Gå til innhold

Februarbaby gruppa (januar også)


Løvinna30

Anbefalte innlegg

Nå ble det jammen mye fra meg 🙈 jeg husker ikke når storebror begynte med vippestol 🙊. Mye jeg ikke husker fra den tiden 🙉 men når er det greit at de begynner å sitte i vippestol? Er vel ikke lenge om gangen heller de kan sitte heller ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hos meg ville de ikke si hvor mange sting det ble, men de sa det var en grad 2 rift bakover og et par "skrubbsår". Første gang hadde jeg også vondt i stingene (eller overalt nedi der) eetterpå, nå har det gått helt fint. :)

 

Frøkna her har såvidt vært i vippestol allerede, sånn at jeg får spist litt. Er ikke snakk om mange minuttene og ikke hver dag. Hun ligger jo nesten når den er på det laveste, så tenker det går greit! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sånn newborn sete til tripp trapp stol ... Men hu liker seg ikke der 😳 kanskje a er litt lita?

Når jeg tenker meg om liker a ikke å sitte i bilstolen alltid heller , lurer på om det er posen som gjør at hu ikke liker seg oppi der.

Må stor handle litt snart igjen 🙈 må kjøpe vippe stol ( den er bestilt må bare hente den) leke til vippestol, "gym" matte til gulvet. Babygym og bæresjal ... Og dåp "snart," jeg ser penga flyr til værs 😂

Føler at hu enten blir holdt / bært eller ligger i vogna si. 😳

 

Men Ang sting hvorfor sier de ikke noe om det egentlig?

Trengte ikke sy sa jordmor først men så så hun at hun måtte ta litt for det ..

Men " ok " å vite da, eller er det kanskje ikke det?

 

Frøkna her tar faktisk ikke smokk til min fortvilelse og fars glede 😳

Jeg syns helt ærlig det er greit med smokk og håper hun tar det etterhvert. Tror det tok litt tid med broren også. Ja er faktisk litt lettvindt med smokk. Kan gi henne smokk og kos i bilen på lange turer når å blir litt større, når hu skal sove, osv. Ser mange fordeler med smokk altså ☺️

Endret av Februarbaby2015
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker vippestolen på det laveste når vi spiser middag og babyen er våken, så får han også vært med litt ☺

 

Jeg er veldig veldig heldig!! Nyter det så lenge jeg kan .:-D

Når storebror ble født var mamma syk så da fikk hun ikke hjulpet til noe, den gangen var jeg heller ikke så flink til å ta det med ro som jeg skulle pga keisersnittet og jeg glemte å spise, pluss at jeg hadde ammetrøbbel så den første måneden var ikke noe koselig i det hele tatt...

Tran på fingertuppen var lurt, kanskje jeg skal prøve det. D- dråper er jo ikke helt gratis.

 

Februarbaby : Jeg leste bok om Auschwitz rett før fødselen.. det var ikke så lurt, har bildene i hodet fortsatt om drap på spedbarn,sultende småbarn som blir adskilt fra foreldrene... det er så grusomt at jeg kjenner at kroppen vrenger seg når jeg tenker på det. Har vært i Auschwitz tidligere men etter at jeg selv fikk barn takler jeg sånne historier ekstremt dårlig :-(

 

Håper frøkna du blir fort frisk! Ikke noe gøy når de små blir syke.

 

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse inatt, bråvåknet plutselig, tittet bort på babygutten og så virket det som han ikke pustet! Når jeg tok på kinnet hans var han kald og han reagerte ikke. Kjente kvalmen langt opp i halsen og ble skikkelig svimmel. Ristet litt i ham og da rørte han endelig på seg. Han sov så tungt og pustet så lett at jeg ikke hørte det. Sitter fortsatt i kroppen den følelsen :-( Krybbedød er heldigvis ekstremt sjelden idag og han sover på rygg eller side i kaldt rom i seng ved siden av oss med åpning.

Endret av Vi3+1!:-)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke superaktiv på gravidsidene men var nå følt med og ser det er MANGE februarbabyer:) Fra før har vi en 5,5 åring og en 2,5 åring begge jenter. Poden er 8 dager gammel idag og spiser godt og sårheten i puppene har heldigvis blitt MYE bedre, spesielt med tanke på at han har allerede hatt sin første økedøgn.

