Er jeg egoistisk?

[håperpåvinterbarn]

Svarer deg på spørsmålet ditt: ja, du er definitivt veldig egoistisk. Og du skjønner nok utmerket selv hvorfor.

[Anonym bruker]

Ja du er egoistisk! Her burde nok kanskje pappaen hatt hovedomsorgen og du kun samvær.

 

Anonymous poster hash: 61084...6dd

[piranha]

Forstår at du synes dette er vanskelig både for deg selv og samvittigheten overfor barnet, men det er egoistisk ja. Gjør det enkelt for deg selv, bruk papirduk, tallerken og glass i papp og plast, kok pølser, bak en Torokake og kjøp en bøtteis Sett på en film og gi de popcorn, så blir det mindre rot og bråk. Alt går på et vis

[Anonym bruker]

Ja, du er skammelig egoistisk! Ta deg sammen i noen få timer slik at jenta får en koselig feiring med sine venninner. Du har hele resten av året hvor du kan dyrke dine psykiske problemer og leve i den tro at alt dreier seg omkring deg.

 

Anonymous poster hash: 0e5ae...675

[Anonym bruker]

Hun kan få be noen få venninner, men jeg har mest lyst til å ikke be noen. Jeg har tenkt å fortelle dette til henne snart og da håper jeg hun ikke blir rasende, for da bryter jeg helt i sammen. Mannen min vil helst ikke ha så mye med oss å gjøre, så dette er vannskeligt. Men jeg ønsker bare å gjøre det så lettvint som muligt i år.

 

Anonymous poster hash: 4728f...932

Du kan ikke gjøre dette, det er virkelig slemt. Du må ta deg sammen for barnets skyld.

 

Anonymous poster hash: 877d6...73d

[Anonym bruker]

Nekter å tro på dette.

Vet at mange sliter, men du fremstår som bare slem

 

Anonymous poster hash: 782fd...920

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå at det virker vanskelig for deg, HI, men også for din egen del så synes jeg du må prøve å få til noe.

 

Be et familiemedlem om å hjelpe deg, eller en venninne, eller moren til en av datteren din sine venner - til og med læreren. Nesten hvem som helst - bare få til en eller annen form for bursdagsfeiring med datteren din!

Bursdagsfeiring er for de fleste barn i den alderen bursdag med flere venner på besøk eller at de gjør noe sammen. Det trenger ikke være hele klassen, men i hvert fall hennes nærmeste venninner.

 

Går du i terapi hos en psykolog? I så fall, ta dette opp med psykologen så fort som mulig!

Hvis du ikke går til psykolog, så ta deg en tur til legen og forklar hvor vanskelig du har det.

 

Jeg vokste opp med en psykisk syk mor, og tro meg, å gå glipp av slike hendelser gjør vondt.

Du skriver at du håper at datteren din ikke blir rasende. Men da har du misforstått totalt. Kanskje viser datteren din sinne utad. Men inni seg gråter hun fordi hun ikke får lov til å ha en normal bursdag og en normal barndom.

Hvis du virkelig dropper bursdagen hennes så har du tråkket over en viktig grense. En grense hvor dine egne kortsiktige behov skal forstås bedre enn din datters større behov.

For det er egentlig ikke snakk om bare denne bursdagen, det er snakk om at datteren din skal få lov til å ha en mest mulig normal oppvekst selv om du er syk. Det er snakk om at din 8 år gamle datter ikke skal være nødt til å være den voksne og "gi fra seg" bursdagen fordi hun skal måtte ta hensyn til din form.

 

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg. Men hvis du etterpå opplever at din datter endrer seg, at hun slutter å glede seg til noe, at hun slutter å stole på deg.... da vil du begynne å angre på at hun ikke fikk bursdagen sin, og da tror jeg du får det enda tøffere psykisk.

 

Ta denne bursdagen som en utfordring. Du trenger ikke ha hele klassen inn i huset. Du kan ordne en kjempekoselig feiring med datteren din og henner nærmeste venninner. Ta dem med ned til sjøen eller i en park, grill pølser og marshmellows og spis en kake. Trenger ikke være stort. Men noe greier du!

