Samboer vil ha abort, jeg er så usikker!

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 10, med barn nr.4. Har et barn på 9 fra tidligere forhold, og et på 1,7år og 7mnd. Det var ikke planlagt og kom mer som et sjokk. Tok en helg før jeg klarte å si det til samboeren, da jeg grudde meg til reaksjonen. Han er 100% for abort, mens jeg er 50% usikker. Vi er begge to slitne etter lite søvn og travle dager, men siste ukene har jeg vært mer sliten av å være usikker rundt graviditeten! Og bynner å bli både sint, skuffet og frustrert over at han kun ser abort som løsning. Vi er begge over 30, med jobb og hus, men mangler da en større bil og soverom til evt. sistemann (noen må dele) Har skrevet under papir på svangerskapsavbrudd, og neste blir time på sykehus for samtale før evt.abort. Mitt håp er at vi da kan komme til en løsning der, klarer ikke å se for meg hvordan jeg skal klare å fullføre det, når tårene kommer ved tanken på å ta livet av den lille i magen... Tror også at jeg ender opp som alenemor dersom jeg velger å beholde. Er det noen som har vært i lignende situasjon? Fortsatte forholdet selv etter en abort som ikke var ønsket av begge? Eller hvordan klarte du deg alene??? Håper noen vil ta seg tid til å svare, frustrasjonen er stor!!! 😢

 

Anonymous poster hash: 5a9c6...d46

[Giss]

Om du ikke er sikker på at abort er det rette da tror jeg ikke du skal gjøre det. Du skal leve med deg selv videre - og du skal få et forhold til å fungere sammen med en du føler har tvunget deg til en abort du ikke ønsker. Det er ikke nødvendigvis enklere enn å skulle få et forhold til å fungere med et ekstra barn. Muligheten for at det ender med samlivsbrudd/år med problemer i forholdet er stor uansett om du velger abort eller ikke. Så å velge abort KUN for å tekkes mannen tror jeg ikke er lurt.

Personlig tenker jeg at det ikke er verdens undergang om barn må dele rom med søsken. Mine må det. En gutt og en jente på 5 og 7 år - men hver gang jeg foreslår om de kunne tenke seg hver sitt rom blir det bastant avvist. De vil bo sammen og finner trygghet og glede i det.

Bil er det litt verre med - men om ikke økonomien deres er kjørt helt i senk kommer dere til å finne en løsning for det også. Slike praktiske problemer greier man å løse om viljen er der.

For en del menn er abort en soleklar og enkel løsning. De ser omtrent ikke problemet. Det er nedlatende og arrogant fra hans side om han virkelig ikke er villig til å ta seg tid til å høre på din side av saken. Du er en del av dette du også. Krev at han sitter og faktisk tar en skikkelig snakk med deg. Evn ta kontakt med familievernkontoret om det kan hjelpe å ha en uavhengig tredjepart med på snakken. Dette er jo en beslutning som berører hele familien deres og i særdeleshet forholdet mellom dere to.

Jeg har selv prøvd det du opplever nå. Jeg beholdt. Graviditeten var et helvete med ingen hjelp eller empati fra mannen som mente at dette måtte jeg greie selv. Heldigvis har han elsket Lillebror fra første sekund da han ble født. Likevel holdt ikke forholdet om da Lillebror var fire år flyttet mannen ut. Om ting hadde gått bedre oss imellom uten Lillebror tviler jeg på.

En stor klem til deg! Jeg håper du finner den rette løsning også for deg selv!

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt abort på mannen! Du har klart deg alene før, og du klarer deg alene igjen! Du skal leve med dette resten av livet ditt, og når du er så usikker, så er det ett tegn på at du ikke burde gjøre det.

 

 

Anonymous poster hash: b3c1c...d0e

[Tyre-mor]

Giss; barn er jo en kjempebelastning på forhold, og spesielt før fylte 3år😛 Hvordan klarer du deg økonomisk alene med 2? Veldig synd at forholdet tok slutt, ikkje kjekt å ikkje oppleve støtte fra mannen under graviditeten, bare det tar jo bort litt følelser egentlig😳 siden jeg er i uke 10, bynner tiden å renne ut, og han jobber 100%, er borte mesteparten av dagen. Vi bor ikke i by, så å få til en tur til, utenom sykehuset, byr på utfordringer😁

[Anonym bruker]

Ungen din har armer, ben, hjertet slår, den spreller og rører på deg i magen og ser ut som en minibaby.. og du vurderer å drepe ungen din? Tror du vil angre dypt. Hvis mannen din ikke vil ha barn, får han sterilisere seg.

 

Anonymous poster hash: e92ea...051

[Tyre-mor]

Han ville sterilisere seg etter vi fikk siste, hadde tøffe måneder etter fødselen med en ettåring hjemme, samtidig med babyen som hadde kolikk! Det gikk over etter noen måneder med behandling, men steriliseringen hørte jeg ikke mer av. Det var noe av det han nevnte da jeg fortalte om siste graviditet nå, at han angra på at han ikke gjorde det. Bør iallefall gjøre det nå!

