pappan vil ha barna 6 uker i sommer

[Anonym bruker]

Skjønner at det blir vanskelig i mammahjertet å ikke se de på 6 uker, men siden de er så store og far er fantastisk flink med vile jeg sagt ja og tatt meg en venninetur eller sydentur alene i sommer,har du ikke mulighet til det?

 

Anonymous poster hash: 29a90...a37

[Elsker livet]

 

 

 

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Vi har også slitt med jet-lag den første tiden. Men det var ikke verre enn at vi la oss tidlig på kvelden og var oppe tidlig på morgenkvisten. Verre har det vært å komme hjem når en skal snu andre veien, sove til langt på dag og ha barn som ikke klarer å roe seg før på morgenkvisten.

 

Ja, men min erfaring er som sagt at det er noe helt annet når man er på vanlig ferie enn når man er hos slektninger. Dessuten takler forskjelllig personer jet-lagen bedre enn andre. Vi fikser som regel fint returen til Europa, men der borte våkner vi rundt 3.00-4.00 hver natt både gutten og jeg for vi er A-mennesker begge to. Så kollapser vi grytidlig på kvelden. Vi var ikke akkurat godt selskap til Jul- og Nyttårsaften, kan du tro.

 

Er man i dene enes hjemland, er det dessutten kjekt å være der lenge nok til at barna slår seg til ro, har funnet en rytme og er kommet ut av reisemodus. Det blir en kulturell opplevelse, en familiegjenforening og en reise i ett. Vi er i alle fall veldig opptatt av at gutten skal tilbringe MYE tid sammenhengende hos min familie slik at han blir godt kjent med personene, landet og kulturen. Det får du ikke av 2 uker sommerferie. Men 2 uker i Miami på hotell eller leilighet tar jeg når som helst, tidsforskjell eller ei!

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

 

Jeg har forståelse for meningene dine, men her er barna uten mor, og dermed kan det være vanskelig å slå seg til ro når det er snakk om så lenge. Det kan hende disse barna vil roe seg bedre og ha mer glede av turen om den ikke er fullt så lang som 6 uker. Når de så har gjort dette noen ganger så vil de kanskje ha en formening selv om hvor lenge de ønsker å være borte. 

[ms.Pond]

 

ble slutt i august i fjor, han skal besøke slekten sin i usa, synes ikke noe om at sønnene mine på 12 og 6 er så lenge borte. Men faren sier at han vil gå rettens vei for at han ville ha hovedomsorgen når det ble slutt,men lot være da.

 

Så jeg er livredd for at han tar skrittet da, og i tillegg så er sønnene mine veldig glad i pappa og han har sagt til de at mamma ikke vil at de skal være med til besteforeldrene i usa,noen jeg aboslutt ikke har sagt, så de synes jeg er så slem.

 

noen tips?

 

Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

 

 

Først og fremst ville jeg ha tatt en samtale med far om at det IKKE er greit at han sier sånne ting om deg til barna. Ferie og fordeling er noe DERE TO som foreldre skal bli enige om, ikke noe som barna skal blandes inn i og brukes som brikker for at den ene skal oppnå noe. Jeg ville gitt klar beskjed om at videre bruk av barna på en sånn måte vil resultere i konsekvenser fra din side. Du trenger ikke si noe mer om hva slags konsekvenser, men at du gjør det klart at barna ikke skal involveres i ting dere snakker om som foreldre. 

En evt trussel om å søke hovedomsorg på et sånt grunnlag er latterlig. Hvis det kommer opp som et tema så ville jeg dratt han rett til familievernkontoret og gjort det klart at du ikke går på sånne ting, og at det er i begges interesse (og ikke minst barnas) at dere kan samarbeide uten å ty til sånne virkemidler. 

 

Så, når det gjelder turen, så ville jeg ha prøvd å se stort på det. Nå går jeg ut i fra det du skriver i tråden her: 

- Barna forguder sin far

- Han er en god pappa, faktisk en fantastisk pappa

- Han vil vise barna sitt opphav, og også deres, besøke familie ol 

- Han betaler alt (?)

