Jeg tar abort i morgen grunnet hyperemesis

[Anonym bruker]

...og jeg blir provosert over at folk blir provosert over at noen faktisk anerkjenner at dette faktisk gjelder et liv, og minner hi på det. Selv om det er tøft, så er det fakta man må forholde seg til. Avgjørelsen er hennes, men hun skrev her, og da svarer jeg det jeg mener, på samme måte aom andre svarer det de mener. Når det gjelder abort er det så krise å si det man mener, selv på en ok måte, men gjelder det derimot å rakke ned på overvektige, syke etc så er det fritt fram!

 

Hi: Tenker på deg i kveld! Skjønner at du har det utrolig tøft. Mange klemmer💞

 

Vel nå hadde hi bedt om å slippe tyn....

 

Hun skriver her fordi det ikke er en lett avgjørelse går jeg utifra. Men nå har ikke alle vi andre vært i denne situasjonen eller problemstillingen med å da se frem til å ligge på sykehus borte fra egne unger i nærmere 9 mnd.

 

Hi gjør rett valg for deg og sin familie

 

 

 

Anonymous poster hash: d1269...dbd

[Ladybird2014]

Det jeg skrev var da virkelig ikke tyn.

[Anonym bruker]

Stakkars deg, HI, all sympati til deg!! Jeg var i din situasjon. Jeg diskuterte abort med legene av samme årsak som deg. Det som stoppet meg var at legene informerte om at det ville ta tid for kvalmen å forsvinne. Minst en uke før man var bedre. Hadde de sagt at kvalmen forsvant umiddelbart, hadde jeg bare hatt ett barn i dag. Pga hyperemesis er et 3. barn fullstendig uaktuelt for meg. Jeg holdt ut to ganger fordi jeg ville bli mor og fordi jeg ønsket at mitt første barn skulle få søsken. 

 

Hyperemesis er grusomt for psyken, det skjer noe med deg når man har er så dårlig i månedsvis. Jeg mistet månedsvis med mitt første barn mens hun fremdeles var ganske liten, men stor nok til å forstå at mamma var på sykehuset. Det er tid jeg aldri får igjen. Jeg angrer ikke på at jeg gikk gjennom det å fikk et barn til, men tenker fremdeles tilbake på svangerskapet med gru.

 

Gjør det som føles riktig for deg, et valg du kan leve med både fysisk og psykisk. 

 

Lykke til! 

Anonymous poster hash: b1381...363

[Anonym bruker]

Det jeg skrev var da virkelig ikke tyn.

Nei det er jeg enig i, men litt lite fintfølende for en som nok har tenkt dette allerede. Det er ikke alltid vi trenger å si (skrive) det vi tenker.?

 

Anonymous poster hash: d1269...dbd

[Ladybird2014]

Sant nok....

[Anonym bruker]

All mulig medfølelse til deg, HI! Jeg forstår godt valget ditt, og jeg tror du har tenkt meget grundig igjennom dette, mange ganger.

 

Selv gikk jeg aldri for nr 3, siden jeg var meget syk med alvorlig svangerskapskløe med nr 2. Vi turte ikke å prøve på en til, siden legene sa det var minst 50 % sjanse for å bli like syk med neste.

 

Anonymous poster hash: 2ba0e...5c1

[Anonym bruker]

Det å ønske seg et tredje barn så høyt og likevel velge å ta det bort, det sier mye om hvor tøft det du går gjennom nå er, HI.

 

Og derfor har jeg full forståelse for valget ditt og støtter deg i det. I ettertid risikerer du å tvile på om du gjorde det riktige, kanskje du kunne holdt ut likevel, kanskje det ville roet seg, vart litt kortere osv. osv.

Jeg håper at hver gang du får slike tanker så vil du huske hvor ille det faktisk var da du måtte ta valget. Husk hvor dårlig du faktisk var, husk hva legene sa. For ut fra det du visste da beslutningen ble tatt så var det dessverre det riktige valget å ta bort denne nye spiren. Ut fra det du visste og opplevde og fikk vite av legene på det tidspunktet, så var dette det riktige valget for din fysiske og psykiske helse og for dine to andre barn og familien som helhet.

Jeg vil at du skal huske akkurat dette hver gang du i fremtiden begynner å gruble, begynner å tvile på valget. Hvis du greier det så vil du få det lettere med deg selv, du vil ha lettere for å tilgi deg selv, vise deg selv forståelse i ettertid.

