Samvær, "barnets beste" osv! HJELP MEG!!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er litt oppi en stor krangel med barnefar om dagen...

Vi har fordelingen "vanlig samvær" 40/60, der han har 40%. Det er en dag i uka med overnatting, og annenhver helg.

Jeg har foreldreretten.

 

Jeg flyttet med ny samboer i fjor. Det er over kommunegrensa, men i nabobyen. Fra dør til dør er det omtrent 2,5 mil, 30 min kjøring med vanlig trafikk, noe mer i rush.

 

Eldstemann begynte i 1.klasse nå i høst, og har begynt å skape seg et nettverk i nærområdet sitt hjemme hos meg.

Han har skolebuss rett utenfor stuevinduet, så det er veldig enkelt for han.

Når han er hos far en gang i uka, blir han fryktelig sliten, han vil ikke dit fordi han må opp grytidlig fordi de skal kjøre så langt, og levere lillebror i barnehagen.

 

Jeg har nevnt til bf at han kunne jo ha flyttet nærmere, men det vil han ikke. Han vil bare bo hos mammaen sin (ja, det er helt seriøst faktisk!!!).

Han mener siden jeg flytta skal dette gå utover meg, og han mener han skal ha mer samvær. Han ser ikke hva som er til for "barnets beste", og tar heller ikke hensyn til hva de faktisk VIL. De vil jo ikke til han, de vil være her hos meg...

 

Hvilke grunnlag har han? Kommer det til å gå gjennom?

 

Det har også vært veldig mange episoder, men som jeg ikke orker å skrive opp her fordi det er så mye, hvor han ikke har tatt hensyn til DEM, bare hva som gagner han selv...

Er så frustrert og sint akkurat nå, så noen steder er det kanskje ikke helt forståelig skrevet 😝

 

Anonymous poster hash: ba88d...44a

[Anonym bruker]

Enig med ex'en din. Du var ekstremt egoistisk som flyttet!! Du har jo IKKE tenkt på dine barns beste, som er å ha samvær med faren sin uten å bli utslitt.

Anonymous poster hash: 5dcc5...150

[Heihånåerdetjuligjen]

Det er du som har valgt å flytte, så her synes jeg ikke du kan skylde på far.

[Anonym bruker]

Enig med hun over at det har vært du som har vært egoistisk som flyttet unna pappaen.

 

Samtidig er det lite voksent av pappaen å gjøre en sak ut av det nå når dere er flyttet. Gjort er gjort.

 

Så hvordan skal dere løse det? Vel, jeg aner ikke... Lengre samvær med pappa blir vel enda mer slitsomt for ungen siden  han må opp så tidlig. Kortere samvær blir vel heller ikke like bra siden da får han se pappaen mindre... Så jeg aner ikke. Dette må bare du tenke på.. Hva er det du kan gjøre som vil være det beste for ungen...

Anonymous poster hash: 616c9...551

[Anonym bruker]

Forskjellen fra bf og meg da, om jeg skal få forklare meg én gang til:

 

Han bor hos MOREN sin.

Dvs gratis. Gratis bil. Gratis mat. Gratis alt.

Han har ingen problem med å flytte nærmere, fordi han ikke trenger å styre med å selge hus/leilighet.

Jeg kunne da ikke bli boende der, bare fordi HAN absolutt måtte bo hos mora si. Så ja, egoistisk, men helt seriøst. Hvem bor hos moren sin i en alder av 30...

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

[Anonym bruker]

Selv om jeg til en viss grad enig på et personlig plan, så kan du heller ikke holde hans ønske i mot han. Kan jo være mange grunner til at han ønsker å bo sammen med moren for alt jeg vet. Kasnkje hun er syk og trenger hjelp... Er jo rett og slett usaklig om alt er gratis. Han ønsker jo ikke å flyttet og bodde der før du flyttet med barna. 

 

Det var du som endret situasjonen og dermed er det nok ikke urmielig at du må yte litt ekstra slik at samvær skal være enklest for alle. Kanskje en time på familievernkontoret vil være en løsning?

 

Dere skal jo begge to tenke på barnets beste, er ikke så sikker på om noen av dere egentlig gjør det slik som saken er lagt fram her...

