pappan vil ha barna 6 uker i sommer

[Anonym bruker]

Så lenge jeg visste at far var en god foreldre som ville se etter barna og jeg ikke tvilte på at han kom hjem med de igjen hadde jeg sendt de uten diskusjon engang.

Jeg ville savnet barna mine noe enormt men tenk for en flott opplevelse de får.

 

Min ex derimot er hverken en god omsorgfull far som klarer å se barnas behov, og han bor i utlandet og jeg hadde ikke stolt på at barna kom hjem hit igjen uten at jeg gikk til kamp. (Han har ikke foreldreansvar og bor i et land som ville sendt barna tilbake til meg) Så han vil aldri få ta de ut av landet uten meg, men så får han ikke ha de alene med de mer en et par timer om gangen.

 

 

Så det kommer helt an på hva slags far du har til barna dine. 

Anonymous poster hash: dc3c0...35a

[smiia]

Uakseptabelt ufint av far å true med å gå rettens vei for å få hovedomsorg hvis ikke du føyer deg. Det er bølleoppførsel, og slik burde du slå ned på - ellers vil han fortsette å presse ting igjennom på denne måten.

Likeledes klarer han som far ikke å sette barnas ve og vel først/verne dem fra deres konflikter, i det han baktaler deg/sier ufordelaktige ting om deg for å få dem over på sin side. Det er umoden og lite ansvarlig oppførsel.

Disse to punktene burde du notere deg til eventuelle senere konflikter i rettssystemet.

 

Når det gjelder turen ville jeg sagt at ferien må deles mellom dere, at han kan ha dem med i fire uker. Synes et av forslagene lenger opp var bra, om å dra over etter de fire ukene, så kan du benytte sjansen og ha ferie med dem der borte også. Det forutsetter selvfølgelig at du har økonomi til det.

 

Tror det er viktig at du er bestemt (men samtidig imøtekommende og samarbeidsvillig), denne mannen virker som om han kan komme til å kjøre over deg ved flere korsveier.

[Englenemine]

Hadde ikke sagt ja til 6 uker. Kjenner flere som har vært på 3 ukers tur til Usa. Såååå langt er det ikke at han trenger omtrent hele ferien dems. Og nei han får ingen hovedomsorg om du ikke går med på dette, kun pressmiddel og skremsel. Gå utifra avtalen deres om sommerferiedeling du. Og 3 uker usa ferie er også en fantastisk opplevelse .

[Anonym bruker]

Lytt til magefølelsen din. 6 uker er lenge. Internasjonale barnebortføringer skjer oftere enn man tror, og det kan ta lang tid og være en vanskelig prosess å få barna tilbake. Tenk etter om din bekymring for dette er reell. I så fall: "Better safe than sorry."

 

Hvor mye har far investert i sin tilværelse i Norge? Ønsker han egentlig å bo her eller i USA? Hvis det er mulig at han egentlig ønsker å reise tilbake til hjemlandet og bosette seg der, ville mine alarmklokker ha ringt kraftig. (Jeg jobber med slike saker, og har sett en del eksempler.)

 

Hvis du føler deg helt trygg på at far kommer tilbake med barna, bør du selvsagt la dem få dra og møte familien sin. Det er et helt forståelig ønske fra hans side, og sikkert fint for dem også. Men jeg synes seks uker er i overkant lenge, selv ville jeg nok ha satt grensa ved 3-4 uker eller der omkring. Men her må du selvsagt kjenne på hva som er riktig for deg og barna.

 

Anonymous poster hash: ae1cc...4a5

[Novemberdama]

Veldig egoistisk av deg! Så store barn klarer seg utmerket med pappaen sin i 6 uker. Og FOR en opplevelse for de!

[Anonym bruker]

Jeg ville latt de reise. For en opplevelse. Ikke noe problem å være i USA i 6 uker uten å kjede seg. Ungene greier seg helt fint uten mamma. Pappa er faktisk like god.

 

Anonymous poster hash: 19044...3a4

[*Miss Marple*]

6 uker er for lenge å være borte fra noen av foreldrene! Og altså, USA er ikke SÅ langt borte, man drar jo faktisk på weekendturer til New York, så å bruke det som et argument på å være borte med barna i halvannen mnd er tull.

 

Jeg hadde sagt at det var greit at de reiste i fars del av ferien, men ikke at det skal gå på bekostning av barnas tid sammen med mor.

[Anonym bruker]

Uakseptabelt ufint av far å true med å gå rettens vei for å få hovedomsorg hvis ikke du føyer deg. Det er bølleoppførsel, og slik burde du slå ned på - ellers vil han fortsette å presse ting igjennom på denne måten.

Likeledes klarer han som far ikke å sette barnas ve og vel først/verne dem fra deres konflikter, i det han baktaler deg/sier ufordelaktige ting om deg for å få dem over på sin side. Det er umoden og lite ansvarlig oppførsel.

Disse to punktene burde du notere deg til eventuelle senere konflikter i rettssystemet.

 

Når det gjelder turen ville jeg sagt at ferien må deles mellom dere, at han kan ha dem med i fire uker. Synes et av forslagene lenger opp var bra, om å dra over etter de fire ukene, så kan du benytte sjansen og ha ferie med dem der borte også. Det forutsetter selvfølgelig at du har økonomi til det.

 

Tror det er viktig at du er bestemt (men samtidig imøtekommende og samarbeidsvillig), denne mannen virker som om han kan komme til å kjøre over deg ved flere korsveier.

Jeg leste hovedinnlegget som at han hadde truet med å gå rettens vei for å få hovedomsorgen da de gikk fra hverandre, men når det kom til stykket gjorde han ikke det likevel. Men nå er mor redd han skal gjøre det/true med det igjen om han ikke får ferien, men ikke at han faktisk hadde gjort det...

 

Anonymous poster hash: df7c0...c3f

[Anonym bruker]

Jeg ville gått med på det, så lenge det er snakk om den ene gangen og ikke hver sommer. Men det er selsvagt basert på min erfaring, min mann klarer fint å ta seg av avkommet i 6 uker uten meg. Dessuten kan jeg, som utlending, skjønner verdien av å oppholde seg en lang periode i den andre foreldres hjemland for å kunne bli bedre kjent med landet, slekten osv.

 

Og til de som sier at USA ikke er så langt unna. Nei, det er ikke det. Men vi tilbragte nettopp 2 uker hos mine foreldre i Canada, og hele den første uken forsvant i jet-lag tåken. Akkurat derfor unngår jeg å reise dit mindre enn 4 uker på rad, for den første uken må vi regne med å ikke være helt i form. De første turene tok det også noen dager før gutten kom inn i lokalspråket.

 

Risikoen for bortføring må HI vurdere selv, men personlig ville jeg gått med på det forutsatt at den eneste innvendingen mot å la barna være med på turen er dens lengde.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

[Anonym bruker]

Sett deg selv inn i situasjonen. Ville du blitt med din far til USA som 12 åring? Tror nok det 😊😊 la dei få reise❗️

 

Anonymous poster hash: b0aa7...a53

[Anonym bruker]

Jeg ville latt de reise. For en opplevelse. Ikke noe problem å være i USA i 6 uker uten å kjede seg. Ungene greier seg helt fint uten mamma. Pappa er faktisk like god.

 

Anonymous poster hash: 19044...3a4

Kjenner du denne pappaen? Har du en seks åring? Ville du uten å nøle sendt barnet til USA med en fremmed person?

For slik føles det for mange etter et samlivsbrudd. At man ikke lenger kjenner den personen man var glad i og fikk barn med, langt fra dens hensikter.

 

Jeg synes 6 uker er for lenge. Du har fått mange gode tilbake meldinger her HI, bare synd alt for mange dibbere er så trangsynte og ser pappa som det beste som kunne skjedd!

 

Anonymous poster hash: bf210...710

[Musemora]

 

 

Jeg ville latt de reise. For en opplevelse. Ikke noe problem å være i USA i 6 uker uten å kjede seg. Ungene greier seg helt fint uten mamma. Pappa er faktisk like god.

 

Anonymous poster hash: 19044...3a4

Kjenner du denne pappaen? Har du en seks åring? Ville du uten å nøle sendt barnet til USA med en fremmed person?

For slik føles det for mange etter et samlivsbrudd. At man ikke lenger kjenner den personen man var glad i og fikk barn med, langt fra dens hensikter.

 

Jeg synes 6 uker er for lenge. Du har fått mange gode tilbake meldinger her HI, bare synd alt for mange dibbere er så trangsynte og ser pappa som det beste som kunne skjedd!

 

Anonymous poster hash: bf210...710

Vet du om mammaen er en god omsorgsperson da?

[Anonym bruker]

De er seks og tolv år, hvorfor kan de ikke være med? Det er tydelig at du ikke vil at de skal dra av egoistiske grunner. De fortjener å få være sammen med far og få et godt forhold med han også i oppveksten, ikke bare deg.

 

Slike svar er så inn i ræva tullete. Hva med å snu på det: Fortjener ikke barna å ha sommerferie med moren sin, og få et godt forhold til henne? Skal moren bare ha hverdager med forpliktelser, og faren alt somer ferie og gøy?

 

Anonymous poster hash: 23dcb...a22

[Englenemine]

Hva er greia til så mange her? Er da ikke 6 uker eller ikke noe. Tullball at mor skal måtte ofre sin ferie med barna for at far skal få 6! Uker. Dere gjør det til en sak som at mor nekter far ferie generelt og det stemmer jo ikke.

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres spennende ut, MEN:

Det er ikke ok at han skal ta hele ferien.

Du har også rett på sommerferie med dine barn, og det burde han også forstå.

 

Jeg synes du skal gi beskjed om at 4 uker er greit, og så har du fortsatt mulighet til å ha ferie med dine barn.

 

 

Anonymous poster hash: 1d4fe...4ef

[Gjest Hercule Poirot]

Seks uker er lenge, fire burde holde, men ellers ser jeg ikke problemet.

[Anonym bruker]

Faren er fantastisk flink med dem, nei tror ikke han bortfører dem.

 

Jeg har ikke råd til og være med, men kunne gjerne tenke meg det,men det er ingen mulighet dessverre.

 

Mine foreldre er ikke skilt,så vanskelig og svare på om jeg hadde blitt med pappa til usa som 12 åring.

 

Avtalen er anhver Jul og nyttår, vinterferie, påskeferie, 17 mai, 4 uker på sommeren ( til far ) og 3 til meg, for får bare 3 uker fri fra jobben, og høstferie.

 

hi

Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

[Anonym bruker]

4 uker er greit, det er vel halve skoleferien, og det er vel naturlig å dele det opp på den måten av praktiske hensyn også?

Anonymous poster hash: 8fc34...d49

[Elsker livet]

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

 

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

[Anonym bruker]

Hadde ikke gitt fra meg hele ferien til far. Sorry, men jeg vil også ha ferie med barna og jeg tror at barna også vil ha ferie med meg.

Man trenger ikke 6 uker på ferie til USA. Far har sine 3 uker og, som mor, må han forholde seg til det.

 

Anonymous poster hash: 76649...865

[Anonym bruker]

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

 

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

 

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

 

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

 

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

 

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

[Anonym bruker]

Jeg synes hva dere pleide å gjøre da dere var sammen er viktig her. Barn trenger gjenkjennelse etter et brudd. Om dere normalt var der i 6 uker da dere var sammen, synes jeg de skal få reise slik de er vant til første året og deretter korte ned neste år. Det er hva som er viktig for barna som er viktig nå, og et samlivsbrudd er tøft for barna uansett hva det ser ut som at de føler. 

 

Skjønner at det er lenge for deg. Jeg sendte min på 14 av gåde med far 7 uker sommeren som var. Har aldri vært fra hverandre mer enn 2-3 uker før og det var tøft for meg. Spesielt når hun ringte bare for å prate og sa at hun savnet meg. Men vi snakket nøye om det før hun dro. "velger du å dra, kan du ikke ta en telefon og si 'kom og hent meg'. Du vil være 16 timer unna og jeg kan IKKE hente deg. Reiser du, kan du ringe og si du savner meg, for det er lov, men ikke sutre og klage på ting som skjer eller at du kjeder deg eller vil hjem, for det blir trist for meg som er så langt unna og ikke kan klemme deg eller noe som helst" Hun godtok dette og reiste. Gikk fint det og jeg jobbet masse, fikk masse overtidsbetalt og kunne ta oss en fin fin ferie i høstferien.

Anonymous poster hash: 0412e...def

[Elsker livet]

 

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

 

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

 

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

 

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

 

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

 

Vi har også slitt med jet-lag den første tiden. Men det var ikke verre enn at vi la oss tidlig på kvelden og var oppe tidlig på morgenkvisten. Verre har det vært å komme hjem når en skal snu andre veien, sove til langt på dag og ha barn som ikke klarer å roe seg før på morgenkvisten.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

6 uker er altfor lenge! Hadde sagt de selvsagt skulle få være med, men da 3 uker. Hvorfor så lenge?

 

Kan vel ha noe med at det er langt å dra, og at det blir år til neste gang en slik ferie skjer. Så er det nok mye familie å besøke samt at far kanskje også ønsker å ha tid til å vise barna litt mer av landet?

Om jeg bodde i ,la oss si USA. og skulle ta med ungene hjem i ferien så hadde jeg jo blitt så lenge som mulig for å la det få tid til å roe seg ned og virkelig oppleve en real norsk sommer.

Det er første gangen de reiser så lenge uten mamma, så hvorfor ikke ta hensyn til det først og fremst denne gangen? Om de har mye slekt som skal besøkes kan de gjøre det over flere år. Har vært flere ganger i USA selv både 4 dager, 2, 3 og 4 uker. 4 dager er ikke å anbefale, men ett par uker er lenge. Det tar ikke så lang tid å komme seg til USA med mindre man velger båt. Er langt å reise med bil til Danmark også for mange, men der er det sjelden behov å være så lenge borte av gangen. 

 

Tar far barna med på en så lang ferie uten mor, risikerer man at savnet blir så stort at turen huskes som en negativ opplevelse.

Det er ikke tidsforkjell til Danmark. Vi mister omtrent 1 uke hver gang vi er i Canada (østkysten) pga jet-lag. 6 timer. Har en venninne som var nettopp 2 uker hos svigers i Vancouver i Julen, etter 14 dager slet de fremdeles med tidsforskjellen på 9 timer.

Jeg ville ikke gått med på 6 uker hver sommer, men dersom faren hadde et bestemt prosjekt og ba om det, kunne jeg gått for det det ene året, kanskje mot at det ble kompensert med mer samvær til Jul el. I sommer var gutten 4 uker hos mine foreldre, og vi gikk faktisk tom for tid før vi hadde rukket å besøke alle slektningene vi skulle. Man skal jo helst ha noen rolig dager innimellom også, ha noen hyggelige utflukter, shoppe litt før skolestarten, osv. Også er det kekt om man rekker å se noen slektninger mer enn én gang ila oppholdet, særlig de med barn slik at de kan knyttet bånd til gjestene fra Norge.

Alternativet er å ha marathonferier med innlagte besøk hver dag, eller ha gjester hos oss så å si hver dag. Vi er gjerne mer slitne etter 4 uker hjem hos min familie enn før ferien. Så her forstår jeg faktisk ønsket om å være i USA 6 uker. Om moren ikke ønsker å gå med på det får være hennes sak, men ut fra min erfaring synes jeg det høres ut som en god mulighet for barna å bli kjent med det landet de har 50% av sitt arvematerial fra.

Selv sender jeg 6-åringen til hans mormor og morfar 3 uker neste sommer, mens vi blir hjem og jobber. Han vil gå på day camp, treffe canadiske barn, og oppleve hverdagen på landet på en måte han ikke ville gjort om jeg var med. Vi kommer til å savne han, han kommer til å savne oss, med det er en del av opplevelse.

Et spørsmål til HI, jeg regner med at du ikke har snakket med barna dine om det, men hva tror du at de ville sagt? Ville de hatt lyst? De er vel store nokk til å bli hørt, synes jeg.Anonymous poster hash: 01b43...b7a

Vi har også slitt med jet-lag den første tiden. Men det var ikke verre enn at vi la oss tidlig på kvelden og var oppe tidlig på morgenkvisten. Verre har det vært å komme hjem når en skal snu andre veien, sove til langt på dag og ha barn som ikke klarer å roe seg før på morgenkvisten.

 

Ja, men min erfaring er som sagt at det er noe helt annet når man er på vanlig ferie enn når man er hos slektninger. Dessuten takler forskjelllig personer jet-lagen bedre enn andre. Vi fikser som regel fint returen til Europa, men der borte våkner vi rundt 3.00-4.00 hver natt både gutten og jeg for vi er A-mennesker begge to. Så kollapser vi grytidlig på kvelden. Vi var ikke akkurat godt selskap til Jul- og Nyttårsaften, kan du tro.

 

Er man i dene enes hjemland, er det dessutten kjekt å være der lenge nok til at barna slår seg til ro, har funnet en rytme og er kommet ut av reisemodus. Det blir en kulturell opplevelse, en familiegjenforening og en reise i ett. Vi er i alle fall veldig opptatt av at gutten skal tilbringe MYE tid sammenhengende hos min familie slik at han blir godt kjent med personene, landet og kulturen. Det får du ikke av 2 uker sommerferie. Men 2 uker i Miami på hotell eller leilighet tar jeg når som helst, tidsforskjell eller ei!

 

Anonymous poster hash: 01b43...b7a

[Anonym bruker]

 

Faren er fantastisk flink med dem, nei tror ikke han bortfører dem.

 

Jeg har ikke råd til og være med, men kunne gjerne tenke meg det,men det er ingen mulighet dessverre.

 

Mine foreldre er ikke skilt,så vanskelig og svare på om jeg hadde blitt med pappa til usa som 12 åring.

 

Avtalen er anhver Jul og nyttår, vinterferie, påskeferie, 17 mai, 4 uker på sommeren ( til far ) og 3 til meg, for får bare 3 uker fri fra jobben, og høstferie.

 

hi

 

Anonymous poster hash: cc8cb...0d0

Da sier du enkelt og greit at avtalen følges, og han har 4 uker i sommer som han kan disponere som han vil. Barna har like stort behov for å ha ferie med deg som de har med far. Og til de som sier at tur til USA er så dyrt og langt at det nesten aldri skjer så er jeg ikke helt enig i det. Priser på flybilletter er forholdsvis billige, og turen tar pluss/minus 15 timer med mellomlandinger og det er fullt overkommelig.

 

Anonymous poster hash: 3cd19...708