 

Men det er ikke bare bare å bli trebarnsmor (guttungen var jo overhodet ikke planlagt) og kjenner jeg går rundt til stadighet med dårlig samvittighet ovenfor de to eldre:( Blir mye tårer her i gården for jeg er så sliten selv om han foreløpig er en veldig snill baby. Mellomste er så mammadalt og jeg ser på hele henne at hun ikke skjønner hvorfor mamma plutselig ikke har tid til henne som før...huff altså. Dessuten er lunta litt kort også for tiden så det hjelper jo ikke på.

 

Er det forresten noen med eldre søsken som er syke nå?

Begge mine er snørrete og hostete og jeg er så livredd for RS Virus. Hvordan forebygger dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da klarte jeg å finne fram hit også og har allerede et spørsmål som førstegangsmor :P Frøkna vår har et enormt sugebehov. Selv etter at hun har sluppet puppen vil hun suge mer. Da har jeg lagt henne tilbake til puppen, men hun viser ganske tydelig at hun ikke har lyst på mer melk (eller det er hva jeg tolker). På sykehuset fikk vi tips om å la henne suge på lillefingeren vår om hun er veldig urolig sett at det ikke er noen andre problemer (bleie, sult, magebesvær osv). Etterhvert har det blitt stor bruk av denne fingeren når hun er våken. Det gjør oss litt handikappet og får ikke gjort noe annet enn å sitte med henne i fanget i ca to timer.... Jeg vet at det ikke er anbefalt å gi nyfødte smokk før ammeteknikken sitter da det er fare for sugeforvirring, men så spør jeg meg selv: hva er forskjellen på lillefingeren vår og en smokk? Derfor prøvde jeg å gi henne smokk nå og hun digga visst den. Innser at hvis det blir til at vi bruker den kommer vi til å bli fryktelige bortskjemte, det er jo rene barnevakten. Hva tror dere? Er det en ide og prøve dette litt samtidig som jeg er obs på ammeteknikken? Eller er det alt for tidlig uansett? Hun er bare seks dager gammel.

Også har jeg et litt annet spørsmål: på sykehuset sa jordmoren at babyen skal die minimum ti min og maksimum 30 min, men jeg får ikke Saga (som datteren vår heter, så dere introduserte navnene lenger opp her) til å die mer enn 5-10 min av gangen. Er det uvanlig? Jeg har da endt med å legge henne tilbake til puppen etter ca ti min for å sørge for at hun holder seg mett til neste gang hun skal spise. Hun spiser stort sett litt til da og ca like lenge. Men jeg må vente en del min i mellom for hun nekter å bli lagt rett tilbake. Erfaringer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fine-phine, vi har akkurat samme erfaring som dere. Hun vil være på puppen hele tiden, mest for kosens skyld. Men da "bruker hun opp" puppen og gjør meg sår. Så vi har introdusert smokken. Passer på at hun spiser rett før (slik at jeg vet at hun ikke er sulten) og så prøver jeg å begrense bruken til det strengt tatt "nødvendige". Hun virker ikke sugeforvirret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine-phine: gratulerer med ei jente med er nydelig navn 😍

 

Ang smokk så er det dere som velger. Jeg skulle ønske mitt barn tok smokk og ble rolig av den, kun i bilstolen tar hun smokk.

 

Hvis hun har stort sugebehov ville jeg helt klart gitt henne smokk nå, hvis hun likevel sitter på fingeren.

 

Kommer mer fra meg senere. En smule urolig baby ...... Igjen 😳

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine-phine: gratulerer med ei jente med er nydelig navn

 

Ang smokk så er det dere som velger. Jeg skulle ønske mitt barn tok smokk og ble rolig av den, kun i bilstolen tar hun smokk.

 

Hvis hun har stort sugebehov ville jeg helt klart gitt henne smokk nå, hvis hun likevel sitter på fingeren.