Anonymous poster hash: 616c9...551

[Anonym bruker]

Hva har det med saken å gjøre at han bor hos mora? Hvis han hadde bodd i egen leilighet like ved der han bor nå, hadde du likevel valgt å flytte til en annen kommune? Dere har valgt å få barn i kommunen han bor, og dere har valgt å gå fra hverandre. Barna har rett på (uanstrengt) samvær med sin far. De eneste løsningene jeg ser i dette tilfellet, er at

1) Du gir far omsorgen for barna, eller

2) Du flytter tilbake til kommunen hvor far bor

Anonymous poster hash: 5dcc5...150

[Heihånåerdetjuligjen]

Forskjellen fra bf og meg da, om jeg skal få forklare meg én gang til:

 

Han bor hos MOREN sin.

Dvs gratis. Gratis bil. Gratis mat. Gratis alt.

Han har ingen problem med å flytte nærmere, fordi han ikke trenger å styre med å selge hus/leilighet.

Jeg kunne da ikke bli boende der, bare fordi HAN absolutt måtte bo hos mora si. Så ja, egoistisk, men helt seriøst. Hvem bor hos moren sin i en alder av 30...

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Det har vel ingenting å si om han får alt gratis. Det er likevel du som har valgt å flytte såpass langt at det skaper problemer for gutten din. Det hadde vel vært mulig å bo noenlunde i nærheten?

Du får jo gjort fint lite med eksen din sitt valg. Det er ditt eget du må stå for. Og det skaper uheldigvis vansker for barnet ditt.

[Anonym bruker]

Skjønner jo nå at det var en tabbe å legge dette på er forum hvor utenforstående ikke har peiling.

 

Jo det som er at han bor hos moren sin, er ikke fordi hun er syk og trenger hjelp. Hun fungerer i beste velgående, hun. Han bare ønsker å bo der, fordi alt er lettvint og gratis. Poenget mitt, IGJEN, er at han har absolutt ingen "tilknytning" i den forstand at det er vanskelig for han å flytte etter oss, om han har lyst til å være sammen med dem.

Jeg kan faktisk ikke legge livet mitt på vent fordi HAN skal bo hos sin mor.

 

Ungene har ikke lyst til å være der, det har de ikke hatt lyst til siden vi gikk fra hverandre. Mitt forslag var at vi kunne droppe denne ene dagen i uka med overnatting, at han bare kunne ha fulgt dem til trening eller hva det måtte være, bare for å ha samværet. At han ser de 30 minutter på morran han ingenting for seg, annet enn at HAN VIL DET SELV. Ungene vil ikke.

 

Dette har en fryktelig lang historie bak seg, og hadde jeg begynt å skrive hadde jeg fortsatt i en uke.

 

 

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

[Anonym bruker]

Nå er barna dine etablert på det nye stedet så at noen her mener du Bør flytte tilbake er jo helt bak mål. Må dere har 60/40? Altså hvor viktig er den ene overnattingen i uka?

Hva med at far er sammen med barna den ettermiddagen på deres bosted? Og dropper overnattingen?

 

Anonymous poster hash: 5c9ea...9e8

[Anonym bruker]

Ja, det var du som flyttet - det skal ikke far straffes for! Og det blir han faktisk når barnet ikke vil være der fordi det er så langt til skolen. 

 

Kanskje DU skal tenke på å flytte tilbake. Da må barnet bytte skole, men tenker det faktisk er bedre en at han må se faren sin mye sjeldnere. 

Anonymous poster hash: 1b2d8...e1a

[Anonym bruker]

 

Ja, det var du som flyttet - det skal ikke far straffes for! Og det blir han faktisk når barnet ikke vil være der fordi det er så langt til skolen.

 

Kanskje DU skal tenke på å flytte tilbake. Da må barnet bytte skole, men tenker det faktisk er bedre en at han må se faren sin mye sjeldnere.

 

Anonymous poster hash: 1b2d8...e1a

Ja det var jo et kjempebra forslag. Straff barnet med å bytte skole fordi far ikke skal bli "straffet ".

 

Anonymous poster hash: 5c9ea...9e8

[Anonym bruker]

60/40 er ikke sjeldent...

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

[Heihånåerdetjuligjen]

Skjønner jo nå at det var en tabbe å legge dette på er forum hvor utenforstående ikke har peiling.

 

Jo det som er at han bor hos moren sin, er ikke fordi hun er syk og trenger hjelp. Hun fungerer i beste velgående, hun. Han bare ønsker å bo der, fordi alt er lettvint og gratis. Poenget mitt, IGJEN, er at han har absolutt ingen "tilknytning" i den forstand at det er vanskelig for han å flytte etter oss, om han har lyst til å være sammen med dem.

Jeg kan faktisk ikke legge livet mitt på vent fordi HAN skal bo hos sin mor.

