Guttemammaer

[Anonym bruker]

Folks grunner til å få barn er sammensatt og komplekst. Jeg har aldri sett noen statistikk som sier at det er de med to gutter som oftest velger å få et tredje barn. Ser gjerne denne statistikken hvis noen kan vise meg den. 

 

Når det er sagt er det vel sjelden en enkelt grunn til at man velger å få et barn, og de barna man har fra før er sikkert en av faktoren for noen. For andre er det adre ting som er viktigere. 

Anonymous poster hash: 40ebf...5aa

[skinnfilla]

Vi har 3 jenter og ønsker oss et barn til, tviler sterkt på at vi klarer å lage gutt, men det hadde vært veldig koselig

Vi tar det vi får jente eller gutt spiller ingen rolle

[Plutselig_gravid]

Jeg har fått fire barn:-) Jeg må ærlig innrømme at jeg alltid har hatt et sterkt ønske om begge kjønn. Jeg fikk gutt, jente, jente, gutt. Med andre ord har ikke ønske om begge kjønn vært avgjørende for antall barn vi har fått. Men jeg tror kanskje jeg hadde vært en av dem som ville ha følt veldig på det å ikke fått begge kjønn. Men det er ikke ensbetydende med at jeg hadde elsket barna jeg hadde, mindre.

 

Jeg har barn som er født med misdannelser. Jeg skulle ønske barnet var som andre da hun ble født. Alle ønsker jo friske barn. Men jeg elsker jo henne like høyt likevel og ville aldri byttet henne ut.

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter fra før, og venter en jente nå. Følte meg ikke helt ferdig etter andremann - hadde lite å gjøre med at jeg da hadde to gutter. Neste kunne jo like gjerne blitt gutt det og Hadde vært like velkommen! Synes jo det er litt ekstra stas nå når det blir jente, men det går mer på at det er litt "spennende" og noe nytt. Er jo annerledes å ha jente enn å ha gutt.

Jeg har aldri hatt noe spes. sterkt ønske om jente i motsetning til mange andre kvinner. Trives veldig godt med gutta jeg, og er en lite "dillete" jente selv.

Anonymous poster hash: c794e...c32

[Anonym bruker]

 

Gå inn på denne linken og du ser en liten overvekt av 2-barns guttefamilier som velger å få et barn til, enn med 2 jenter;

 

Her er studien jeg referer til, hentet fra Tidsskrift for den norske legeforening..

 

I motsetning til tidligere studier (4 – 6, 8 – 9, 12) har vi vist at norske kvinner har størst preferanse for jenter, fordi kvinner med bare gutter hadde høyest sannsynlighet for å føde flere barn. Vi tror dette kan forklares med at vi har større likestilling mellom kjønnene i det norske samfunnet enn tidligere og sammenliknet med mange andre land. Vi fant også at andelen gutter øker svakt med økende paritet. Dette er i motsetning til tidligere studier (3, 5 – 8, 13), og vi kan ikke forklare hvorfor. Disse to faktorene fører paradoksalt nok til at det blir flere rene guttefamilier og færre rene jentefamilier med mange barn, selv om norske kvinner ønsker seg jenter mest.

 

http://tidsskriftet....rticle/1306409/

 

Hilsen 2-barns jentemamma, med jente nr 3 i magen nå😉

 

 

 

Anonymous poster hash: 32130...96d

[Anonym bruker]

Den var altså til anonym 11.43 lenger opp her

 

Anonymous poster hash: 32130...96d

[Anonym bruker]

Den var altså til anonym 11.43 lenger opp her

 

Anonymous poster hash: 32130...96d

44,3 % mot 43 % er så ubetydelig forskjell at den nesten kan tilskrives tilfeldighetene tenker jeg

 

Anonymous poster hash: d02c7...f70

[Anonym bruker]

Det er en liten prosentvis forskjell ja, men fordi studien er såpass stor er det likevel et signifikant funn.. Hvis ikke kunne de ikke konkludert på den måten de gjorde heller:)

 

Anonymous poster hash: 32130...96d

[Anonym bruker]

Fordi jeg syns det hadde vært morsomt å oppleve forskjellen mellom kjønnene fra vi er helt små, ville jeg prøvd på et tredje barn hvis jeg de to første er samme kjønn.