- Det er ingen fare for at han ikke kommer tilbake med de når ferien er over

 

Ut i fra det ville jeg helt klart ha latt de dra. 

 

Men det dere bør tenke over sammen og bli enige om, som du skriver, er lengden på turen. Ting som at dette blir barnas første (?) utenlandstur, i alle fall første USA-tur, er det for lenge med seks uker sammenhengende? Har far tenkt noe over lengden på turen i forhold til alder og modenhet på barna? Kan de seks ukene deles opp over to år, f.eks, mot at du heller "gir" to uker ekstra, så de kan få to turer a fire uker, dersom barna trives der og vil tilbake igjen?

 

Tror det er viktig at du viser deg velvillig til selve turen, men at kanskje lengden på den kan reduseres. Ser poenget i at dette kan bli alt for lang atskillelse for barna fra deg, som tross alt er hovedomsorgsperson. Kan også forstå at dette er viktig for far, det er tross alt hans familie og hans slekt, og selvsagt vil han vise fram barna, og vise barna hvor de har røttene sine. 

Ser for meg at hvis du viser at du er positiv til selve turen og opplevelsen, og det at barna skal få hilse på den delen av slekten sin, så vil far sikkert også være mer medgjørlig i forhold til dine tanker om at turen blir for lang, og at det kan bli for lenge, særlig for yngstemann. 

Endret 9. januar 2015 av ms.Pond

[Gjest Antarctica]

 

ble slutt i august i fjor, han skal besøke slekten sin i usa, synes ikke noe om at sønnene mine på 12 og 6 er så lenge borte. Men faren sier at han vil gå rettens vei for at han ville ha hovedomsorgen når det ble slutt,men lot være da.

 

Så jeg er livredd for at han tar skrittet da, og i tillegg så er sønnene mine veldig glad i pappa og han har sagt til de at mamma ikke vil at de skal være med til besteforeldrene i usa,noen jeg aboslutt ikke har sagt, så de synes jeg er så slem.

 

noen tips?

 

Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

 

Seks uker er lenge, da. Skjønner godt at det ikke er aktuelt med så lang tur. Særlig med tanke på dn minste, min yngste er 7 og trives ikke med så lange intervaller borte fra meg.

Og når skal du rekke å ha ferie med dem selv?

 

Jeg syns dere skal ta en prat med en tredjeperson til stede, f eks på FVK. Kommer han med truslene sine da, blir det jo tydelig at han bruker det som brekkstang.

[Anonym bruker]

Fire uker burde holde. Du får jo bare to uker ferie med dem. Vil tro det blir litt for lenge for 6-åringen også.

Dessuten får du holde klare linjer. Ikke godta at han snakker slik om deg til barna. Har dere ikke hatt mekling der slikt ble tatt opp? Han virker temmelig egoistisk og ute etter å såre deg. Barna er det beste våpenet han har, tydeligvis.

 

Anonymous poster hash: 7b619...bb9

[Anonym bruker]

 

ble slutt i august i fjor, han skal besøke slekten sin i usa, synes ikke noe om at sønnene mine på 12 og 6 er så lenge borte. Men faren sier at han vil gå rettens vei for at han ville ha hovedomsorgen når det ble slutt,men lot være da.

 

Så jeg er livredd for at han tar skrittet da, og i tillegg så er sønnene mine veldig glad i pappa og han har sagt til de at mamma ikke vil at de skal være med til besteforeldrene i usa,noen jeg aboslutt ikke har sagt, så de synes jeg er så slem.

 

noen tips?

Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

 

 

Først og fremst ville jeg ha tatt en samtale med far om at det IKKE er greit at han sier sånne ting om deg til barna. Ferie og fordeling er noe DERE TO som foreldre skal bli enige om, ikke noe som barna skal blandes inn i og brukes som brikker for at den ene skal oppnå noe. Jeg ville gitt klar beskjed om at videre bruk av barna på en sånn måte vil resultere i konsekvenser fra din side. Du trenger ikke si noe mer om hva slags konsekvenser, men at du gjør det klart at barna ikke skal involveres i ting dere snakker om som foreldre. 

