Samvær, "barnets beste" osv! HJELP MEG!!

[Anonym bruker]

Forskjellen fra bf og meg da, om jeg skal få forklare meg én gang til:

 

Han bor hos MOREN sin.

Dvs gratis. Gratis bil. Gratis mat. Gratis alt.

Han har ingen problem med å flytte nærmere, fordi han ikke trenger å styre med å selge hus/leilighet.

Jeg kunne da ikke bli boende der, bare fordi HAN absolutt måtte bo hos mora si. Så ja, egoistisk, men helt seriøst. Hvem bor hos moren sin i en alder av 30...

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Det spiller ingen rolle om barnefar bor med sin mor eller om han bor alene. Barna burde få være i nærheten av begge to - uavhengig av om du _liker_ livsstilen hans eller ikke (så lenge den ikke er skadelig for barna).

 

Jeg må forresten si at jeg skjønner veldig godt at ungen blir sliten som først skal være i helgen hos far, så hjem til mor, være der to dager og så tilbake igjen til far for én natt og så tilbake til mor... Selvfølgelig blir ungen sliten av en sånn ordning. Det er jo ekstremt ustabilt.

 

Kanskje far har en barnslig holdning og ikke setter barnet først, men det virker ikke som om du gjør det heller.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

Varslet du far om at du skulle flytte?

Anonymous poster hash: 5dcc5...150

[*Miss Marple*]

 

 

Ja, la oss fortsette med denne "stakkars pappa debatten".

Jeg er over dobbelt så oppegående som han. Jeg jobber for pengene mine, bor i hus, gir gutta mine gode minner og gjør gutteting. Hva gjør han? Setter dem foran tv'n mens han spiller PC. KANSKJE DÉT ER GRUNNEN TIL AT DE IKKE VIL DIT???! Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Men hva kan DU gjøre for at dette skal bli bedre?

Du kan ikke forandre han, jeg tipper du har prøvd endel før dere gikk fra hverandre? Så da er det opp til oppegående deg hvordan du vil legge til rette for at barna skal ønske å være hos pappa'n sin.

Mener du seriøst det er HIs ansvar å gjøre noe med det faktum at far ikke sørger for å aktivisere barna og ellers fylle deres behov når de er hos han? Hva skal hun gjøre da? Sende med en detaljert dagsplan for helga, med sunne matoppskrifter og busstider og åpningstider på badeland? Kanskje noen turforslag til fine løyper i nærområdet hans, samt oppskrift på pinnebrød og en ABC på hvordan fyre opp bål?

Og hvis han ikke gidder å følge opp, så er det vel HIs ansvar å alliere seg med x-svigermor for i samlet innsats å få stablet guttungen opp av sofaen?

 

HI, dette forumet er dessverre ikke det rette for å lufte denne typen frustrasjoner. Her har veldig mange tatt en overdose Audun Lysbakken-piller, alt galt far gjør koker ned til at det er mor som har satt han i den situasjonen (far tilbringer ikke nok tid med småttisen - det er fordi mor ikke slipper han til etc.)

 

Når det gjelder saken din så må det være status quo som gjelder, barna bor i nærområdet hos deg og har slått rot der. Hvem som gjorde hva og hvorfor i fortiden er meningsløst å bruke tid på, det vil de si på fvk også. Jeg vil absolutt råde dere til å ta en tur dit, min erfaring er at det ikke er så lett å være urimelig og stå på sitt der, når man har en fornuftig utenforstående, som tenker på barnas beste, tilstede.

For meg høres det ut som om far burde være mer tilstede i barnas nærmiljø hvis han skal ha samvær utenom helg. Fokusere på at det skal være minst mulig stress for dem, ikke for han.

Neida, det er ikke det jeg mener. Det tror du nok heller ikke?

 

Det jeg mener er at hi ikke kan forvente å klare å forandre eksen sin. De holdningene han har til innholdet i samværet er kanskje en av grunnene til at de ikke er sammen lenger og jeg regner med at hi har prøvd å snakke med han om hva han kan finne på med barna sånn at de skal ønske å være hos han.