 

Kommer mer fra meg senere. En smule urolig baby ...... Igjen

 

 

Fine-phine, vi har akkurat samme erfaring som dere. Hun vil være på puppen hele tiden, mest for kosens skyld. Men da "bruker hun opp" puppen og gjør meg sår. Så vi har introdusert smokken. Passer på at hun spiser rett før (slik at jeg vet at hun ikke er sulten) og så prøver jeg å begrense bruken til det strengt tatt "nødvendige". Hun virker ikke sugeforvirret.

Må innrømme jeg er lettet over at dere støtter meg i denne avgjørelsen, fordi idag har hun vært mye våken og hun har bare funnet ro i armkroken min, så da har det vært greit å ha hvertfall én arm fri. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er så himla lenge siden jeg hadde baby sist (2,5 år :P); når er det noe poeng i å finne fram babygym og bøyle med leker til vippestolen? Husker ikke hvor stor knerten var, men tror det var litt sent. (altså at han kunne hatt glede av det mye tidligere)

Foreløpig får jeg jo knapt blikkontakt med lillesøster, så regner med at det er litt tidlig.

Endret av mortilknerten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mye tid til å skrive her om dagen! Lillebror gråter så mye, og jeg må vugge han i armene mine store deler av dagen, slitsomt!! :( har time til osteopat den 18. Ber til Gud om at det hjelper! Slik var spedbarnsperioden med eldste sønnen min og, og jeg hadde virkelig fortrengt hvor slitsomt deg er! Får nesten ikke tid til å sove på dagen lenger heller pga all byssinga, for ikke å snakke om hvor lite jeg får gjort med eldste sønnen min :( samvittigheten gnager!

 

Vi begynte med smokk på vei ut av sykehuset ;) ingen sugeforvirring her. Henger på puppen dagen lang :P

 

Har så smått begynt med babygym og vippestol nå, 6 uker imorgen! Han begynner å interessere seg for det nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lulusen: håper dere får det roligere snart og at osteopat hjelper! Den dårlige samvittigheten ovenfor 2 åringen gnager her også selv om vi har en så langt rolig baby. Det går allikevel mye tid til amming og byssing når han skal sove da han lager og smågråter mye når han er trøtt. 2 åringen har plutselig begynt å stotre! Jeg er litt redd for at det skyldes de nye omstendighetene:-( Har lest at det kan være vanlig i denne alderen og at det går over av seg selv så håper det. Er så vondt å høre ham slite med å komme igang med setningene. " Jeg jeg jeg skal holde selv!" Ikke ikke ikke leverpostei!" Noen andre som har vært borti stotring med sine..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan takler dere nettene...? Selv på vanlige netter der han sover 3 timer og er våken " bare" en time mens han spiser synes jeg det er tøft. Inatt sovnet han på brystet mitt, så sovnet jeg og bråvåknet etter to timer. Etter det var han våken i tre timer noe som tilslutt gjorde at jeg satt og gråt fordi jeg var så trøtt og han roet seg kun ved puppen noe som er grusomt vondt når han bare ligger og smatter og sårene ikke har grodd helt ennå.

Jeg synes dessuten det er kjempe skummelt at jeg sovner med ham oppå meg da jeg tenker kvelning, overoppheting eller at jeg mister ham og fortsetter og sove. Nettene er bare et sammensurium av avbrutt søvn, kaving og forvirring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, har ikke blitt mye tid til skriving i det siste, tiden bare flyr avgårde med en liten i hus, i tillegg til alle som har lyst til å hilse på osv- selvfølgelig utrolig koselig, men og ganske slitsomt, puh.

 

