Er jeg egoistisk?

[Anonym bruker]

Dette MÅ være oppspinn. Ingen er så dum at de tror en 8 åring syns det er greit å kanskje få en krone og en hamburger på mc donalds istede for selskap.

 

Nei dette er tulletråd.

 

Anonymous poster hash: 8b2ed...99e

[Anonym bruker]

Dette MÅ være oppspinn. Ingen er så dum at de tror en 8 åring syns det er greit å kanskje få en krone og en hamburger på mc donalds istede for selskap.

 

Nei dette er tulletråd.

 

Anonymous poster hash: 8b2ed...99e

Dessverre er det mange psykisk syke som velger å få barn selv om de har nok med å ta vare på seg selv ( sier ikke at alle psykisk syke er slik) og de det går ut over er da ungene

 

 

 

Anonymous poster hash: ac0de...81c

[Anonym bruker]

La henne inviterer 2-4 venner og ta dem med på bowling, det gjorde en venninne av meg når vi var mindre, der fikk hun og tvillingbroren be en person hver til bowling bursdag med kake og mat etterpå- Altså vi var 4 stk med foreldrene hennes. Hadde det morro vi

Anonymous poster hash: 87285...d37

[Anonym bruker]

Nå ønsker ikke hun å feire bursdagen på MCDonalds, hun vil ha bursdagen hjemme i lag med klassevennene sine. Jeg har sagt at det blir ikke i år og at det jeg synest vi bør ha en rolig bursdagsfeirng på MCDonalds. Men dette sier hun at hun ikke vl. Jeg er helt oppgitt nå, men for at dette skal gå bra så må det bare bli sånn som jeg har bestemt, ellers kommer jeg til å slite meg psykisk ut.

 

Anonymous poster hash: 4728f...932

Dette "valget" hun har fått er det rolig mcdonaldsbursdag med deg? Eller har hun fått beskjed om at hun kan invitere jentene i klassen på mcdonald?

 

Hva med lekeland? Bowlingbursdag?

 

Selvsagt vil jenta ha bursdag med jentene i klassen. Dersom hun ikke inviterer dem kan det hende hun ikke blir invitert tilbake i deres selskap, at hun faller utenfor. Jenter i den alderen snakker mye om bursdag og mange vil nok være etter jenta di og mase på hvorfor hun inne skal feire.

 

Mulig jenta di vil ha hjemmebursdag fordi hun vet du sliter psykisk og at du kanskje ikke stiller opp ute blant folk? Kanskje hu tenker at hjemmebursdag må være lettest for mamma?

 

Dersom du ikke kan bruke 2 timer en dag i året på jenta di og venninnene hennes tør jeg ikke tenke på hvordan du er som mamma de andre dagene.

 

Gutten vår blir 10 på mandag. Da får han kake (fra bakeren fordi jeg ikke har tid å bake selv og en liten sjokoladekake kostet 50kr) med lys, bursdagssang, ballonger og presanger på senga!

 

4 presanger med ting han ønsker seg. I år var det et nerfgevær og det koster ikke mye, men jeg vet han blir sååå glad!

 

I matboksen får han med et kakestykke og saft (kun på bursdagen!)

 

På kvelden skal vi feire sammen med en klassekompis. Kompisen fyller år i juli, men de ville feire sammen. De skal være på bowling. Ellers er de ofte ute, i skolens gymsal, i ballbingen, lekeland, kinobursdag eller hjemme hos noen.

 

Alle gleder seg veldig til hver bursdag! Uansett hva som står på programmet så er de like fornøyd. Men det er viktig å invitere alle gutter/jenter fra klassen.

 

Det skal faktisk ikke mye til.

 

Har jenta de en venninne som fyller året på denne tiden? Hør om dere kan feire sammen og spleise på kostnadene.

 

Viss du ikke orker feire 2 timer bursdag med jenta de vil jeg nok vurdert om faren bør overta omsorgen og jenta kun kommer på samvær til deg.

 

Anonymous poster hash: a0624...ec9

[Anonym bruker]

Kan du finne andre løsninger? Eventuelt få noen til å hjelpe deg?

