Jeg tar abort i morgen grunnet hyperemesis

[Anonym bruker]

Jeg holder ikke ut. Jeg har vært innlagt to dager på observasjonsposten med intravenøst. Legene støtter meg i avgjørelsen. Jeg spyr non stop og har ikke mer krefter. Prøvd alt, til og med kreftmedisin. Om noen har erfaringer så vil jeg gjerne høre noen. Orker ikke tyn. Skal forsøke medisinsk abort først uten mifegyn grunnet fare for enda mer kvalme. Går rett på cytotec. Er bare 6 uker.

 

Anonymous poster hash: 4d73e...f73

[Anonym bruker]

Dette er et valg du tar alene, og det er dj som må ta avgjørelsen.

 

Har du barn fra før og ønsker du deg barn?

 

Jeg har ikke erfaring med hyperemesis, men er dette noe som kan gå over/bli bedre etter noen uker? Du har jo ikke vært gravid/syk så lenge...

 

Anonymous poster hash: d1269...dbd

[Ladybird2014]

Kjære deg! Dette høres grusomt ut! All min sympati..💞

 

Men; spol ett år frem i tid. Du har et lite nurk som kikker opp på deg med sine vakre øyne. Du kjenner duften av en nydelig gutt eller jente med myk hud og dunete hode. Du husker tilbake på svangerskapet med gru...

 

Men jammen var det verdt det likevel..💕

[Anonym bruker]

Har forståelse for valget ditt. Har hatt det selv, og det har gjort noe med meg selv om kvalmen ga seg etter noen måneder.

 

Anonymous poster hash: bc0b5...790

[May the force be with you]

Jeg har erfaring med det, kastet opp så si alt jeg spiste og drakk i sv.sk. Nr.1.. Kastet opp siste gangen 4 timer før fødsel:-p ...ble sliten, fikk senere bekkenløsning og var sykemeldt under så si hele sv.sk.!

Men når jeg nå ser den herlige gutten min på 3 1/2 år, da vet jeg at det var jammen verdt det:) ..også slapp jeg å slite med gravidkilo etter sv.sk., var egentlig rene slankekuren;-p hehe!

[Anonym bruker]

Ønsker du deg flere barn da? det må jo være avgjørende for saken..  

 

Selv har jeg hatt hyperemesis med nr 2 og nr 3, og det blir bare verre og verre for hver gang. Min mor hadde det samme. 

 

Var innlagt på sykehus og min spyrekord sist gang var 18 ganger i løpet av 12 timer ;-S 

 

Eneste som faktisk har funket for min del er å få masse intravanøst væske, akupunktur og ta tiden til hjelp. Gikk over ved ca 5-6 mnd sv skap begge gangene. 

 

Hvis du ønsker deg barn og tar abort nå, så er det ikke gitt at du slipper unna dette problemet neste gang du blir gravid.. 

 

Hold ut :-) 

Anonymous poster hash: e8ca0...179

[<3 2G <3]

Huff

Høres helt grusomt ut. Hadde du i det minste kunnet være sikker på at kvalmen ga seg etter et visst antall uker så hadde du holdt ut. Men når det er null garanti så skjønner jeg valget ditt. Jeg var en del plaget med kvalme, men ikke i nærheten så ille som deg, så du har min fulle sympati!

Sender deg en klem å håper det går bra.

[Anonym bruker]

Huff og huff! Fryktelig situasjon. Er det virkelig ingenting de kan gjøre?

Anonymous poster hash: 52170...73c

[Anonym bruker]

Kunne ikke vært uten sønnen min, skulle gjerne spydd 9 mnd i strekk med han i magen om jeg måtte, han er verd alt! Jeg hadde dødd for han. Og jeg hater virkelig å spy. Jeg hadde heftig bekkenløsning og slet med å gå, også i 7 mnd etter fødselen, verd det? Ja han er verd alt!!

 

Men folk er forskjellige, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5feb2...149

[Anonym bruker]

Hvordan klarer du å skrive her inne hvis du spyr hele tiden?

Hadde aldri klart det, men ditt valg,...som du må leve med resten av livet...