 

Når det så tydeligvis ikke går, er det kun sine egne handlinger og holdninger hi kan gjøre noe med. Kanskje hun kan være litt mer positiv ovenfor barna vedr å reise til pappa? Kanskje hun kan sende med barna ting de kan leke med når de er der? Vanskelig å gi råd når hi bare angriper i stede for å respondere konstruktivt på forslagene hun får her.

 

Dett skal hun gjøre, IKKE for gubbens skyld, men for de små barna som har rett til å få være sammen med pappa'n sin. Til barnets beste, rett og slett.

 

Og det mener jeg helt uavhengig av hva Lysbakken mener, faktisk

[Anonym bruker]

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet 😂

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

 

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

 

 

Respekt er ikke noe man har krav på, men noe man må fortjene. Hadde du hatt respekt for din eks hvis han var utro etter noter, drev med psykisk mishandling, driter i barna, gidder ikke å betale bidrag osv? Da bør du Google hva respekt er for noe...

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

[Anonym bruker]

Ja, la oss fortsette med denne "stakkars pappa debatten".

Jeg er over dobbelt så oppegående som han. Jeg jobber for pengene mine, bor i hus, gir gutta mine gode minner og gjør gutteting. Hva gjør han? Setter dem foran tv'n mens han spiller PC. KANSKJE DÉT ER GRUNNEN TIL AT DE IKKE VIL DIT???!

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Det er ikke stakkars pappa. Det er stakkars ungene dine.

- At du har flyttet langt unna så ungene får anstrengt samvær med far er trist for dem.

- At du kaller far stygge ting er trist for dem.

- At du åpenbart ser ned på faren deres er trist for dem.

At dere har en "send unga frem og tilbake"-ordning er slitsomt for dem.

- Og hvis far setter de foran TVen og ikke vil tilbringe tid med dem når de er der, så er det også trist for dem.

 

Hvis det du sier stemmer har barna altså to foreldre som ikke setter dem først. Du kan ikke kontrollere x'en din, men du kan kontrollere deg selv. Det som har skjedd har skjedd, men det er på tide nå å begynne å ta valg som skader unga dine minst mulig framover.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

 

Ja, la oss fortsette med denne "stakkars pappa debatten".

Jeg er over dobbelt så oppegående som han. Jeg jobber for pengene mine, bor i hus, gir gutta mine gode minner og gjør gutteting. Hva gjør han? Setter dem foran tv'n mens han spiller PC. KANSKJE DÉT ER GRUNNEN TIL AT DE IKKE VIL DIT???!

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Det er ikke stakkars pappa. Det er stakkars ungene dine.

- At du har flyttet langt unna så ungene får anstrengt samvær med far er trist for dem.

- At du kaller far stygge ting er trist for dem.

- At du åpenbart ser ned på faren deres er trist for dem.

At dere har en "send unga frem og tilbake"-ordning er slitsomt for dem.

- Og hvis far setter de foran TVen og ikke vil tilbringe tid med dem når de er der, så er det også trist for dem.

 

Hvis det du sier stemmer har barna altså to foreldre som ikke setter dem først. Du kan ikke kontrollere x'en din, men du kan kontrollere deg selv. Det som har skjedd har skjedd, men det er på tide nå å begynne å ta valg som skader unga dine minst mulig framover.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

 

 

25 km unna er da for faen ikke LANGT unna! Det er snakk om 30 minutter kjøring med bil, det må jeg kjøre for å komme fra barnehage/jobb hjem, frem og tilbake. Og mange med meg, har mye lengre reisevei til barnehage og jobb, mange barn i distrikter har reisevei opptil 1 time en veg til skole med buss.

 

Hvordan vet du at HI kaller far stygge ting foran barna? Det at hun skriver det på et forum betyr ikke at hun sier det samme til barna. Og man ser ned på en far som finner seg dame som ikke er egnet for å ta vare på barn - vitner om totalt manglende selvinnsikt og egoistiske tendenser. Jeg kunne aldri finne på å bli sammen med en mann som er fratatt omsorgen for egne barn, vært tungt kriminell eller driter i barn han har fra tidligere forhold. Uansett hvor mye betatt jeg har vært av et par sånne drittsekker, holdt jeg meg på matta for barnas skyld. Far har barnet 40%, dvs at hvis han flytter sammen med denne dama, vil barna se henne 40% av tiden sin. Når barnevernet mener at en mor ikke kan ha barna sine hos seg, så er det SOM REGEL grunn til det. Og grunn til at hun ikke bør ha andres barn boende hos seg.