Jeg skjønner at det kan føles slitsomt å invitere mange barn når man ikke er på topp, men tror at bursdag er viktig for henne. I etterkant kan det være at du angrer og ender med dårlig samvittighet hvis du ikke gjennomfør. Husk at det er to timer du må holde ut, og så får du en jente som er blid og fornøyd.

 

Som mange sier, pølser og langpannekake på papptallerkener fungerer mere enn nok!

Anonymous poster hash: f5bb6...08b

[Anonym bruker]

Hva med å ha det ute? Min sønn ble akkurat 5 år, han hadde hele bhg i selskap(17 stk), men vi var på en stor lekeplass der det var nok benker og stor grill, så vi serverte grilte pølser og kake + en liten godtepose. Det var i bhg-tiden.da, så fikk god hjelp av 4 ansatte. Hadde voksen selskap noen dager senere med 16 voksne og 5 barn. Da var vi hjemme, serverte "bare" kake, kaffe og brus. Jeg er høygravid, så det var ikke noe hokuspokus det heller, men er jo verdt det for barnet:-)

 

 

Anonymous poster hash: cd79c...956

[Anonym bruker]

Dette er veldig enkelt. Du ber venninner av datteren din i bursdag og spør om noen av de andre mødrene/fedrene kan bli med i bursdagen, evt. din mor/far, søster, bror eller venn.

 

Det er veldig egoistisk av deg å droppe bursdagen hennes eller kun feire dere to. Hun kommer ikke til å glemme det. Hvis du er så sliten at du ikke klarer dette så burde du ta kontakt med barnevernet så du kan få litt avlastning og slik at datteren din kan få oppleve litt andre ting i et besøkshjem eller med en støttekontakt.

 

Be noen om å hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 61614...006

[Elina]

Ville heller ha droppa familieselskapet. Du kan jo ha selskap på et lekeland. Husk at du kan be noen om hjelp, det er ikke en skam.

 

Du kommer til å angre deg senere om du ikke holder barneselskap. For en liten unge så er det det de bryr seg om, familieselskap er mer for de voksne.

[Elina]

Og en ting til, du kan kreve hjelp fra faren. Fortell han hvordan ting er, han vil jo sikkert at ungen skal få ha berneselskap...

[Gjest deterbaremeg:):)]

Det er bare 2 timer - seriøst? Hvem fikser og gjennomfører en bursdag på bare 2 timer? Det skal planlegges, handles, forberedes, så kommer ungene i 2 timer og endevender huset. Så skal det ryddes og ordnes.

 

MEN - å få til en light-variant av feiring til datteren din må du greie. Kino-kveld hjemme, med 3-5 venninner, det bør ikke være uoverkommelig. Eller 3-5 venninner ut og spise. Hele klassen må ikke inviteres.

 

Forøvrig er det mange her som tar av i betydningen av en vennebursdag. Kan nå bare prate for mine barn, for de eldste var det aldri noen big deal. De slutta med det ganske tidlig, han minste synes det er litt stas enda. Han blir 8 i år. Har ikke avtalt hva han skal gjøre på dagen sin i år, men vurderer å la han be bare de beste vennene sine, enten på kino eller lekeland. Har ikke lyst til å ha hele klassen her vi heller. Og vi er to om det.

 

For hi sin del - for alt vi vet, kan det være at økonomien også står i veien for store borte-bursdager. Synes ikke hi skal dømmes nord og ned for sitt utsagn, men du bør prate med jenta di, sånn at dere kan bli enige sammen. Ikke overkjør henne med mc'-besøk og en krone, bare dere to. Da dropper du maten om økonomien står i veien og lar en venninne få "din porsjon".

[Gjest Antarctica]

Huff, grimt.

 

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

 

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

[Anonym bruker]

Kan dere ikke bare be de nærmeste vennene? Lever innbydelser i postkassene, gå utenom hele skolen?

 

Anonymous poster hash: e7d98...fb1

Herregud! Nei!!!

 

Anonymous poster hash: 6239a...e30

[Anonym bruker]

Huff, grimt.

 

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

 

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

De fleste ville ordnet med en bursdag på et vis, selv om de hadde kreft, leddgikt el.l. Er man døende stiller saken seg annerledes, men selv da er det ofte at en bursdag blir arrangert, bare for å normalisere hverdagen til barnet.

Største innsigelsen dama her har er at det blir slitsomt!