En evt trussel om å søke hovedomsorg på et sånt grunnlag er latterlig. Hvis det kommer opp som et tema så ville jeg dratt han rett til familievernkontoret og gjort det klart at du ikke går på sånne ting, og at det er i begges interesse (og ikke minst barnas) at dere kan samarbeide uten å ty til sånne virkemidler. 

 

Så, når det gjelder turen, så ville jeg ha prøvd å se stort på det. Nå går jeg ut i fra det du skriver i tråden her: 

- Barna forguder sin far

- Han er en god pappa, faktisk en fantastisk pappa

- Han vil vise barna sitt opphav, og også deres, besøke familie ol 

- Han betaler alt (?)

- Det er ingen fare for at han ikke kommer tilbake med de når ferien er over

 

Ut i fra det ville jeg helt klart ha latt de dra. 

 

Men det dere bør tenke over sammen og bli enige om, som du skriver, er lengden på turen. Ting som at dette blir barnas første (?) utenlandstur, i alle fall første USA-tur, er det for lenge med seks uker sammenhengende? Har far tenkt noe over lengden på turen i forhold til alder og modenhet på barna? Kan de seks ukene deles opp over to år, f.eks, mot at du heller "gir" to uker ekstra, så de kan få to turer a fire uker, dersom barna trives der og vil tilbake igjen?

 

Tror det er viktig at du viser deg velvillig til selve turen, men at kanskje lengden på den kan reduseres. Ser poenget i at dette kan bli alt for lang atskillelse for barna fra deg, som tross alt er hovedomsorgsperson. Kan også forstå at dette er viktig for far, det er tross alt hans familie og hans slekt, og selvsagt vil han vise fram barna, og vise barna hvor de har røttene sine. 

Ser for meg at hvis du viser at du er positiv til selve turen og opplevelsen, og det at barna skal få hilse på den delen av slekten sin, så vil far sikkert også være mer medgjørlig i forhold til dine tanker om at turen blir for lang, og at det kan bli for lenge, særlig for yngstemann.

Støtter dette konstruktive svaret!

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

 

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Vi har også slitt med jet-lag den første tiden. Men det var ikke verre enn at vi la oss tidlig på kvelden og var oppe tidlig på morgenkvisten. Verre har det vært å komme hjem når en skal snu andre veien, sove til langt på dag og ha barn som ikke klarer å roe seg før på morgenkvisten.

Ja, men min erfaring er som sagt at det er noe helt annet når man er på vanlig ferie enn når man er hos slektninger. Dessuten takler forskjelllig personer jet-lagen bedre enn andre. Vi fikser som regel fint returen til Europa, men der borte våkner vi rundt 3.00-4.00 hver natt både gutten og jeg for vi er A-mennesker begge to. Så kollapser vi grytidlig på kvelden. Vi var ikke akkurat godt selskap til Jul- og Nyttårsaften, kan du tro.

Er man i dene enes hjemland, er det dessutten kjekt å være der lenge nok til at barna slår seg til ro, har funnet en rytme og er kommet ut av reisemodus. Det blir en kulturell opplevelse, en familiegjenforening og en reise i ett. Vi er i alle fall veldig opptatt av at gutten skal tilbringe MYE tid sammenhengende hos min familie slik at han blir godt kjent med personene, landet og kulturen. Det får du ikke av 2 uker sommerferie. Men 2 uker i Miami på hotell eller leilighet tar jeg når som helst, tidsforskjell eller ei!Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Jeg har forståelse for meningene dine, men her er barna uten mor, og dermed kan det være vanskelig å slå seg til ro når det er snakk om så lenge. Det kan hende disse barna vil roe seg bedre og ha mer glede av turen om den ikke er fullt så lang som 6 uker. Når de så har gjort dette noen ganger så vil de kanskje ha en formening selv om hvor lenge de ønsker å være borte.

