Hvis barna utviklet allergi for dyret deres...

[Anonym bruker]

Ville aldri medisinert et barn hvis det kan unngås, å si at en oppvekst uten dyr gjør deg sosialt og emosjonelt tilbakestående er det dummeste jeg har hørt...

 

Anonymous poster hash: 8cf08...e9c

[Himmel og hav]

Det hadde ikke vært noe å lure på engang. Dyret måtte gå. Nå vil ikke vi havne i en sånn situasjon uansett, for både mannen og jeg er allergiske mot katter og bikkjer. Det å tro at en allergipille om dagen fjerner allergi er naivt. Det letter på symptomene, men fjerner dem overhode ikke. Man slutter kanskje å nyse og klø, men trøtthet, dårligere konsentrasjonsevne, urolig søvn osv er slett ikke noe å ta lett på. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Syns det er mer forkastelig at du velger å sette barnet ditt på medisiner når det kunne vært unngått. Kunne aldri falt meg inn å satt noe høyere enn barna mine.

 

Anonymous poster hash: 9e420...692

Nå tror jeg du misforstår med vilje Det er ikke for MIN del at jeg ville beholdt hunden. Jeg kunne fint klart meg uten jeg. Det er for barnets skyld at jeg mener hund er mer verdt enn ubehag ved medisiner.

Du mener at en hund er mer verdt, enn at barnet ditt får ubehag ved bruk av medisiner? Eller missforstod jeg nå?

 

Anonymous poster hash: c08ff...ad7

At barnet får lov til å ha hund har mer verdi enn litt ekstra trøtthet kveldstid.

 

 

 

Selvfølgelig er du i din fulle "rett" til å velge at barnet ditt skal være sykt i forhold til å ha dyrehold. Sier bare at du i mine øyne ivaretar dyret mer enn barnet. Du bruker kun deg selv som utgangspunkt i forhold til medikamentbruk og eventuelle bivirkninger noe som i mine øyne ikke går overens med å ta en god prioritering. At du som 14 åring følte ditt og datt i forhold til kjæledyret ditt, er egentlig likgyldig i forhold til et annet barns helse.... Mine arvede erfaringer etter min foreldre generasjon er at det er greit å røyke under svangerskapet og ta seg et glass vin i ny og ne.... vel selv om mine erfaringer tilsier at hverken jeg eller brødrene mine ikke har tatt noe som helst skade av det, så betyr det ikke at jeg røyker og drikker under svangerskapet for det..

 

Videre at du tar en slik avgjørelse nå på bakgrunn av hva et barn ønsker virker også noe dumt i mine øyne. Et barn har ikke mulighet til å kunne ta et slikt valg som faktisk kan gjelde hele livet....

 

Å være så snill å ikke dra barnehagedebatten inn i dette! Har da ingenting med at du velger dyr foran ditt eget barn... Hvordan er det å sende et barn til bhg sammenlignbart at man lar ungen sin gå på medisiner og ha dårlig helse resten av livet?? Men uansett, her får vi bare se det slik at vi er mennesker som er svæært uenige ihvertfall denne saken. Vi gjør nok veldig forskjellige prioriteringer Og igjen håper jeg virkelig at barnet ditt slipper medisiner resten av livet sitt på bakgrunn av du selv synes det er helt greit å ha bivirkninger osv..

 

Vet du, det er jo helt nyttesløst å diskutere når noen mener man er syk av å ha allergi. Å ha allergi er en livstil, man sutrer ikke om sykdom da. Jeg mener barn som ikke har vokst opp med dyr mangler noe sosialt og emosjonelt. Og den mangelen vil jeg ikke at mitt barn skal ha.

 

Og jo, det er da like relevant å trekke inn tilsvarende diskusjoner. Jeg velger utfra hva jeg mener er det beste for mitt barn, jeg mener det beste for mitt barn hadde vært å få lov til å leve et liv med dyr, selv med medisiner. Andre mener at karrieren og penger er så viktig at de putter unger i barnehage da de er under året, fordi de mener det er det beste for deres barn. Noe jeg er totalt uenig i, men jeg må jo bare respektere at andre mennesker kan ha forskjellige verdier enn det jeg har. Mine verdier i akkurat denne saken er at det er så mange positive ting ved å ha hund at det glatt overveier det negative ved å måtte ta en enslig pille hver dag. Heller piller enn minimal omgang med dyr.

