Samboer vil ha abort, jeg er så usikker!

[Tyre-mor]

Tenker på dette valget mer eller mindre hele dagen. Utrolig slitsomt og har ennå ikke fått tatt en skikkelig prat med samboer. Grur meg sinnsykt!!! Har tenkt mye på hvordan det evt skulle være alene med 4 barn. Har og tenkt på hvordan det skal gå i tiden etter abort. Snart 11uker, og må gjøre opp en mening.

[Anonym bruker]

Har du noen andre som kan/vil støtte deg om du skulle velge å beholde barnet?

 

Sender deg noen gode klemmer, du har det nok ikke lett nå stakkars.

 

Anonymous poster hash: 5c383...47a

[Tyre-mor]

Har lyst til å fortelle det til mamma, for uansett om det blir det eine eller det andre, så tenker jeg at det er sårt å ha tatt abort og ikke få det "ut"

[LillaGorilla♥♥]

Fortell mannen helt konkret at du faktisk sitter og vurderer og ser for deg hvordan det hadde vært å være alene med 4 barn. 

[Anonym bruker]

Har lyst til å fortelle det til mamma, for uansett om det blir det eine eller det andre, så tenker jeg at det er sårt å ha tatt abort og ikke få det "ut"

Tror nok det er lurt å snakke med noen andre enn mannen din, få luftet litt tankene for andre...

 

Anonymous poster hash: f9824...9e5

[Anonym bruker]

Ta abort og ta heller vare på de du har. Du sier dere allerede har det trangt økonomisk og dere burde ta vare på deg dere har nå. Det er mest rettferdig ovenfor barna dere allerede har

Så lett dere tar det med å ta livet av et barn i mors mage. Blir satt ut helt jeg😔.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e427...2e3

[Anonym bruker]

Jeg er 40 år gammel, og for ikke veldig lenge siden fortalte mamma meg at hun tok en provosert abort da jeg var 10 mnd gammel.

Det var gode grunner, de bodde i kjelleren hos farmor, pappa gikk på skole og mamma tok ekstravakter på sykehuset. De hadde ikke kapasitet til enda et barn før de fikk mer skikk på livet.

 

Likevel har mamma aldri sluttet å tenke på det. Det kom flere barn etterhvert, livet kom på stell. De fikk utanningen, de faste jobbene, hus, bil og barneflokk. Men i bakhodet til mamma kommer tanken på barnet som mangler med jevne mellomrom. De to eldste hennes skulle vært to tette, men hun valgte den ene bort...

 

Tror det er veldig individuelt hvordan senreaksjonene blir etter en abort. Noen ser seg aldri tilbake, andre glemmer aldri. Jeg vet ikke hvilken type du er, men det gjør du kanskje selv.

 

Jeg vet jeg er lik min mamma på dette, for meg er det ikke en celleklump. For meg er det babyen min fra sekundet testen er positiv og mitt morsinnstinkt våkner umiddelbart. Så her ble vi firebarnsforeldre selv om det overhodet ikke var planlagt. Mannen min har heldigvis omtrent samme syn på det som meg og klarer heller ikke tanken på abort. Nå er sterilisering gjennomført.

 

Anonymous poster hash: fad1d...f4d

Samme her. Fra testen er positiv så det i magen min baby. Og ingen kan tvinge eller presse meg til ta vekk MITT barn.

 

 

Anonymous poster hash: 2e427...2e3

[Anonym bruker]

😔😔😔

 

Anonymous poster hash: 2e427...2e3

[Anonym bruker]

Har lyst til å fortelle det til mamma, for uansett om det blir det eine eller det andre, så tenker jeg at det er sårt å ha tatt abort og ikke få det "ut"

Har du tatt et valg enda? nysgjerrig.. Håper du finner ut hva som er rett for deg! <3 lykke til!

 

Anonymous poster hash: a54ea...b8c

[Anonym bruker]

Ble uplanlagt gravid med nummer 5. Mannen gigg rett i "kjelleren". Vill jeg skulle ta abort. Klarte ikke å gjøre det, og var sikker på at jeg ble alenemor. Kom frem til at det uansett var like greit, da forholdet vårt ikke hadde overlevd noe slikt.

Men, her sitter vi 5 år senere. En fantastisk jente fikk vi, og har i tillegg giftet oss. Alt ordnet seg på beste vis.