 

Hvordan mener du at HI skal ta valg som "ikke skader unga", hvis far ikke er engasjert i dem? Skal hun være med på samvær med far og passe på at han aktiviserer dem?

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

[Anonym bruker]

Så mye drit som du slenger HI, vil jeg nesten påstå at du overfører denne negativiteteb til dine barn.

 

Du virker rett og slett ikke helt god. Her har tydeligvis krake funnet make.

Synes synd på barna deres som har foreldre som samarbeider så dårlig og setter sine egne behov foran!

 

Anonymous poster hash: c223a...c69

[Gjest Minnieropptatt]

Ha ha, dette er DIBhøner på sitt beste. Ta mest mulig hensyn til far, mulig han vil ha ungene mer så han slipper å betale bidrag.

Hi, Lykke til. Trekk deg gjerne ut av tråden, her finner du motstand nok. Og det tror jeg ikke du er tjent med.

[Anonym bruker]

 

 

 

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

Respekt er ikke noe man har krav på, men noe man må fortjene. Hadde du hatt respekt for din eks hvis han var utro etter noter, drev med psykisk mishandling, driter i barna, gidder ikke å betale bidrag osv? Da bør du Google hva respekt er for noe...

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt hadde jeg hatt. Og jeg mener at det er noe alle mennesker har krav på. Min mor drev med psykisk og fysisk mishandling og brydde seg ikke om meg som barn, men jeg respekterer henne fremdeles. Hun er et menneske med sine utfordringer og sin historie, og det er eksen din også. Du trenger ikke like han, du trenger ikke være enig i oppførselen hans eller livsstilen hans, men han fortjener respekt fra deg.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

 

 

 

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

Respekt er ikke noe man har krav på, men noe man må fortjene. Hadde du hatt respekt for din eks hvis han var utro etter noter, drev med psykisk mishandling, driter i barna, gidder ikke å betale bidrag osv? Da bør du Google hva respekt er for noe...

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt hadde jeg hatt. Og jeg mener at det er noe alle mennesker har krav på. Min mor drev med psykisk og fysisk mishandling og brydde seg ikke om meg som barn, men jeg respekterer henne fremdeles. Hun er et menneske med sine utfordringer og sin historie, og det er eksen din også. Du trenger ikke like han, du trenger ikke være enig i oppførselen hans eller livsstilen hans, men han fortjener respekt fra deg.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

 

 

Så alle mennesker, voldtektsmenn, konemishandlere, drapsmenn, narkolangere fortjener respekt? Uansett hva man gjør, så skal man bli respektert bare fordi man har delt seng sammen? Interessant standpunkt. Jeg klarer ikke å respektere folk som har behandlet meg som dritt over lengre tid, eller skadet meg med vilje.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

[Gjest Sommerfuggel]

Hei hi!

 

Jeg er/har vært i ganske lik situasjon som din, bare at det var faren som flyttet 6 mil unna.

Vi har hatt x antall runder hos fvk og i retten, bare å ta kontakt på pm om du ønsker litt råd og tanker rundt din situasjon

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, la oss fortsette med denne "stakkars pappa debatten".

Jeg er over dobbelt så oppegående som han. Jeg jobber for pengene mine, bor i hus, gir gutta mine gode minner og gjør gutteting. Hva gjør han? Setter dem foran tv'n mens han spiller PC. KANSKJE DÉT ER GRUNNEN TIL AT DE IKKE VIL DIT???!

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Det er ikke stakkars pappa. Det er stakkars ungene dine.

- At du har flyttet langt unna så ungene får anstrengt samvær med far er trist for dem.

- At du kaller far stygge ting er trist for dem.

- At du åpenbart ser ned på faren deres er trist for dem.

At dere har en "send unga frem og tilbake"-ordning er slitsomt for dem.

- Og hvis far setter de foran TVen og ikke vil tilbringe tid med dem når de er der, så er det også trist for dem.

