Hvis barna utviklet allergi for dyret deres...

[Fru.Frøken]

 

 

 

 

Tur til dyrlegen, dyret hadde vært en katt, og omplassering av katter har jeg lite tro på. 

synd det skal være så lett å avlive "bare en katt"... Hvilke verdier lærer vi videre til barna våre...???

 

Anonymous poster hash: 46a8f...e9e

 

Lett hadde det neppe vært, men må man så må man. Og hva lærer man ungene? At man tar ansvar når ting skjer. Man setter feks ikke igjen pus i skogen eller kaster den på sjøen. 

 

Mener du at det er vanskelig å finne nytt hjem til en katt eller at det er vanskelig for katten å komme til et nytt hjem?

 

Anonymous poster hash: 42f54...147

 

Begge deler. Det flyter over av katter som skulle vært omplassert som er midlertidig plassert her og der. De fleste velger heller en kattunge, søte små og gratis, fremfor en gammel katt. Og nei jeg er ikke en kald person, men jeg er realist. Heller avlive katten enn at den kommer til noen som ikke er snill med den eller at den må være i midlertidig forvaring. 

 

Det er i hvertfall ditt valg om du omplasserer eller avliver, det er ditt dyr, så synes ikke folk burde henge seg for mye opp i det.., som du sier, du dumper ikke dyret, du tar ansvar.

 

Vi venter vårt første barn, og tanken om allergi har slått meg.

Vi hadde prøvd å omplassere, og tror at det hadde gått bra, men det er fordi jeg kanskje kjenner noen som kunne ta dem..

Vi har jo også hunder, og de hadde nok også blitt omplassert... hva annet kan man gjøre, medisinere barnet? Beste er å leve uten eksponering tenker jeg, og kanskje vokse det av seg.

Håper virkelig han slipper allergi!

[Anonym bruker]

Ikke medisinert barnet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4b3e6...7dc

[PrinsesseHengepupp]

Omplassert ungen. 

[Anonym bruker]

Omplassert ungen. 

 

Og slik startet tradisjonen med adopsjon. Med et ektepar i Korea som fikk seg katt

 

Anonymous poster hash: e5f7a...0bc

[mamma_til_verdens_beste]

 

 

Det kommer an på alderen til barnet. Hvis barnet hadde vært gammelt nok til å forstå, og selv hadde valgt å gå fast på medisin sa hadde vi valgt det.

 

Har vært der, og jeg valgte å sende tilbake hunden da vi så at guttungen var allergisk.

Hvor gammel var hund og barn?

 

Anonymous poster hash: 19936...7ca

 

 

Guttungen var 3 år gammel, hunden var 12 uker. Så reaksjonene umiddelbart, så hunden ble levert tilbake til oppdretter før det var gått ei uke.

 

Unnskyld meg, men jeg synes det er helt "høl i hodet" å anskaffe seg dyr uten å ha testet skikkelig om man tåler det eller ei. Da hadde dere kunnet unngå en slik situasjon.

Håper ikke dere fikk tilbake pengene.

 

For min egen del så kom det an på hvor allergisk barnet var for dyret. Vi mistenkte allergi på vårt barn, og helsesøster mente vi ikke burde vurdere omplassering/avliving i det hele tatt.

Ville ikke satt barnet mitt sin helse i fare for et dyr selvfølgelig. Men alt kom an på uttalelser fra spesialister på området. Selv er vi ikke allergisk mot noe som helst, og har ikke så stor greie på den slags plager.

 

 

 

[Anonym bruker]

 

Her er barna på 8 og 5 år like knyttet til hunden vår som det vi er. De hadde nektet og omplassere eller avlivet hun. Så her hadde vi helt klart medisinert hvis det var behov for det! Hunden er for oss ett like stort og viktig familiemedlem som oss andre.

Blir provosert, sint og trist når jeg ser hvor lett mennesker tar på dyr.

 

Anonymous poster hash: a41cb...ab5

Og jeg blir provosert og sint når folk absolutt skal prioritere dyrene over barna sine. For det synes jeg man gjør, når man velger å medisinere barna for p beholde dyret!

 

Anonymous poster hash: c08ff...ad7

 

Nå er det jo bevist at barn som har dyr er mer lykkelige... Så jeg vet ikke helt jeg..... Merkelig å skulle gi opp med en gang.

 

Anonymous poster hash: c3f90...330

[Anonym bruker]

Kommer litt ann på hvor allergiske. Har en datter med atopisk eksem, hun reager ikke på kattene men når eksemet er veldig ille kan hun ikke kose med kattene. Håret deres gjør vondt og irriterer sårene. Hun har stor glede av kattene, den ene er hennes vakthund når hun er som værst. Ligger pent og pyntelig ved siden av henne når hun vrir seg i smerter om natten, pus kommer og henter meg når det blir for ille. Er ikke nær henne men er nært. De trives i hverandres selskap, og det er merkelig med den katten. Virker som de har en sans vi ikke har.

 

Vi har vurdert å omplassere kattene, men det ble nedstemt her i huset. Barnet selv ønsker heller å skifte på sengen sin hver dag når det er som værst, ikke kose med pus og slike ting for pus er en stor trøst for henne. Nå er heldigvis eksemen hennes så bra at det ikke er i tankene våre lengre. Vi klarer å holde det i sjakk.

