Hvorfor tar kvinner mannens etternavn i vårt likestilte (?) samfunn?

[Luksusdyret]

Jeg skiftet fordi jeg forbinder mitt pikenavn med årevis med mobbing. Min "identitet" knyttet til dette navnet ville jeg overskrive med noe nytt og positivt.

[Anonym bruker]

Jeg har mitt eget etternavn. Kunne aldri byttet.

Barna har begges etternavn med bindestrek. Når de blir voksne og ev. får egne barn står de fritt til å mikse, trikse og velge navn som de vil.

 

Anonymous poster hash: eb91c...330

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det nøyaktig av de grunnene du ikke liker:)

 

Jeg ville at alle i familien skulle ha samme etternavn. Jeg synes det er en fin tradisjon. Mannen min synes det er en ære at han får være overhode i vår familie ved å la hans navn være vårt etternavn. Og jeg synes det er en ære å få liv til å ta hans etternavn. Jeg liker at han er familiens overhode. Faktisk!

Og han betaler alle regningene våre, og jeg lager middag. Og det passer oss begge helt perfekt! Tro det eller ei:)

 

Jeg er takknemlig for at vi kan velge å drite i at alle mener at vi er kunnskapsløse, gammeldagse og enkle mennesker. Vi har valgt å leve slik som vi ønsker, og det funker (selv om jeg får utrolig mye pes fra folk rundt meg om hvor dum jeg er).

 

Anonymous poster hash: 5ad19...787

[Anonym bruker]

 

 

 

Kunnskapsløshet, historieløshet, med derav følgende likegyldighet, og fint lite faktisk likestilling i store deler av befolkningen.

Klarte du ikke å presse inn flere ord enn det der?

 

Anonymous poster hash: 828d9...b97

Oj, så skarp.

Trolig flere studiepoeng enn du.

 

 

Anonymous poster hash: 828d9...b97

[sug lut]

 

 

 

Kunnskapsløshet, historieløshet, med derav følgende likegyldighet, og fint lite faktisk likestilling i store deler av befolkningen.

Klarte du ikke å presse inn flere ord enn det der?

 

Anonymous poster hash: 828d9...b97

Oj, så skarp.

Trolig flere studiepoeng enn du.

 

 

Anonymous poster hash: 828d9...b97

 

 

Tvilsomt, men det har vel ikke akkkurat så mye å si akkurat her?

[Anonym bruker]

Det har ikke noe med at vi føler oss mindre verdt enn mannen vi gifter oss med/får barn med.

 

Men det er en romantisk ting som ligger godt plantet i tradisjoner... man føles som en "enhet" når en gifter seg, og da er det naturlig at alle i familien har samme navn.

Anonymous poster hash: 80f55...6d3

[HvittHus]

Det var nok på mange måter lettere med navn den gang jeg giftet meg og fikk barn for 25 år siden. Den gang tok man i hovedsak mannens etternavn. Jeg protesterte med å bruke mitt pikenavn som mellomnavn og det ble noe pes rundt avgjørelsen fra de eldre familemedlemmene våre.

 

Datteren min venter barn nå og det er store diskusjoner rundt etternavnet til barnet. Faren ønsker at tradisjon skal føres videre og at hans etternavn skal være sist. Min datter, som har to beskyttede etternavn, nekter å gi slipp på sine navn og mener at et av hennes navn skal være sist. Heldigvis er det 6 måneders frist til å gi barnet navn etter fødselen.

[Anonym bruker]

Min mann har et veldig uvanlig navn som er et helvete å stave men som også er en skikkelig ice-breaker når jeg møter nye mennesker. Nå er det en del av min identitet, utfordringen nå blir om jeg skal beholde det eller ikke dersom jeg blir skilt. Jeg ønsker å ha samme navn som mine barn.

Anonymous poster hash: 35680...986

[Superdolly]

Jeg valgte å beholde mitt eget etternavn da vi giftet oss. Fordi mitt etternavn er sjeldent og beskyttet. Fordi jeg var følelsesmessig sterkt knyttet til etternavnet mitt og opplevde at navnet var en viktig del av min identitet.

[Lillefrø´s mamma]

Vi valgte å beholde begge navnene, tok hverandre sitt etternavn  

[Anonym bruker]

Hvorfor må alt på død og liv være likestillt?! Noen tradisjoner er jo fine å beholde?! Det er jo ikke til skade for noen.

For meg er etternavnet mitt en tradisjon jeg ønsker å føre videre til barna.

 

Anonymous poster hash: 3e97d...f9d

[Anonym bruker]

Vi er foreløpig ikke gift, bare forlovet. Har ikke tenkt så mye på valg av etternavn ved giftermål enda, men tror jeg tar mannen sitt. For min del er ikke dette så viktig, føler ikke at etternavnet mitt er en del av identiteten min. Vil heller påstå at min identitet er formet av mine holdninger, verdier og væremåte. Barna våres har forresten samboers navn. Jeg har 300 stp mer enn samboer, tjener mer, om det er av betydning.