 

Hvis det du sier stemmer har barna altså to foreldre som ikke setter dem først. Du kan ikke kontrollere x'en din, men du kan kontrollere deg selv. Det som har skjedd har skjedd, men det er på tide nå å begynne å ta valg som skader unga dine minst mulig framover.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

25 km unna er da for faen ikke LANGT unna! Det er snakk om 30 minutter kjøring med bil, det må jeg kjøre for å komme fra barnehage/jobb hjem, frem og tilbake. Og mange med meg, har mye lengre reisevei til barnehage og jobb, mange barn i distrikter har reisevei opptil 1 time en veg til skole med buss.

 

Hvordan vet du at HI kaller far stygge ting foran barna? Det at hun skriver det på et forum betyr ikke at hun sier det samme til barna. Og man ser ned på en far som finner seg dame som ikke er egnet for å ta vare på barn - vitner om totalt manglende selvinnsikt og egoistiske tendenser. Jeg kunne aldri finne på å bli sammen med en mann som er fratatt omsorgen for egne barn, vært tungt kriminell eller driter i barn han har fra tidligere forhold. Uansett hvor mye betatt jeg har vært av et par sånne drittsekker, holdt jeg meg på matta for barnas skyld. Far har barnet 40%, dvs at hvis han flytter sammen med denne dama, vil barna se henne 40% av tiden sin. Når barnevernet mener at en mor ikke kan ha barna sine hos seg, så er det SOM REGEL grunn til det. Og grunn til at hun ikke bør ha andres barn boende hos seg.

 

Hvordan mener du at HI skal ta valg som "ikke skader unga", hvis far ikke er engasjert i dem? Skal hun være med på samvær med far og passe på at han aktiviserer dem?

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Om 25 er langt eller ikke kan vi godt diskutere, men det spiller egentlig ingen rolle. I hovedinlegget klaget HI over at barna ble slitne av den lange reiseveien. Hun sa at hvis far ville ha mer samvær med barna kunne han flytte nærmere dem. I løpet av tråden blir situasjonen hos far mer og mer "alvorlig". Det begynner med at han bor hos sin mor, så så er han uinteressert i dem, så har han en kjæreste som ikke er sammen med sine barn. Det blir altså værre og værre. Og nå er ikke lengre problemet at barna blir slitne, nå er problemet at han er en uegnet far som er sammen med en dame som potensielt skader barna hennes.

 

Dette henger jo ikke på greip. Og HI later til å ha (ekstremt) lite selvinnsikt. I løpet av hele tråden har hun ikke innrømmet at hun har gjort noe som helst galt én eneste gang, til tross for at hun snakker nedsettende om far, åpenbart ser ned på han, har flyttet såpass langt unna at ungene blir slitne av pendlingen.

 

Jeg har ikke hevdet at HI snakker stygt om far foran barna. Men hun kaller han stygge ting her, og det vitner om en holdning til far som barna plukker opp.

 

Jeg vet ikke hvordan hun kan ta valg fremover som skåner barna mer, men jeg ser (ut i fra det hun selv skriver) at hun så langt har tatt en del valg som ikke har vært bra for dem. Det kommer til å komme mange valg framover hun må ta som mor og sammen med far, og jeg oppfordrer henne til å gjøre en bedre jobb fremover enn hun har gjort hittil.

 

 

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

Respekt er ikke noe man har krav på, men noe man må fortjene. Hadde du hatt respekt for din eks hvis han var utro etter noter, drev med psykisk mishandling, driter i barna, gidder ikke å betale bidrag osv? Da bør du Google hva respekt er for noe...

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt hadde jeg hatt. Og jeg mener at det er noe alle mennesker har krav på. Min mor drev med psykisk og fysisk mishandling og brydde seg ikke om meg som barn, men jeg respekterer henne fremdeles. Hun er et menneske med sine utfordringer og sin historie, og det er eksen din også. Du trenger ikke like han, du trenger ikke være enig i oppførselen hans eller livsstilen hans, men han fortjener respekt fra deg.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

Så alle mennesker, voldtektsmenn, konemishandlere, drapsmenn, narkolangere fortjener respekt? Uansett hva man gjør, så skal man bli respektert bare fordi man har delt seng sammen? Interessant standpunkt. Jeg klarer ikke å respektere folk som har behandlet meg som dritt over lengre tid, eller skadet meg med vilje.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt har alle krav på. Uansett om du har delt seng med dem eller ikke.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

Det her er forumet på sitt beste. For guds skyld så må jo pappa få gjøre akkurat som det passer ham, drit i hva barna er komfortable med og ønsker. Fra barnet er 7 år så skal faktisk barnets ønske bli tatt hensyn til.