[Giss]

Giss; barn er jo en kjempebelastning på forhold, og spesielt før fylte 3år Hvordan klarer du deg økonomisk alene med 2? Veldig synd at forholdet tok slutt, ikkje kjekt å ikkje oppleve støtte fra mannen under graviditeten, bare det tar jo bort litt følelser egentlig siden jeg er i uke 10, bynner tiden å renne ut, og han jobber 100%, er borte mesteparten av dagen. Vi bor ikke i by, så å få til en tur til, utenom sykehuset, byr på utfordringer

Jeg har min faste jobb jeg har hatt hele veien, ikke en veldig god men en helt grei inntekt. Og så får jeg litt støtte til å betale barnehageplass/sfo. Og kanskje om en stund starter mannen faktisk å betale litt til ungene også.

Det går. Det er trangt, men det går. Bilen måtte selges og det er et reelt problem hver gang ungene skal noe (fra frisørtime til barnebursdag eller trening). Snille naboer og kolleger og x-svigerforeldre hjelper til når jeg ikke får ting til å gå opp.

Det som er det tyngste er at friheten er forsvunnet. Bare å sette seg i bilen og dra og besøke venner er blitt umulig. Innkjøp av tunge ting må planlegges osv. Det er blitt mye logistikk i dagene mine.

Ut over det går det greit. Jeg bruker byttegrupper/gi bort ting-grupper på fb, en del folk med litt eldre barn kommer og spør om jeg er interessert i arveklær osv. Det meste av alt det praktiske løser seg men man må se i øynene at man er avhengig av andre mennesker i høyere grad enn før.

Jeg unner ikke min verste fiende å gå gravid sammen med en saboterende mann. Det var utrolig tungt ikke bare fysisk. Han kjørte en slags straffetaktikker over for meg som å klage over at jeg gikk for sakte eller over at jeg var for sliten til å holde ham med selskap til seine filmer om kvelden. (Det skulle jo ikke gå ut over ham at jeg var gravid....) Heldigvis gikk det over etter fødslen og han elsker sin lille gutt høyt.

Jeg tror dere må ta praten snarest mulig. Det er ekstremt belastende å gå slik du går nå. Jeg kan ikke direkte fortelle deg hva du må gjøre - men det jeg kan si er at jeg ALDRI har angret at jeg fikk Lillebror!

[Anonym bruker]

Du tror du blir alenemor om du beholder, men hvordan blir forholdet om han tvinger deg til abort?

Klarer du å fortsette sammen med den mannen du føler presset det til å ta vekk den lille babyen i magen din. Vil bitterheten vokse etterhvert som termindatoen nærmer seg og magen din er tom, når tankene kommer om at nå skulle den minste vært 3 år, begynt på skolen osv. Når du er så i tvil kommer ikke du på magisk vis til å slutte tenke på denne lille kroppen etter at aborten er gjennomført, antagelig blir det tvert imot til at du tenker mer på det... Klarer du å se mannen din i øynene og fortsette elske han da?

 

De som gjennomfører en abort og lever greit med det etterpå er de som vet at dette var det beste for dem og for babyen, de angrer ikke. Hva tenker du, kommer du til å angre?

Anonymous poster hash: fad1d...f4d

[Tyre-mor]

Tårene triller bare jeg tenker på aborten(når jeg er for meg selv) klarer å holde følelsene tilbake hos legen, til en viss grad. Tviler på at forholdet blir det samme om jeg tar aborten og da kommer jeg iallefall til å angre! Samtidig blir det nok veldig tøft med 4 barn, når siste tre blir på under 2,5år. 10uker er jo nesten 2/3av svangerskapet.

[Anonym bruker]

10 uker er 1/4 av svangerskapet.

Men du har fortsatt tid på deg. Hva om du lager en for - mot liste, det kan kanskje hjelpe deg å sortere tankene litt? Skjønner at dette er en vanskelig situasjon for deg. Lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: 46c45...aa4

[Anonym bruker]

Tårene triller bare jeg tenker på aborten(når jeg er for meg selv) klarer å holde følelsene tilbake hos legen, til en viss grad. Tviler på at forholdet blir det samme om jeg tar aborten og da kommer jeg iallefall til å angre! Samtidig blir det nok veldig tøft med 4 barn, når siste tre blir på under 2,5år. 10uker er jo nesten 2/3av svangerskapet.

Jeg har vært i nesten tilsvarende situasjon, her var heller ikke nr 4 planlagt, men vi kan ikke skylde på andre enn oss selv heller... Her ble det 1,5 år mellom nr tre og nr fire, de to eldste var 4 og 7 år.