 

Om det å gå på medisiner og ha hund gir dårlig helse resten av livet vil jeg gjerne se den dokumentasjonen, ellers er det bare nok en grunnløs påstand.

Så at barnet får ha hund, er altså viktigere enn at barnet får bivirkninger av medisiner, som du BARE gir til barnet fordi dere må ha hund i hus. Det er jo sykt! Allergimedisiner tar som regel ikke vekk alt ubehaget uansett, de lindrer bare. Så barna må altså gå rundt å være småtrøtt og ha smålig ubehag, på grunn av at foreldrene mener at det er viktig p ha hund for å lære barna om kjærlighet og omsorg, jaja. Sprøtt.

 

Jeg kan bare ikke fatte og begripe at noen foreldre faktisk er villig til å medisinere barna for at de skal få bo hjemme. Det er for meg ganske enkelt helt uforståelig!

 

Barn blir da ikke skadet av å ikke vokse opp sammen med dyr. Det er opp til foreldrene å lære barna gode verdier og omsorg. Trenger ikke dyr for å lære dem det.

 

Anonymous poster hash: c08ff...ad7

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144141246-pokkers-unger-klarer-ikke-å-la-katten-være-i-fred/

 

Ja barn som har dyr er alltid empatiske og sosialt inteligente...

 

Anonymous poster hash: 8cf08...e9c

[Anonym bruker]

Jeg går på allergimedisin mot Timotei (gresspollen) ca seks-åtte uker hver sommer. Disse medisinene gjør meg tung i hodet og veldig veldig trøtt. Aldri i livet om jeg ville ha satt ungen min på en langvarig medisinering av allergimedisiner. Det finnes selvfølgelig forskjellige typer og forskjellige reaksjoner, men det er likevel en medisin. Bare det at det bare er et fåtall allergimedisiner som anbafales når man er gravid sier vel noe om bivirkningene av de....

 

Nei da hadde vi heller gått for omplassering/avlivning med tungt hjerte

Anonymous poster hash: 146ee...f6d

[humlemamma]

 

Så at barnet får ha hund, er altså viktigere enn at barnet får bivirkninger av medisiner, som du BARE gir til barnet fordi dere må ha hund i hus. Det er jo sykt! Allergimedisiner tar som regel ikke vekk alt ubehaget uansett, de lindrer bare. Så barna må altså gå rundt å være småtrøtt og ha smålig ubehag, på grunn av at foreldrene mener at det er viktig p ha hund for å lære barna om kjærlighet og omsorg, jaja. Sprøtt.

 

Jeg kan bare ikke fatte og begripe at noen foreldre faktisk er villig til å medisinere barna for at de skal få bo hjemme. Det er for meg ganske enkelt helt uforståelig!

 

Barn blir da ikke skadet av å ikke vokse opp sammen med dyr. Det er opp til foreldrene å lære barna gode verdier og omsorg. Trenger ikke dyr for å lære dem det.

 

Anonymous poster hash: c08ff...ad7

 

 

Skjønner ikke helt hva du mener med uthevingen av "bare". Jeg går også på medisiner. Og jeg anser allergimedisinering som en "bare" så lenge man tåler medisinene fint. Og nei, om barnet ikke tåler medisinen hadde hunden gått ut. Med tåler mener jeg selvsagt kraftige bivirkninger. Om barnet tåler medisinen sånn jeg gjør så ser jeg ikke at medisiner skader noe, bivirkningen er trøtthet. For meg er det viktig å gi gode relasjoner til dyr, og valget om å medisinere istedet for å bli kvitt hunden er det første alternativet vi hadde brukt. Jeg har heldigvis en far til barnet som er enig, og dette er en bevisst tankegang som ble gjennomgått før anskaffelsen av dyr.

 

Jeg ønsker at mitt barn er vandt til dyr og hund, og den erfaringen og emosjonelle båndet det gir. Er det virkelig så vanskelig å akseptere at andre ser annerledes på noe sånt? Så lenge fagpersoner godkjenner medisinbruk så hadde vi valgt dette. 

 

Det er utrolig mange ting man velger å gjøre med barna som KAN gi bivirkninger/sykdom/dårlig helse. Alle tar sine valg for sine barn hele tiden. Alt fra tidlig barnehage, godteri med mange e-stoffer, brus, vaksiner, paracet mot feber, posemat, tv-titting etc. Å dømme noen fordi de prioriterer annerledes vitner om lite respekt for andre mennesker. JEG mener at dyr er så bra for oppveksten at det overgår det negative ved å gi medisiner. 