Kan jo fortelle kort om fødsel- de har kalt det for en styrtfødsel på sykehuset. Jeg hadde rier fra kl 04 om natten, og var inne på sykehuset ca 06, da jeg kom dit var det 7 cm åpning, og innen de fant ledig fødestue var det 9,5 cm åpning. Forsøkte å ligge i badekar slik jeg hadde ønsket- men dette fungerte dessverre ikke helt, jeg fant meg ikke tilrette, i tillegg var fødsel såpass godt i gang så jordmor mente det var best med fødestolen. Så da var det bare å legge seg der- og pressriene var i gang. Vannet gikk aldri så fostersekken presset seg ut først som en ballong, det var ikke spesielt godt. De fikk tilslutt hull på den, slik at vannet gikk. Neste rie kom den lille i magen ut, da var kl ca 07.30. Så jo det gikk fort og helt greit, ingen smertestillende osv. Kan absolutt ikke klage! Babyen lå en stund i enden av sengen til de fikk igang gråtingen. Så sa de " å dere vet ikke hva slags kjønn det er"- da snudde de babyen rundt og da fikk jeg endelig se en liten tissemann, jammen ble det en gutt. (jeg hadde jo ingen følelse for hva det ville bli, men trodde nok mest på jente siden kjæresten har ei fra før).

 

Tenk dette er allerede 1 og 1/2 uke siden allerede. Det er skikkelig uvant med en liten i hus igjen. Har følt meg ganske "rusten" da min datter er 5 år. Det er rørende å se henne med lillebror, hun har masse omsorg for han :)

Men det er rart å ikke ha så mye tid lenger til henne, og jeg kjenner som dere, at det gnager på samvittigheten.

 

Vi har en ganske rolig baby så langt, men han har hatt fast uroperiode på natt-som oppleves litt vanskelig. Da er det kun kroppskontakt som hjelper. Han vil og ha pupp, men blir tilslutt irritert- og jeg føler at det ikke er melk der. Han har fått tilbud om morsmelkerstatning, men da har han blitt skikkelig sinna! Han vil heller ikke ta smokk- den har han bare akseptert noen få ganger. Jeg har også sovnet et par ganger med han, og føler som Vi3+1 at det er kjempe skummelt.....

Jeg leser at noen har forsøkt amme te- hvordan fungerer det?

Ellers er jeg veldig redd for å få kolikk baby, min datter slet med mye magesmerter- og er redd det samme skal skje igjen, så jeg holder meg langt unna løk, melk, brus, sjokolade osv (med noen få unntak). De sa på sykehuset at det bare var å spise det meste så fikk man heller observere hvordan det går. Hva er deres erfaringer??

 

Bekymringer og gleder går arm i arm med andre ord hehe. Men mest av alt er det fantastisk å ha en baby i armene sine da :) <3

Endret av Jette78
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jette78: jeg spiser det jeg vil/ får servert og ser hva som skjer! ;) Førstemann skrek uansett hva spiste eller gjorde, så foreløpig spiser jeg alt nå også. Synes ikke ammete har gjort den helt store forskjellen, men jeg har bra med melk og rolig baby uansett! 👍

 

Vi3+1: Knerten stotrer også om dagen; gjerne de to-tre første ordene i setningen som gjentas og gjentas og jeg holder på å klikke av det noen ganger! Husker faktisk ikke om det begynte før eller etter fødselen, men jeg har vært borti mange andre unger som gjør det samme i den alderen. Håper bare det går fort over! (er sikkert frustrerende for ham også)

 

I går var vi i bryllup, med utendørs vielse og det hele. Bortsett fra at jeg hadde lagt igjen foreldre-delen av babycallen slik at det ble litt ekstra fram og tilbake for å sjekke lillesøster, så gikk det veldig fint! Hun sov seg gjennom det meste, og ble stort sett båret rundt og beundret etter middagen. 💜

Endret av mortilknerten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi3+1: i starten taklet jeg nettene veldig bra, men ettersom ukene går og man blir mer og mer sliten av avbrudt nattesøvn kjenner jeg at det er tøft med denne tiden med nattamming! Enkelte måltider husker jeg ikke at har skjedd engang, ettersom jeg ligger og ammer på natta. Sovner ofte og våkner en time eller to etterpå av at han har luft i magen fordi han ikke fikk rapet etter måltidet. Han har sovna på brystet mitt flere ganger og til og med skjedd at han har velta over fra siden til magen og sovnet sånn (det er jo ikke anbefalt). Ikke lett å passe på alt når man er stuptrøtt på natta og man bare sovner syns jeg.