 

Ungene har ikke lyst til å være der, det har de ikke hatt lyst til siden vi gikk fra hverandre. Mitt forslag var at vi kunne droppe denne ene dagen i uka med overnatting, at han bare kunne ha fulgt dem til trening eller hva det måtte være, bare for å ha samværet. At han ser de 30 minutter på morran han ingenting for seg, annet enn at HAN VIL DET SELV. Ungene vil ikke.

 

Dette har en fryktelig lang historie bak seg, og hadde jeg begynt å skrive hadde jeg fortsatt i en uke.

 

 

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Det du velger å ikke forholde deg til, er at det ikke er din bisniss hva eksen din velger å gjøre i forhold til bosted. Det er like fullt DU som har valgt å flytte såpass langt unna. Du virker litt fastlåst i tankegangen din.

 

Ja, eksen din virker som en mammadalt, og er kanskje bitter og sint på deg. Men det er nå bare slik det er. Han har krav på å se ungene sine, og det er ikke bare HAN som må strekke seg her. Du synes å mene at han skal flytte etter deg  fordi det vil løse alt for DIN del.

 

Det er ingen av dere som har tenkt barnas beste først og fremst her. Beklager altså, men slik ser jeg det.

[Anonym bruker]

 

Ja, det var du som flyttet - det skal ikke far straffes for! Og det blir han faktisk når barnet ikke vil være der fordi det er så langt til skolen.

 

Kanskje DU skal tenke på å flytte tilbake. Da må barnet bytte skole, men tenker det faktisk er bedre en at han må se faren sin mye sjeldnere.

 

Anonymous poster hash: 1b2d8...e1a

Ja det var jo et kjempebra forslag. Straff barnet med å bytte skole fordi far ikke skal bli "straffet ".

 

Anonymous poster hash: 5c9ea...9e8

 

Har du tenkt på at barnet er det som lir mest straffet fordi han ikke har mulighet til å se pappaen sin like mye? Tenker det er bedre for han å måtte bytte skole, enn å måtte miste den hyppige og tette kontakten med faren.

 

Anonymous poster hash: 1b2d8...e1a

[Heihånåerdetjuligjen]

60/40 er ikke sjeldent...

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Men hvis man velger en slik løsning så bør jo boavstanden mellom foreldrene være overkommelige for barna.

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke ungene som bestemmer hvem de skal være hos, det er dere voksne som skal styre det. Så enkelt er det faktisk.

 

Hvor eksen din bor og hva han gjør osv er ikke din business. Det må du bare forholde deg til.

 

Det eneste du skal bry deg om er at han får ha barna når han skal, og jeg synes du skylder ungene å sørge for at ikke DU sitter å nører opp under det at de ikke vil dit. 

Anonymous poster hash: e687b...dba

[Anonym bruker]

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet 😂

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

[Anonym bruker]

Jeg syns du er egoistisk, flytte og så forlange at han skal flytte etter.

 

Han har lov å bo hos sin mor eller hos hvem som helst viss han vil det. Kan hende han sparer opp til egenkapital til bolig eller det kan hende han bare liker selskap i huset. Moren syns helt sikkert det er hyggelig å lage middag til flere enn seg selv!

 

Her bør faktisk far få ha ungene som han skal, det går seg til. At gutten er sliten kommer vel kanskje sv skolestart.

 

Det virker som far har ungene den kvelden de skal på trening? (Siden du skrev han kunne jo komme hjem med de etter trening istedenfor overnatting)

 

Da blir det kanskje litt senere legging og gutten vil være ekstra trett med lekser og trening. Dessuten dumt at samvær med far blir låst til å brukes opp på trening.

 

Hva med å endre samværsdag slik at far har en dag uten trening? Du kan følge på treningsdagen.

 

I tillegg bør dere bli enige om legging slik at ungene kanskje legger seg tidligere.

 

Du bør også passe på å ikke snakke nedlatende om far som bor hos farmor eller at det er far sin feil gutten er så trøtt.

 

 

Anonymous poster hash: 528e2...876

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, det var du som flyttet - det skal ikke far straffes for! Og det blir han faktisk når barnet ikke vil være der fordi det er så langt til skolen.

 

Kanskje DU skal tenke på å flytte tilbake. Da må barnet bytte skole, men tenker det faktisk er bedre en at han må se faren sin mye sjeldnere.

 

Anonymous poster hash: 1b2d8...e1a

Ja det var jo et kjempebra forslag. Straff barnet med å bytte skole fordi far ikke skal bli "straffet ".

 

Anonymous poster hash: 5c9ea...9e8

Har du tenkt på at barnet er det som lir mest straffet fordi han ikke har mulighet til å se pappaen sin like mye? Tenker det er bedre for han å måtte bytte skole, enn å måtte miste den hyppige og tette kontakten med faren.