 

Anonymous poster hash: e2560...084

[Anonym bruker]

HI fikk ikke de svarene hun håpet på og derfor kommer det plutselig veldig flere negative ting med far.

 

I hovedinnlegget ville ikke gutten til far pga han måtte stå tidligere opp siden far skulle kjøre de til skolen.

 

Det var DET som var problemet, derfor var HI sin løsning/krav at far skulle flytte nærmere der hun har valgt å flytte.

 

Hvorfor må far ta ungene med på trening den kvelden i uka de har samvær?

 

Anonymous poster hash: 528e2...876

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

Respekt er ikke noe man har krav på, men noe man må fortjene. Hadde du hatt respekt for din eks hvis han var utro etter noter, drev med psykisk mishandling, driter i barna, gidder ikke å betale bidrag osv? Da bør du Google hva respekt er for noe...

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt hadde jeg hatt. Og jeg mener at det er noe alle mennesker har krav på. Min mor drev med psykisk og fysisk mishandling og brydde seg ikke om meg som barn, men jeg respekterer henne fremdeles. Hun er et menneske med sine utfordringer og sin historie, og det er eksen din også. Du trenger ikke like han, du trenger ikke være enig i oppførselen hans eller livsstilen hans, men han fortjener respekt fra deg.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

Så alle mennesker, voldtektsmenn, konemishandlere, drapsmenn, narkolangere fortjener respekt? Uansett hva man gjør, så skal man bli respektert bare fordi man har delt seng sammen? Interessant standpunkt. Jeg klarer ikke å respektere folk som har behandlet meg som dritt over lengre tid, eller skadet meg med vilje.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt har alle krav på. Uansett om du har delt seng med dem eller ikke.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

 

 

Så du har med andre ord respekt for mennesker som Breivik, Hitler osv? Da er du det store unntaket, og ikke "fasiten" på hva som skal være.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

Respekt er ikke noe man har krav på, men noe man må fortjene. Hadde du hatt respekt for din eks hvis han var utro etter noter, drev med psykisk mishandling, driter i barna, gidder ikke å betale bidrag osv? Da bør du Google hva respekt er for noe...

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt hadde jeg hatt. Og jeg mener at det er noe alle mennesker har krav på. Min mor drev med psykisk og fysisk mishandling og brydde seg ikke om meg som barn, men jeg respekterer henne fremdeles. Hun er et menneske med sine utfordringer og sin historie, og det er eksen din også. Du trenger ikke like han, du trenger ikke være enig i oppførselen hans eller livsstilen hans, men han fortjener respekt fra deg.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

Så alle mennesker, voldtektsmenn, konemishandlere, drapsmenn, narkolangere fortjener respekt? Uansett hva man gjør, så skal man bli respektert bare fordi man har delt seng sammen? Interessant standpunkt. Jeg klarer ikke å respektere folk som har behandlet meg som dritt over lengre tid, eller skadet meg med vilje.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt har alle krav på. Uansett om du har delt seng med dem eller ikke.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

 

 

Så du har med andre ord respekt for mennesker som Breivik, Hitler osv? Da er du det store unntaket, og ikke "fasiten" på hva som skal være.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

 

Det går an å ha respekt for et menneske selv om man totalt fordømmer det de har gjort.

 

Anonymous poster hash: 9bd7d...05e

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er litt oppi en stor krangel med barnefar om dagen...

Vi har fordelingen "vanlig samvær" 40/60, der han har 40%. Det er en dag i uka med overnatting, og annenhver helg.

Jeg har foreldreretten.

 

Jeg flyttet med ny samboer i fjor. Det er over kommunegrensa, men i nabobyen. Fra dør til dør er det omtrent 2,5 mil, 30 min kjøring med vanlig trafikk, noe mer i rush.

 

Eldstemann begynte i 1.klasse nå i høst, og har begynt å skape seg et nettverk i nærområdet sitt hjemme hos meg.