Anonymous poster hash: bc42d...cba

[Anonym bruker]

Jeg orker rett å slett ikke å feire min datters bursdag. Hun blir åtte år på onsdag.og jeg orker ikke tanken på at hun skal be alle klassevennene sine hjem. Det blir rett å slett for mye for meg. Og både lage til maten og rydde etter dem osv. I fjor herjet dem vilt og sprang igjenom hele huset. Det såg ikke ut etter på. Jeg sliter veldig psyskisk og da føler jeg at det er best å droppe bursdagsfesten hjemme og heller feire den i lag med familie.

 

Anonymous poster hash: 4728f...932

Ja utrolig egoistisk. At det er mulig!!!!

 

Anonymous poster hash: 8782a...485

[Anonym bruker]

Verste jeg har hørt. Om du har lyst å bli en bedre mor så bør du ta kontakt med barnevernet. Slik du beskriver det er du uskikket til å være mor. En dag i året må du klare å sette din datter foran deg selv. Om du ikke klarer det må du ha hjelp. Datteren din fortjener faktisk å ha en omsorgsperson rundt deg. Tenk på det. Håper datteren din får det hun fortjener! Dagen i året hvor klassen feirer henne med gaver og moro. Og hvis ikke st du tar affære selv eller noen rundt dere slik at hun har noen som setter hennes behov i prioritet. Denne dagen er stor for et barn.

 

Anonymous poster hash: 8782a...485

[Gjest Antarctica]

Hold familieselskap! Det er da også fint!! Barneselskap er IKKE det eneste saliggjørende, vet du. Det fins mange, mange måter å ha en fin bursdag på, og enda flere måter å ha en fin barndom på.

[Gjest Antarctica]

Nekter å tro på dette.

Vet at mange sliter, men du fremstår som bare slem Anonymous poster hash: 782fd...920

Og du fremstår som ei regelret fitte.

[Gjest Antarctica]

Ja du er egoistisk! Her burde nok kanskje pappaen hatt hovedomsorgen og du kun samvær. Anonymous poster hash: 61084...6dd

Fordi de 364 dagene utenom bursdagen betyr ikke noe? Nå får dere faen meg ta tørn!

[Anonym bruker]

Huff du er som moren min Hun slet psykisk og med fibromyalgi og nektet oss også slike ting som bursdag. Eller, hun sa ikke nei, men manipulerte oss med alternativer. Hun droppet etterhvert oppvisninger ol også.... Uansett; jeg har me og sliter endel selv, spesielt med slike ting. Men en ting har jeg bestemt meg for, ungene skal aldri lide pga meg! Så med de yngste arrangerer jeg bursdag sammen med andre i Bhg/klasse. Tar det på rundgang hvem som har det hjemme, de som ikke har det i eget hus stiller på bursdagen med kake. Hvile i forkant, endel smertestillende, ørepropper og ei uke rett ut etterpå... Det er ikke ideelt, men lar seg gjøre! Finn muligheter ikke begrensninger! Ja, og forresten; den eldste får bowling bursdag. Da trenger jeg bare ta med kake og sette meg på en stol (stort sett).

 

Anonymous poster hash: 73cdb...088

[Anonym bruker]

 

Nekter å tro på dette.

Vet at mange sliter, men du fremstår som bare slem Anonymous poster hash: 782fd...920

Og du fremstår som ei regelret fitte.

Rette ræva som feis later det til!

 

Anonymous poster hash: 73cdb...088

[Anonym bruker]

Ja du er egoistisk - dette må du få til! Det er snakk om 2 timer en ettermiddag. ..

 

Anonymous poster hash: 7c2e4...494

[Anonym bruker]

Du MÅ jo bare være et troll! "Har bestemt meg for å lage en krone til henne"..?! Skulle det liksom være imponerende? Og ja, du er den største egoister jeg har møtt på en stund.

 

Anonymous poster hash: a2724...368

[Anonym bruker]

 

Nekter å tro på dette.

Vet at mange sliter, men du fremstår som bare slem Anonymous poster hash: 782fd...920

Og du fremstår som ei regelret fitte.

Mens du fremstår hyggelig og voksen, mener du? Mulig hi traff et ømt punkt hos deg, men bursdagsfeiring ER viktig for barn og når mor kan vurdere å kutte det ut fordi hun ikke 'orker' tviler jeg på at det er eneste gang hun setter seg selv foran barnet.

 

Om hun kan ha familieselskap betyr det at de har familie som kan trå til så jenta får den bursdagsfesten som hun fortjener.