Jeg er enig med dg at det er annerledes. Men faren er med dem, og HI sier selv at barna er trygge med han. Til sammenligning sender jeg 6-åringen min alene med fly til Canada (med mellomlanding) for 3-4 uker neste sommer, og ingen av oss skal være der. Det er ingen vedtatt regel at barn ikke klarer seg uten mamma over lenger tid. At mamma savner de etter en stund derimot, er 100% sikkert!

 

Jeg synes Anonym er hadde mange konstruktive punkter, kanskje HI kan bruke de som grunnlag til en diskusjon med mannen. Om det blir 3, 4 eller 6 uker i USA på barna er ikke det jeg reagerer på, det er tanken på at ferien deles mellom foreldrene for foreldrenes skyld og ikke barnas som jeg ikke liker. Om faren har en god plan for ferien synes jeg ikke mor skal kjøre en prinsippsak på SINE uker og frata barna muligheten til en kulturopplevelse de vil vokse masse av.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

[Anonym bruker]

Hvis du uansett bare får tre uker ferie, kan du ikke foreslå at far får fem? Eller synes du det er bedre at de er på sfo en uke mens du jobber enn å få en ekstra uke ferie med far?

 

Anonymous poster hash: f3534...cda

[Elsker livet]

 

 

 

 

 

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Vi har også slitt med jet-lag den første tiden. Men det var ikke verre enn at vi la oss tidlig på kvelden og var oppe tidlig på morgenkvisten. Verre har det vært å komme hjem når en skal snu andre veien, sove til langt på dag og ha barn som ikke klarer å roe seg før på morgenkvisten.

Ja, men min erfaring er som sagt at det er noe helt annet når man er på vanlig ferie enn når man er hos slektninger. Dessuten takler forskjelllig personer jet-lagen bedre enn andre. Vi fikser som regel fint returen til Europa, men der borte våkner vi rundt 3.00-4.00 hver natt både gutten og jeg for vi er A-mennesker begge to. Så kollapser vi grytidlig på kvelden. Vi var ikke akkurat godt selskap til Jul- og Nyttårsaften, kan du tro.

Er man i dene enes hjemland, er det dessutten kjekt å være der lenge nok til at barna slår seg til ro, har funnet en rytme og er kommet ut av reisemodus. Det blir en kulturell opplevelse, en familiegjenforening og en reise i ett. Vi er i alle fall veldig opptatt av at gutten skal tilbringe MYE tid sammenhengende hos min familie slik at han blir godt kjent med personene, landet og kulturen. Det får du ikke av 2 uker sommerferie. Men 2 uker i Miami på hotell eller leilighet tar jeg når som helst, tidsforskjell eller ei!Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Jeg har forståelse for meningene dine, men her er barna uten mor, og dermed kan det være vanskelig å slå seg til ro når det er snakk om så lenge. Det kan hende disse barna vil roe seg bedre og ha mer glede av turen om den ikke er fullt så lang som 6 uker. Når de så har gjort dette noen ganger så vil de kanskje ha en formening selv om hvor lenge de ønsker å være borte.

Jeg er enig med dg at det er annerledes. Men faren er med dem, og HI sier selv at barna er trygge med han. Til sammenligning sender jeg 6-åringen min alene med fly til Canada (med mellomlanding) for 3-4 uker neste sommer, og ingen av oss skal være der. Det er ingen vedtatt regel at barn ikke klarer seg uten mamma over lenger tid. At mamma savner de etter en stund derimot, er 100% sikkert!

 

Jeg synes Anonym er hadde mange konstruktive punkter, kanskje HI kan bruke de som grunnlag til en diskusjon med mannen. Om det blir 3, 4 eller 6 uker i USA på barna er ikke det jeg reagerer på, det er tanken på at ferien deles mellom foreldrene for foreldrenes skyld og ikke barnas som jeg ikke liker. Om faren har en god plan for ferien synes jeg ikke mor skal kjøre en prinsippsak på SINE uker og frata barna muligheten til en kulturopplevelse de vil vokse masse av.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

 

Jeg er også enig med anonym over her. Det jeg reagerer mest på er at jeg føler pappaen ikke tar hensyn til at barna kommer til å savne mor og omvendt fordi han nærmest truer til seg 6 uker. Han kan velge å korte ned tiden for å ta hensyn til andre. At det blir 6 uker er nok kun fordi han har muligheten og lyst til det på egne vegne. Men for barnas skyld bør han redusere tiden de er borte, i alle fall nå som det er første gangen barna skal være lenge borte fra mor.

