Hvorfor tar kvinner mannens etternavn i vårt likestilte (?) samfunn?

[sug lut]

 

Kunnskapsløshet, historieløshet, med derav følgende likegyldighet, og fint lite faktisk likestilling i store deler av befolkningen.

 

Tar du det personlig om folk velger annerledes?

 

Anonymous poster hash: a6a0d...ad9

 

 

Nei. Men jeg mener noe om det.

[Anonym bruker]

Eg tok mannen sitt som etternamn fordi eg var ung, tenkte at barna kun skulle ha eit etternamn og fordi hans er internasjonalt og mitt har to av dei særnorske vokalane.

 

Eg angrar litt på at eg bytta, hadde skifta tilbake om det ikkje var fordi eg vil ha same namn som barna. Dei skal ha hans fordi det er enklare og som sagt internasjonalt.

Anonymous poster hash: dfffa...368

[Anonym bruker]

Fordi det er det vi skal gjøre er jo sånn vi gjør når vi gifter oss ville ikke du følt at du ikke hørte til i en familie hvis du hadde et annet etternavn enn mannen din???? Og enda verre: barna dine???? Derfor tok jeg mannens etternavn og eldste jenten min har også mannens etternavn, selv om mannen ikke er faren hennes så er vi alle en stor familie

Sorry, men dere blir verken mer eller mindre familie av at du har tatt mannens etternavn.

 

Og hvem i alle dager er det som sier at det er det vi "skal" gjøre?

 

 

Anonymous poster hash: 9f399...0c2

[Anonym bruker]

Jentene har mitt etternavn, og gutten har hans etternavn. Vi følerr oss allikevel som en familie som hører sammen med hverandre.

 

Å la mitt etternavn bli mellomnavn var uaktuelt, siden det da sannsynligvis ville blitt borte i neste generasjon. (Det kan selvsagt fremdeles skje, men jeg føler jeg har gitt etternavnet mitt en sjangse til å overleve)

 

Anonymous poster hash: 3e97d...f9d

[Anonym bruker]

 

 

Kunnskapsløshet, historieløshet, med derav følgende likegyldighet, og fint lite faktisk likestilling i store deler av befolkningen.

 

Tar du det personlig om folk velger annerledes?

 

Anonymous poster hash: a6a0d...ad9

 

 

Nei. Men jeg mener noe om det.

 

 

 

Kall meg gjerne lite likestilt, men etter å ha fått x antall avslag på jobbsøknader og masse stygge blikk grunnet mitt russiske etternavn, skiftet jeg til mannens norske. Rett og slett for å kunne leve greit i samfunnet. Jeg tjener mer enn mannen, har mye høyere utdanning enn han, og han lager middag mye oftere enn meg. Han har også tatt permisjon utover pappakvote. Så jeg kan ikke se at mitt bytte av etternavn har skadet likestillingen noe særlig... Bare bedret min situasjon ift. jobbsøking og anskaffelse av vennekrets.

 

Anonymous poster hash: 807a5...d5a

[Anonym bruker]

 

 

Kunnskapsløshet, historieløshet, med derav følgende likegyldighet, og fint lite faktisk likestilling i store deler av befolkningen.

 

Tar du det personlig om folk velger annerledes?

 

Anonymous poster hash: a6a0d...ad9

 

 

Nei. Men jeg mener noe om det.

 

 

Men hvorfor? Det skader da absolutt ingen og sier faktisk svært lite om likestilling generelt.

 

Anonymous poster hash: a6a0d...ad9

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Kunnskapsløshet, historieløshet, med derav følgende likegyldighet, og fint lite faktisk likestilling i store deler av befolkningen.

Tar du det personlig om folk velger annerledes?

 

Anonymous poster hash: a6a0d...ad9

Nei. Men jeg mener noe om det.

Men hvorfor? Det skader da absolutt ingen og sier faktisk svært lite om likestilling generelt.

 

Anonymous poster hash: a6a0d...ad9

Det er din mening. Men kan du forestille deg at i andres verden, så sier dette nettopp veldig mye om likestilling?

 

Jeg bil i hvert fall at min datter ikke skal føle seg bundet til bakstreberske "tradisjoner" når hun en dag skal ta stilling til dette. Det skal være like naturlig for henne å beholde sitt etternavn som det blir for sønnen min.