 

Anonymous poster hash: 0e613...aed

[Anonym bruker]

Takk for mange fine ord. Jeg er lagt inn nå og ligger på avdeling med to andre som har det samme. De holder ut. Jeg har to barn. Jeg ønsket meg et tredje. Veldig. Men det går ikke. Jeg har hatt veldig svangerskapskvalme i begge svangerskapene. Spydd i 6-7 mnd. Men nivået på kvalmen har vært slik at jeg har klart å få i meg mat og drikke også uten å spy opp alt. Og ikke trengt å bli lagt inn.

Kvalmen min denne gangen begynte før 4 uker. Det har altså alt pågått i over to uker. Jeg har seriebrekninger. Kanskje 200 ganger om dagen. Til det kommer blod. Reiser jeg meg, spyr jeg, åpner jeg munne for å si noe, spyr jeg, tenker jeg på mat, spyr jeg, lukter jeg noe rart, spyr jeg, tar jeg EN slurk vann, spyr jeg. Tar jeg en tablett, spyr jeg. Kvalmen er så sterk hele tiden at jeg blir gal. Jeg ligger sammen krøpet som en larve. Nå har jeg fått i meg Phenergan for kvelden og er i stand til å skrive her. Sover max en time i strekk. Må op og spy. 3 liter væske i årene. Bvitamin i årene, kvalmestilliende i årene. Har to barn som savner meg. Kommer til å bli liggende her i måneder. Er det verdt det? Jeg skal leve etterpå også. Jeg var så tappet for energi eter 7 mnd med spying sist at jeg synes første 10 mnd med baby var problematisk. Og da var jeg ikke i NÆRHETEN av så ille jeg er nå. Jeg er så redd. SÅ sykt redd. Har aldri vært reddere. 

Anonymous poster hash: 4d73e...f73

[Anonym bruker]

og samtidig ville jeg gitt hva som helst for å klare å bli gravid..... 

Anonymous poster hash: 839e8...aa1

[Anonym bruker]

Med den beskrivelsen der forstår jeg utrolig godt avgjørelsen din. Jeg var selv kvalm i 6 uker, men spydde ikke, og klarte fint å jobbe. Likevel gråt jeg hver dag, fordi jeg ble sprø av å være kvalm absolutt hele tiden. Kan ikke engang forestille meg hvordan det må være å ha den graden av det som du har! Gjør det du føler er best for deg og familien,

og for all del overse de ynkelige, små menneskene her inne som ikke klarer la være å kritisere.

Anonymous poster hash: 52170...73c

[<3 2G <3]

Huff Sender enda en klem og en haug sympati din vei.

[Anonym bruker]

 

og samtidig ville jeg gitt hva som helst for å klare å bli gravid..... 

 

Anonymous poster hash: 839e8...aa1

 

Hva mener du med denne ufine kommentaren din?

 

Anonymous poster hash: 52170...73c

[Anonym bruker]

Huff, hadde vært skikkelig redd selv! Selv om jeg har veldig lyst på et barn til, forstår jeg deg faktisk. Det der hørtes helt forferdelig ut og skjønner at det ikke er til å leve med. Har legene sagt noe om hva dette kan gjøre med kroppen din? Forstår at det er et vondt valg siden dette barnet var ønsket. Stakkars deg! Klem fra meg.

Anonymous poster hash: 5b9b0...bc0

[Anonym bruker]

Tak

 

 

Med den beskrivelsen der forstår jeg utrolig godt avgjørelsen din. Jeg var selv kvalm i 6 uker, men spydde ikke, og klarte fint å jobbe. Likevel gråt jeg hver dag, fordi jeg ble sprø av å være kvalm absolutt hele tiden. Kan ikke engang forestille meg hvordan det må være å ha den graden av det som du har! Gjør det du føler er best for deg og familien,

og for all del overse de ynkelige, små menneskene her inne som ikke klarer la være å kritisere.

Anonymous poster hash: 52170...73c

 

Takk. Nå klarer jeg ikek skrive mer men skal lese svarene i morgen når alt er over. Jeg må tror jeg gjøre noe riktig når selv overlegen på avdelingen sier han forstår meg, han har ikke sett mange så ille som sier han. Og de han har sett har gjort det samme som meg.

 

Takk.