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

[Anonym bruker]

Jeg sitter igjen med ett viktig spørsmål:

 

Får datteren din aldri lov til å ta med venner hjem?

 

Hvis svaret er Nei, er dette utrolig trist, og du burde søke hjelp hos barnevernet el.l.

 

Hvis svaret er Jo, det får hun, da ser jeg ingen unnskyldning for at hun ikke skal få feire bursdagen sin med i det minste sine beste venner.

 

Da har du noen enkle alternativ:

 

Feire det ute/borte.

Feire det hjemme, klassisk med alle jentene i klassen, papirduk, pappservice, pølser og 123 kake..

Eller de nærmeste vennene med kjøpekake, smågodt, Grandis eller Peppe's

 

Såpass får du klare en dag i året for din datter. Ellers har du bare vondt i viljen og er ego! Opprydding får heller bare ta en ukes tid etterpå, hvis det er så gale..

Og det er lov å be om hjelp.

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

[Gjest Antarctica]

 

Huff, grimt.

 

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

 

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

De fleste ville ordnet med en bursdag på et vis, selv om de hadde kreft, leddgikt el.l. Er man døende stiller saken seg annerledes, men selv da er det ofte at en bursdag blir arrangert, bare for å normalisere hverdagen til barnet.

Største innsigelsen dama her har er at det blir slitsomt!

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

Og du vet eksakt hva som ligger i ordet "slitsomt" når det brukes av en person med f eks muskelsvinn? Og hva det vil si for uka eller måneden som følger? Jeg ville i alle fall ALDRI påstå meg å vite hva det betød for en person med en sykdom jeg ikke har erfaring med, så dermed vet jeg heller ikke hva "slitsomt" vil si for en dame med de psykiske lidelsene HI har. Men du vet åpenbart bedre enn hun gjør selv. Du bør dra dit og stelle til bursdag, med all den kunnskapen du har om hennes liv.

[Anonym bruker]

 

 

Huff, grimt.

 

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

 

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

De fleste ville ordnet med en bursdag på et vis, selv om de hadde kreft, leddgikt el.l. Er man døende stiller saken seg annerledes, men selv da er det ofte at en bursdag blir arrangert, bare for å normalisere hverdagen til barnet.

Største innsigelsen dama her har er at det blir slitsomt!

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

Og du vet eksakt hva som ligger i ordet "slitsomt" når det brukes av en person med f eks muskelsvinn? Og hva det vil si for uka eller måneden som følger? Jeg ville i alle fall ALDRI påstå meg å vite hva det betød for en person med en sykdom jeg ikke har erfaring med, så dermed vet jeg heller ikke hva "slitsomt" vil si for en dame med de psykiske lidelsene HI har. Men du vet åpenbart bedre enn hun gjør selv. Du bør dra dit og stelle til bursdag, med all den kunnskapen du har om hennes liv.

Uansett hva slags sykdom man har, kan man alltids klare å ordne et enkelt selskap om man har vilje til det. Hvis ikke man klarer selv, så får man skaffe hjelp.

Har man hverken evner eller nettverk til å ordne noe smått for ungen en gang i året, så evner man heller ikke å ha omsorg for barn, mener nå jeg.

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

[Anonym bruker]

 

 

 

Huff, grimt.

 

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

 

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

De fleste ville ordnet med en bursdag på et vis, selv om de hadde kreft, leddgikt el.l. Er man døende stiller saken seg annerledes, men selv da er det ofte at en bursdag blir arrangert, bare for å normalisere hverdagen til barnet.

Største innsigelsen dama her har er at det blir slitsomt!

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

Og du vet eksakt hva som ligger i ordet "slitsomt" når det brukes av en person med f eks muskelsvinn? Og hva det vil si for uka eller måneden som følger? Jeg ville i alle fall ALDRI påstå meg å vite hva det betød for en person med en sykdom jeg ikke har erfaring med, så dermed vet jeg heller ikke hva "slitsomt" vil si for en dame med de psykiske lidelsene HI har. Men du vet åpenbart bedre enn hun gjør selv. Du bør dra dit og stelle til bursdag, med all den kunnskapen du har om hennes liv.