 

Anonymous poster hash: c6f24...198

[Tyre-mor]

Skal på sjukehuset i morgen tidlig, for samtale og evt.abort. Er kvalm og uvel av hele greia. Har det rett og slett for j....! Samboer er sint og mener livet hans er over.Siste ungen vi fikk hadde kolikk i 1,5mnd. Han ser og mer jobb på seg selv med 3små, at han blir sittende med de 2eldste. Klarer ikke si noe, føler meg tom. Forholdet har uten tvil fått seg en knekk, synes det er en møkkasituasjon og skulle så inderlig ønske at jeg slapp å ta en valg! Jeg har ikke lyst til å gjennomføre en abort, men akkurat no kjennes det ut som at alt er slutt likevell og jeg bare skal gjennomføre det for hans skyld, og så får resten gå som det går😟

[Tyre-mor]

Til de det har ordnet seg for; dere er sikkert flink til å prate, for det er ikke jeg. Hater konflikter og takler det heller dårlig. Merker at jeg selv er på vei "ned i kjelleren" i tankegangen. Utslitt av å ha tenk på dette så lenge. Er litt redd for å miste melka av stresset😢

[Tyre-mor]

Ja, det er en påkjenning og få 2 barn med 1 års mellomrom, så hvordan er påkjenningen da med 3 barn på 3 år?😱

[Anonym bruker]

IKKE ta abort for hans skyld

 

Har du/dere ingen å prate med ??

 

Anonymous poster hash: 97c78...39e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt abort for en mann som var så lite støttende og egoistisk.

 

 

Anonymous poster hash: d916a...a2c

[Tyre-mor]

Aner ikke helt hvem vi skal prate med. Amathea er bare på telefon, så da er det eneste familievernkontoret en til to timers biltur unna. Skulle gjerne ønsket at det var noe mer tilbud eller noe for den som ikke bor i by. Jeg har jo allerede vært til lege to ganger og pratet med amathea over telefon, men det vi trenger er mer hjelp til å redde forholdet slik det er nå! Han jobber dagtid hver dag og vil nok ikke "skulke" jobb for en samtale😕

[Tyre-mor]

Han burde sterilisert seg etter siste babyen, eneste som er helt sikkert som prevansjon!

[Anonym bruker]

Virker som han legger all skyld og ansvar over på deg

Umoden mann du har

 

Kan du snakke med din mor ? Søster eller venninne ?

 

Anonymous poster hash: 97c78...39e

[Tyre-mor]

Det føles slik ja, men jeg vet at han er kjempefrustrert over situasjonen...

[Gjest Trulte med to små]

Hvis ikke mannen din er villig til å "skulke" jobben for en slik viktig sak så høres han lite sympatisk ut.

Om du tar abort mot din vilje er sjansen veldig stor for at du går enda lengre ned i kjelleren og det er et valg du leve med resten av livet.

Tydelig at forholdet til din mann trenger å jobbes med, men det kommer aldri noe godt ut av å la seg presse til abort eller andre ting i et forhold. 

Jeg håper for din del det ordner seg til det beste for deg og ønsker deg masse lykke til!

[Tyre-mor]

Det trenger helt klart å jobbes med! Jeg må ha vært blind, som ikke har tatt tak i ting tidligere. Trodde at det var bra mellom oss, klart det har vært noe innimellom, men har tenkt at det er slik i småbarnsperioden. Jeg vet at den går over og at ting blir bedre når barna blir større, det har ikke han erfart ennå.

[Gjest Trulte med to små]

Men hva har han sagt da, ang at du ikke ønsker å ta abort? Sier han at han vil gå fra deg da eller?

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg/ dere gode tanker og et håp om at dere kan ta tak i det som dukker opp av problemer dere i mellom og kanskje komme styrket gjennom opplevelsen. At dere kan finne støtte i hverandre. Du trenger å vite at han er der for deg nå, dersom du går gjennom dette. Det må du si klart og tydelig fra om til han.

 

Anonymous poster hash: 5f949...820

[Tyre-mor]

Det har han ikke sagt, ennå, bare at han blir kvalm ved tanken på et barn til, et svangerskap til.

[Gjest Trulte med to små]

Men kvalme går over! Spøk til side, så bør du nok ta en ekstra alvorsprat med han nå før timen i morgen og høre hva han sier om forteller at du helst vil beholde barnet ( om det er det du heller mest mot )