Når du i ettertid har kommet i form igjen, da er det så lett at tvilen kommer - men minn deg da selv på hvordan det faktisk var og hva du visste da valget måtte tas. Så vær snill med deg selv i tanker og følelser i etterkant <3

 

 

En annen skrev her inne noe om at hun ville gitt alt for å bli gravid.... vel, det skulle jeg også. Om jeg noengang får barn blir mindre og mindre sikkert. Og likevel støtter jeg deg og ditt valg fullt ut, HI!

Du har gått gjennom dette to ganger tidligere. Det tærer på kroppen din. Når du nå fikk det enda verre enn tidligere så kan det i verste fall ha gitt deg varige plager, plager som kunne gjort at du ikke greide å være like mye til stede for de to som du allerede har. Og i så fall hadde du ikke hatt krefter til enda en liten en som krever enda mer de første årene.

 

Så stol på at du nå har gjort det rette for deg selv og for de to du har. Og vær snill med deg selv i tanker og følelser fremover mens du bygger opp igjen kroppen din.

 

Klem <3

Anonymous poster hash: c6d1e...3b6

[Anonym bruker]

Jeg har vært dårlig i mine to svangerskap, men langt fra så dårlig som HI. Hver gang jeg har hatt omgangssyke de siste årene, så blir jeg like sikker på at dette skal jeg ikke gjennom en gang til! Det å ligge på sykehus pga kvalme nesten hele svangerskapet med to barn hjemme hadde jeg aldri gjort. Jeg skjønner veldig godt at du gjør det valget du gjør, HI.

Anonymous poster hash: 94054...144

[*Miss Marple*]

De som ikke har hatt hypermesis selv aner ikke hva de snakker om, så ikke la idiotiske kommentarer gå inn på deg.

 

Jeg var ikke så syk som deg, men kan likevel sette meg inn i situasjonen din og jeg skjønner faktisk valget ditt. Sender deg varme tanker og ønsker deg et godt liv sammen med de barna du har.

[Anonym bruker]

 

Takk for mange fine ord. Jeg er lagt inn nå og ligger på avdeling med to andre som har det samme. De holder ut. Jeg har to barn. Jeg ønsket meg et tredje. Veldig. Men det går ikke. Jeg har hatt veldig svangerskapskvalme i begge svangerskapene. Spydd i 6-7 mnd. Men nivået på kvalmen har vært slik at jeg har klart å få i meg mat og drikke også uten å spy opp alt. Og ikke trengt å bli lagt inn.

Kvalmen min denne gangen begynte før 4 uker. Det har altså alt pågått i over to uker. Jeg har seriebrekninger. Kanskje 200 ganger om dagen. Til det kommer blod. Reiser jeg meg, spyr jeg, åpner jeg munne for å si noe, spyr jeg, tenker jeg på mat, spyr jeg, lukter jeg noe rart, spyr jeg, tar jeg EN slurk vann, spyr jeg. Tar jeg en tablett, spyr jeg. Kvalmen er så sterk hele tiden at jeg blir gal. Jeg ligger sammen krøpet som en larve. Nå har jeg fått i meg Phenergan for kvelden og er i stand til å skrive her. Sover max en time i strekk. Må op og spy. 3 liter væske i årene. Bvitamin i årene, kvalmestilliende i årene. Har to barn som savner meg. Kommer til å bli liggende her i måneder. Er det verdt det? Jeg skal leve etterpå også. Jeg var så tappet for energi eter 7 mnd med spying sist at jeg synes første 10 mnd med baby var problematisk. Og da var jeg ikke i NÆRHETEN av så ille jeg er nå. Jeg er så redd. SÅ sykt redd. Har aldri vært reddere.

 

Anonymous poster hash: 4d73e...f73

Jeg kan vel ikke forestille meg hvordan du har det, men god bedring!

 

Håper det snart går bedre:)

 

Anonymous poster hash: f5992...132

[Anonym bruker]

Sender klemmer til deg hi. Forstår at det er en tøff avgjørelse selv om jeg aldri har opplevd det..

 

Anonymous poster hash: 90622...5bc

[Anonym bruker]

Åh kjære HI, dette høres virkelig vanskelig ut!