Jeg vil nok prøve å styre det med når jeg har sex i forhold til eggløsning.

 

Anonymous poster hash: f53b8...b5d

[Anonym bruker]

Har to gutter og har ingen planer om flere barn:) 

Anonymous poster hash: 48139...c82

[Anonym bruker]

Er det bare meg, eller er det mange med 2 gutter fra før som så velger å få et 3. barn? Er det fordi dere ønsker en jente, eller kommer det av et reelt ønske om flere barn? Dette er IKKE vondt ment, jeg spør fordi jeg lurer oppriktig For meg er 3 barn uaktuelt, syns det er utrolig slitsomt med 2..!

 

Anonymous poster hash: ee827...34f

Jeg har ikke lagt merke til det. Jeg har to gutter, og  har ikke tenkt å få et tredje barn.

 

Anonymous poster hash: 9ea55...2d5

[Anonym bruker]

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

Guttemammaer må si at er gla de ikke fikk en datter. Og det blir så kleint at de gjør det.

 

 

Anonymous poster hash: a7d2c...4fa

[Anonym bruker]

Jeg har 2 gutter, og ønsker 2 barn til. Jeg er veldig fornøyd med gutter, så tar gjerne 2 til.

 

Jeg har flere venninner som har jenter. Både jente og gutt og 2 jenter. Men det som gjenspeiler seg er at jentene er mye surere enn guttene. De er mere vrange, og begynner tidlig med krangling om hvilke klær de skal ha på. Vi har aldri slike krangler. Og de er smørblid om morgenen.

 

Jeg blir svett ved tanken, da vi aldri har slike krangler. Veldig lite krangling og surmuling her.

 

Kan til tider ha litt bråkete lek, men da må de leke ute eller leke på rommet. Mye rolig legobygging i stua.

 

Men jeg har ikke erfaring selv med jenter da, men nære venner som beklager seg over det, samt jeg ser det selv.

 

Så jeg ønsker meg ikke spesiellt ei jente selv om jeg har 2 gutter. Jeg er superfornøyd med den harmonien vi har med guttene. Men kommer det ei jente, er hun like velkommen som en gutt.

 

Anonymous poster hash: 4454e...ba7

Haha min venninde med 4 gutter får noen gang lyst til å slå hodet sitt i veggen. Lydnivået hjemmet hos henne er til ta på og det er masse slåssing og krangling.

 

 

 

Anonymous poster hash: a7d2c...4fa

[Anonym bruker]

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente. 

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

 

Jeg var som deg og ønsket meg en datter helt hinsides, noe jeg fikk og var svært lykkelig for. Med andremann ønsket jeg meg en liten søster til datteren min, jeg fikk en gutt. Men da han ble født var det like svært og fantastisk som å få jenta.

 

Jeg er egentlig mer på bølgelengde med gutten min enn jenta mi, men dette har med personligheten hans og ikke kjønnet. Nå etter jeg har fått begge deler vet jeg at kjønnet ikke spiller noe rolle, det er personligheten deres som former dem som personer, ikke kjønn.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: abbeb...000

[Anonym bruker]

 

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente. 

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

 

Jeg var som deg og ønsket meg en datter helt hinsides, noe jeg fikk og var svært lykkelig for. Med andremann ønsket jeg meg en liten søster til datteren min, jeg fikk en gutt. Men da han ble født var det like svært og fantastisk som å få jenta.

 

Jeg er egentlig mer på bølgelengde med gutten min enn jenta mi, men dette har med personligheten hans og ikke kjønnet. Nå etter jeg har fått begge deler vet jeg at kjønnet ikke spiller noe rolle, det er personligheten deres som former dem som personer, ikke kjønn.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: abbeb...000

 

Det tror jeg på! 

Av denne grunn håper jeg på å få jente nå, som første barnet, slik at jeg har fått det litt ut av verden. Da er det nok ikke så viktig lenger hva det/de neste barna blir, selv om jeg utelukkende ser på meg selv som en jentemamma.

