Samvær, "barnets beste" osv! HJELP MEG!!

[Iiiiik]

Denne tråden er jo et glimrende eksempel på at "barnets beste" ikke har et entydig svar. Mor og far her har forskjellig mening om det og de ulike svarene her har svært ulike meninger om det.

 

Ved et samlivsbrudd mister man muligheten til å påvirke den andres foreldreskap, i hvert fall kan man ikke lenger styre den andre (hvis man i det hele tatt har kunne det da, det er ingen selvfølge). Så sant barna ikke utsettes for alvorlig omsorgssvikt, spiller det ingen rolle om en av foreldrene bor hos sine foreldre, spiller for mye, lar barna spille for mye, lar barna spise drittmat, må sitte for mye i bil osv. Det er paradoksalt i en del tilfelle - at man ønsker å beskytte barnet mot den andres dårlige egenskaper og så blir de i stedet mer utsatt for dem.

 

Jeg tror ikke eksen din vil vinne frem ved å kreve mer samvær, HI, men det er ikke 100% sikkert at du vil vinne heller. Du må i hvert fall finne andre argumenter enn at han må kutte navlestrengen og at det er for langt for barna å kjøre. Så lenge han ikke bor sammen med den nye kjæresten, er heller ikke hennes svake omsorgsevner relevante. Jeg er også usikker på om det at barna protesterer vil tillegges avgjørende vekt. Det er lett å tenke at det er det å dra fra deg som fremkaller gråten, ikke det å dra til ham, hvis du skjønner forskjellen. For små barn er uansett endring i situasjonen ofte stressende og med din tydelige motvilje mot ham, er det neppe lett for deg å signalisere at det blir fint å komme til pappa.

 

Jeg ville begynt med en samtale på familievernkontoret. Prøv å tøyle din motvilje mot ham og prøv å tenke på hva som er relevant og hva som ikke er det.