[Anonym bruker]

4 uker er lenge nok for en 6 åring. Jeg hadde nok ikke gått med på 6 uker. Ok for den på 12 år. Jeg har barn på samme alder som minste hos deg og de har slitt med å være borte fra meg i en liten uke når jeg har reist med jobb. Minste var nesten 5 da jeg ble innlagt på sykehus, og da så de meg ikke på litt over en uke, har fikk skikkelig reaksjoner på det. Selv om han er pappagutt og pappaen er minst like delaktig som meg i hverdagen og de forguder han, så strevde han med å være borte fra meg.

 

Og du som vil sende en 6 åring alene med fly til Canada! Jeg er virkelig for å la barna prøve seg på egenhånd, men SÅ langt, aldri om jeg hadde gjort! Det vil jeg virkelig påstå burde vært ULOVLIG og jeg kaller det omsorgsvikt! En 6 åring samme hvor moden har ingenting å gjøre på en slik reise, uansvarlig av dere som foreldre, skremmende!!! 

Jeg håper dette er tull, ellers håper jeg dere har vett nok til å følge han! 

Anonymous poster hash: 6c0a1...d10

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

 

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen.

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Vi har også slitt med jet-lag den første tiden. Men det var ikke verre enn at vi la oss tidlig på kvelden og var oppe tidlig på morgenkvisten. Verre har det vært å komme hjem når en skal snu andre veien, sove til langt på dag og ha barn som ikke klarer å roe seg før på morgenkvisten.

Ja, men min erfaring er som sagt at det er noe helt annet når man er på vanlig ferie enn når man er hos slektninger. Dessuten takler forskjelllig personer jet-lagen bedre enn andre. Vi fikser som regel fint returen til Europa, men der borte våkner vi rundt 3.00-4.00 hver natt både gutten og jeg for vi er A-mennesker begge to. Så kollapser vi grytidlig på kvelden. Vi var ikke akkurat godt selskap til Jul- og Nyttårsaften, kan du tro.

Er man i dene enes hjemland, er det dessutten kjekt å være der lenge nok til at barna slår seg til ro, har funnet en rytme og er kommet ut av reisemodus. Det blir en kulturell opplevelse, en familiegjenforening og en reise i ett. Vi er i alle fall veldig opptatt av at gutten skal tilbringe MYE tid sammenhengende hos min familie slik at han blir godt kjent med personene, landet og kulturen. Det får du ikke av 2 uker sommerferie. Men 2 uker i Miami på hotell eller leilighet tar jeg når som helst, tidsforskjell eller ei!Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Jeg har forståelse for meningene dine, men her er barna uten mor, og dermed kan det være vanskelig å slå seg til ro når det er snakk om så lenge. Det kan hende disse barna vil roe seg bedre og ha mer glede av turen om den ikke er fullt så lang som 6 uker. Når de så har gjort dette noen ganger så vil de kanskje ha en formening selv om hvor lenge de ønsker å være borte.

Jeg er enig med dg at det er annerledes. Men faren er med dem, og HI sier selv at barna er trygge med han. Til sammenligning sender jeg 6-åringen min alene med fly til Canada (med mellomlanding) for 3-4 uker neste sommer, og ingen av oss skal være der. Det er ingen vedtatt regel at barn ikke klarer seg uten mamma over lenger tid. At mamma savner de etter en stund derimot, er 100% sikkert!

 

Jeg synes Anonym er hadde mange konstruktive punkter, kanskje HI kan bruke de som grunnlag til en diskusjon med mannen. Om det blir 3, 4 eller 6 uker i USA på barna er ikke det jeg reagerer på, det er tanken på at ferien deles mellom foreldrene for foreldrenes skyld og ikke barnas som jeg ikke liker. Om faren har en god plan for ferien synes jeg ikke mor skal kjøre en prinsippsak på SINE uker og frata barna muligheten til en kulturopplevelse de vil vokse masse av.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

En 6 åring på flytur med mellomlanding alene? Er det lov i det hele tatt?