 

At det i de aller fleste tilfellene er kvinner som tar mannens etternavn sier faktisk veldig mye om likestilling, i hvert fall symbolsk, enten du liker det eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 9f399...0c2

[Anonym bruker]

Navnet binder oss sammen. Alle i familien heter nå det samme. Det liker jeg godt:) Liker å være kona til mannen min, og at vi har et godt og solid ekteskap.

 

Anonymous poster hash: 2073b...ad9

[Gjest Mamma 2015]

Blir litt provosert av innlegget ditt HI der du spør om det er kunnskapsløshet osv. som gjør at kvinner velger navnet til mannen. Jeg er dritt lei av denne hysteriske likestillingskampen. Vi har forlengst oppnådd en veldig bra likestilling mellom kvinne og mann i norge. Det er faktisk noe som heter tradisjon. De fleste menn ser det vel som en ære å få gi sin kone og sine barn sitt etternavn.

[Guttaboys]

Bare fordi jeg er litt gammeldags på det området. For meg er det mest riktig å ta mannens navn. Våre barn har kun fars etternavn, fordi vi begge har sen-navn. Vil ikke gjøre barna til mobbeofre heller;)

[Anonym bruker]

Gedigen evne til selvbedrag.

 

"Akkurat jeg skifter etternavn bare fordi <hans er finest/min familie er teit/jeg heter Hitler/han føler mye mer enn meg for navnet sitt> og det har ingenting med likestillingen på det generelle plan å gjøre."

Anonymous poster hash: de0e3...6fd

[Anonym bruker]

Det er bemerkelsesverdig hvor mange som tror at de har valgt å bruke mannens navn som familens navn av helt individuelle grunner uten at de tror de er styrt av strukturelle føringer...

 

Anonymous poster hash: 6e3f3...b95

[Katteskinnet]

Hjelpe meg hva folk mener de har en rett til å mene noe om.

Her tok mannen mitt etternavn, men jeg er ikke så selvtilfreds at jeg tror det sier noe om ekteskapet eller likestillingen i vårt forhold kontra dem som velger annerledes.

[☆☆☆]

Det er bemerkelsesverdig hvor mange som tror at de har valgt å bruke mannens navn som familens navn av helt individuelle grunner uten at de tror de er styrt av strukturelle føringer...

 

Anonymous poster hash: 6e3f3...b95

Sjølvsagt er der strukturelle føringar. Trur du vi som svarar at namnet er viktigare for mannen enn for oss er så dumme at vi ikkje innser at det er grunnar til at mannen tviheld på sitt og vi ikkje nødvendigvis ser nytten i å halde på vårt på bekostning av likt namn i kjernefamilien?

 

Det handlar nok meir i at vi ikkje legg voldsomt stor vekt på slike "symbolsaker".

[Anonym bruker]

 

Gedigen evne til selvbedrag.

 

"Akkurat jeg skifter etternavn bare fordi <hans er finest/min familie er teit/jeg heter Hitler/han føler mye mer enn meg for navnet sitt> og det har ingenting med likestillingen på det generelle plan å gjøre."

 

Anonymous poster hash: de0e3...6fd

 

For nokon er det nok tilfeldig. For oss var det aldri aktuellt at han skulle skifte fordi han ikkje liker mitt, men og fordi familien hans er stolte av namnet. Det der tradisjonsrikt og har opna dørar for å sei det slik. Likevel seier eg at eg bytta namn fordi eg ikkje hadde forstått som 23 åring kva som låg i å gjere det.  No hadde eg nok ikkje bytta og eg tenkjer ein del på å bytte tilbake. Eg kjem frå ein liten plass med svak likestilling, feministiske tankar blei ikkje presentert for meg før eg oppsøkte dei sjølv. 

 

 

Anonymous poster hash: dfffa...368

[Anonym bruker]

Hva jeg heter til etternavn betyr null og nada for meg. Identiteten min har ingenting med etternavnet mitt å gjøre.

Etternavn er for meg en uvesentlig trivialitet som ikke sier noe om hvem jeg er.

