Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #1 Skrevet 18. februar 2015 Bærer du på en mørk eller stor hemmelighet? Enten noe fra din fortid eller noe i nåtid? Anonymous poster hash: b73b1...792
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #2 Skrevet 18. februar 2015 At vi ble meldt til barnevernet. Vi hadde rent mel i posen, bekymringsmeldingen var helt grunnløs og saken ble henlagt, men jeg klarer ikke forsone meg med at noen trodde så vondt om oss. Er livredd for at noen skal få vite det og tenke "ingen røyk uten ild...." Anonymous poster hash: 36f1e...ae6
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #3 Skrevet 18. februar 2015 den litt eldre nabogutten misbrukte meg da jeg var liten. Ikke grovt. Jeg måtte ta på han, og han tok på meg. Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan kalle det seksuelt misbruk heller, men husker at jeg mislikte det... Anonymous poster hash: 58926...7b4
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #4 Skrevet 18. februar 2015 At vi ble meldt til barnevernet. Vi hadde rent mel i posen, bekymringsmeldingen var helt grunnløs og saken ble henlagt, men jeg klarer ikke forsone meg med at noen trodde så vondt om oss. Er livredd for at noen skal få vite det og tenke "ingen røyk uten ild...." Anonymous poster hash: 36f1e...ae6 Hva skjedde da? Ble dere oppsøkt uanmeldt, ringt opp, eller hva? Hva spurte de om? Er litt nyskjerrig/skrekkelig redd for barnevernet! Selv om jeg er temmelig sikker på at vi er tålig A4 familie, men som du sier, noen kan være ute etter å være drittsekker! Skrekken er jo at barnevernet tror på den anonyme anmelder uten grunn :-(( Anonymous poster hash: fc6a1...a63
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #5 Skrevet 18. februar 2015 Jeg tenker mye på døden og føler ofte at familien min hadde hatt det bedre uten meg.. Anonymous poster hash: b9598...9fc
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #6 Skrevet 18. februar 2015 Min mann er ikke far til vårt eldste barn. Bare jeg som vet det. Anonymous poster hash: f7462...0a0
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #7 Skrevet 18. februar 2015 Jeg ønsker å dø. Men jeg kan ikke har en datter som trenger meg Anonymous poster hash: 94386...44c
Nyttårs barn Skrevet 18. februar 2015 #8 Skrevet 18. februar 2015 Min mann er ikke far til vårt eldste barn. Bare jeg som vet det. Anonymous poster hash: f7462...0a0 Har han aldri hatt noen mistanke?
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #9 Skrevet 18. februar 2015 Føler meg totalt utbrent, men pga økonomien vår og en del annet, har jeg ikke samvittighet til å gå å sykmelde meg. 5 mnd siden jeg følte meg utbrent, jobber enda 100% + aktiviteter ellers osv. Prøver å holde meg lystig hele dagen, men ligger å gråter halve natta fordi jeg er sliten og lei, kroppen truer med å gi opp, sliter med å huske hva jeg egentlig skal gjøre på jobben, sliter med angst som jeg aldri før ha hatt. Men spm er jo hvor lenge det kan fortsette. Men det må bare.. Lever i trua på at det hele vil gå over etter hvert. Anonymous poster hash: 2f3b6...ddb
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #10 Skrevet 18. februar 2015 Føler meg totalt utbrent, men pga økonomien vår og en del annet, har jeg ikke samvittighet til å gå å sykmelde meg. 5 mnd siden jeg følte meg utbrent, jobber enda 100% + aktiviteter ellers osv. Prøver å holde meg lystig hele dagen, men ligger å gråter halve natta fordi jeg er sliten og lei, kroppen truer med å gi opp, sliter med å huske hva jeg egentlig skal gjøre på jobben, sliter med angst som jeg aldri før ha hatt. Men spm er jo hvor lenge det kan fortsette. Men det må bare.. Lever i trua på at det hele vil gå over etter hvert. Anonymous poster hash: 2f3b6...ddb Uff - hvorfor plager du deg selv på denne måten? Gå til legen og be om hjelp! Lykke til! Anonymous poster hash: e6c78...eb2
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #11 Skrevet 18. februar 2015 Jeg fiser på mine 5 og 7 år gamle barn, og ler av det. Mannen har aldri opplevd at jeg har prompet da det aldri kunne falle meg inn å gjøre det med han til stede. Jeg er jo tross alt kvinne. Anonymous poster hash: 96311...211
Plutselig_gravid Skrevet 18. februar 2015 #12 Skrevet 18. februar 2015 Jeg fiser på mine 5 og 7 år gamle barn, og ler av det. Mannen har aldri opplevd at jeg har prompet da det aldri kunne falle meg inn å gjøre det med han til stede. Jeg er jo tross alt kvinne. Anonymous poster hash: 96311...211 hahaha Ganske uskyldig i grunn