 

For meg handler vel det å få en datter/døtre mer om mor/datter forholdet, og det at døtre oftere kommer hjem til sin egen mor når de selv skal ha barn osv. Gutter gjør ikke dette i like stor grad, og man blir som mor (og bestemor) satt mer på sidelinjen av en sønn (og svigerdatter)  enn av en datter. Slik er iallefall trenden i vår familie og omkrets, selv om det ikke nødvendigvis er slik for alle. Det finnes alltid unntak.

 

Og det at jeg tror at de fleste kvinner ønsker seg jenter, er ikke samsvarende med at jeg tror de elsker sine sønner noe mindre eller at de skulle ønske at "den gutten ble ei jente". Men at savnet for ei datter er noe en kan ha, uten at det sier noe om hverken følelser for eller forhold til sine sønner.

 

Jeg vet jo også at om det skulle vise seg at jeg kun får gutter, at jeg vil elske dem like mye som jeg ville gjort en datter. Men behovet/ønsket for en datter er alikevel der.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

 

Jeg var som deg og ønsket meg en datter helt hinsides, noe jeg fikk og var svært lykkelig for. Med andremann ønsket jeg meg en liten søster til datteren min, jeg fikk en gutt. Men da han ble født var det like svært og fantastisk som å få jenta.

 

Jeg er egentlig mer på bølgelengde med gutten min enn jenta mi, men dette har med personligheten hans og ikke kjønnet. Nå etter jeg har fått begge deler vet jeg at kjønnet ikke spiller noe rolle, det er personligheten deres som former dem som personer, ikke kjønn.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: abbeb...000

Det tror jeg på!

Av denne grunn håper jeg på å få jente nå, som første barnet, slik at jeg har fått det litt ut av verden. Da er det nok ikke så viktig lenger hva det/de neste barna blir, selv om jeg utelukkende ser på meg selv som en jentemamma.

 

For meg handler vel det å få en datter/døtre mer om mor/datter forholdet, og det at døtre oftere kommer hjem til sin egen mor når de selv skal ha barn osv. Gutter gjør ikke dette i like stor grad, og man blir som mor (og bestemor) satt mer på sidelinjen av en sønn (og svigerdatter) enn av en datter. Slik er iallefall trenden i vår familie og omkrets, selv om det ikke nødvendigvis er slik for alle. Det finnes alltid unntak.

 

Og det at jeg tror at de fleste kvinner ønsker seg jenter, er ikke samsvarende med at jeg tror de elsker sine sønner noe mindre eller at de skulle ønske at "den gutten ble ei jente". Men at savnet for ei datter er noe en kan ha, uten at det sier noe om hverken følelser for eller forhold til sine sønner.

 

Jeg vet jo også at om det skulle vise seg at jeg kun får gutter, at jeg vil elske dem like mye som jeg ville gjort en datter. Men behovet/ønsket for en datter er alikevel der.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

Det er et behov DU har, som ikke nødvendigvis gjelder alle andre. Min svigerinne og mannen har "bare" jenter, de har aldri fått kommentarer på at de mangler gutt. Har inntrykk av at det bare er guttemødre som får slike kommentarer. Personlig tror jeg folk som tillegger andre behov på det viset mangler noe, og da spesielt i empatiavdelingen. De har tydeligvis vansker med å se at andre tenker annerledes enn dem selv.

Jeg har aldri hatt et nært forhold til min egen mor. Hun er grei og snill, men har alltid vært fjærn. Mannen min snakker daglig med sin mor. Kanskje det er derfor jeg ikke har preferanser når det gjelder kjønn? Alle barna mine er like mye verdt, uansett om fossen vender utover eller innover.

 

Anonymous poster hash: 2ed99...ddc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

 

Jeg var som deg og ønsket meg en datter helt hinsides, noe jeg fikk og var svært lykkelig for. Med andremann ønsket jeg meg en liten søster til datteren min, jeg fikk en gutt. Men da han ble født var det like svært og fantastisk som å få jenta.

 

Jeg er egentlig mer på bølgelengde med gutten min enn jenta mi, men dette har med personligheten hans og ikke kjønnet. Nå etter jeg har fått begge deler vet jeg at kjønnet ikke spiller noe rolle, det er personligheten deres som former dem som personer, ikke kjønn.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: abbeb...000

Det tror jeg på!