 

Det er jo fullstendig uansvarlig og kvalifiserer til bekymringsmelding til barnevernet! Hva om hn blir syk? Redd? Skremt? Får et uhell som gjør at klærne blir våte (tiss, vann, mat)?

 

Utrolig!

 

 

 

Anonymous poster hash: efdf6...d2a

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Ja blir første turen uten meg så langt vekk,men har vert i usa hvert år, var der i fjor sommer også, og måned etter ble det slutt mellom meg og far,men hvis jeg godtar at han får 6 uker,får jeg kun 1 uke selv, men får vel bare takle det. 

 

Pappan har sagt i fra at han ikke kommer til og møte opp på fvk så det er ingen vits og prøve, er kun og sløse med tid for de som er på fvk

Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

[Anonym bruker]

Har ikke ungene 8 uker ferie?

 

 

 

Anonymous poster hash: 023d5...5ff

[Anonym bruker]

 

Takk for svar alle sammen. Ja blir første turen uten meg så langt vekk,men har vert i usa hvert år, var der i fjor sommer også, og måned etter ble det slutt mellom meg og far,men hvis jeg godtar at han får 6 uker,får jeg kun 1 uke selv, men får vel bare takle det.

 

Pappan har sagt i fra at han ikke kommer til og møte opp på fvk så det er ingen vits og prøve, er kun og sløse med tid for de som er på fvk

 

Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

Jeg ville definitivt dratt på fvk og snakket med dem. Uten barnefar. Forhåpentligvis har de råd til deg. Mannen oppfører seg ikke normalt.

 

Anonymous poster hash: 7b619...bb9

[*Lissi*]

6 uker er nesten hele ferien, det hadde jeg ikke gått med på. 1 mnd. max. Et god godt råd er å skrive en avtale om kommende ferier. 

Ellers hadde jeg bedt han skjerpe seg; dere skal samarbeide for barnas skyld. Å true med rettssak er tull. Selv med hovedomsorg er det regler å følge. Og det skal det litt til å ta fra mor så lenge hun er skikket.

[Gjest ronja røverdatter]

 

 

 

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Vi har også slitt med jet-lag den første tiden. Men det var ikke verre enn at vi la oss tidlig på kvelden og var oppe tidlig på morgenkvisten. Verre har det vært å komme hjem når en skal snu andre veien, sove til langt på dag og ha barn som ikke klarer å roe seg før på morgenkvisten.

 

Ja, men min erfaring er som sagt at det er noe helt annet når man er på vanlig ferie enn når man er hos slektninger. Dessuten takler forskjelllig personer jet-lagen bedre enn andre. Vi fikser som regel fint returen til Europa, men der borte våkner vi rundt 3.00-4.00 hver natt både gutten og jeg for vi er A-mennesker begge to. Så kollapser vi grytidlig på kvelden. Vi var ikke akkurat godt selskap til Jul- og Nyttårsaften, kan du tro.

 

Er man i dene enes hjemland, er det dessutten kjekt å være der lenge nok til at barna slår seg til ro, har funnet en rytme og er kommet ut av reisemodus. Det blir en kulturell opplevelse, en familiegjenforening og en reise i ett. Vi er i alle fall veldig opptatt av at gutten skal tilbringe MYE tid sammenhengende hos min familie slik at han blir godt kjent med personene, landet og kulturen. Det får du ikke av 2 uker sommerferie. Men 2 uker i Miami på hotell eller leilighet tar jeg når som helst, tidsforskjell eller ei!