 

Anonymous poster hash: 1b2d8...e1a

Hvis far synes det hyppige og tette kontakten er viktig Bør han heller legge til rette for at samvær i ukedager foregår på skolebarnets premisser. Et skolebarn som selv sier det er slitsomt med den ene dagen midt i uka Bør det taes hensyn til. Og foreslå at mor skal flytte tilbake med barna og bytte skole for skolebarnet må Være noe av det dummeste skrevet i denne tråden.

 

Samvær Bør endres og tilpasses jevnlig ettervern som barna vokser. Venner,fritidsinteresser og andre sosiale tilsetninger kan bli viktigere for barnet enn den ene samværsnatten midt i uka.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5c9ea...9e8

[Isola&Lille+julegave]

 

Ja, det var du som flyttet - det skal ikke far straffes for! Og det blir han faktisk når barnet ikke vil være der fordi det er så langt til skolen.

 

Kanskje DU skal tenke på å flytte tilbake. Da må barnet bytte skole, men tenker det faktisk er bedre en at han må se faren sin mye sjeldnere.

 

Anonymous poster hash: 1b2d8...e1a

Hva med å høre på BARNA?? Barna ønsker ikke overnatting i uka. Barna vil bo hos mor. Slutt med den forbanna idiotiske og totalt irrelevante "urettferdig for far"-greia!!!! Det er hva BARNA vil som er viktig!! Ikke rart det fins mange håpløse samværsordninger og totalt utslitte barn med de holdningene som kommer fram her! Dere glemmer det viktigste - hva barna faktisk ønsker!

[Anonym bruker]

Vi er ikke vrange, vi bare ser ting fra en litt annen vinkel. 

 

Når alt er sagt synes jeg det høres helt tåpelig ut å i det hele tatt ha 60/40 med den avstanden. Dere burde vurdere vanlig helgesamvær. 

Anonymous poster hash: e687b...dba

[Anonym bruker]

Ok, jeg gir meg over ✋

Skjønner jo nå hvorfor jeg droppet dette forumet 😂

 

Er det så vanskelig å lese hva som blir skrevet da dere?

 

Når jeg skriver "barna vil ikke dit, og har ikke villet det siden vi gikk fra hverandre". Betyr det da at de trives hos far?

Det skjærer i hjertet mitt hver gang de skal dit, fordi de klamrer seg fast og gråter, nekter å være med. Jeg vet de har det godt der, og det er ikke noe farlig som skjer der, men de vil bare ikke dit. For meg er det da viktig å opprettholde det samværet som de har, nettopp for å ikke miste kontakt med far (som de for øvrig ikke har så tett kontakt med).

Men vi har 60/40 da dere, det er faktisk det som er vanlig i dag, så SJELDENT samvær kan faktisk ingen si at de har.

Poenget mitt er at far vil ha MER, da har jeg sagt at HAN må komme seg ut av komfortsona, klippe navlestrengen, og komme seg på egne ben. For han er 30 år og som en drittunge som bare spiller WoW.

 

Så skal jeg si det selv, så er det faktisk for begge mine barn sitt beste at de enten får mindre samvær med far, eller at far må flytte nærmere. For det er HOS MEG de VIL være. VIL. BARNA.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

Jeg forstår tankegangen din og skjønner helt og holdent hva du mener. Dessverre er det mange her som ikke klarer å sette seg inn i er slik situasjon.

 

Anonymous poster hash: 5c9ea...9e8

[Anonym bruker]

"På trening eller hva det måtte være".

 

Teskje igjen.

 

Anonymous poster hash: e2bb2...6fc

[Anonym bruker]

Barna vil vel ikke være mer hos far fordi om han flytter nærmere?

 

Her er det faktisk DU som ikke tenkte på barnas beste når du flyttet så langt unna far.

 

Beklager det virker som dine sure holdninger smitter over på barna for du har bestemt at eneste løsningen er at far flytter etter deg og din nye mann. Hører du ikke hvor sært det er?

 

Tenk om din x og den nye kona hadde flyttet vekk fra den kommunen dere bodde i, og så forlangte far at du skulle flytte etter?

 

Hvorfor han bor hos moren sin har du INGENTING med. Det kan være mange fordeler for dem begge, ikke minst barna som får et godt forhold til farmor.

 

Forklar meg en gang til hvorfor barna vil mer til far viss han flytter nærmere deg og den nye samboeren din?

 

Anonymous poster hash: 528e2...876