Av denne grunn håper jeg på å få jente nå, som første barnet, slik at jeg har fått det litt ut av verden. Da er det nok ikke så viktig lenger hva det/de neste barna blir, selv om jeg utelukkende ser på meg selv som en jentemamma.

 

For meg handler vel det å få en datter/døtre mer om mor/datter forholdet, og det at døtre oftere kommer hjem til sin egen mor når de selv skal ha barn osv. Gutter gjør ikke dette i like stor grad, og man blir som mor (og bestemor) satt mer på sidelinjen av en sønn (og svigerdatter) enn av en datter. Slik er iallefall trenden i vår familie og omkrets, selv om det ikke nødvendigvis er slik for alle. Det finnes alltid unntak.

 

Og det at jeg tror at de fleste kvinner ønsker seg jenter, er ikke samsvarende med at jeg tror de elsker sine sønner noe mindre eller at de skulle ønske at "den gutten ble ei jente". Men at savnet for ei datter er noe en kan ha, uten at det sier noe om hverken følelser for eller forhold til sine sønner.

 

Jeg vet jo også at om det skulle vise seg at jeg kun får gutter, at jeg vil elske dem like mye som jeg ville gjort en datter. Men behovet/ønsket for en datter er alikevel der.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

Det er et behov DU har, som ikke nødvendigvis gjelder alle andre. Min svigerinne og mannen har "bare" jenter, de har aldri fått kommentarer på at de mangler gutt. Har inntrykk av at det bare er guttemødre som får slike kommentarer. Personlig tror jeg folk som tillegger andre behov på det viset mangler noe, og da spesielt i empatiavdelingen. De har tydeligvis vansker med å se at andre tenker annerledes enn dem selv.

Jeg har aldri hatt et nært forhold til min egen mor. Hun er grei og snill, men har alltid vært fjærn. Mannen min snakker daglig med sin mor. Kanskje det er derfor jeg ikke har preferanser når det gjelder kjønn? Alle barna mine er like mye verdt, uansett om fossen vender utover eller innover.

 

Anonymous poster hash: 2ed99...ddc

Fossen=tissen

 

Anonymous poster hash: 2ed99...ddc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

Jeg var som deg og ønsket meg en datter helt hinsides, noe jeg fikk og var svært lykkelig for. Med andremann ønsket jeg meg en liten søster til datteren min, jeg fikk en gutt. Men da han ble født var det like svært og fantastisk som å få jenta.

 

Jeg er egentlig mer på bølgelengde med gutten min enn jenta mi, men dette har med personligheten hans og ikke kjønnet. Nå etter jeg har fått begge deler vet jeg at kjønnet ikke spiller noe rolle, det er personligheten deres som former dem som personer, ikke kjønn.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: abbeb...000

Det tror jeg på!

Av denne grunn håper jeg på å få jente nå, som første barnet, slik at jeg har fått det litt ut av verden. Da er det nok ikke så viktig lenger hva det/de neste barna blir, selv om jeg utelukkende ser på meg selv som en jentemamma.

 

For meg handler vel det å få en datter/døtre mer om mor/datter forholdet, og det at døtre oftere kommer hjem til sin egen mor når de selv skal ha barn osv. Gutter gjør ikke dette i like stor grad, og man blir som mor (og bestemor) satt mer på sidelinjen av en sønn (og svigerdatter) enn av en datter. Slik er iallefall trenden i vår familie og omkrets, selv om det ikke nødvendigvis er slik for alle. Det finnes alltid unntak.

 

Og det at jeg tror at de fleste kvinner ønsker seg jenter, er ikke samsvarende med at jeg tror de elsker sine sønner noe mindre eller at de skulle ønske at "den gutten ble ei jente". Men at savnet for ei datter er noe en kan ha, uten at det sier noe om hverken følelser for eller forhold til sine sønner.

 

Jeg vet jo også at om det skulle vise seg at jeg kun får gutter, at jeg vil elske dem like mye som jeg ville gjort en datter. Men behovet/ønsket for en datter er alikevel der.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

Det er et behov DU har, som ikke nødvendigvis gjelder alle andre. Min svigerinne og mannen har "bare" jenter, de har aldri fått kommentarer på at de mangler gutt. Har inntrykk av at det bare er guttemødre som får slike kommentarer. Personlig tror jeg folk som tillegger andre behov på det viset mangler noe, og da spesielt i empatiavdelingen. De har tydeligvis vansker med å se at andre tenker annerledes enn dem selv.