 

Anonymous poster hash: 23073...92f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Kunnskapsløshet, historieløshet, med derav følgende likegyldighet, og fint lite faktisk likestilling i store deler av befolkningen.

Klarte du ikke å presse inn flere ord enn det der?

 

Anonymous poster hash: 828d9...b97

Oj, så skarp.

Trolig flere studiepoeng enn du.

 

 

Anonymous poster hash: 828d9...b97

Tvilsomt, men det har vel ikke akkkurat så mye å si akkurat her?

Det har tydeligvis veldig mye å si når du snakker om deg selv så hvorfor ikke når andre gjør det? Ytterligere henger kunnskap sammen med antall studiepoeng og likeledes skarphet. Imidlertid kan man ikke trekke en slutning om at kunnskapsløshet fører til likegyldighet.

 

 

Anonymous poster hash: 828d9...b97

[Anonym bruker]

Tradisjon??

 

Her fikk først barna mitt, og senere tok mannen mitt navn. Hans navn er ikke med.

 

Anonymous poster hash: 890cf...9a7

[Anonym bruker]

Fordi jeg syns vi alle skal ha samme navn. Fordi han har et mer uvanlig etternavn enn meg. Fordi vi har overtatt gården med samme navn. Jeg har mitt eget som mellomnavn, så navnet mitt er langt som et uvær. Det er et langt etternavn, og ønsket ikke at barna mine skulle ha like langt navn som meg. Derfor har de kun min mann sitt.

 

Anonymous poster hash: 83319...21c

[Anonym bruker]

For meg hadde det aldri føltes riktig å bytte etternavn, fordi navn er en del av ens identitet. Og mine barn skal ha mitt etternavn. 

Dette har jeg ment fra jeg gammel nok til å ha en mening om det, og slik blir det.

Dog er jeg alene, og får barn alene via donor, men det er fordi jeg fant ut at jeg ikke bare ikke vil ha en manns etternavn, jeg vil heller ikke ha mannen

Anonymous poster hash: 48e2b...eb0

[Lupinia]

Jeg har et veldig uvanlig fornavn som alltid må staves, og det måtte jeg også med etternavnet. Det er et veldig gammelt norsk slektsnavn, men klinger "utenlandsk", så jeg har alltid blitt spurt hvor jeg egentlig kommer fra.

 

Siden jeg har en jobb hvor jeg presenterer meg mange ganger hver dag, ble jeg såååååå lei av alle spørsmålene. Jeg valgte derfor å ta mannens navn da vi giftet oss. Det er ikke et -sen navn, men veldig vanlig. Barna har også fått bare hans navn.

 

For meg var det rett og slett en belastning å ha et så sjelden navn, har ikke angret i det hele tatt!

[Pobie]

Jeg har ikke tatt mannens navn. Jeg liker ikke at det sees på som en selvfølge at jeg skal ta hans navn. Hvorfor er det ikke 50/50 om man tar kvinnens eller mannens navn? Jeg har hatt navnet mitt hele livet, jeg liker navnet mitt og er knyttet til det, og navnet knytter meg til hjemstedet mitt. Jeg har ikke noe ønske om å forandre navn. Mannen vurderte ikke engang å forandre navn da vi giftet oss, men for meg skal det være en selvfølge? Da jeg presset mannen på dette, sa han at han ikke kunne forandre navn fordi da bryter han forbindelsen med foreldrene sine, og da ville foreldrene hans bli lei seg og det ville han ikke gjøre/

 

Hvorfor er det en selvfølge at barna får farens navn? Hvorfor får ikke jeg sette navn på et barn jeg har båret rundt på i 9 måneder?

 

Pluss at jeg bor i et engelskspråklig land hvor man må oppgi titler hver gang man oppgir navnet sitt på et skjema. Mannens tittel forandrer seg ikke, men kvinnens tittel forandrer seg når hun gifter seg.

 

Ikke bare det, men kvinnen kalles da "Mrs John Smith", som om hennes eneste identitet er å være mannens kone. Systemet takler heller ikke at en kvinne ikke forandrer navn. Si at jeg heter Jensen til etternavn og er Miss Jensen, og mannen heter John Smith. Jeg er ikke "Mrs Smith" for jeg heter ikke Smith, men jeg er heller ikke Mrs Jensen for Mrs antyder at jeg er gift med Jensen. Så jeg blir da "Ms Jensen" og mannen er "Mr Smith".

 

Tåpelig.

 

Jeg har ikke noe imot å ta mannens navn, siden vi bor i et engelskspråklig land hvor hans navn er lettere å uttale. Men jeg får meg ikke til å forandre navn når alle bare forventer det av den ene grunn at jeg er kvinne.

[Heisveisen]

Mange grunner. Var godt gjennomtenkt.

Ønsker et felles navn på kjernefamilien,som ikke er dobbeltnavn. Han ønsket å beholde sitt eget navn.