Han har skolebuss rett utenfor stuevinduet, så det er veldig enkelt for han.

Når han er hos far en gang i uka, blir han fryktelig sliten, han vil ikke dit fordi han må opp grytidlig fordi de skal kjøre så langt, og levere lillebror i barnehagen.

 

Jeg har nevnt til bf at han kunne jo ha flyttet nærmere, men det vil han ikke. Han vil bare bo hos mammaen sin (ja, det er helt seriøst faktisk!!!).

Han mener siden jeg flytta skal dette gå utover meg, og han mener han skal ha mer samvær. Han ser ikke hva som er til for "barnets beste", og tar heller ikke hensyn til hva de faktisk VIL. De vil jo ikke til han, de vil være her hos meg...

 

Hvilke grunnlag har han? Kommer det til å gå gjennom?

 

Det har også vært veldig mange episoder, men som jeg ikke orker å skrive opp her fordi det er så mye, hvor han ikke har tatt hensyn til DEM, bare hva som gagner han selv...

Er så frustrert og sint akkurat nå, så noen steder er det kanskje ikke helt forståelig skrevet

 

Anonymous poster hash: ba88d...44a

 

Bor til og med i samme kommune/litt utfor byen til bf her, ca 40 min kjøring. Ingen problem! Nei, hvorfor er HI egentlig egoistisk? Når det er hun som har barna mest bør det ikke være et problem for far å evt flytte etter. Vil han ha mer samvær er det ikke mor sitt ansvar å tilrettelegge hele tiden, det kan han styre med selv. Hvorfor er det mødre sitt ansvar og tilrettelegge for far hele tiden? Blir provosert av enkelte meninger.

 

Her starter vesla på skole til neste år. Hun er hos far annenhver helg, og den helga blir hun til mandag og han kjører henne i bhg. Dvs kun en ekstra overnatting annenhver uke. Kanskje dere kunne ordnet en sånn løsning? Faren her var villig til 50/50, villig til å utsette vesla for 50 min pendling hver skolevei hver dag, to timer i buss eller bil kun for å få ha henne mer. Det blir uaktuelt, men han innså at det blir feil heldigvis. 

 

Anonymous poster hash: 43ad0...8bc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg synes det er rimelig drøyt av deg å sitte å kalle faren til dine barn en drittunge som bare spiller wow og må kappe navlestrengen. Du eier jo ingen respekt for fyren. Jeg vet ikke grunnen til hvorfor dere gikk fra hverandre eller om du har grunn til å være sint på han, men dette er faren til dine barn. Og at du har den holdningen til han og omtaler han på den måten er virkelig ikke konstruktivt når dere skal samarbeide om dem. Barna dine merker at du ser ned på faren deres - uansett om du kaller han stygge ting foran dem eller ikke. Og det må gjøre utrolig vondt for dem. Husk at barn ser verden gjennom voksnes øyne. Hvis du synes at far er en taper kommer de til å se det også, og _ingen_ barn vil vokse opp med en "taperpappa". Så ta deg nå sammen og bli voksen du også. Du skader barna dine her.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

Respekt er ikke noe man har krav på, men noe man må fortjene. Hadde du hatt respekt for din eks hvis han var utro etter noter, drev med psykisk mishandling, driter i barna, gidder ikke å betale bidrag osv? Da bør du Google hva respekt er for noe...

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt hadde jeg hatt. Og jeg mener at det er noe alle mennesker har krav på. Min mor drev med psykisk og fysisk mishandling og brydde seg ikke om meg som barn, men jeg respekterer henne fremdeles. Hun er et menneske med sine utfordringer og sin historie, og det er eksen din også. Du trenger ikke like han, du trenger ikke være enig i oppførselen hans eller livsstilen hans, men han fortjener respekt fra deg.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

Så alle mennesker, voldtektsmenn, konemishandlere, drapsmenn, narkolangere fortjener respekt? Uansett hva man gjør, så skal man bli respektert bare fordi man har delt seng sammen? Interessant standpunkt. Jeg klarer ikke å respektere folk som har behandlet meg som dritt over lengre tid, eller skadet meg med vilje.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, grunnleggende respekt har alle krav på. Uansett om du har delt seng med dem eller ikke.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

 

Så du har med andre ord respekt for mennesker som Breivik, Hitler osv? Da er du det store unntaket, og ikke "fasiten" på hva som skal være.