 

Men abort var aldri noe tema, jeg gråt da jeg testet positivt og visse ikke hvordan i alle dager jeg skulle klare dette. Men man klarer det man må klare. Mannen så på de tre barna vi hadde fra før, fantastiske barn, og tenkte at nr fire i magen er sikkert akkurat like fantastisk. Å ta abort føltes for han som at han måtte velge bort et av de fantastiske barna våre, ett av dem skal ikke få leve. Han følte som at han på en måte da like godt kunne velge bort et av de vi allerede hadde, for den i magen er sikkert like fin. Det er helt umulig å velge bort et barn, så derfor ble det også umulig å velge bort det som var i magen.

 

Jeg er for selvbestemt abort altså, og bare du/dere vet hva som er best for dere. Men jeg kjenner igjen følelsene dine, et uplanlagt barn nr fire føles veldig overveldende, og bare dere vet om dere har kapasitet til det.

 

Her har det gått over all forventning. Minste barnet er nå 6 år gammel, og vi kunne ikke tenke oss livet uten henne.

 

Anonymous poster hash: fad1d...f4d

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle ringe Amathea, de kan hjelpe deg å sortere tankene....

 

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

Anonymous poster hash: fad1d...f4d

[Anonym bruker]

Ønsker deg masse lykke til med valget, men gjør det som føles rett ut for deg.

 

Når barna kommer så tett, så er det ikke noe problem at de deler rom. Og bil, kjenner flere som har 4 barn, de har kjøpt Opel Zafira eller lignende. Da sitter største barnet bak, og den bilen er det faktisk plass til 3 bilseter i baksete. Jeg har den selv, og har hatt 3 bilseter der. Dette er rimelige biler.

Anonymous poster hash: c0462...00a

[Sint naken biltyv]

Ta abort og ta heller vare på de du har. Du sier dere allerede har det trangt økonomisk og dere burde ta vare på deg dere har nå. Det er mest rettferdig ovenfor barna dere allerede har

[Anonym bruker]

Det virker ikke på meg som om du er usikker. Følg hjertet, og be gjerne om råd på fvk eller amathea.

 

Anonymous poster hash: c7bc5...ca8

[Anonym bruker]

Jeg tolker det ikke som du er usikker. Det virker som du har lyst til å beholde og da synes jeg du skal beholde. Tenk om du angrer..

 

Anonymous poster hash: f0728...ed2

[Tyre-mor]

Tusen takk for svar alle sammen. Har ringt til amathea, nærmeste kontor er 3timers bilkjøring unna, følte vell at jeg ikke fikk så mye ut av telefonsamtalen da, men det er ca.14dg siden, og nå er det mer tanker, så det kan jo prøves igjen. Og til sint naken biltyv; var et av argumenta samboeren min brukte for abort😕 Jeg er og for selvbestemt abort, trodde bare ikke at jeg skulle havne i en slik situasjon der det kunne være aktuelt. Og, det hadde vært enklere om jeg hadde følt at det var eneste utvei. Det kommer isåfall til å bli noen utrulig hektiske år!😯

[Tyre-mor]

Har mest lyst til å beholde, men det hadde vært mye enklere om jeg hadde hatt støtte fra samboer. Jeg er også avhengig av foreldre om jeg skal klare å beholde huset selv.

[Anonym bruker]

Du må vite at etter en abort går det ikke an å ombestemme seg, man får aldri babyen tilbake igjen. Uansett hvor mye man skriker og gråter så går det ikke an å endre det som er gjort. Da er babyen død.

 

Hilsen en som har gjort det og angrer    

Anonymous poster hash: a675d...57f

[Anonym bruker]

Ta abort og ta heller vare på de du har. Du sier dere allerede har det trangt økonomisk og dere burde ta vare på deg dere har nå. Det er mest rettferdig ovenfor barna dere allerede har

 

Det er ikke det mest rettferdige hvis mor blir deprimert og legger all skyld og sinne på far, slik at det blir samlivsbrudd. 

 

Anonymous poster hash: a675d...57f

[mamma_bergen]

Du,jeg får en følelse av at du ikke har lyst i det hele tatt å ta abort?..Da bør du virkelig tenke deg godt om,for når det er gjort, er det over..

 

Der kommer til å gå på et vis om du bestemmer deg for å beholde :)Masse lykke til,uansett hva du velger!

[Sint naken biltyv]

 

 

Ta abort og ta heller vare på de du har. Du sier dere allerede har det trangt økonomisk og dere burde ta vare på deg dere har nå. Det er mest rettferdig ovenfor barna dere allerede har

Det er ikke det mest rettferdige hvis mor blir deprimert og legger all skyld og sinne på far, slik at det blir samlivsbrudd.

 

Anonymous poster hash: a675d...57f

Men mor burde tenke på barna hun allerede har her

[Tyre-mor]

Hvordan ble det folk av barn tidligere, da ungeflokken var større enn nå, og økonomien iallefall ikke noe bedre?😳

[Anonym bruker]

Ikke ta abort når du ikke er 100% sikker. Det vil hunte deg resten av livet

 

Anonymous poster hash: cc465...743

[Tyre-mor]

Bynner å lure på om turen til sykehuset er verd å ta😳men så var det mannen da, tror det er eneste måten å få han i prat på. På tomannshånd kommer jeg ikke vidre.