Kunne du ha vært utro? Eller har du vært utro?

[Anonym bruker]

Jeg lever i et forhold uten lidenskap. Og jeg er svært betatt av en gammel venn. Det er gjensidig. Jeg klarer ikke bryte kontakten, selv om jeg nok burde etter at følelsene har gått fra vennskap til noe annet.

 

Men jeg tror ikke jeg kunne ha vært utro.. Det hadde vært for vondt å vite at jeg hadde sveket familien. Men guri så lyst jeg har å regelrett hoppe på ham!

 

Er det noen som tenkte som meg, men som opplevde at dere likevel endte med å være utro? Hvordan gikk det i etterkant?

 

Anonymous poster hash: f0260...121

[Anonym bruker]

Kunne ikke hatt sex .. Men har klina med en annen da vi hadde null lidenskap .. Det ble jo slutt etterhvert. Han vet ikke om det men jeg angra ikke så veldig heller da jeg vet at han var utro-utro med flere !

 

Hadde jeg vært veldig glad i han kunne jeg ikke gjort det trur jeg ..

 

Anonymous poster hash: 3c4db...0ca

[Anonym bruker]

Har ikke vært, kommer ikke til å være.

 

Anonymous poster hash: 02826...8be

[Anonym bruker]

Nei det kunne jeg ikke. Hadde avsluttet forholdet før jeg gikk videre.

 

Anonymous poster hash: a642e...942

[Sint naken biltyv]

Har vært, kommer ikke til å være igjen

[Anonym bruker]

Har vært, kommer ikke til å være igjen

Var det en du kjente? Og hvordan ble relasjonen etterpå? Forsvant følelsene? Og mannen din?

 

HI

 

Anonymous poster hash: f0260...121

[Anonym bruker]

Var det mot eksen. I fem år. Har ikke vært det mot han jeg er gift med nå. Jeg har lært leksa mi...Hvis ting ikke fungerer i et forhold snakker man om det og løser problemet. Hvis det ikke går er svaret enkelt. Da går man fra hverandre. Det lærte jeg av å være utro. Dessuten lager man bare følelsesmessige problemer for seg selv.

 

Anonymous poster hash: 791f3...277

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært utro men tror jeg kunne vært det.. Hadde en periode jeg var langt nede, jeg føler han ikke setter pris på meg, vil ikke ha sex med meg, ikke noe fysisk nærhet og i tillegg ikke støtter meg overhodet i vanskelige situasjoner. Da kunne jeg nok vært det, om den rette falt i fanget på meg. Men da var ikke hensikten å fortsette forholdet etterpå..men en skitten måte å gjøre det slutt på.

 

Anonymous poster hash: 1a1d0...608

[Anonym bruker]

Har vært én gang nå på sensommeren, etter å ha vært sammen i 10 år. Da hadde jeg hatt lyst til å være det en stund, ikke med en bestemt person, men en kjekkas jeg ikke behøver å treffe igjen eller risikere å få følelser for. Kun for å kline/ha sex.

 

Grunnen? Tja, litt delt. Mistet mesteparten av lidenskapen, og mistenkte sterkt at han har vært utro på en bestemt tur ett år i forveien, uten at det noen gang kan bevises.

 

Nå etterpå sliter jeg ikke med dårlig samvittighet, om tanken streifer rettferdiggjør jeg flingen min med at han nok var det først.

Og forholdet er bedre - vi har mer sex og har det bedre sammen.

Jeg har fått det ut av systemet. Det var deilig å kline med en annen, men selve sexen var jo litt... nedtur.

Anonymous poster hash: 3e8fd...599

[Anonym bruker]

Tror jeg ville prøvd å unngå "en gammel venn", om målet ikke er å avslutte nåværende forhold.

Anonymous poster hash: 3e8fd...599

[Anonym bruker]

Var utro mot min eks. Aldri vert det mot mannen, og hadde ikke klart det heller. Vert ilag 12 år.

Anonymous poster hash: 777e1...2f1

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri trodd jeg var typen til å være utro, men likevel var jeg det. Jeg kan love at jeg aldri kommer til å være det igjen! Noe av det verste jeg har vært med på da det ble oppdaget. Absolutt ikke verdt det!