 

Jette: jeg syns amme te-en virker ganske bra. Tar to kopper om dagen og merker at han blir roligere ved neste amming etter disse koppene. Dessuten er den ganske god, så har blitt hekta på den nå ;) Når det gjelder mat og amming holder jeg meg unna massevis av matvarer nå. Han reagerer på så mye så jeg passer veldig på hva jeg spiser! Man må nesten bare teste seg fram å se hva de tåler/ikke tåler av forskjellige ting. Her blir det hysterisk gråt i timesvis hvis jeg spiser feil ting.

 

Mortilknerten: så bra at det gikk fint å ha med lillesøster i bryllup! :) høres ut som en grei baby å ha med som sover godt! Sikkert stas å vise henne fram :) Hadde ikke kunnet tatt med min urolige baby på slikt nå :P

 

Igår fikk storebror omgangssyken! :( kastet opp utallige ganger, bekymret for om lillebror får det og. Var på 6 ukers kontroll idag og lillebror veier 6280 gram! Sprengte den vektkurven sin til værs, store gutten min :) fikk rotavirusvaksine og håper han slipper unna omgangssyken her hjemme. Kjenner det er ekstra tøft med to når det er sykdom her hjemme!

 

På onsdag skal jeg og lillebror på osteopatskolen i Oslo. Han skal være pasient forran en klasse på 25 elever, det blir spennende. Læreren er osteopaten vi bruker. Håper der hjelper litt på uroligheten hans, er slitsomt å bysse en baby på godt over 6 kg i armene mine dagen lang! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi3+1- jeg er veldig sovemenneske, liker ikke å bli vekket om natten :-O Men hun lille klarer seg med litt pupp på natten, så slipper å stå opp å ordne flaske til henne, takk og pris for det altså :-) Ellers "sover" vi i ca seks timer løpet av natten. Hu kommer over i over seng da det er tid for litt mat, og vi begge sovner da, litt skummelt. Har faktisk hendt at jeg har dratt dyna mi over henne, har rett og slett glemt at hun ligger der :-/

 

Husker faktisk ikke om jeg har skrevet dette, og går jeg tilbake nå å ser så blir vel det jeg har skrevet borte. :-O Men tror jeg har skrevet at vi har vært syke, storebror begynte med influensa, så fikk jeg og lillesøster det samtidig. Det var grusomt å sitte på legevakta, og Ahus med vondt i kroppen og feber på topp. Kvelden etter Ahus sjekken (barnelege måtte se på henne og ta RS-virus prøve) lå jeg med 40 i feber. For en slitsom uke :-O 

 

Håper du og lillebror slipper omgangssyken Lulusen. Det gikk mye omgangsyken den tiden jeg fødte, hadde sprit på badet, kjøkkenet og i bilen. Jeg slapp heldigvis unna- storebror fikk omgangsyken samme dag som søstern ble født :-O Vi fikk det heldigvis ikke! Masse lykke til i morgen, hihi, så morsomt at han skal være pasient for en klasse :-) Ta bilder hvis du får lov, koselig minne fra babytiden :-) 

 

-huff jeg merker at jeg er altfor slapp med bilder :-/

 

Er det noen av dere som er flaskemammaer? Hvordan gjør dere det med flasker, og melk til den lille da dere er ute av huset ?

Mat fra puppen holder ikke til den lille så hun må ha flaske også... :

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere noen tips til etter-fødselen bukser?? Jeg bruker fortsatt gravidbukser og ei joggebukse, men magen har jo minket såpass mye at det ekstra stoffet som skal over magen bare glir ned på mange av buksene og det ser jo bare teit ut. Samtidig så veier jeg minst 10kg mer enn normalt og har ikke sjans til å passe inn de vanlige buksene mine. (har ikke funnet dem frem igjen engang)

Så hva gjør man da?

Endret av mortilknerten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere noen tips til etter-fødselen bukser?? Jeg bruker fortsatt gravidbukser og ei joggebukse, men magen har jo minket såpass mye at det ekstra stoffet som skal over magen bare glir ned på mange av buksene og det ser jo bare teit ut. Samtidig så veier jeg minst 10kg mer enn normalt og har ikke sjans til å passe inn de vanlige buksene mine. (har ikke funnet dem frem igjen engang)

Så hva gjør man da?