Jeg har aldri hatt et nært forhold til min egen mor. Hun er grei og snill, men har alltid vært fjærn. Mannen min snakker daglig med sin mor. Kanskje det er derfor jeg ikke har preferanser når det gjelder kjønn? Alle barna mine er like mye verdt, uansett om fossen vender utover eller innover.

 

Anonymous poster hash: 2ed99...ddc

 

Sier ikke at jeg tror det gjelder alle andre, men mange. Og du må gjerne mene at dette gjelder "bare meg", men statistikken er jo også enig.

Leser du en gang til det jeg har skrevet, så drar jeg ikke alle over en kam, men skriver at det generelt er slik og slik, iallefall i min omgangskrets, som jeg mener er ganske representativ. Men ingen regel uten unntak, som sagt. 

Er f.eks kun her inne jeg har lest at guttemammaer ikke ønsker seg jenter, og at det er en skam å i det hele tatt ønske seg jenter, særlig om en har gutter fra før.. De jeg kjenner som foreløpig kun har gutt/gutter er åpne om at de håper på en jente neste gang, og det bør de ha lov til, uten at det sier noe om deres følelser for sønnene.

Hvem vet, kanskje jeg ønsker meg gutt neste gang, om jeg får en jente nå. Ideelt sett vil man jo kanskje ha begge kjønn. Men om jeg skulle måtte velge ett over et annet hadde jeg valgt jenter.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

[Anonym bruker]

Jeg tror den statistikken "kortet" må dere lenger ut på landet med. Det er jo nesten ikke forskjell, et lite prosent poeng. Jeg kjenner mange mange i "real life" som kun har gutter og ønsker ikke jente.

 

Anonymous poster hash: bab27...28f

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter. Vi vurderer sterkt et tredje (og siste!) barn, men har ikke bestemt oss helt ennå. Skal ikke legge skjul på at jeg blir glad hvis det blir en jente, men jeg vil selvfølgelig bli glad for å få en gutt også! Vi vil først og fremst ha ET BARN TIL. Hvis ikke hadde vi selvfølgelig ikke vurdert en tredjemann. Jeg er allerede dreven på dinosaurer og lastebiler, så vi vet hva vi går til hvis vi får en gutt #3!

 

Men alt presset man stadig møter på å få jente... Herregud. Sykt. Hvorfor er det sånn at når man har en gutt fra før og får en jente, så er reaksjonen "åååååå, så fantastisk med en prinsesse! Så stas med en av hver!", mens når man få gutt nummer to, så er det "å, så praktisk. Da kan de jo arve hverandre." 

Anonymous poster hash: 50f3e...f4e

[Anonym bruker]

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

Guttemammaer må si at er gla de ikke fikk en datter. Og det blir så kleint at de gjør det.

 

 

Anonymous poster hash: a7d2c...4fa

 

 

Kjære anon, altså du første som ser på deg selv som jentemamma selv om du ikke har fått barn ennå... og synes det virker helt fjernt med gutt. Og som ikke vil se på livet ditt som komplett hvis du ikke får en datter. 

 

Vet du, dette er så naivt at jeg har vanskelig for å finne ord. Jeg håper du skjønner hvor idiotisk det du sier er hvis barnet du har i magen skulle vise seg å være en gutt. Jeg håper du blir voksen. Jeg håper du innser hvor stort det er å få barn, uavhengig av kjønn, og hvor skjørt livet er. Som mamma til to gutter blir jeg litt kvalm av å lese innlegget ditt. 

 

Anonymous poster hash: 50f3e...f4e

[Anonym bruker]

 

 

Grunnen for at jeg tror mange / de fleste guttemammaer lyver om at de ikke ønsker seg jenter er fordi guttemammaer blir så dødelig fornærmet når emnet om at de fleste kvinner ønsker seg en datter kommer opp.

Har aldri sett en jentemamma bli like fornærmet, eller særlig fornæmet i det hele tatt når det diskuteres, nevnes eller spørres om, om de ikke ønsker seg en gutt nå.