Uansett hva slags sykdom man har, kan man alltids klare å ordne et enkelt selskap om man har vilje til det. Hvis ikke man klarer selv, så får man skaffe hjelp.

Har man hverken evner eller nettverk til å ordne noe smått for ungen en gang i året, så evner man heller ikke å ha omsorg for barn, mener nå jeg.

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

Synes hverken du eller ungen at bursdag med vennebesøk og pakker er viktig, er det en annen sak. Da er det prioriteringer og verdier det står på, og ikke ork. Og jeg reknet da med at ungen har et aktivt og sosialt liv resten av året.

 

Anonymous poster hash: de6e0...142

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Huff, grimt.

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

De fleste ville ordnet med en bursdag på et vis, selv om de hadde kreft, leddgikt el.l. Er man døende stiller saken seg annerledes, men selv da er det ofte at en bursdag blir arrangert, bare for å normalisere hverdagen til barnet.

Største innsigelsen dama her har er at det blir slitsomt!Anonymous poster hash: de6e0...142

Og du vet eksakt hva som ligger i ordet "slitsomt" når det brukes av en person med f eks muskelsvinn? Og hva det vil si for uka eller måneden som følger? Jeg ville i alle fall ALDRI påstå meg å vite hva det betød for en person med en sykdom jeg ikke har erfaring med, så dermed vet jeg heller ikke hva "slitsomt" vil si for en dame med de psykiske lidelsene HI har. Men du vet åpenbart bedre enn hun gjør selv. Du bør dra dit og stelle til bursdag, med all den kunnskapen du har om hennes liv.

Uansett hva slags sykdom man har, kan man alltids klare å ordne et enkelt selskap om man har vilje til det. Hvis ikke man klarer selv, så får man skaffe hjelp.

Har man hverken evner eller nettverk til å ordne noe smått for ungen en gang i året, så evner man heller ikke å ha omsorg for barn, mener nå jeg. Anonymous poster hash: de6e0...142

Nei, du vet nok best. Skal si fra til Erna Solberg at du er klar til å bli barne- og familieminister, du vet jo nøyaktig hva som skal til.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Huff, grimt.

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

De fleste ville ordnet med en bursdag på et vis, selv om de hadde kreft, leddgikt el.l. Er man døende stiller saken seg annerledes, men selv da er det ofte at en bursdag blir arrangert, bare for å normalisere hverdagen til barnet.

Største innsigelsen dama her har er at det blir slitsomt!Anonymous poster hash: de6e0...142

Og du vet eksakt hva som ligger i ordet "slitsomt" når det brukes av en person med f eks muskelsvinn? Og hva det vil si for uka eller måneden som følger? Jeg ville i alle fall ALDRI påstå meg å vite hva det betød for en person med en sykdom jeg ikke har erfaring med, så dermed vet jeg heller ikke hva "slitsomt" vil si for en dame med de psykiske lidelsene HI har. Men du vet åpenbart bedre enn hun gjør selv. Du bør dra dit og stelle til bursdag, med all den kunnskapen du har om hennes liv.

Uansett hva slags sykdom man har, kan man alltids klare å ordne et enkelt selskap om man har vilje til det. Hvis ikke man klarer selv, så får man skaffe hjelp.

Har man hverken evner eller nettverk til å ordne noe smått for ungen en gang i året, så evner man heller ikke å ha omsorg for barn, mener nå jeg. Anonymous poster hash: de6e0...142

Nei, du vet nok best. Skal si fra til Erna Solberg at du er klar til å bli barne- og familieminister, du vet jo nøyaktig hva som skal til.

En ting er iallefall sikkert, og det er at DU ikke vet best! Selvsagt skal jenta ha bursdag. Hvis ikke grenser det til omsorgssvikt, og HI bør fratas den daglige omsorgen.

 

Anonymous poster hash: a2724...368

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Huff, grimt.

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

De fleste ville ordnet med en bursdag på et vis, selv om de hadde kreft, leddgikt el.l. Er man døende stiller saken seg annerledes, men selv da er det ofte at en bursdag blir arrangert, bare for å normalisere hverdagen til barnet.