Anonymous poster hash: 4d73e...f73

[<3 2G <3]

 

og samtidig ville jeg gitt hva som helst for å klare å bli gravid.....

 

Anonymous poster hash: 839e8...aa1

Har selv vært sliter, men klarte faktisk å forstå at andre kan slite med andre ting uten å ta det personlig!

[<3 2G <3]

Lykke til! Håper du blir bedre fort

[Anonym bruker]

Da støtter jeg ditt valg! Kos deg og nyt livet med de hjemme! Jeg tror jeg hadde gjort det samme som deg. Er gravid med nr 3 nå, men hadde det gått på bekostning av nærmere ett års fravær med de to jeg har hadde jeg nok valgt som deg.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: d1269...dbd

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Hadde det likt med nr 2, og lå med samme tanker som deg, inn og ut av sykehus. Kroppen min produserte ikke melk engang etter babyen blei født, kom ikke til hektene igjen på flere mnd. Jeg holdt ut pga jeg ikke ville barnet mitt skulle bli enebarn. Blir ikke nr 3 her heller. God klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 59abb...e92

[PrinsesseHengepupp]

Jeg kjenner jeg blir utrolig lei meg, og provosert av at enkelte drar frem "tenk på den søte babyen"-kortet og stikker til med barnløs-kommentarer i slike tråder. Og det kommer fra ei med en IVF-baby i magen etter mange lange år, og som av prinsipp og overbevisning er forholdsvis kritisk mot abort. Men jeg evner jo å se at ikke alle har samme utgangspunkt, og at man i enkelte situasjoner faktisk må ta tunge valg som kanskje går på tvers av både det man egentlig ønsker, eller tror på. 

 

Til HI: du har all min medfølelse, og jeg kan på sett og vis, basert på min egen historie, forstå ditt valg. Og jeg støtter deg fult ut. Du skal leve for den familien du allerede har og du skal ikke gå til grunne basert på hverken prinsipper eller dårlig samvittighet. Jeg er overbevist om at du gjør det rette, men det gjør det ikke noe lettere her og nå. Men jeg håper, når du kommer deg litt til hektene at du vil se at det var til det beste, og at du kan akseptere at det var riktig, selv om du forståelig nok har det tungt nå. Jeg ønsker deg alt godt. 

[Anonym bruker]

Støtter deg helt fullt ut! Visst jeg selv hadde hatt det slikt, hadde jeg nok tatt samme valg som deg. 

Leste at du veldig ønsket et barn nummer 3, men da må du tenke på at det finnes flere måter å få barn og; adopsjon for eksempel er jo fantastisk! Det er selvsagt ikke det samme som å vere gravid selv, men når det ikke går, er det alltids andre muligheter! 
Håper at alt ordner seg for deg, og at du blir fort bedre!! 

Anonymous poster hash: 4c3f6...3bb

[Anonym bruker]

Jeg har litt vansker med å forstå deg. Du har hatt to liknende svangerskap før, og gikk inn for å få et tredje barn med de forutsetningene du beskriver? Jeg skjønner ikke at du tør å bli gravid i utgangspunktet.

 

Men ok, nå er det som det og det må være en fryktelig situasjon å være i, både når det gjelder å skulle fortsette svangerskapet, men også med tanke på at du nå skal avslutte. En avgjørelse som du skal kunne leve med resten av livet. Er du sikker på at alt er prøvd? Behandles du ved et lokalsykehus eller et større universitetssykehus?

 

 

 

Anonymous poster hash: 76616...f63

[Ladybird2014]

...og jeg blir provosert over at folk blir provosert over at noen faktisk anerkjenner at dette faktisk gjelder et liv, og minner hi på det. Selv om det er tøft, så er det fakta man må forholde seg til. Avgjørelsen er hennes, men hun skrev her, og da svarer jeg det jeg mener, på samme måte aom andre svarer det de mener. Når det gjelder abort er det så krise å si det man mener, selv på en ok måte, men gjelder det derimot å rakke ned på overvektige, syke etc så er det fritt fram!

 

Hi: Tenker på deg i kveld! Skjønner at du har det utrolig tøft. Mange klemmer💞

Endret 7. august 2014 av Drømmeren85