Sender deg alle klemmer jeg har <3 

Anonymous poster hash: 71435...f1d

[tante grusom master of law]

Jeg hadde dette i mine begge svangerskap, og har full forståelse for ditt valg. Jeg hadde gjort det samme om jeg hadde blitt gravid på nytt. Jeg sliter fortsatt med psykiske ettervirkninger etter å ha ligget måned etter måned og bare spydd. Helvete på jord!

 

Lykke til videre og kos deg med dine når du kommer hjem!

[Plutselig_gravid]

Har hatt det selv og forstår deg fullt ut. Jeg vurderte sterkt abort selv og var på randen til å gjøre det. 

Dette var med fjerde barnet mitt. Hadde det vært nr 1 hadde jeg aldri i livet noensinne tenkt tanken på flere graviditeter...

[Anonym bruker]

Jeg har ingen idé hvordan det er å ha hyperemesis, men det høres helt forjævlig ut..

 

Jeg har hatt normal svangerskapskvalme siden uke 11, og er 5 måneder på vei nå og fortsatt litt kvalm.

Har holdt på å gå på veggen! Og jeg ikke kastet opp mer enn ti ganger totalt, men har drevet og brekt meg mange ganger om dagen likevel (men klart å unngå å kaste opp). Og bare det har vært dritt!

Kan virkelig ikke forestille meg hvordan det hadde vært å ha det enda verre, sånn som du har det, annet enn at det høres heeelt jævlig ut! Du har min dypeste sympati!

Synes det er kjempesynd det ikke er noe legene kan gjøre/gi deg så du slipper de plagene og kan gå gjennom graviditeten uten. Men når det ikke er det er det fult forståelig at du ikke orker mer og velger å få foretatt en abort. 

Synes kjempesynd for deg (er helt på gråten av å lese det du skriver og å prøve å sette meg inn i din situasjon, er nok litt hormonell gravid som jeg er!) og skulle ønske jeg kunne gi deg en god klem!!! <3

<3

Anonymous poster hash: 0fe5b...f25

[Klompelompe]

Jeg hadde selv hyperemesis med sykehusinnleggelser, iv-behandling og sykemelding hele svangerskapet. Det eneste som hjalp var å ligge bom stille i et mørkt og kaldt rom. På noen tidspunkt håpte jeg at det skulle ta slutt av seg selv - at jeg skulle miste barnet. Jeg skjønner godt avgjørelsen din, selv om det er vanskelig! Hyperemesis kan gjøre deg dødssyk hvis du ikke får hjelpen du trenger.  Jeg er livredd for å bli like syk neste svangerskap.

 

Sender deg varme klemmer, håper du kommer deg fort og at du kan bruke ny energi sammen med familien som venter på deg hjemme!

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg, og du har all min sympati. Jeg har vært i samme situasjon. Intravenøs væske og næring, phenargan, afipran, postafen og haugevis med andre ting som ikke hjalp. Lå på gyn. og lengtet etter to andre barn hjemme. Hadde bestemt meg for abort selv. For min del, ble ikke det noe. Men du har min fulle forståelse, og jeg vil bare ønske deg allt godt. Klem:)

 

Anonymous poster hash: c5334...29e

[Anonym bruker]

 

og samtidig ville jeg gitt hva som helst for å klare å bli gravid..... 

 

Anonymous poster hash: 839e8...aa1

 

 

En sånn type kommentar har ingenting her i denne tråden å gjøre.

Du fremstår som bitter og veldig lite emptaisk blottet for evne til å sette deg inn i andres situasjon.For å være like slem som deg selv: At du har tørket ut gir deg ikke rett til å slenge med leppa. Kanskje greit at du ikke viderefører disse egenskapene?

Hvordan høres det ut å få slengt sånn i trynet når man sliter med noe?

HI sliter jo veldig med denne situasjonen.

 

HI: Ikke ta deg nær av slike kommentarer og andre som sier "å bare tenk på vakre nurket". Du har min fulleste sympati og forståelse. Jeg var bare normalt kvalm. Kan ikke forestille meg hvordan du må ha det. Mange klemmer til deg!

 

Anonymous poster hash: 93b99...c11

[Anonym bruker]

Uff, det høres jævlig ut! Har selv hatt to svangerskap med hyperemesis og spøy av en halv drue, og trodde ikke jeg skulle overleve. Og du høres myyyye verre ut!

 

Husk at du allerede har to skjønne barn som du elsker:) kanskje du kan fokusere på det du allerede har, og ikke det du ikke får ved abort? At det gjør det lettere å leve med ?