Største innsigelsen dama her har er at det blir slitsomt!Anonymous poster hash: de6e0...142

Og du vet eksakt hva som ligger i ordet "slitsomt" når det brukes av en person med f eks muskelsvinn? Og hva det vil si for uka eller måneden som følger? Jeg ville i alle fall ALDRI påstå meg å vite hva det betød for en person med en sykdom jeg ikke har erfaring med, så dermed vet jeg heller ikke hva "slitsomt" vil si for en dame med de psykiske lidelsene HI har. Men du vet åpenbart bedre enn hun gjør selv. Du bør dra dit og stelle til bursdag, med all den kunnskapen du har om hennes liv.

Uansett hva slags sykdom man har, kan man alltids klare å ordne et enkelt selskap om man har vilje til det. Hvis ikke man klarer selv, så får man skaffe hjelp.

Har man hverken evner eller nettverk til å ordne noe smått for ungen en gang i året, så evner man heller ikke å ha omsorg for barn, mener nå jeg. Anonymous poster hash: de6e0...142

Nei, du vet nok best. Skal si fra til Erna Solberg at du er klar til å bli barne- og familieminister, du vet jo nøyaktig hva som skal til.

Og SÅNN svarer en som ikke har flere fornuftige argument.

 

Hi spør om hun er egoistisk og svaret er ja. At det er sykdommen som gjør at hun setter seg selv forran datteren kan godt være, men det er rett og slett slemt å nekte et barn barneselskap. Hi har familie og altså sikkert noen som kan hjelpe til, men det er jo så slitsomt.

 

Enda er hun sikkert av dem som påstår at sykdommen hennes ikke påvirker barnet.

 

Anonymous poster hash: 7f3e9...684

[Anne-B.]

Så mange gufne svar du har fått her. Noen forsøker faktisk og gir fine svar, men resten her lytter ikke i det hele tatt. Du har nok sluttet å sjekke tråden for lenge siden.

 

Det er jo ingen her som vet noe om hvordan din familiære situasjon er. Når man snakker ut fra egen erfaring, er det lett å si at andre må ta seg sammen.

 

Jeg håper du finner en løsning. Bursdag er som regel viktig for barn.

[Englenemine]

Ja du er egoist. Inviter 2-4 nære venninner hjem til film og kos hjemme,

[Anonym bruker]

Ja. Egoistisk. Men orker du ikke så orker du ikke. Men du kan ha selskapet ute? På lekeland feks... mcdonalds... burger king.. eller hjemme hos deg for kake.. så på kino?

 

Anonymous poster hash: dfd9c...3bf

[Peggy Sue]

Huff, grimt.

 

Ville dere seriøst ha svart likedan om mora sa "jeg har kreft/leddgikt/muskelsvinn og orker ikke arrangere bursdag" ?

 

Når hun har psykiske plager bør hun "stramme seg opp" og feire i 2 timer, det er såååå viktig. Jeg nekter å tro at noen her ville ha sagt det samme til en mor med en somatisk sykdom. Skam dere, dømmesyke kjerringer!

Hvis en med somatisk sykdom er så syk at hun ikke orker at dattra har to-tre venninner på besøk for å se film og spise popcorn så ja... Da trenger man hjelp. Når man ikke orker å stille opp 2 timer PÅ BURSDAGEN , hvordan er det da resten av året? Det er ingen som sier at hun må arrangere lekebursdag med alle jentene i klassen, det er kommet mange gode forslag på lavenergi-feiringer og hvis selv disse er uoverkommelige, selv 1 gang i året så har man rett og slett ikke nok energi til og være hovedforsørger. Og det er da ikke et nederlag å be om hjelp i en slik situasjon: er man syk, så er man syk. Her må barnets får mer på banen

[soleia]

Eg trur dei fleste med somatisk sjukdom og ville prøvd å få til eit bursdagsselskap til eit barn i den alderen.  Mange er opptekne av at eigen sjukdom skal gå minst mogleg ut over barna.  Eg har ikkje så gamle barn ( har ein snart 6 åring som gledar seg veldig til bursdagen sin) men har inntrykk av at bursdagsfeiring er sosialt viktig i den alderen. Hadde heller droppa familieselskap enn barneselskap, trur eg.  Bur pappaen så nær at han kan arrangere, evt hjelpe deg?  Kan nokon i familien din vere med og hjelpe til?  Ein treng ikkje gjere det så innvikla eller dyrt.