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

 

 

Der er jeg helt enig med deg.  Det er forskjell på å være på ferie og å reise "hjem" på ferie.  Jeg takler forresten også jet-laget mye bedre når vi reiser fra vest til øst enn omvendt, og JA, vi trenger en ukes tid på å komme inn i rytmene når vi reiser over til USA på ferie nå.  Vi har riktignok ikke familie der borte, men vi har bodd der i 6 år og har fremdeles mange vi vil besøke og spesielle ting vi ønsker å gjøre.  Vi så akkurat det samme da vi bodde der borte og var hjemme i Norge på "ferie".  Vi var her 5-6 uker av gangen og det var et jag å få hilst på alle en skulle hilse på.  

 

Jeg ville latt far ta ungene med seg i seks uker uten å nøle så lenge jeg visste at han var en god far.  Og så lenge det ikke var verdt år. Tenk for en opplevelse for ungene, spesielt 12 åringen kanskje.  Og ja, de kommer til å savne deg, men det gjør da ingen ting.  Ingen tar skade av å kjenne på den følelsen også, for sannsynligvis har de mange flere fine stunder enn savne-stunder.

[Anonym bruker]

4 uker er lenge nok for en 6 åring. Jeg hadde nok ikke gått med på 6 uker. Ok for den på 12 år. Jeg har barn på samme alder som minste hos deg og de har slitt med å være borte fra meg i en liten uke når jeg har reist med jobb. Minste var nesten 5 da jeg ble innlagt på sykehus, og da så de meg ikke på litt over en uke, har fikk skikkelig reaksjoner på det. Selv om han er pappagutt og pappaen er minst like delaktig som meg i hverdagen og de forguder han, så strevde han med å være borte fra meg. Og du som vil sende en 6 åring alene med fly til Canada! Jeg er virkelig for å la barna prøve seg på egenhånd, men SÅ langt, aldri om jeg hadde gjort! Det vil jeg virkelig påstå burde vært ULOVLIG og jeg kaller det omsorgsvikt! En 6 åring samme hvor moden har ingenting å gjøre på en slik reise, uansvarlig av dere som foreldre, skremmende!!! Jeg håper dette er tull, ellers håper jeg dere har vett nok til å følge han!  Anonymous poster hash: 6c0a1...d10

Slapp av, de er ikke alene, de får oppfølging av flyselskapet (betalende tjeneste som heter unaccompanied minor, obligatorisk for barn under 14 på de fleste flyselskapene). Han gjorde det i fjor sommer (5 år gammel) og nå fikk jeg knapt lov til å være med til Jul.

 

Skal sies at han har vært der 7 ganger allerede (med oss/meg de fleste gangene) i tillegg til andre steder vi reiser ila året og kjenner til rutinen på flyplass og fly bedre enn de fleste voksne.

 

For å være mer presis, han flyr dit alene (turen foregår på dagtid). I fjor kom jeg etter 10 dager senere. I år skal min mor eller en kusine av meg reise tilbake med han siden det er nattfly.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Ja blir første turen uten meg så langt vekk,men har vert i usa hvert år, var der i fjor sommer også, og måned etter ble det slutt mellom meg og far,men hvis jeg godtar at han får 6 uker,får jeg kun 1 uke selv, men får vel bare takle det.  Pappan har sagt i fra at han ikke kommer til og møte opp på fvk så det er ingen vits og prøve, er kun og sløse med tid for de som er på fvk Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

Jeg synes det er fælt at faren overkjører deg på denne måten, det må jeg bare si, selv om jeg har talt varmt for at barna ikke skal være fratatt en gullkantet mulighet til å få denne opplevelsen. Jeg var opptatt av at man ikke skulle lage en prinsippsak av feriedelingen for foreldrenes skyld, men selvsagt er det viktig at man klarer å samarbeide på en konstruktiv måte noe din eks-mann ikke later til å gjøre.

 

Jeg føler virkelig med deg, jeg kan ikke forstå at man skal komme på et punkt der man ikke klarer å opptre redelig overfor noen man har elsket tidligere. Men jeg er nok veldig uerfaren der, som har vært med samme kar i 20 år, vet liksom hvor ille det kan bli når det blir ille.

 

Jeg håper din eks klarer å føre en mer sivilisert og løsningsorientert dialog etter hvet som tiden får, i mellomtiden har du all min sympati.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

[Ladybird2014]

Seks veker borte frå mor? Tullefar!