 

Anonymous poster hash: b5f69...9f6

Ja, ALLE mennesker har krav på grunnleggende respekt. Og så kan vi diskutere de ekstreme ytterpunktene som Breivik og Hitler en annen gang. HIs X er ikke der, så hva Hitler og Breivik fortjener er ikke relevant.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

HI fikk ikke de svarene hun håpet på og derfor kommer det plutselig veldig flere negative ting med far.

 

I hovedinnlegget ville ikke gutten til far pga han måtte stå tidligere opp siden far skulle kjøre de til skolen.

 

Det var DET som var problemet, derfor var HI sin løsning/krav at far skulle flytte nærmere der hun har valgt å flytte.

 

Hvorfor må far ta ungene med på trening den kvelden i uka de har samvær?

 

Anonymous poster hash: 528e2...876

Sa ikke HI bare at dersom far ville ha MER samvær enn han har nå, så må han flytte nærmere?

 

Anonymous poster hash: 4b709...5c6

[Anonym bruker]

 

 

HI fikk ikke de svarene hun håpet på og derfor kommer det plutselig veldig flere negative ting med far.

 

I hovedinnlegget ville ikke gutten til far pga han måtte stå tidligere opp siden far skulle kjøre de til skolen.

 

Det var DET som var problemet, derfor var HI sin løsning/krav at far skulle flytte nærmere der hun har valgt å flytte.

 

Hvorfor må far ta ungene med på trening den kvelden i uka de har samvær?

 

Anonymous poster hash: 528e2...876

Sa ikke HI bare at dersom far ville ha MER samvær enn han har nå, så må han flytte nærmere?

 

Anonymous poster hash: 4b709...5c6

Jo, så sa hun at han bodde hos moren sin (og det var ikke greit), og så var han uinteressert i barna og nå er han sammen med en dame som er en uegnet stemor. Vi får en ny grunn til hvorfor han er fæl og hun er god hver gang vi sier i mot henne.

 

Anonymous poster hash: dca21...b1a

[Anonym bruker]

Hallo folkens, det er BARNET som har rett på tid med sin far, ikke far som har rett på tid med sitt barn. Skjønner?

Anonymous poster hash: 0ab4a...8fc

[Anonym bruker]

Kjære HI, her får du slengt ufortjent MYE dritt! Toppen av kransekaka er at "du har frarøvet barna far" og "fantastiske meg har valgt en så god far til barna mine at jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen " sistnevnte fra Miss Marple

 

Vet du hva, jeg støtter deg. Man skal ikke være tvunget til å bo på en plass bare fordi barnas far nekter å flytte fra sin mor. Nå har du uansett flyttet, og barnas nærmiljø er hos deg. Det er der de har skole/barnehageplass og sine venner. Det er klart at når det er så lang reisevei, må samværet med far tilrettelegges slik at de ikke opplever hverdagen som kaotisk og masete som du beskriver din sønn gjør nå. Og far kan faktisk ikke kreve å ha dem mer ettersom barnas nærmiljø er hos DEG

 

Jeg ville gått i forhandling med far, og spurt om han ikke heller kunne ha dem fast i høst og vinterferie mot at han kun har dem annenhver helg. Det er svært viktig at barna får regelmessig samvær med sin far, så lenge han er skikket, ellers vil de faktisk oppleve det slik at du frarøver dem farsforholdet! Jeg tror du uansett på koble inn familievernkontoret.

 

Du må også lære deg å skille mellom viktige faktorer og uviktige livsvalg av far for hva du legger til grunn for å ville nedre samværsavtalen. det er en viktig faktor med lang reisevei. Det er uviktig hvorvidt han bor hos mor eller hvem han er kjæreste med (så lenge hun ikke er farlig for barna). Jeg kan godt forstå at du er bitter og forbannet på far, han høres ut som årets dott, men ikke la de bitre følelsene dine styre deg i denne situasjonen. Du sitter med alle kort her, så hold hodet klart, forhold deg til fakta, og på den måten få en bedre hverdag for barna dine

 

Masser av lykke til!!!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e4ac2...091

[smiia]

 

 

 

Ja, la oss fortsette med denne "stakkars pappa debatten".