Tradisjon. Jeg har uansett nok å si i forholdet. ;-)

Navnet er fint og har betydning. Ikke for vanlig.

Flotte folk som deler det.

Vi er eneste i nær slekt som viderefører det.

Jeg beholder mitt som mellomnavn.

Jeg følte jeg hadde et reellt valg!

Jeg har ikke veldig tilknytning til navnet.

Endret 11. februar 2015 av Heisveisen

[Isola&Lille+julegave]

 

Hvorfor må alt på død og liv være likestillt?! Noen tradisjoner er jo fine å beholde?! Det er jo ikke til skade for noen.

For meg er etternavnet mitt en tradisjon jeg ønsker å føre videre til barna.

 

Anonymous poster hash: 3e97d...f9d

Ja, men da gjør DU det.

[Anonym bruker]

Jeg er nok veeeeldig gammeldags. Men jeg synes det er romantisk å ta mannens etternavn🙈🙉🙊

 

Anonymous poster hash: 2ff31...03b

[Anonym bruker]

Hva er galt med tradisjoner? Jeg bor på landet. Tradisjonen er som regel tar kvinnen mannens navn. Men der det er kvinnen som har odel og mannen "gifter seg til gård" så tar mannen kvinnens familienavn. Navnet som "alltid" har vært på gården.

 

Er for likestilling, lik lønn for likt arbeid, og like mye verdt i arbeidslivet. Men akkurat dette med navn føler jeg ikke spesielt for, annet enn at barna skal ha et etternavn. Og, nei, den andre forelders etternavn som mellomnavn, blir også for drøyt.  At man da fortsatt velger og ta mannens navn stort sett er for MEG mer en tradisjon enn en "utslettelse av kvinnens identitet". Man MÅ jo ikke bytte etternavn, så at man velger og ta mannens er jo ikke annet enn en videreføring av tradisjon,- ikke tvang?

 

På samme måte som vi velger og føre juletradisjon videre, når man får egen familie, feire man jul hjemme i huset sitt. Det forenkler ting veldig og man slipper diskusjon om hvor skal vi i år, hvem hadde ansvaret sitt, hvordan ble kostnadene fordelt da de hadde jul hjemme hos seg osv osv.det samme med navn. Og begynne og vurdere og diskutere et navn opp mot et annet er på samme måte en kilde til potensielle konflikter, hvor man kan skape uenighet om en ubetydelig ting som navn.

 

Der den ene har et "utrydningstruet" etternavn, vil jeg tro det er naturlig og velge det, uavhengig hvem av partene som heter det? Men der ingen har spesielle etternavn.- det og bruke "tradisjon" som argument bak og skulle velge etternavn er vel helt greit? Jeg mener, så lenge denne tradisjonen ikke er "skadelig "eller undertrykkende på noen måte. Som  f.eks tradisjon med medgift, eller at kvinnen skulle ta seg av MANNENS foreldre,-  ikke egne i alderdommen osv...at kvinnen tilhører mannen osv....

 

Skal man kverulere såpass, så bør man nekte pappan og føre en opp kirkegulvet også. Der er det slik at pappan fører opp SIN datter og gir henne bort slik at hun blir ektemannen SIN hustru. At man har henne på høyre side betyr at damene går fra pappaens eiendom til og bli mannens eiendom... Vi valgte og gjøre det slik i kirken, fordi det er en tradisjon, men det betyr ikke at min far har bestemt over meg etter jeg ble voksen, ei heller at mannen min "eier meg" nå etter vi ble gift.... Men symbolisert betydning av denne handling er mer "alvorlig" enn og bytte navn, mener nå jeg....Så hvis man mener og ta ektemannens navn er "Underdanig" så bør man i alle fall avstå fra og bli "gitt bort " i kirken...

Anonymous poster hash: d82e8...fe2

[Anonym bruker]

Hvis mannen har et fint etternavn kan jeg skjønne det, altså om man heter noe kjedelig og vanlig selv da. Men jeg forstår ikke dem som skifter fra et flott sjeldnere etternavn til noe traust som Olsen eller Hansen. 

Anonymous poster hash: 4427e...7f4

[DramaMama]

Her har barna kun samboers etternavn, og jeg kommer antakelig til å ta hans navn når vi gifter oss, av den enkle grunn at jeg vil hete det samme som barna mine.

Felles familienavn gir en følelse av tilhørighet - for meg. Andre må gjerne velge annerledes.

 

Når det er sagt - at jeg tar mannens navn gjør han absolutt ikke til "familiens overhode".

[Anonym bruker]

Jeg byttet ikke etternavn men jeg tok mannenens etternavn som mellomnavn da vi giftet oss. Mye fordi han har et veldig sjelden etternavn, jeg er nr 23 som heter det i Norge også vil jeg at hele familien (jeg,barn og mann) skal ha samme navn!

 

Anonymous poster hash: effde...16b