 

Klemmer til deg!

 

Anonymous poster hash: 3e111...fe7

[Anonym bruker]

Føler med deg!  En venninne av meg var gjennom det samme og det endte med abort - hun var mye lengre på vei enn deg... God klem til deg. 

Anonymous poster hash: c93dc...f1e

[Gjest Jigglewiggle]

Føler med deg, og jeg håper du har fått litt sinnsro i dag med valget ditt. Ta vare på deg selv og familien din, og la de ta vare på deg

[Anonym bruker]

Kan det hende du er verre fordi det er to, eller flere inni der? Det kan forverre kvalmen.

 

Ellers så har jeg ingen erfaring med det selv, men min søster var på vei til abort da legene kom med en "siste ting" og prøve. Hun hadde da vært innlagt i langt tid allerede. Hun var så syk at man faktisk fryktet for livet. I tillegg gikk hun nesten inn i psykose, rett og slett.

 

Vet ikke hva det var hun fikk, hun vet det ikke selv heller. Hun ble ikke "frisk" men såpass bra at  det ikke lenger var fare for liv. Hun var innlagt i store deler av svangerskapet og hun var syke helt frem til fødsel. Måtte også ligge på mørkt, kaldt rom,- uten lyder............

 

SÅ HI sitt valgt kan så absolutt være det riktige.....

Anonymous poster hash: 414ed...468

[Anonym bruker]

HI her

Kjapt innom

Har lest svar. Takk. Fikk et panikkanfall og klarte ikke utføre aborten. Blir her til mandag. Ny sjanse da. Har fått noe for å redusere gallsyrenivået. (spyr desiitervis med grønn syre hver dag.) Føler kanskje det har hjulpet litt. Er ikke anbefalt for gravide, men nå bare kjører de på med alt.

Har fått ny Ul, ser fremdels ikke noe foster (hjerte).. Hjelper litt på tanken at det er så tidlig. Føler jeg har litt tid.

De ble nesten sure da jeg ikke gjennomførte!!!  Alt var "tilrettelagt". Jeg måtte faste fra 02, tilfelle ikke tablettene virket så skulle de ta meg til utskraping med en gang. Jeg klarte ikke faste. Sa fra at jeg måtte ha ssugetablettene jeg har i munnen hele tiden. Det kunne jeg ikke. Så kjente jeg panikken tok meg, og sa jeg må vente noen dager til.

Har så lyst til å dra hjem, men nå er det elektrolytt forstyrrelser / Ketoner i urinen. Uaktuelt.

Takk for svar.

Nå - prøve å sove. Hodet eksploderer av tanker. 

 

 

Anonymous poster hash: 4d73e...f73

[Anonym bruker]

 

HI her

Kjapt innom

Har lest svar. Takk. Fikk et panikkanfall og klarte ikke utføre aborten. Blir her til mandag. Ny sjanse da. Har fått noe for å redusere gallsyrenivået. (spyr desiitervis med grønn syre hver dag.) Føler kanskje det har hjulpet litt. Er ikke anbefalt for gravide, men nå bare kjører de på med alt.

Har fått ny Ul, ser fremdels ikke noe foster (hjerte).. Hjelper litt på tanken at det er så tidlig. Føler jeg har litt tid.

De ble nesten sure da jeg ikke gjennomførte!!!  Alt var "tilrettelagt". Jeg måtte faste fra 02, tilfelle ikke tablettene virket så skulle de ta meg til utskraping med en gang. Jeg klarte ikke faste. Sa fra at jeg måtte ha ssugetablettene jeg har i munnen hele tiden. Det kunne jeg ikke. Så kjente jeg panikken tok meg, og sa jeg må vente noen dager til.

Har så lyst til å dra hjem, men nå er det elektrolytt forstyrrelser / Ketoner i urinen. Uaktuelt.

Takk for svar.

Nå - prøve å sove. Hodet eksploderer av tanker. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4d73e...f73

 

 

Vil bare sende deg en varm klem og litt styrke - uansett hvilken beslutning du ender på.

 

<3

 

Anonymous poster hash: c6d1e...3b6

[Anonym bruker]

Ja. Men du? Gir det deg rett til å drepe ditt eget barn? Jeg bare stiller et virkelighetsrelatert spørsmål midt oppi denne selvmedlidenhetsbobla..

 

 

 

Anonymous poster hash: bc750...91f