Jeg var veldig langt nede i mitt forhold med mannen. Han var regelrett psykisk slem med meg og da det plutselig var en som var hyggelig med meg i lang tid og som flørtet med meg, da så jeg på det som min vei ut av forholdet. Og jeg ble skikkelig forelsket. Det ble oppdaget og det var et sant helvete. Han jeg var utro med viste seg fra sitt sanne jeg, han hadde et seriøst forhold med ei annen. Kun brukte meg mens jeg var nede (han var min terapeuten min!) mannen min var villig til å jobbe med forholdet vårt og vi fikk fantastisk hjelp. At følelsene mine ikke er som før skyldes nok heller hans personlighet, mens han er fremdeles vill etter meg.

 

Anonymous poster hash: fa7b1...228

[Anonym bruker]

Jeg har alltid sagt at ikke søren om jeg noen sinne kommer til å være utro. Det skjer bare ikke. Vel de ordene har jeg vært nødt til å bite i meg. Om jeg kommer til å være det flere ganger vet jeg ikke.

Ekteskapet mitt er totalt følelses og lidenskapsløst. Desverre er det ikke bare å gå heller. Da hadde jeg gjort det for lenge siden.

 

Anonymous poster hash: 599d8...14a

[Anonym bruker]

Har aldri vært, og om jeg noen gang får lyst\behov for å være det håper jeg virkelig at jeg klarer å gå fra mannen min først. 

Anonymous poster hash: 8cf3e...4d7

[Anonym bruker]

Da jeg ble sammen med mannen min for 13 år siden stod jeg mellom han og en annen mann. Tilfeldighetene gjorde at det ikke ble den andre mannen ( avstanden mellom oss ødela)

Vi klarte derimot ikke å droppe kontakten, og har holdt tett kontakt i disse årene. Vi møtes innimellom, prater går tur osv.. Ingen kyss eller sex. Vi har utrolig sterke bånd, og har prøvd å bryte kontakten flere ganger, men det funker ikke.

Vi er begge gift og har barn på hvert vårt hold, og vi kan ikke ofre alt for å være sammen. ..altfor egoistisk.

 

Selv om vi ikke er fysisk utro, eller snakker særlig om følelser vil jeg si at ja, jeg er utro.

 

 

Anonymous poster hash: 6dcfd...e1a

[Anonym bruker]

Har vært det. Jeg har en legning som min mann ikke deler (sub). Har vært med mannen min i hele mitt voksne liv. Måtte prøve det ut, så hadde en periode en Dom som jeg traff på nettet. Det var helt fantastisk, har aldri opplevd en slik tenning før. Avsluttet det når vi begynte å planlegge barn sammen og kommer ikke til å gjøre det igjen. (8 år siden nå).

 

Anonymous poster hash: c0a52...90b

[Sint naken biltyv]

 

Har vært, kommer ikke til å være igjen

Var det en du kjente? Og hvordan ble relasjonen etterpå? Forsvant følelsene? Og mannen din?

 

HI

 

Anonymous poster hash: f0260...121

Var med en eks ja og en annen veldig kjent person. Mannen klikka totalt men vi fant veien gjennom det. Hadde aldri utsatt mannen min og barnet(hadde bare et barn da) for det igjen.

[Anonym bruker]

Har vært og kommer sikkert til å være igjen...

 

Anonymous poster hash: 3ab8b...d26

[Anonym bruker]

Har aldri vært og kunne aldri vært. Helt enkel sak for meg..

 

Anonymous poster hash: aa790...4b7

[Anonym bruker]

Jeg har vært det før, da jeg levde med min eks. Vi hadde heller ikke noe sexliv eller noe lidenskap. Jeg følte meg snytt for noe, og konstant avvist. Det var utrolig trist, og samtaler med mannen hjalp ikke. Han ønsket ikke sex særlig ofte, og når han først ville ha det, var det alltid i en form jeg ikke kunne nyte. Litt inn og ut bakfra, og så avsluttet han seg selv med hånda. Min nytelse var uinteressant eller for vanskelig for ham. Han var rett og slett for forknytt i det seksuelle.