 

Anonymous poster hash: d0d82...cb3

[Anonym bruker]

Jeg skiftet ikke etternavnet da vi giftet oss. Grunnen er rett og slett det er mitt identitet. Det navnet knytter til hvem jeg har vært og er. Angrer ikke den dagen i dag at jeg gjorde det. Utrolig deilig å slippe alle 'dokument' endringer bl.a pass, bank kort, jobb mailer osv. Ungene våres har i etter tid fått både mitt etternavn til mellomnavn og min kjæres etternavn. Jeg har forøvrig et sjeldent etternavn som jeg er stolt av å bære videre

 

Anonymous poster hash: 7a49f...a76

[Isola&Lille+julegave]

Hvorfor må alt på død og liv være likestillt?! Noen tradisjoner er jo fine å beholde?! Det er jo ikke til skade for noen.

[Anonym bruker]

Hva jeg heter til etternavn betyr null og nada for meg. Identiteten min har ingenting med etternavnet mitt å gjøre.

Etternavn er for meg en uvesentlig trivialitet som ikke sier noe om hvem jeg er.

 

Anonymous poster hash: d0d82...cb3

Bare lurer, så da skiftet du ikke etternavn når du giftet deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 72c6d...971

[Anonym bruker]

 

Hva jeg heter til etternavn betyr null og nada for meg. Identiteten min har ingenting med etternavnet mitt å gjøre.

Etternavn er for meg en uvesentlig trivialitet som ikke sier noe om hvem jeg er.

 

Anonymous poster hash: d0d82...cb3

Bare lurer, så da skiftet du ikke etternavn når du giftet deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 72c6d...971

Joda, men ikke til etternavnet til mannen min.

 

Anonymous poster hash: d0d82...cb3

[Anonym bruker]

Når det kjem frå nåken som kallar seg det lite flatterande namnet "Overlord", kjenner eg at det ikkje er råd å bli engasjert. Men merkar meg at dette med tradisjonar skal jo vere så svært ellers..

Anonymous poster hash: f5242...7c0

[*SommerFrisk*]

Og selv flertallet av de som ikke gjør det lar barna få fars etternavn og bruker sitt eget som mellomnavn. 

 

Er det likegyldighet? kunnskapsløshet? et ønske om å ikke være en likeverdig partner?

 

Eneste argumentet jeg kjøper er at en familie ønsker å ha ett navn, men da burde man velge enten det peneste eller det man har mest tilhørighet til. 

Men hva når begge har sterkest tilhørighet til sitt eget navn, og kun ønsker ett navn? 

 

 

Kan det holde som forklaring at noen mennesker er tradisjonelle? Og at det ikke ligger noen form for underkastelse i den beslutningen? 

[Anonym bruker]

 

 

Og selv flertallet av de som ikke gjør det lar barna få fars etternavn og bruker sitt eget som mellomnavn.

 

Er det likegyldighet? kunnskapsløshet? et ønske om å ikke være en likeverdig partner?

 

Eneste argumentet jeg kjøper er at en familie ønsker å ha ett navn, men da burde man velge enten det peneste eller det man har mest tilhørighet til.

Men hva når begge har sterkest tilhørighet til sitt eget navn, og kun ønsker ett navn?

 

 

Kan det holde som forklaring at noen mennesker er tradisjonelle? Og at det ikke ligger noen form for underkastelse i den beslutningen?

Jeg ser virkelig ikke argumentet med tradisjon. Vi er jo utradisjonelle på alle andre plan, begge jobber og tjener penger, begge har rettigheter og plikter med hensyn til barna... Hvorfor på død og liv beholde denne ENE tradisjonen som symboliserer far som familiens overhode?

 

Anonymous poster hash: 9f399...0c2

[Violeta]

Vi heter alle det samme, og det er mannens etternavn. Vi bor på gården med samme navn.

[Anonym bruker]

Vi har begge sjeldne etternavn. Mitt er veldig sjeldent. Jeg kommer til å beholde mitt hele livet, men barna har farens etternavn. Det er litt penere, og jeg ønsker ikke å bringe mitt etternavn videre fordi vi har ikke kontakt med min fars familie. Navnene går heller ikke an å kombinere.

 

Det føles bare ikke riktig for meg å hete noe annet til etternavn. Jeg er veldig selvstendig og relativt godt utdannet, men ikke like høyt som mannen. Han har heldigvis aldri drømt om at jeg skal ta hans etternavn.

 

Anonymous poster hash: a59c5...e6b