[Hengebuksvinet]

Jeg hadde ikke gått for mer en 4 uker, og jeg er i utgangspunktet rund i kantene. Ikke fordi jeg mener at mor skal ha barna hele tiden, jeg ville heller ikke støttet mor i å ha dem hele ferien. Og det blir faktisk helt feil om far ved skitne midler skal overtale deg til å gi han nesten hele ferien. Tror du han da vil være like fleksibel tilbake neste sommer? Eller vil han da ta det som en selvfølge at han kan overkjøre deg igjen?

 

Ideelt sett bør barnet ha både hverdager og ferier på begge plasser, det er tross alt feriene og opplevelsene sammen som er limet i enhver familie. Og jeg tror det kan bli tøft for både deg og barna om de skal være i USA hele sommerferien, for så å komme tilbake til deg til skolestart. Så jeg hadde helt klart gått for 4 uker, og heller vært fleksibel med samvær i hverdagen.

 

Er litt forbauset over svarene du får, tviler på at 80% (?) av damene her inne ville sendt avgårde sine egne barn i 6 uker. Og at det liksom skulle være koselig for deg å ha fri? Ingen har behov for 6 uker fri fra barna sine. Her ser jeg at stesønnen lengter etter mor etter et par uker, selv om han begynner å bli stor. Og spesielt når vi har vært borte et par uker. Da vil han gjerne en tur innom mor, selv om han skal være hos oss lenger.

[Ladybird2014]

Utvidande for horisonten min å lese denne tråden. Vi er alle forskjellege, det er sikkert! Fekk litt mageverk av å lese om folk som sender seksåringen åleine til Canada...!

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke rimelig at mor får kun 1,5-2 uker sommerferie med barna, mens far får 6 uker. Uansett om faren hadde gjennomført trusselen sin, søkt om hovedomsorgen og fått den, måtte han ha delt sommerferien likt med mor - det er lovens hovedregel uavhengig av hvem av foreldrene som har hovedomsorgen. Det er tullete å si at far har jo planlagt 6 ukers ferie og det blir da klønete for ham å reise frem og tilbake med barnet - far har fått opplyst at ferien deles likt, og skulle ha planlagt ferien tilpasset sin samværsavtale. Ikke hør på biltyven, HI, som mener at menn skal gjøre som de vil fordi det er alltid vi kvinner som har skylda for alt og at vi kvinner er kjipe hvis vi ikke føyer oss 100% etter mannen.

 

Jeg hadde ringt familievernkontoret og søkt råd - du trenger ikke å ha far med, de tar imot en av foreldrene alene til samtale også. Lykke til!

Anonymous poster hash: 13ca5...2c2

[Twintipp og himmelblå]

Jeg hadde aldri aldri i verden tillatt det!

For en aldri så liten dust.

Kall meg egoistisk, men 6!!! uker vekk fra ungen min hadde jeg aldri klart. Hadde ikke kost meg en dag.

Da får han komme hjem etter maks 3 uker, ellers får han bite i the big Apple på egenhånd.

Og tro meg, hadde noen truet meg på den måten hadde jeg flydd i flint så høyt at drøvelen min hadde limt seg fast så intenst på netthinnen til vedkommende at han hadde fått virus på balansenerva!

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri aldri i verden tillatt det!

For en aldri så liten dust.

Kall meg egoistisk, men 6!!! uker vekk fra ungen min hadde jeg aldri klart. Hadde ikke kost meg en dag.

Da får han komme hjem etter maks 3 uker, ellers får han bite i the big Apple på egenhånd.

Og tro meg, hadde noen truet meg på den måten hadde jeg flydd i flint så høyt at drøvelen min hadde limt seg fast så intenst på netthinnen til vedkommende at han hadde fått virus på balansenerva!

Dette handler om barna, ikke mors behov.

 

 

Anonymous poster hash: d2c89...86b

[Anonym bruker]

En 5 - åring som reiser alene med fly til Canada????? Du er ikke vel bevart!!!

 

Anonymous poster hash: d2c89...86b