 

Jeg innrømmer uten problem at ja, jeg ønsker meg en datter, og vil ikke se livet mitt som komplett om jeg ikke får det.

For meg er det helt fjernt å få gutter, jeg er en jentemamma helt inn til sjelen, selv om jeg ikke har barn enda. Venter første, og det skal bli spennende å se hva barnet i magen er.

 

Synes også det er veldig rart at det er helt "innafor" å ønske seg gutt, men ikke lov å ønske seg jente.

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

Guttemammaer må si at er gla de ikke fikk en datter. Og det blir så kleint at de gjør det.

 

 

Anonymous poster hash: a7d2c...4fa

 

 

Kjære anon, altså du første som ser på deg selv som jentemamma selv om du ikke har fått barn ennå... og synes det virker helt fjernt med gutt. Og som ikke vil se på livet ditt som komplett hvis du ikke får en datter. 

 

Vet du, dette er så naivt at jeg har vanskelig for å finne ord. Jeg håper du skjønner hvor idiotisk det du sier er hvis barnet du har i magen skulle vise seg å være en gutt. Jeg håper du blir voksen. Jeg håper du innser hvor stort det er å få barn, uavhengig av kjønn, og hvor skjørt livet er. Som mamma til to gutter blir jeg litt kvalm av å lese innlegget ditt. 

 

Anonymous poster hash: 50f3e...f4e

 

Kjære deg. Du beviser jo bare hvert et ord jeg ytret. Ikke bare er du dødelig fornærmet, men jeg er "umoden" og naiv, fordi jeg ønsker meg jente®. 

 

Jeg er fullstendig klar over at baby i magen kan være gutt, og jeg vet også at jeg vil elske en sønn like mye som en datter, selv om jeg hovedsaklig ønsker meg ei jente.

Ingen sted sier jeg noe vondt om det å få gutter. Men jeg er ærlig om mitt ønske om jente, og det at jeg mener at for mange kvinner kan det nok oppleves sårt å ikke også få en datter. 

Nå er det jo slik at de fleste menn ønsker seg / ser for seg en sønn, noe som anses som helt stuerent. Men en kvinne skal liksom ikke ønske seg ei datter, eller ha lov å savne en datter om hun bare har gutter, uten at dette sier noe om verdien hun ser i barna hun har fra før.

 

Ellers vil jeg poengtere at jeg er voksen nok jeg, vær nå ikke redd for det. Men jeg kan ikke kontrollere mine følelser mer enn du kan kontrollere dine. 

 

Anonymous poster hash: 6cf80...2ca

[Anonym bruker]

Vil bare påpeke at mor/datter-forholdet kan være veldig problematisk. Vi jenter er kompliserte vesener. Jobber med eldre, og du verden så mange usunne/dårlige forhold det kan være mellom mødre og døtre. Motsatt har jeg også opplevd mange varme mor/sønn-relasjoner. Ikke svart/hvitt selvfølgelig, men en tendens.

Selv har jeg begge kjønn, og kan love at når de små prinsessene nærmer seg puberteten tror jeg det er flere som får seg noen overraskelser. Det er krevende å være jentemamma...

 

Anonymous poster hash: 72909...1d2

[Anonym bruker]

Jeg hadde så lyst på jente at jeg hadde vondt i magen.

På ultralyden var jeg helt skjelven.

Da jenta kom var jeg i en rosa himmel jeg ennå ikke har kommet ned av.

Mini-me.

 

Det er lov å innrømme det. Ikke vær redd for følelsen.

 

Anonymous poster hash: c9d60...482

[Anonym bruker]

Jeg hadde så lyst på jente at jeg hadde vondt i magen.

På ultralyden var jeg helt skjelven.

Da jenta kom var jeg i en rosa himmel jeg ennå ikke har kommet ned av.

Mini-me.

 

Det er lov å innrømme det. Ikke vær redd for følelsen.

 

Anonymous poster hash: c9d60...482

Det er helt ok å ønske seg et bestemt kjønn. Men man må også forstå at mange ikke har noen preferanser i det hele tatt, og derfor er superfornøyd med de barna man har og ikke ønsker noe bestemt kjønn (uansett om det kun er jenter eller kun gutter man har)

 

Anonymous poster hash: 061a8...683