 

Anonymous poster hash: 7f3e9...684

[Anonym bruker]

Det er ikke hva du har lyst som bør telle her. Det er din datters bursdag og den bør feires som hun vil. Dine følelser og behov er ikke i fokus på hennes dag. Hvis du klarer å ta henne med på Mac Donalds, så klarer du å ta opp telefonen og bestille bursdag der også. De ordner alt.

 

Anonymous poster hash: 3d3f2...2e2

[Anonym bruker]

Ja, du er egoistisk!!!

Jeg sliter også psykisk med både angst og depresjon, men det kunne ikke falt meg inn å la det gå utover min datter på den måten. Det er ikke hennes skyld at du er syk.

Du burde søke hjelp til å få ordnet opp med psyken din slik at datteren din ikke blir skadelidende. Det er helt tydelig at du lar din psykiske ubalanse gå ut over henne. Sett datteren din sine behov foran dine egne.

Når du ikke kan ta deg sammen to timer for å arrangere noe så viktig som en bursdag tør jeg ikke tenke på hvor mye din datter må ofre i hverdagen på grunn av deg.

Å lage en krone hjelper ingenting. Og at du tar henne ut å spise kan ikke erstatte en bursdag med vennenne sine.

Orker du ikke ha bursdagen hjemme får du ta med barna til lekeland.

Anonymous poster hash: 14152...e34

[Anonym bruker]

Ja dessverre. Har forståelse for at du sliter nå. Vurdert om datter kan bo hos far til du kommer deg ovenpå igjen?

Hvis du ikke klarer ta deg sammen i to/tre timer for datter sin skyld hvordan orker du å ha barn. Det er slitsomt å være alene med omsorgen.

Din datter merker garantert at du er nede for tiden. Det påvirker henne negativt. I tillegg ta fra henne bursdagen. Synes det er brutalt.

 

Anonymous poster hash: 3dd3a...f50

[Anonym bruker]

Wow - du skal lage en bursdagskrone for henne. Din måte å føle at du da har gjort ditt på, og er verdens snilleste mamma? Seriøst? Er du klar over hvor viktig bursdager med venner er i den alderen?

 

Ikke er du bare egoistisk, men rett og slett forferdelig!

Anonymous poster hash: 68b97...25b

[Anonym bruker]

Mc Donald bursdag treng du ikke løfte en finger for å gjennomføre. Sjansen er og veldig stor for at det blir rimeligere en hjemmebursdag med hatter, duker, pølser, brus og kaker.

 

Der er det kun å levere datteren din, kjøp deg en kaffe og ta med en avis. De ansatte ordner resten. Deretter pakker du med gaver og datteren din og reiser hjem. Du finner ingen enklere og mindre krevendes måte å feire bursdag på. Familiebursdag krever enormt mye mer. Så jeg hadde nok heller vurdert å droppe den...

 

Anonymous poster hash: 8a81e...379

[Anonym bruker]

Nå ønsker ikke hun å feire bursdagen på MCDonalds, hun vil ha bursdagen hjemme i lag med klassevennene sine. Jeg har sagt at det blir ikke i år og at det jeg synest vi bør ha en rolig bursdagsfeirng på MCDonalds. Men dette sier hun at hun ikke vl. Jeg er helt oppgitt nå, men for at dette skal gå bra så må det bare bli sånn som jeg har bestemt, ellers kommer jeg til å slite meg psykisk ut.

 

Anonymous poster hash: 4728f...932

[Anonym bruker]

Nå ønsker ikke hun å feire bursdagen på MCDonalds, hun vil ha bursdagen hjemme i lag med klassevennene sine. Jeg har sagt at det blir ikke i år og at det jeg synest vi bør ha en rolig bursdagsfeirng på MCDonalds. Men dette sier hun at hun ikke vl. Jeg er helt oppgitt nå, men for at dette skal gå bra så må det bare bli sånn som jeg har bestemt, ellers kommer jeg til å slite meg psykisk ut.

 

Anonymous poster hash: 4728f...932

Da blir situasjonen en helt annen. Da har du gitt datteren din et valg.

 

Men, dette bør du være veldig klar på. Enten Mc Donald bursdag eller ingen bursdag i år.

 

Anonymous poster hash: 8a81e...379

[Anonym bruker]

Synes du bør klare å gi henne en hjemme-bursdag.

 

Anonymous poster hash: a2724...368