 

Legger inn en relevant link for hvorfor jeg mener fordelen ved hund overgår bakdelen ved medisinering: 

http://nhi.no/livsstil/livsstil/diverse/kjeledyr-bra-for-helsen-28823.html?page=1

 

Kan ta inn enda en link forresten: 

http://nhi.no/forside/mindre-stress-hos-barn-som-far-stelle-hest-43021.html

Endret 13. mai 2014 av humlemamma

[humlemamma]

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144141246-pokkers-unger-klarer-ikke-å-la-katten-være-i-fred/

 

Ja barn som har dyr er alltid empatiske og sosialt inteligente...

 

Anonymous poster hash: 8cf08...e9c

 

Hehe, her har det vel heller med oppdragelsen å gjøre Er man tidlig ute med regler i forhold til dyret, og lærer ungene at dyrene skal ha kos og stell så blir det noe annet. Man kan ikke droppe forklaring og opplæring i oppførsel rundt dyr og forvente at alt skal komme av seg selv. 

[Anonym bruker]

 

Omplassert dyret selvfølgelig. Barnet kommer først! Jeg skjønner bare ikke de som er villig til å sette barna på medisiner, bare for å få beholde dyrene sine.

 

Mamma og pappa skaffet oss en nydelige hund, da eg var 10 år. Jeg ble med en gang svært allergisk, og hadde det ikke spesielt godt hjemme. Mamma ga klar beskjed om at det ikke var aktuelt at jeg skulle medisineres, bare for at vi skulle beholde honden. Dermed ble den omplassert etter bare 3 måneder.

 

Min tante med familie skaffet seg også hund samtidig, og deres jente på 8 år ble også svært allergisk. De valgte å medisinere jento og beholde hunden. Jenta har nå eksem, allergi og astma.

 

Jeg er ikke i tvil om at mine foreldre valgte rett!

 

Barn fremfor dyr, så enkelt er det hos meg hvertfall!

 

Anonymous poster hash: c08ff...ad7

Ja, det er slik at hvis man først blir allergisk, utvikler man lettere allergi for andre ting også, og hvis man til standighet blir utsatt for det man er allergisk imot, risikerer man å bli mer og mer allergisk og utvikle sterk allergi. Det er absolutt ikke noe å spøke med! Så dyret må selvfølgelig gå. Omplasseres eller eventuelt avlives.

 

 

Som flere har sagt i tråden: Nei, det er ikke alltid slik! Noen ganger kan man merke stor bedring om utsettes for allergener! Jeg har alltid vært allergisk for dyr, men har likevel alltid hatt dem. Merker lite til allergien i voksen alder med mindre jeg får dyrehår inn på øyet eller lignende.

 

Anonymous poster hash: 51e2a...0b8

[Elina]

Hadde dere bare kvittet dere med dyret, eller gitt barnet medisin som virket ?

 

Anonymous poster hash: 19936...7ca

 

Så hadde det blitt hunde/katte/kanin biff til middag!

[Anonym bruker]

Mange grunner til at barn i dagens samfunn blir oftere allergikere er fordi at alt skal være helt sterilt. Kroppene lærer seg ikke å takle de forskjellige bakteriene og immunforsvaret svikter og de utvikler allergi. 
Jeg hadde nok sett an hvor ille dette var. Jeg synes dyr omplasseres for fort med årsak av allergi. Ofte fra folk som har skaffet seg dyr etter at ungene. Her mener jeg da at folk har gjort lite nok arbeid i forkant slik at omplassering ville blitt unødig. Det kan være utrolig stressende og mange dyr kan sørge seg til døde av og måtte flytte. Har man dyr fra før av før man får unge så synes jeg ikke at man bare bare skal kaste ut de dyra man har. Da må man prøve alle andre utveier først.  Skaffer man seg dyr etter at man har fått barn så er det uansvarlig og ikke teste ut om barnet reagerer eller ikke ikke bare med en hund men faktisk besøke mange forskjellige katter og hunder osv for å teste fordi folk kan reagere forskjellig på forskjellige type dyr innen samme rase og.  

Anonymous poster hash: d5ae9...e41