Jeg hadde akkurat samme "problemet". Kjøp en billig bukse som passer fra f.eks cubus (199kr) som du kan bruke frem til de buksene du har fra før passer :-) Det er godt å føle seg litt vel. Jeg for min del følte meg sååå ferdig med gravidbukse :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker mammataitsene jeg :-O 

Også kjøpte jeg noen gode litt "løse" bukser som jeg syns ser bra ut på Kapphal for en stund siden, fant den buksa i dag og ble så glad :-)  Minner meg om de "silke" buksene som man får i forskjellige mønstre, også er den ikke så vid i bena fra knærne og ned. Min er svart. Elsker den buksa altså :-)

 

H&M har svarte "strechi" bukser i treningsavd. De sitter liksom inntil bena og litt vid nederst. Jeg syns den buksa også ser ganske bra ut :-) hehe. Koster ikke mye 199 kr eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Cubus har gode bukser som passer til etter-gravid kroppen. Jane leggings f.eks, veldig behagelig bukse til 199 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Gravidbuksene er jo behagelige, men det er jo kjekt å ha noe som sitter bra også. Må nok ta med lillesøster på bytur en dag! 😃

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å fortelle litt om turen vi hadde på høyskolen for ostoepatstudentene :) lillebror har jo vært så urolig de siste tre ukene, gråter mye, har nesten ikke sovet på dagtid. Bare korte dupper i armene mine, har virket utrolig plaget av noe! Jeg har prøvd å amme, rape, bevege beina hans så han promer, få igang avføring osv uten at han har blitt fornøyd. Han virker ekstra plaget etter amming pga mye luft som han ikke alltid fikk opp. Begynte å bli så sliten av å bysse han i armene mine dagen lang, så kastet meg på muligheten når jeg fikk tilbud om time der nå.

 

Vi var der på onsdag og de var veldig interesserte og spurte masse om svangerskapet, fødselen og hva som plager han. Jeg satt forran klassen og svarte på spørsmål. Så behandlet læreren han forran elevene. Da hun la han ned la han seg auromatisk i "bananstilling" mot venstre side. De la også merke til at han ikke klarte å begevege hodet helt over på ene siden. Så løsnet hun opp noen låsninger og vonde punkt i rygg og nakke og hang han opp ned (!!) så han fikk løsnet opp den siste lille låsningen selv. Det var utrolig rart, han gråt ikke eller noe, men så at ene skulderen hans var anspent og hevet. Så begynte han å bevege på hodet og plutselig ga det slipp og han fikk full bevegelighet i hodet og skulderen senket seg Hun jobbet også mye med luft i magen og tarmsystemet via ryggen for å få til bedre raping og oftere avføring som kan ha gitt luftsmerter. Han har også hatt en stressa og oppkava pust siden han var nyfødt. I tillegg løsnet hun opp overlapp av hodeskallene som ikke hadde glidd på plass. Da hun var ferdig å la han ned la han seg for første gang rett ut! Han pustet mye roligere og var søvnig og virket fornøyd.

 

Har de to siste dagene merket så stor bedring på han! Han er mye mer rolig og fornøyd, sover for første gang bedre på dagen og gråter lite på kvelden, også da har han sovet! han er jo fortsatt klengete på meg og vil helst ligge i armene mine å sove, men merker han har det bedre! Tidligere bæsjet han bare hver 4.-6 dag ca, men nå har han bæsjet skikkelig disse to dagene på rad etter behandlingen. Syns og han raper bedre etter måltidet. Hun mente han hadde stille reflux som gjorde at han også var plaget, og det stemmer med hvordan han har oppført seg etter måltidene. Helt utrolig at hun kan finne ut så mye. Hun er jo en av Norges beste osteopater på spedbarn! Skal tilbake på onsdag for videre behandling, men dette lover bra! Så glad jeg dro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres jo kjempebra ut, Lulusen! Må ha vært spennende å se umiddelbar forandringmens hun holdt på! Håper lillebror blir helt fin🙌

Skulle ønske noen hadde tipset oss om sånt litt tidligere med knerten, da hadde kanskje både han og vi blitt spart for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...