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #13 Skrevet 18. februar 2015 Jeg har i løpet av et langt, slitsomt og dysfunksjonelt samliv klart å drikke på meg et alkoholproblem som jeg sliter med å komme meg ut av. Anonymous poster hash: 6f577...4fe
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #14 Skrevet 18. februar 2015 Har sosial fobi/angst. Ingen som ser det på meg eller vet om det. Det er fryktelig. Anonymous poster hash: 41d2e...ec7
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #15 Skrevet 18. februar 2015 Jeg vet ikke om siste barnet er min samboers eller resultat av one nigth stand... Vært utro 3 ganger med tre ulike over 6 år. Ikke en gang nære venniner vet dette. Anonymous poster hash: b65f3...632
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #16 Skrevet 18. februar 2015 Jeg fiser på mine 5 og 7 år gamle barn, og ler av det. Mannen har aldri opplevd at jeg har prompet da det aldri kunne falle meg inn å gjøre det med han til stede. Jeg er jo tross alt kvinne. Anonymous poster hash: 96311...211 Har ikke barna sladra heller? Barn sier jo alt 😛 Anonymous poster hash: 7fbc4...24d
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #17 Skrevet 18. februar 2015 Har hatt sex med alt for mange menn. Nå er jeg en helt annen person. Er singel, men har ikke sex før jeg har kjent mannen minst en måned eller mer. Siden jeg venter "så lenge", tror mannen at jeg alltid har vært nøye med mine valg. Sannheten er noe helt annet, et eksempel er at en kveld hadde jeg til og med to på en og samme kveld, uten at de visste om hverandre. Skammer meg virkelig over fortiden, og nå kan det ta opp til et år mellom hver mann. Mange år siden nå. Anonymous poster hash: 38b56...78c
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2015 #18 Skrevet 18. februar 2015 Jeg ble voldtatt som barn og er derfor steril. Kun min mann, en venninne og jeg som vet at det er grunnen til at vi måtte gjennom prøverør. Anonymous poster hash: 72dc6...29f
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2015 #19 Skrevet 19. februar 2015 Jeg ble seksuelt misbrukt som barn. Begynner nå å utvikle et alvorligt alkoholproblem Anonymous poster hash: 37280...a2e
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2015 #20 Skrevet 19. februar 2015 At vi ble meldt til barnevernet. Vi hadde rent mel i posen, bekymringsmeldingen var helt grunnløs og saken ble henlagt, men jeg klarer ikke forsone meg med at noen trodde så vondt om oss. Er livredd for at noen skal få vite det og tenke "ingen røyk uten ild...." Anonymous poster hash: 36f1e...ae6 Det samme har vi opplevd, og bare en venn av oss kjenner til det. Et familiemedlem som ble kontaktet av BV for å gi en uttalelse har derimot fortalt om det til flere andre. Anonymous poster hash: 9ba35...60c
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2015 #21 Skrevet 19. februar 2015 Drømmer at jeg gjør det slutt med forloveden min, for vi har det slettes ikke bra. Og i drømmen blir jeg så lykkelig og glad, og føler meg så fri, når jeg har blitt kvitt han liksom.. Og hopper rett over til en gammel flørt og får det fint med han.Akk ja.. Drømmer er jo bedre enn virkeligheten. Anonymous poster hash: 62b44...448
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2015 #22 Skrevet 19. februar 2015 Lurte min mann og vart gravid uten hans samtykke. Anonymous poster hash: 03472...91b
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2015 #23 Skrevet 19. februar 2015 Ingen av barna våres følger vaksineprogrammet. Tenker vanligvis ikke så mye på det, men nå de siste ukene har det vært så mye om vaksiner i media at jeg er begynt å tenke litt igjen. Ingen andre en jeg og min mann som vet om det. Anonymous poster hash: 80b10...4f8
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2015 #24 Skrevet 19. februar 2015 Har så utrolig lyst på en kollega !! (vi er gift på hver vår kant og begge har barn). Men tenker på han hele tiden og drømmer om at det blir oss to tilslutt. Anonymous poster hash: e835f...22f
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2015 #25 Skrevet 19. februar 2015 At samboer skal forsvinne it av livet vårt å aldri komme tilbake. At han tar med seg familien sin. Avogtil ønsker jeg han død... Eller at bar et mitt hadde en annen en han som far. Jeg hater den fyren men biter det i meg for jeg ikke klarer å være uten barnet mitt.. Anonymous poster hash: de0d8...3e1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå