Kunne du ha vært utro? Eller har du vært utro?

[Anonym bruker]

Har vært det, og vil aldri være det igjen. Hatet meg selv så forferdelig, og ble kvalm over hva slags menneske jeg var. Det var ikke verdt det! (Var med en ekskjæreste)
Er gift nå og vet at jeg aldri kommer til å være utro mot han. Da bryter jeg forholdet først.

Anonymous poster hash: e8f50...753

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har vært utro i mine yngre dager.

Hadde aldri vært utro nå med mann og barn av respekt for dem. Jeg ødelegger jo alt vi har. Enten av at jeg ødelegger meg selv med å holde på det eller at jeg forteller det og ødelegger for alle.

Jeg har opplevd utroskap også så vet hva det er. Man er i alle fall ikke glad i noen om man er utro mot dem.

Kommer da helt an på hvor mye av livet og selvfølelsen man henger opp på én eneste knagg.Anonymous poster hash: 78262...7b4

Hva kommer an på det?

Å ødelegge "alt" kommer jo an på om forholdet/ekteskapet er ren ren romantisk kontrakt. At din (eller hans) selvfølelse skal knekt av hva to andre personer gjør er et slags valg, det også. Å ligge med noen er ikke i seg selv en krenkelse mot en tredje part. Krenkelsen må jo ligge i at man gjør eksklusivt krav på den andre, og ikke aksepterer at han/hun føler nytelse sammen med noen som ikke er deg.

 

Å si at det ødelegger alt, hele livet, alt man har, er jo også et kulturelt betinget valg. Hvis mannens aktivitet med en annen dame er uforenlig med at man fortsatt er gift, så er jo forholdet ganske tynt fundert. "Alle" her argumenterer med at man umulig kan elske noen hvis man samtidig knuller en annen. Men vil de påstå at de har elsket enhver av sine sexpartnere gjennom livet? Det tror ikke jeg. Så da kan man like godt si at man kan umulig elske noen hvis man vil skilles fra ham ved første feiltrinn (i den grad et samleie er et feitrinn).

 

Jeg syns vel innerst inne at mange barn lever i risikable familieforhold hvis deres tilværelse og stabilitet utelukkende bygger på noe så skjørt som foreldrenes forelskelse og foreldrenes evne til å motstå seksuelle fristelser.

 

Anonymous poster hash: 78262...7b4

 

 

Dette er DIN mening og DINE følelser, det betyr ikke at andre tenker og føler på samme måten.

Ja, jeg har kun hatt sex med dem jeg elsker, og for MEG er sex og kjærlighet noe som hører sammen. Mannen tenker på samme måte. Så ja, om han lå med noen andre, eller at jeg gjorde det, så ville det betydd uendelig mye og absolutt vært slutten for hva vi har sammen.

 

Anonymous poster hash: e8f50...753

[Marriet]

Man skal aldri si aldri, men etter å blitt sveket selv har jeg vanskelig for å se for meg at jeg kan gjøre det mot et annet menneske.

Fryktelig vondt, og den vondeste følelsen var kanskje skammen? At forholdet var dødsdømt i utgangspunktet var jeg klar over, men at han skulle bedra meg på den måten forestilte jeg meg aldri. Og jeg trur heller aldri jeg vil gjøre det mot noen andre noen gang.

[Anonym bruker]

 

Eg er i 20-åra og eg var sammen med ein som var utro mot meg... Han var først utro med bestevennina mi men eg tilga han for det så ble han med på ferie og var utro mot tanten min Er veldig sårt men eg var utro tilbake mot han men klarte aldri mer å ha samleie med han eller se han inn i øynene Var utrolig vondt for meg etter eg var utro... men eg angret aldri... fant meg en ny en som også var utro mot meg, han låg med heile klassen min (vi var bare jenter) og ingen av dei turte å si noe til meg... det var eg kom såg det selv med at eg fant BH og string truse i bilen hans Utrulig vondt... Han eg er sammen med nå er litt ubestemtsom og usikker så har noken ganger vurdert å vore utro med en eg var fuckfriend med da eg var singel men eg klarte det ikke fordi at han eg er sammen med nå er kontrollerenes.. Han skal alltid vere med meg og eg får ikkje gjere noke med venniner eller reise på byn med venner Pga han tror eg kommer til å vere utro.. har hatt mangen muligheter men har aldri klart det... Har følelse på at han kanskje kommer til å vere utro mot meg eller er det pga han er så rar

 

Anonymous poster hash: 8b4bb...9be

 

 

Vet du, en mann som er så kontrollerende at du ikke får være sammen med venninner, det er en mann som ikke er noe å samle på! Hvorfor fortsetter du å være sammen med en slik mann? Har dere barn sammen og du bruker det som en unnskyldning?

 

Det å isolere en partner nærmer seg psykopatiske trekk, og det er noe som trolig aldri blir bedre. Han vil kontrollere deg, han trenger å kontrollere deg, han trenger noen som lar seg kontrollere og tråkke på. Og fordi du har hatt noen forferdelige erfaringer som har tatt fra deg selvtillit mtp. forhold, så er du det perfekte offer for en slik usunn mann. Trolig er det en del av deg som tror at du ikke fortjener noe bedre?! Og kanskje ga det at han er så kontrollerende deg i begynnelsen en falsk følelse av at han bare vil ha deg? Men du har allerede innsett at det trolig er veldig feil.

 

Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret og snakke med dem - gjør det uten at mannen vet om det. Gjør det for din egen skyld, for jeg tror du trenger hjelp til å se at du fortjener noe langt bedre enn det du lever i nå.

Om det er verdt et forsøk kan du etter en stund få med mannen til fvk også for å forsøke å få et mer likestilt forhold.

Men oppsøk fvk for din egen skyld først.

 

Håper du ser at du fortjener utrolig mye bedre enn det du har opplevd til nå i forhold til menn og andre som burde stått deg nært! Slike forferdelige svik som du har opplevd setter spor. Det du trenger å innse er at det som har skjedd ikke har noe med deg å gjøre! Det er de andre som har sveket deg. Ikke fordi du ikke er verdt noe, men rett og slett fordi er egoistiske og bare tenker kortsiktig.

Du må ikke la andres elendige handlinger få ødelegge mer av livet ditt - så skaff deg hjelp, for du fortjener så uendelig mye mer enn det du lever i nå!

Start det nye året med å ta kontakt med fvk - gjør noe godt for deg selv! Fordi du fortjener å ha det bra, og må ta ansvar for din egen lykke nå.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

[Anonym bruker]

 

Jeg blir veldig fascinert av skråsikre mennesker. Mennesker som VET at de aldri kommer til å gjøre noe, som de i utgangspunktet synes er moralsk forkastelig, resten av sitt liv. Hvordan kan dere være så skråsikre på at dere aldri vil komme oppi en situasjon hvor dere kan tråkke over deres moralske grenser? 

 

Anonymous poster hash: a7728...2c6

 

Jeg VET at jeg aldri kommer til og være utro! Aldri om jeg kunne "stikke kniven i ryggen" og såre en som enn er så glad i. Jeg forstår ikke hvordan folk en gang får orgasme når enn er utro eller hvordan en mann i hele tatt får det til å stå. Går deg virkelig ann ha sex med noen og glemme det enn har hjemme? Om det er så dårlig stelt i heimen og så lite følelser, så burde enn reise fra hverandre før enn tar steget å være utro.  Undres også på hvor respekten er ovenfor sin samboer/ektefelle når enn klarer være utro? 

 

Anonymous poster hash: db6b9...9bf

[babysyk91]

 

 

Eg er i 20-åra og eg var sammen med ein som var utro mot meg... Han var først utro med bestevennina mi men eg tilga han for det så ble han med på ferie og var utro mot tanten min Er veldig sårt men eg var utro tilbake mot han men klarte aldri mer å ha samleie med han eller se han inn i øynene Var utrolig vondt for meg etter eg var utro... men eg angret aldri... fant meg en ny en som også var utro mot meg, han låg med heile klassen min (vi var bare jenter) og ingen av dei turte å si noe til meg... det var eg kom såg det selv med at eg fant BH og string truse i bilen hans Utrulig vondt... Han eg er sammen med nå er litt ubestemtsom og usikker så har noken ganger vurdert å vore utro med en eg var fuckfriend med da eg var singel men eg klarte det ikke fordi at han eg er sammen med nå er kontrollerenes.. Han skal alltid vere med meg og eg får ikkje gjere noke med venniner eller reise på byn med venner Pga han tror eg kommer til å vere utro.. har hatt mangen muligheter men har aldri klart det... Har følelse på at han kanskje kommer til å vere utro mot meg eller er det pga han er så rar

 

Anonymous poster hash: 8b4bb...9be

 

 

Vet du, en mann som er så kontrollerende at du ikke får være sammen med venninner, det er en mann som ikke er noe å samle på! Hvorfor fortsetter du å være sammen med en slik mann? Har dere barn sammen og du bruker det som en unnskyldning?

 

Det å isolere en partner nærmer seg psykopatiske trekk, og det er noe som trolig aldri blir bedre. Han vil kontrollere deg, han trenger å kontrollere deg, han trenger noen som lar seg kontrollere og tråkke på. Og fordi du har hatt noen forferdelige erfaringer som har tatt fra deg selvtillit mtp. forhold, så er du det perfekte offer for en slik usunn mann. Trolig er det en del av deg som tror at du ikke fortjener noe bedre?! Og kanskje ga det at han er så kontrollerende deg i begynnelsen en falsk følelse av at han bare vil ha deg? Men du har allerede innsett at det trolig er veldig feil.

 

Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret og snakke med dem - gjør det uten at mannen vet om det. Gjør det for din egen skyld, for jeg tror du trenger hjelp til å se at du fortjener noe langt bedre enn det du lever i nå.

Om det er verdt et forsøk kan du etter en stund få med mannen til fvk også for å forsøke å få et mer likestilt forhold.

Men oppsøk fvk for din egen skyld først.

 

Håper du ser at du fortjener utrolig mye bedre enn det du har opplevd til nå i forhold til menn og andre som burde stått deg nært! Slike forferdelige svik som du har opplevd setter spor. Det du trenger å innse er at det som har skjedd ikke har noe med deg å gjøre! Det er de andre som har sveket deg. Ikke fordi du ikke er verdt noe, men rett og slett fordi er egoistiske og bare tenker kortsiktig.

Du må ikke la andres elendige handlinger få ødelegge mer av livet ditt - så skaff deg hjelp, for du fortjener så uendelig mye mer enn det du lever i nå!

Start det nye året med å ta kontakt med fvk - gjør noe godt for deg selv! Fordi du fortjener å ha det bra, og må ta ansvar for din egen lykke nå.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

 

samboeren min kar meg ikke reise ut med venniner på byn uten at han skal vere med... får ikkje reise på besøk til venner uten at han skal passe på... kjenne meg veldig godt igjen... Eg droppet skole og utdanning for denne fyren.. men han oppføre seg av og til som at han er 2-3 år gammel og ikkje 23 som han egentlig er... kan gi ett f.eks ene gangen han ble sur så var det fordi ei vennine av meg skulle fortelle noe til typen sin og min.. typen hennes hørte på mens min satt og ga faen og snakket med typen hennes... eg opnet kjeften og sa han var ufordragelig pga her prøver ho å fortelle noe men du gir faen i å høre på... Han begynte å geipe til meg, smalt med døren, viste fing og slo hode inn i veggen for oppmerksomheten sin skyld...

Prøvde å ikke ha sex med han på 3 uker og han ble bare mer og mer sur og grinete... han vet eg blir veldig redd da menn gjenerelt klikker, kjefter og skriker til meg så eg prøver å gå bort men da har han faktisk holdt meg igjen.. han holdt meg igjen flere ganger og lagt meg ned i sengen... han har til og med sagt rett opp i tryne på meg at hadde han ikkje forandra meg så hadde eg fortsatt vore ei hore... (var ikkje hore før men hadde fuckfriend og i hans øyner så er det hore..)

Eg gidder ikkje å ta meg som anonym for eg tørr å sei ifra.. vi prøvde å få spire men har gitt opp pga han er så ubestemtsom og ustabil... han kan bli sur viss han ikkje har drivstoff på bilen til å råne i sentrum eller har penger til å kjøpe sjokolade.. rekna ut i forje mnd at bare på sjokolade så bruker han 6000kr!!!! som egentlig kunne gått på mat!!!! Eg spiser 1-2 ganger for dagen pga vi har litt problem med økonomien fordi eg lever på 1000kr uka for eg har gjeld... han har også sagt rett opp i tryne på meg at HAN har råd til å råne og kjøpe sjokolade.. HAN MISTA JOBBEN 2 UKER SENERE OG EG HJALP HAN MED NY JOBB!!!!!!!!!!!!

[sug lut]

 

 

 

Eg er i 20-åra og eg var sammen med ein som var utro mot meg... Han var først utro med bestevennina mi men eg tilga han for det så ble han med på ferie og var utro mot tanten min Er veldig sårt men eg var utro tilbake mot han men klarte aldri mer å ha samleie med han eller se han inn i øynene Var utrolig vondt for meg etter eg var utro... men eg angret aldri... fant meg en ny en som også var utro mot meg, han låg med heile klassen min (vi var bare jenter) og ingen av dei turte å si noe til meg... det var eg kom såg det selv med at eg fant BH og string truse i bilen hans Utrulig vondt... Han eg er sammen med nå er litt ubestemtsom og usikker så har noken ganger vurdert å vore utro med en eg var fuckfriend med da eg var singel men eg klarte det ikke fordi at han eg er sammen med nå er kontrollerenes.. Han skal alltid vere med meg og eg får ikkje gjere noke med venniner eller reise på byn med venner Pga han tror eg kommer til å vere utro.. har hatt mangen muligheter men har aldri klart det... Har følelse på at han kanskje kommer til å vere utro mot meg eller er det pga han er så rar

 

Anonymous poster hash: 8b4bb...9be

 

 

Vet du, en mann som er så kontrollerende at du ikke får være sammen med venninner, det er en mann som ikke er noe å samle på! Hvorfor fortsetter du å være sammen med en slik mann? Har dere barn sammen og du bruker det som en unnskyldning?

 

Det å isolere en partner nærmer seg psykopatiske trekk, og det er noe som trolig aldri blir bedre. Han vil kontrollere deg, han trenger å kontrollere deg, han trenger noen som lar seg kontrollere og tråkke på. Og fordi du har hatt noen forferdelige erfaringer som har tatt fra deg selvtillit mtp. forhold, så er du det perfekte offer for en slik usunn mann. Trolig er det en del av deg som tror at du ikke fortjener noe bedre?! Og kanskje ga det at han er så kontrollerende deg i begynnelsen en falsk følelse av at han bare vil ha deg? Men du har allerede innsett at det trolig er veldig feil.

 

Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret og snakke med dem - gjør det uten at mannen vet om det. Gjør det for din egen skyld, for jeg tror du trenger hjelp til å se at du fortjener noe langt bedre enn det du lever i nå.

Om det er verdt et forsøk kan du etter en stund få med mannen til fvk også for å forsøke å få et mer likestilt forhold.

Men oppsøk fvk for din egen skyld først.

 

Håper du ser at du fortjener utrolig mye bedre enn det du har opplevd til nå i forhold til menn og andre som burde stått deg nært! Slike forferdelige svik som du har opplevd setter spor. Det du trenger å innse er at det som har skjedd ikke har noe med deg å gjøre! Det er de andre som har sveket deg. Ikke fordi du ikke er verdt noe, men rett og slett fordi er egoistiske og bare tenker kortsiktig.

Du må ikke la andres elendige handlinger få ødelegge mer av livet ditt - så skaff deg hjelp, for du fortjener så uendelig mye mer enn det du lever i nå!

Start det nye året med å ta kontakt med fvk - gjør noe godt for deg selv! Fordi du fortjener å ha det bra, og må ta ansvar for din egen lykke nå.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

 

samboeren min kar meg ikke reise ut med venniner på byn uten at han skal vere med... får ikkje reise på besøk til venner uten at han skal passe på... kjenne meg veldig godt igjen... Eg droppet skole og utdanning for denne fyren.. men han oppføre seg av og til som at han er 2-3 år gammel og ikkje 23 som han egentlig er... kan gi ett f.eks ene gangen han ble sur så var det fordi ei vennine av meg skulle fortelle noe til typen sin og min.. typen hennes hørte på mens min satt og ga faen og snakket med typen hennes... eg opnet kjeften og sa han var ufordragelig pga her prøver ho å fortelle noe men du gir faen i å høre på... Han begynte å geipe til meg, smalt med døren, viste fing og slo hode inn i veggen for oppmerksomheten sin skyld...

Prøvde å ikke ha sex med han på 3 uker og han ble bare mer og mer sur og grinete... han vet eg blir veldig redd da menn gjenerelt klikker, kjefter og skriker til meg så eg prøver å gå bort men da har han faktisk holdt meg igjen.. han holdt meg igjen flere ganger og lagt meg ned i sengen... han har til og med sagt rett opp i tryne på meg at hadde han ikkje forandra meg så hadde eg fortsatt vore ei hore... (var ikkje hore før men hadde fuckfriend og i hans øyner så er det hore..)

Eg gidder ikkje å ta meg som anonym for eg tørr å sei ifra.. vi prøvde å få spire men har gitt opp pga han er så ubestemtsom og ustabil... han kan bli sur viss han ikkje har drivstoff på bilen til å råne i sentrum eller har penger til å kjøpe sjokolade.. rekna ut i forje mnd at bare på sjokolade så bruker han 6000kr!!!! som egentlig kunne gått på mat!!!! Eg spiser 1-2 ganger for dagen pga vi har litt problem med økonomien fordi eg lever på 1000kr uka for eg har gjeld... han har også sagt rett opp i tryne på meg at HAN har råd til å råne og kjøpe sjokolade.. HAN MISTA JOBBEN 2 UKER SENERE OG EG HJALP HAN MED NY JOBB!!!!!!!!!!!!

 

 

Dette er ikke en mann du skal være i forhold med. Dette er ikke en mann.

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

 

samboeren min kar meg ikke reise ut med venniner på byn uten at han skal vere med... får ikkje reise på besøk til venner uten at han skal passe på... kjenne meg veldig godt igjen... Eg droppet skole og utdanning for denne fyren.. men han oppføre seg av og til som at han er 2-3 år gammel og ikkje 23 som han egentlig er... kan gi ett f.eks ene gangen han ble sur så var det fordi ei vennine av meg skulle fortelle noe til typen sin og min.. typen hennes hørte på mens min satt og ga faen og snakket med typen hennes... eg opnet kjeften og sa han var ufordragelig pga her prøver ho å fortelle noe men du gir faen i å høre på... Han begynte å geipe til meg, smalt med døren, viste fing og slo hode inn i veggen for oppmerksomheten sin skyld...

Prøvde å ikke ha sex med han på 3 uker og han ble bare mer og mer sur og grinete... han vet eg blir veldig redd da menn gjenerelt klikker, kjefter og skriker til meg så eg prøver å gå bort men da har han faktisk holdt meg igjen.. han holdt meg igjen flere ganger og lagt meg ned i sengen... han har til og med sagt rett opp i tryne på meg at hadde han ikkje forandra meg så hadde eg fortsatt vore ei hore... (var ikkje hore før men hadde fuckfriend og i hans øyner så er det hore..)

Eg gidder ikkje å ta meg som anonym for eg tørr å sei ifra.. vi prøvde å få spire men har gitt opp pga han er så ubestemtsom og ustabil... han kan bli sur viss han ikkje har drivstoff på bilen til å råne i sentrum eller har penger til å kjøpe sjokolade.. rekna ut i forje mnd at bare på sjokolade så bruker han 6000kr!!!! som egentlig kunne gått på mat!!!! Eg spiser 1-2 ganger for dagen pga vi har litt problem med økonomien fordi eg lever på 1000kr uka for eg har gjeld... han har også sagt rett opp i tryne på meg at HAN har råd til å råne og kjøpe sjokolade.. HAN MISTA JOBBEN 2 UKER SENERE OG EG HJALP HAN MED NY JOBB!!!!!!!!!!!!

 

 

Men hvorfor i all verden ønsker du deg selv så vondt at du fortsetter sammen med en slik mann?

 

Start heller det nye året med å gjøre det som er bra for deg selv. Du greier deg selv, du kan få støtte om du trenger det.

 

Det du beskriver her er et forhold hvor dere får frem det verste i hverandre, og det virker ikke som om han er noe å samle på uansett slik han kjører sitt egoliv.

 

La dette året bli det året hvor du heller begynner å sette mer pris på deg selv.

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

[babysyk91]

 

 

 

 

Eg er i 20-åra og eg var sammen med ein som var utro mot meg... Han var først utro med bestevennina mi men eg tilga han for det så ble han med på ferie og var utro mot tanten min Er veldig sårt men eg var utro tilbake mot han men klarte aldri mer å ha samleie med han eller se han inn i øynene Var utrolig vondt for meg etter eg var utro... men eg angret aldri... fant meg en ny en som også var utro mot meg, han låg med heile klassen min (vi var bare jenter) og ingen av dei turte å si noe til meg... det var eg kom såg det selv med at eg fant BH og string truse i bilen hans Utrulig vondt... Han eg er sammen med nå er litt ubestemtsom og usikker så har noken ganger vurdert å vore utro med en eg var fuckfriend med da eg var singel men eg klarte det ikke fordi at han eg er sammen med nå er kontrollerenes.. Han skal alltid vere med meg og eg får ikkje gjere noke med venniner eller reise på byn med venner Pga han tror eg kommer til å vere utro.. har hatt mangen muligheter men har aldri klart det... Har følelse på at han kanskje kommer til å vere utro mot meg eller er det pga han er så rar

 

Anonymous poster hash: 8b4bb...9be

 

 

Vet du, en mann som er så kontrollerende at du ikke får være sammen med venninner, det er en mann som ikke er noe å samle på! Hvorfor fortsetter du å være sammen med en slik mann? Har dere barn sammen og du bruker det som en unnskyldning?

 

Det å isolere en partner nærmer seg psykopatiske trekk, og det er noe som trolig aldri blir bedre. Han vil kontrollere deg, han trenger å kontrollere deg, han trenger noen som lar seg kontrollere og tråkke på. Og fordi du har hatt noen forferdelige erfaringer som har tatt fra deg selvtillit mtp. forhold, så er du det perfekte offer for en slik usunn mann. Trolig er det en del av deg som tror at du ikke fortjener noe bedre?! Og kanskje ga det at han er så kontrollerende deg i begynnelsen en falsk følelse av at han bare vil ha deg? Men du har allerede innsett at det trolig er veldig feil.

 

Jeg anbefaler deg å kontakte familievernkontoret og snakke med dem - gjør det uten at mannen vet om det. Gjør det for din egen skyld, for jeg tror du trenger hjelp til å se at du fortjener noe langt bedre enn det du lever i nå.

Om det er verdt et forsøk kan du etter en stund få med mannen til fvk også for å forsøke å få et mer likestilt forhold.

Men oppsøk fvk for din egen skyld først.

 

Håper du ser at du fortjener utrolig mye bedre enn det du har opplevd til nå i forhold til menn og andre som burde stått deg nært! Slike forferdelige svik som du har opplevd setter spor. Det du trenger å innse er at det som har skjedd ikke har noe med deg å gjøre! Det er de andre som har sveket deg. Ikke fordi du ikke er verdt noe, men rett og slett fordi er egoistiske og bare tenker kortsiktig.

Du må ikke la andres elendige handlinger få ødelegge mer av livet ditt - så skaff deg hjelp, for du fortjener så uendelig mye mer enn det du lever i nå!

Start det nye året med å ta kontakt med fvk - gjør noe godt for deg selv! Fordi du fortjener å ha det bra, og må ta ansvar for din egen lykke nå.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

 

samboeren min kar meg ikke reise ut med venniner på byn uten at han skal vere med... får ikkje reise på besøk til venner uten at han skal passe på... kjenne meg veldig godt igjen... Eg droppet skole og utdanning for denne fyren.. men han oppføre seg av og til som at han er 2-3 år gammel og ikkje 23 som han egentlig er... kan gi ett f.eks ene gangen han ble sur så var det fordi ei vennine av meg skulle fortelle noe til typen sin og min.. typen hennes hørte på mens min satt og ga faen og snakket med typen hennes... eg opnet kjeften og sa han var ufordragelig pga her prøver ho å fortelle noe men du gir faen i å høre på... Han begynte å geipe til meg, smalt med døren, viste fing og slo hode inn i veggen for oppmerksomheten sin skyld...

Prøvde å ikke ha sex med han på 3 uker og han ble bare mer og mer sur og grinete... han vet eg blir veldig redd da menn gjenerelt klikker, kjefter og skriker til meg så eg prøver å gå bort men da har han faktisk holdt meg igjen.. han holdt meg igjen flere ganger og lagt meg ned i sengen... han har til og med sagt rett opp i tryne på meg at hadde han ikkje forandra meg så hadde eg fortsatt vore ei hore... (var ikkje hore før men hadde fuckfriend og i hans øyner så er det hore..)

Eg gidder ikkje å ta meg som anonym for eg tørr å sei ifra.. vi prøvde å få spire men har gitt opp pga han er så ubestemtsom og ustabil... han kan bli sur viss han ikkje har drivstoff på bilen til å råne i sentrum eller har penger til å kjøpe sjokolade.. rekna ut i forje mnd at bare på sjokolade så bruker han 6000kr!!!! som egentlig kunne gått på mat!!!! Eg spiser 1-2 ganger for dagen pga vi har litt problem med økonomien fordi eg lever på 1000kr uka for eg har gjeld... han har også sagt rett opp i tryne på meg at HAN har råd til å råne og kjøpe sjokolade.. HAN MISTA JOBBEN 2 UKER SENERE OG EG HJALP HAN MED NY JOBB!!!!!!!!!!!!

 

 

Dette er ikke en mann du skal være i forhold med. Dette er ikke en mann.

 

Eg er fullt klar over det.. Men eg elsker den idioten.. Men eg er så usikker pga eg veit ikkje ka eg skal gjere... Han blir nesten alltid sur for ting eg gjør... og eg blir sur på han.. Men det er ikkje normalt å ha det sånn!

[babysyk91]

 

 

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

 

samboeren min kar meg ikke reise ut med venniner på byn uten at han skal vere med... får ikkje reise på besøk til venner uten at han skal passe på... kjenne meg veldig godt igjen... Eg droppet skole og utdanning for denne fyren.. men han oppføre seg av og til som at han er 2-3 år gammel og ikkje 23 som han egentlig er... kan gi ett f.eks ene gangen han ble sur så var det fordi ei vennine av meg skulle fortelle noe til typen sin og min.. typen hennes hørte på mens min satt og ga faen og snakket med typen hennes... eg opnet kjeften og sa han var ufordragelig pga her prøver ho å fortelle noe men du gir faen i å høre på... Han begynte å geipe til meg, smalt med døren, viste fing og slo hode inn i veggen for oppmerksomheten sin skyld...

Prøvde å ikke ha sex med han på 3 uker og han ble bare mer og mer sur og grinete... han vet eg blir veldig redd da menn gjenerelt klikker, kjefter og skriker til meg så eg prøver å gå bort men da har han faktisk holdt meg igjen.. han holdt meg igjen flere ganger og lagt meg ned i sengen... han har til og med sagt rett opp i tryne på meg at hadde han ikkje forandra meg så hadde eg fortsatt vore ei hore... (var ikkje hore før men hadde fuckfriend og i hans øyner så er det hore..)

Eg gidder ikkje å ta meg som anonym for eg tørr å sei ifra.. vi prøvde å få spire men har gitt opp pga han er så ubestemtsom og ustabil... han kan bli sur viss han ikkje har drivstoff på bilen til å råne i sentrum eller har penger til å kjøpe sjokolade.. rekna ut i forje mnd at bare på sjokolade så bruker han 6000kr!!!! som egentlig kunne gått på mat!!!! Eg spiser 1-2 ganger for dagen pga vi har litt problem med økonomien fordi eg lever på 1000kr uka for eg har gjeld... han har også sagt rett opp i tryne på meg at HAN har råd til å råne og kjøpe sjokolade.. HAN MISTA JOBBEN 2 UKER SENERE OG EG HJALP HAN MED NY JOBB!!!!!!!!!!!!

 

 

Men hvorfor i all verden ønsker du deg selv så vondt at du fortsetter sammen med en slik mann?

 

Start heller det nye året med å gjøre det som er bra for deg selv. Du greier deg selv, du kan få støtte om du trenger det.

 

Det du beskriver her er et forhold hvor dere får frem det verste i hverandre, og det virker ikke som om han er noe å samle på uansett slik han kjører sitt egoliv.

 

La dette året bli det året hvor du heller begynner å sette mer pris på deg selv.

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

 

Eg har fortalt dette til min mor også... Ho reagerte veldig på måten han er mot meg, for eg fikk ikke lov å ha besøk før.. det var før vi flyttet hit eg fikk fast jobb.. han ble sur fordi eg hadde denne jobben eg har...

[Anonym bruker]

Eg er fullt klar over det.. Men eg elsker den idioten.. Men eg er så usikker pga eg veit ikkje ka eg skal gjere... Han blir nesten alltid sur for ting eg gjør... og eg blir sur på han.. Men det er ikkje normalt å ha det sånn!

 

 

 

Vet du, jeg tror ikke at du elsker denne idioten. Beklager, men det tror jeg ikke! Jada, vet det er på grensen til frekt av meg å si det, men det jeg tror er at du bruker det som en unnskyldning for å slippe å ta tak i livet ditt...

 

Han er hissig, han er sur, han er egoistisk, han manipulerer og kontrollerer deg, han respekterer deg ikke, han bryr seg ikke nok om deg til å ta hensyn til deg, han ønsker å isolere deg fra alle. Dette er så langt fra kjærlighet som det går an å bli.

Og dette er heller ikke noe man elsker - det er noe man overser når man innbilder seg at man elsker personen og bruker "kjærligheten" som unnskyldning for å ikke ta tak i eget liv og egen lykke.

 

Du vil aldri få det bra sammen med en sånn mann!

 

Så hva vil du? Fortsette å kaste bort flere år av livet ditt på denne mannen slik at du blir enda mer nedpsyket og får enda dårligere selvtillit og selvfølelse?

Eller vil du stå for deg selv og gi deg selv mulighet til å finne en mann du faktisk kan få det godt sammen med?

 

Det er ditt liv - ditt valg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hva HI og andre vil ha ut av denne tråden og lignende tråder.

Ingen kan si 100% sikkert hva som skal skje/ikke skje, de svarer jo basert på følelsene de sitter med idag.

 

Jeg mener jeg aldri kommer til å være utro. Jeg mener jeg aldri kommer til å bli trenge sosial stønad, bli alenemor eller være bevisst ekkel mot noen andre heller, men hvem kan vel vite det.

 

 

Anonymous poster hash: a642e...942

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hva HI og andre vil ha ut av denne tråden og lignende tråder.

Ingen kan si 100% sikkert hva som skal skje/ikke skje, de svarer jo basert på følelsene de sitter med idag.

 

Jeg mener jeg aldri kommer til å være utro. Jeg mener jeg aldri kommer til å bli trenge sosial stønad, bli alenemor eller være bevisst ekkel mot noen andre heller, men hvem kan vel vite det.

 

 

Anonymous poster hash: a642e...942

Jeg kan bare svare for meg selv.

 

Jeg har aldri har vært utro, men er i et forhold uten lidenskap og med en fristelse i horisonten. Så det jeg gjerne ville var å høre hva andre tenkte om temaet. Om noen hadde erfaringer med å være utro, og om lidenskapen som drev dem til utroskap forsvant eller om de gikk inn i vellykket forhold til ny mann.

 

Når det gjelder den retningen tråden har tatt - om hvorvidt man med sikkerhet kan si at man aldri ville ha vært utro så tror jeg følgende: mye kan skje som gjør at man går på en smell i forhold til de etiske standarder man har satt for seg selv. Men jeg tror at de som på forhånd har satt slike standarder, og ser seg selv som en som ikke kunne ha vært utro, er mer rustet til å stå imot en fristelse enn dem som ikke tenker slik.

 

Ellers så føler jeg at Pasha og pashlingene tar min situasjon veldig på kornet. Takk for alle svar

 

HI

 

Anonymous poster hash: f0260...121

[Anonym bruker]

 

Jeg lurer litt på hva HI og andre vil ha ut av denne tråden og lignende tråder.

Ingen kan si 100% sikkert hva som skal skje/ikke skje, de svarer jo basert på følelsene de sitter med idag.

 

Jeg mener jeg aldri kommer til å være utro. Jeg mener jeg aldri kommer til å bli trenge sosial stønad, bli alenemor eller være bevisst ekkel mot noen andre heller, men hvem kan vel vite det.

 

 

Anonymous poster hash: a642e...942

Jeg kan bare svare for meg selv.

 

Jeg har aldri har vært utro, men er i et forhold uten lidenskap og med en fristelse i horisonten. Så det jeg gjerne ville var å høre hva andre tenkte om temaet. Om noen hadde erfaringer med å være utro, og om lidenskapen som drev dem til utroskap forsvant eller om de gikk inn i vellykket forhold til ny mann.

 

Når det gjelder den retningen tråden har tatt - om hvorvidt man med sikkerhet kan si at man aldri ville ha vært utro så tror jeg følgende: mye kan skje som gjør at man går på en smell i forhold til de etiske standarder man har satt for seg selv. Men jeg tror at de som på forhånd har satt slike standarder, og ser seg selv som en som ikke kunne ha vært utro, er mer rustet til å stå imot en fristelse enn dem som ikke tenker slik.

 

Ellers så føler jeg at Pasha og pashlingene tar min situasjon veldig på kornet. Takk for alle svar

 

HI

 

Anonymous poster hash: f0260...121

Ok, jeg forstår.

Håper iallefall du finner en måte å bli lykkelig på.

 

 

Anonymous poster hash: a642e...942

[babysyk91]

 

Eg er fullt klar over det.. Men eg elsker den idioten.. Men eg er så usikker pga eg veit ikkje ka eg skal gjere... Han blir nesten alltid sur for ting eg gjør... og eg blir sur på han.. Men det er ikkje normalt å ha det sånn!

 

 

 

Vet du, jeg tror ikke at du elsker denne idioten. Beklager, men det tror jeg ikke! Jada, vet det er på grensen til frekt av meg å si det, men det jeg tror er at du bruker det som en unnskyldning for å slippe å ta tak i livet ditt...

 

Han er hissig, han er sur, han er egoistisk, han manipulerer og kontrollerer deg, han respekterer deg ikke, han bryr seg ikke nok om deg til å ta hensyn til deg, han ønsker å isolere deg fra alle. Dette er så langt fra kjærlighet som det går an å bli.

Og dette er heller ikke noe man elsker - det er noe man overser når man innbilder seg at man elsker personen og bruker "kjærligheten" som unnskyldning for å ikke ta tak i eget liv og egen lykke.

 

Du vil aldri få det bra sammen med en sånn mann!

 

Så hva vil du? Fortsette å kaste bort flere år av livet ditt på denne mannen slik at du blir enda mer nedpsyket og får enda dårligere selvtillit og selvfølelse?

Eller vil du stå for deg selv og gi deg selv mulighet til å finne en mann du faktisk kan få det godt sammen med?

 

Det er ditt liv - ditt valg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 328ba...ac9

 

Eg vil jo helst stå for meg selv.. Har valgt å snakke med han om dette i morgen så stikker eg til en vennine og blir der til en dag før eg reiser hjem att..

[Anonym bruker]

 

 

Jeg lurer litt på hva HI og andre vil ha ut av denne tråden og lignende tråder.

Ingen kan si 100% sikkert hva som skal skje/ikke skje, de svarer jo basert på følelsene de sitter med idag.

 

Jeg mener jeg aldri kommer til å være utro. Jeg mener jeg aldri kommer til å bli trenge sosial stønad, bli alenemor eller være bevisst ekkel mot noen andre heller, men hvem kan vel vite det.

 

 

Anonymous poster hash: a642e...942

Jeg kan bare svare for meg selv.

 

Jeg har aldri har vært utro, men er i et forhold uten lidenskap og med en fristelse i horisonten. Så det jeg gjerne ville var å høre hva andre tenkte om temaet. Om noen hadde erfaringer med å være utro, og om lidenskapen som drev dem til utroskap forsvant eller om de gikk inn i vellykket forhold til ny mann.

 

Når det gjelder den retningen tråden har tatt - om hvorvidt man med sikkerhet kan si at man aldri ville ha vært utro så tror jeg følgende: mye kan skje som gjør at man går på en smell i forhold til de etiske standarder man har satt for seg selv. Men jeg tror at de som på forhånd har satt slike standarder, og ser seg selv som en som ikke kunne ha vært utro, er mer rustet til å stå imot en fristelse enn dem som ikke tenker slik.

 

Ellers så føler jeg at Pasha og pashlingene tar min situasjon veldig på kornet. Takk for alle svar

 

HI

 

Anonymous poster hash: f0260...121

Ok, jeg forstår.

Håper iallefall du finner en måte å bli lykkelig på.

 

 

Anonymous poster hash: a642e...942

Takk Jeg er jo på en måte lykkelig. Jeg har en familie som bryr seg om meg og som jeg bryr meg om. Lidenskapen bobler på feil front, men det går nok over

 

Jeg kan i alle fall se barnet mitt hver dag, og har ikke tyngden av løgn å stri med oppå alt annet.. Det fokuset hindrer meg fra å drite meg ut.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f0260...121

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har vært utro i mine yngre dager.Hadde aldri vært utro nå med mann og barn av respekt for dem. Jeg ødelegger jo alt vi har. Enten av at jeg ødelegger meg selv med å holde på det eller at jeg forteller det og ødelegger for alle.Jeg har opplevd utroskap også så vet hva det er. Man er i alle fall ikke glad i noen om man er utro mot dem.

Kommer da helt an på hvor mye av livet og selvfølelsen man henger opp på én eneste knagg.Anonymous poster hash: 78262...7b4

Hva kommer an på det?

Å ødelegge "alt" kommer jo an på om forholdet/ekteskapet er ren ren romantisk kontrakt. At din (eller hans) selvfølelse skal knekt av hva to andre personer gjør er et slags valg, det også. Å ligge med noen er ikke i seg selv en krenkelse mot en tredje part. Krenkelsen må jo ligge i at man gjør eksklusivt krav på den andre, og ikke aksepterer at han/hun føler nytelse sammen med noen som ikke er deg.Å si at det ødelegger alt, hele livet, alt man har, er jo også et kulturelt betinget valg. Hvis mannens aktivitet med en annen dame er uforenlig med at man fortsatt er gift, så er jo forholdet ganske tynt fundert. "Alle" her argumenterer med at man umulig kan elske noen hvis man samtidig knuller en annen. Men vil de påstå at de har elsket enhver av sine sexpartnere gjennom livet? Det tror ikke jeg. Så da kan man like godt si at man kan umulig elske noen hvis man vil skilles fra ham ved første feiltrinn (i den grad et samleie er et feitrinn).Jeg syns vel innerst inne at mange barn lever i risikable familieforhold hvis deres tilværelse og stabilitet utelukkende bygger på noe så skjørt som foreldrenes forelskelse og foreldrenes evne til å motstå seksuelle fristelser.Anonymous poster hash: 78262...7b4

 Dette er DIN mening og DINE følelser, det betyr ikke at andre tenker og føler på samme måten.Ja, jeg har kun hatt sex med dem jeg elsker, og for MEG er sex og kjærlighet noe som hører sammen. Mannen tenker på samme måte. Så ja, om han lå med noen andre, eller at jeg gjorde det, så ville det betydd uendelig mye og absolutt vært slutten for hva vi har sammen. Anonymous poster hash: e8f50...753

Har ingen vanskeligheter med å skjønne det. Det er jo den rådende holdningen i samfunnet, vi har fått ørene tutet fulle av den.

 

Men jeg hevder likevel at det er et slags kulturelt betinget valg, og registrerer at min holdning er mye vanskeligere å skjønne for dem som føler annerledes, og den avføder mye mer fordømmelse.

 

Helt, helt ærlig: for meg oppleves det som at kjærligheten er MYE sterkere nå, når jeg har kommet dithen at ikke en gang "utroskap" kan ødelegge den.

 

Anonymous poster hash: 78262...7b4

[moota m storebror&lillebror]

 

 

 

 

 

Jeg har vært utro i mine yngre dager.Hadde aldri vært utro nå med mann og barn av respekt for dem. Jeg ødelegger jo alt vi har. Enten av at jeg ødelegger meg selv med å holde på det eller at jeg forteller det og ødelegger for alle.Jeg har opplevd utroskap også så vet hva det er. Man er i alle fall ikke glad i noen om man er utro mot dem.

Kommer da helt an på hvor mye av livet og selvfølelsen man henger opp på én eneste knagg.Anonymous poster hash: 78262...7b4

Hva kommer an på det?

Å ødelegge "alt" kommer jo an på om forholdet/ekteskapet er ren ren romantisk kontrakt. At din (eller hans) selvfølelse skal knekt av hva to andre personer gjør er et slags valg, det også. Å ligge med noen er ikke i seg selv en krenkelse mot en tredje part. Krenkelsen må jo ligge i at man gjør eksklusivt krav på den andre, og ikke aksepterer at han/hun føler nytelse sammen med noen som ikke er deg.Å si at det ødelegger alt, hele livet, alt man har, er jo også et kulturelt betinget valg. Hvis mannens aktivitet med en annen dame er uforenlig med at man fortsatt er gift, så er jo forholdet ganske tynt fundert. "Alle" her argumenterer med at man umulig kan elske noen hvis man samtidig knuller en annen. Men vil de påstå at de har elsket enhver av sine sexpartnere gjennom livet? Det tror ikke jeg. Så da kan man like godt si at man kan umulig elske noen hvis man vil skilles fra ham ved første feiltrinn (i den grad et samleie er et feitrinn).Jeg syns vel innerst inne at mange barn lever i risikable familieforhold hvis deres tilværelse og stabilitet utelukkende bygger på noe så skjørt som foreldrenes forelskelse og foreldrenes evne til å motstå seksuelle fristelser.Anonymous poster hash: 78262...7b4

Dette er DIN mening og DINE følelser, det betyr ikke at andre tenker og føler på samme måten.Ja, jeg har kun hatt sex med dem jeg elsker, og for MEG er sex og kjærlighet noe som hører sammen. Mannen tenker på samme måte. Så ja, om han lå med noen andre, eller at jeg gjorde det, så ville det betydd uendelig mye og absolutt vært slutten for hva vi har sammen. Anonymous poster hash: e8f50...753

Har ingen vanskeligheter med å skjønne det. Det er jo den rådende holdningen i samfunnet, vi har fått ørene tutet fulle av den.

 

Men jeg hevder likevel at det er et slags kulturelt betinget valg, og registrerer at min holdning er mye vanskeligere å skjønne for dem som føler annerledes, og den avføder mye mer fordømmelse.

 

Helt, helt ærlig: for meg oppleves det som at kjærligheten er MYE sterkere nå, når jeg har kommet dithen at ikke en gang "utroskap" kan ødelegge den.

 

Anonymous poster hash: 78262...7b4

Jeg kan ikke si jeg tenker at du er heldig. Men jeg ser og forstår på deg at du har funnet roen. Og det er viktig og en god følelse. Det som virkelig betyr noe er at dere 2 er enige og har det bra. Jeg har flere venninner som har 'rare' uskrevne regler eller meninger. Det er likegyldig hva jeg mener dersom det fungerer for de det gjelder.

Den roen hadde jeg. Vi hadde funnet veien tilbake til hverandre og overvunnet alt. Jeg var så lykkelig, kunne aldri forestilt meg at jeg faktisk kunne ha det så godt! Og det viste seg jo at jeg ikke hadde heller. Det var ikke så godt. Det var bare en fasade. Jeg hadde ikke det jeg trodde jeg hadde.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært utro, og sånn som jeg kjenner meg selv kunne jeg aldri ha vært det heller. Jeg hadde aldri klart å leve med meg selv etter noe sånt, og etter å vite at jeg hadde ødelagt hele framtiden og samlivet for meg og mannen min for litt "moro". Virkelig ikke verdt det i mitt hode. Heller ta den vanskelige samtalen først, bryte opp forholdet og SÅ søke de lykkeligere og grønnere markene. Ikke snike seg bak ryggen på den som stoler på deg, lyve, bedra og late som ingenting rett opp i ansiktet på dem. 

 

Så mye vondt jeg hadde det etter at ex'en var utro, jeg vil ikke ønske det for min verste fiende, og i alle fall ikke for de jeg elsker mer enn noe annet i verden; mannen og barna. Jeg synes utroskap er noe av det verste man kan utsette mannen eller kona for, eller bli utsatt for, og har virkelig ingen respekt for de som velger å gå den veien. Å bli sveket på en så nedrig måte av den som skal stå deg nærmest, nei jeg har virkelig ikke sterke nok ord for det. 

Anonymous poster hash: c7eaf...349

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har vært utro i mine yngre dager.Hadde aldri vært utro nå med mann og barn av respekt for dem. Jeg ødelegger jo alt vi har. Enten av at jeg ødelegger meg selv med å holde på det eller at jeg forteller det og ødelegger for alle.Jeg har opplevd utroskap også så vet hva det er. Man er i alle fall ikke glad i noen om man er utro mot dem.

Kommer da helt an på hvor mye av livet og selvfølelsen man henger opp på én eneste knagg.Anonymous poster hash: 78262...7b4

Hva kommer an på det?

Å ødelegge "alt" kommer jo an på om forholdet/ekteskapet er ren ren romantisk kontrakt. At din (eller hans) selvfølelse skal knekt av hva to andre personer gjør er et slags valg, det også. Å ligge med noen er ikke i seg selv en krenkelse mot en tredje part. Krenkelsen må jo ligge i at man gjør eksklusivt krav på den andre, og ikke aksepterer at han/hun føler nytelse sammen med noen som ikke er deg.Å si at det ødelegger alt, hele livet, alt man har, er jo også et kulturelt betinget valg. Hvis mannens aktivitet med en annen dame er uforenlig med at man fortsatt er gift, så er jo forholdet ganske tynt fundert. "Alle" her argumenterer med at man umulig kan elske noen hvis man samtidig knuller en annen. Men vil de påstå at de har elsket enhver av sine sexpartnere gjennom livet? Det tror ikke jeg. Så da kan man like godt si at man kan umulig elske noen hvis man vil skilles fra ham ved første feiltrinn (i den grad et samleie er et feitrinn).Jeg syns vel innerst inne at mange barn lever i risikable familieforhold hvis deres tilværelse og stabilitet utelukkende bygger på noe så skjørt som foreldrenes forelskelse og foreldrenes evne til å motstå seksuelle fristelser.Anonymous poster hash: 78262...7b4

 Dette er DIN mening og DINE følelser, det betyr ikke at andre tenker og føler på samme måten.Ja, jeg har kun hatt sex med dem jeg elsker, og for MEG er sex og kjærlighet noe som hører sammen. Mannen tenker på samme måte. Så ja, om han lå med noen andre, eller at jeg gjorde det, så ville det betydd uendelig mye og absolutt vært slutten for hva vi har sammen. Anonymous poster hash: e8f50...753

Har ingen vanskeligheter med å skjønne det. Det er jo den rådende holdningen i samfunnet, vi har fått ørene tutet fulle av den.

 

Men jeg hevder likevel at det er et slags kulturelt betinget valg, og registrerer at min holdning er mye vanskeligere å skjønne for dem som føler annerledes, og den avføder mye mer fordømmelse.

 

Helt, helt ærlig: for meg oppleves det som at kjærligheten er MYE sterkere nå, når jeg har kommet dithen at ikke en gang "utroskap" kan ødelegge den.

 

Anonymous poster hash: 78262...7b4

 

 

Men det er flere måter å finne roen på.

For oss er tanken på sex med andre frastøtende, og tanken på at sex med andre liksom skal styrke vårt forhold er latterlig.

FOR OSS.

For deg er det annerledes. Folk er forskjellige. Ikke vær nedlatende mot dem som har andre tanker, følelser og meninger enn deg. Vår kjærlighet er ikke mindre verdt enn din, selv om vår tillit går på noe annet enn ditt.

 

Den eneste dømmende jeg ser her er deg, faktisk. Og vi er ikke monogame på grunn av kultur, men måten vi ser på sex og kjærlighet på.

 

Anonymous poster hash: e8f50...753