 

Men jeg kunne ikke ha gjort det, ikke nå, for det ville ha gjort min (nye) samboer sjalu, og såret ham. Og fordi jeg ikke ville ha holdt det hemmelig eller løyet om det. Løgnene vil jeg ikke ha. Og vi har det godt sammen, han tilfredsstiller meg. Han er interessert i å vedlikeholde vår spenning og glede sammen, og så lenge han er det, ville det være unødvendig og sårende om jeg skiftet ham ut med en annen.

 

Men jeg ville heller ikke ha blitt så sjokkert eller trist om mannen var utro. Jeg er ikke veldig sjalu av meg. Selve sexlivet er ikke det eneste som binder oss sammen, og det å ligge med noen er isolert sett ikke en krenkelse mot en annen. Min kropp er min, og hans er hans. Han gjør hva han vil med den. Tilliten mellom oss ligger mange andre steder i samlivet. For meg er løgner og uærlighet verst, og det går ofte hånd i hånd med utroskap, fordi skam og frykt får den utro part til å skjule sine handlinger.

 

 

 

Anonymous poster hash: 78262...7b4

[Gjest Antarctica]

Jeg lever i et forhold uten lidenskap. Og jeg er svært betatt av en gammel venn. Det er gjensidig. Jeg klarer ikke bryte kontakten, selv om jeg nok burde etter at følelsene har gått fra vennskap til noe annet.

Men jeg tror ikke jeg kunne ha vært utro.. Det hadde vært for vondt å vite at jeg hadde sveket familien. Men guri så lyst jeg har å regelrett hoppe på ham!

Er det noen som tenkte som meg, men som opplevde at dere likevel endte med å være utro? Hvordan gikk det i etterkant?Anonymous poster hash: f0260...121

Følelsene du har for din gamle venn må sees i lys av det livet du lever med mannen. Hvis du hadde vært forelsket i mannen og dere hadde pustet litt mer på lidenskapens glør begge to, så hadde du følt det helt annerledes. Du fortsetter å dyrke minnet om den andre fordi du er utsulta, tipper jeg.

 

Syns du skal kutte ut dem som frister deg, og vende blikket inn i forholdet. Fortell mannen at du savner lidenskapen og kjærligheten dere har hatt før. Prøv å jobbe med å finne igjen de gode tingene i forholdet, så vil også romantikken blomstre mer. Men så lenge du gløtter ut i horisonten etter noe annet, vil du ikke lykkes.

[Anonym bruker]

Jeg blir veldig fascinert av skråsikre mennesker. Mennesker som VET at de aldri kommer til å gjøre noe, som de i utgangspunktet synes er moralsk forkastelig, resten av sitt liv. Hvordan kan dere være så skråsikre på at dere aldri vil komme oppi en situasjon hvor dere kan tråkke over deres moralske grenser? 

Anonymous poster hash: a7728...2c6

[Anonym bruker]

Aldri vært, har tidligere tenkt at dette var noe jeg aldri kunne gjort! MEN så møtte jeg en mann, helt utrolig kjemi. Føler han er min sjelevenn. Hadde han tatt videre kontakt, så er jeg jaggu usikker altså... Jeg dømmer ingen!

 

Anonymous poster hash: 70fd7...851

[Sint naken biltyv]

 

Jeg blir veldig fascinert av skråsikre mennesker. Mennesker som VET at de aldri kommer til å gjøre noe, som de i utgangspunktet synes er moralsk forkastelig, resten av sitt liv. Hvordan kan dere være så skråsikre på at dere aldri vil komme oppi en situasjon hvor dere kan tråkke over deres moralske grenser?

 

Anonymous poster hash: a7728...2c6

Fordi jeg har vært det og jeg lærte for å si det sånn.

[Anonym bruker]

 

Jeg blir veldig fascinert av skråsikre mennesker. Mennesker som VET at de aldri kommer til å gjøre noe, som de i utgangspunktet synes er moralsk forkastelig, resten av sitt liv. Hvordan kan dere være så skråsikre på at dere aldri vil komme oppi en situasjon hvor dere kan tråkke over deres moralske grenser?

 

Anonymous poster hash: a7728...2c6

Fordi jeg har vært det og jeg lærte for å si det sånn.

 

Men du har jo allerede vært utro. Det sitter mange mennesker her som påstår at de ALDRI har vært det og ALDRI kommer til å være det. Det er vel å bra å ha gode intensjoner, men man vet aldri.

 

Anonymous poster hash: a7728...2c6