Jeg er over dobbelt så oppegående som han. Jeg jobber for pengene mine, bor i hus, gir gutta mine gode minner og gjør gutteting. Hva gjør han? Setter dem foran tv'n mens han spiller PC. KANSKJE DÉT ER GRUNNEN TIL AT DE IKKE VIL DIT???! Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Men hva kan DU gjøre for at dette skal bli bedre?

Du kan ikke forandre han, jeg tipper du har prøvd endel før dere gikk fra hverandre? Så da er det opp til oppegående deg hvordan du vil legge til rette for at barna skal ønske å være hos pappa'n sin.

Mener du seriøst det er HIs ansvar å gjøre noe med det faktum at far ikke sørger for å aktivisere barna og ellers fylle deres behov når de er hos han? Hva skal hun gjøre da? Sende med en detaljert dagsplan for helga, med sunne matoppskrifter og busstider og åpningstider på badeland? Kanskje noen turforslag til fine løyper i nærområdet hans, samt oppskrift på pinnebrød og en ABC på hvordan fyre opp bål?

Og hvis han ikke gidder å følge opp, så er det vel HIs ansvar å alliere seg med x-svigermor for i samlet innsats å få stablet guttungen opp av sofaen?

HI, dette forumet er dessverre ikke det rette for å lufte denne typen frustrasjoner. Her har veldig mange tatt en overdose Audun Lysbakken-piller, alt galt far gjør koker ned til at det er mor som har satt han i den situasjonen (far tilbringer ikke nok tid med småttisen - det er fordi mor ikke slipper han til etc.)

Når det gjelder saken din så må det være status quo som gjelder, barna bor i nærområdet hos deg og har slått rot der. Hvem som gjorde hva og hvorfor i fortiden er meningsløst å bruke tid på, det vil de si på fvk også. Jeg vil absolutt råde dere til å ta en tur dit, min erfaring er at det ikke er så lett å være urimelig og stå på sitt der, når man har en fornuftig utenforstående, som tenker på barnas beste, tilstede.

For meg høres det ut som om far burde være mer tilstede i barnas nærmiljø hvis han skal ha samvær utenom helg. Fokusere på at det skal være minst mulig stress for dem, ikke for han.

Neida, det er ikke det jeg mener. Det tror du nok heller ikke?

Det jeg mener er at hi ikke kan forvente å klare å forandre eksen sin. De holdningene han har til innholdet i samværet er kanskje en av grunnene til at de ikke er sammen lenger og jeg regner med at hi har prøvd å snakke med han om hva han kan finne på med barna sånn at de skal ønske å være hos han.

Når det så tydeligvis ikke går, er det kun sine egne handlinger og holdninger hi kan gjøre noe med. Kanskje hun kan være litt mer positiv ovenfor barna vedr å reise til pappa? Kanskje hun kan sende med barna ting de kan leke med når de er der? Vanskelig å gi råd når hi bare angriper i stede for å respondere konstruktivt på forslagene hun får her.

Dett skal hun gjøre, IKKE for gubbens skyld, men for de små barna som har rett til å få være sammen med pappa'n sin. Til barnets beste, rett og slett.

Og det mener jeg helt uavhengig av hva Lysbakken mener, faktisk

Jeg er helt enig i at den som ser ut til å takle omsorgsoppgaven best kan/bør strekke seg langt for å gjøre samværet hos den andre forelderen best mulig for barna. Man bør ha fokus på at barna har best av å ha begge foreldrene i livet sitt, og dermed kanskje bite i noen sure epler og strekke seg lengre enn det som strengt tatt kan forventes.

 

Når det er sagt, dersom den andre forelderen nærmest må håndledes for å klare å ivareta de basale behovene hos barna sine, så spørs det om ikke både barn og mor er best tjent med at mor får fokusere på å skape et godt hjem og hverdag i sitt eget hjem. Det er ingen logikk i at mor skal legge masse energi og innsats i å hjelpe far med å klare å ha barna sine 40% av tiden, da har han bevist at han ikke er kapabel til å ha dem så stor del av tiden og samværet bør reduseres.