 

Faren hadde hund, og den reagerte hun på. Men der var det ikke snakk om å gjøre noe. Medisiner hadde hun med seg, men de hjalp ikke nok siden hun reagerte så mye. Ha hunden hos andre familiemedlemmer de få gangene de var der var også uaktuelt. Der gikk hunden før barnet. Hunden døde og nå er det ny hund på vei. Barnet er veldig lei seg, for det betyr igjen at det blir vondt å være hos far.

 

Anonymous poster hash: 0915e...9a9

[Wicked witch]

Problemet er at medisin mot allergi bare er et plaster på såret, og at man risikerer at allergien utvikler seg.

Tro meg et liv som ekstremallergiker er ikke bare bare. Den allergien som barnet kanskje hadde vokst av seg med tiden kan bli et stort og livsvarig problem. Jeg er for dyrevern, og selv med kraftig allergi så forstår jeg godt hvor knyttet man blir til dyr, men jeg hadde aldri tatt den sjansen på vegne av et barn, uansett hvor glad ungen er i kjæledyret sitt,

[Anonym bruker]

Problemet er at medisin mot allergi bare er et plaster på såret, og at man risikerer at allergien utvikler seg.

Tro meg et liv som ekstremallergiker er ikke bare bare. Den allergien som barnet kanskje hadde vokst av seg med tiden kan bli et stort og livsvarig problem. Jeg er for dyrevern, og selv med kraftig allergi så forstår jeg godt hvor knyttet man blir til dyr, men jeg hadde aldri tatt den sjansen på vegne av et barn, uansett hvor glad ungen er i kjæledyret sitt,

 

Det er ikke slik for alle.

Jeg har alltid vært allergisk, og for meg har det hjulpet å ha dyr. Er immun mot min egen katt, selv om jeg kan reagere om jeg er i et hus med mange katter. Hunder, hester og rotter er absolutt no-no.

I følge flere kan man oppnå delvis immunitet mot egne dyr. 

 

Anonymous poster hash: 51e2a...0b8

[Anonym bruker]

Medisin som virket. Har to hunder og de er som barn for meg. Kommer barn etterhvert her, men da vil hundene være gamle og jeg har da hatt de flere år. Hadde barnet vært kjempeallergisk og det ikke hadde gått hadde jeg gitt dem til nære familiemedlemmer og passet dem med jevne mellomrom, med tungt hjerte! Det er mitt verste mareritt at hundene og fremtidige barn ikke går sammen. Men ser ikke problemet med en allergipille om dagen. Har selv allergi mot dem i perioder (kryssallergi) og plages ikke med å ta den ene pilla hver dag. De er verdt alt pga all gleden og selskapet de gir 😊

 

Anonymous poster hash: 135e7...f70

[valkyrien]

 

 

 

Det kommer an på alderen til barnet. Hvis barnet hadde vært gammelt nok til å forstå, og selv hadde valgt å gå fast på medisin sa hadde vi valgt det.

 

Har vært der, og jeg valgte å sende tilbake hunden da vi så at guttungen var allergisk.

Hvor gammel var hund og barn?

 

Anonymous poster hash: 19936...7ca

 

 

Guttungen var 3 år gammel, hunden var 12 uker. Så reaksjonene umiddelbart, så hunden ble levert tilbake til oppdretter før det var gått ei uke.

 

Unnskyld meg, men jeg synes det er helt "høl i hodet" å anskaffe seg dyr uten å ha testet skikkelig om man tåler det eller ei. Da hadde dere kunnet unngå en slik situasjon.

Håper ikke dere fikk tilbake pengene.

 

For min egen del så kom det an på hvor allergisk barnet var for dyret. Vi mistenkte allergi på vårt barn, og helsesøster mente vi ikke burde vurdere omplassering/avliving i det hele tatt.

Ville ikke satt barnet mitt sin helse i fare for et dyr selvfølgelig. Men alt kom an på uttalelser fra spesialister på området. Selv er vi ikke allergisk mot noe som helst, og har ikke så stor greie på den slags plager.

 

 

 

 

Vel, han reagerte ikke på den forrige hunden vi hadde, så det var rimelig uventet... Kanskje du skal holde deg for god til å dømme andre når du ikke kjenner hele historien?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Barna går selvfølgelig foran dyret! Kunne ikke falt meg inn å medisinere barnet kun så vi kunne beholdt dyret..

 

Når eldste sønnen ble født hadde vi 2 katter som ble ekstremt sjalue, spesielt den ene. De ble omplassert til en fantastisk dame og de levde happy på sine eldre dager

[Anonym bruker]

Barna går selvfølgelig foran dyret! Kunne ikke falt meg inn å medisinere barnet kun så vi kunne beholdt dyret..

 

Når eldste sønnen ble født hadde vi 2 katter som ble ekstremt sjalue, spesielt den ene. De ble omplassert til en fantastisk dame og de levde happy på sine eldre dager

Det er jo ikke akkurat sånn at allergipiller er farlig og har massevis av bivirkninger! Legen gir jo allergipiller til barn for pollen og mye annet. Et dyr er jo en god grunn til å medisinere spør du meg. Det er jo er liv man har ansvar for og med all den kjærligheten jeg har for dyra mine er det ikke bare å gi dem bort som om de var en ting! Barna går selvfølgelig foran dyra, men man er ikke en dårlig mor som gir allergipiller og dermed kan beholde dyra. Ønsker jo det beste for både barna og dyra!

 

Anonymous poster hash: 135e7...f70

[Anonym bruker]

 

Barna går selvfølgelig foran dyret! Kunne ikke falt meg inn å medisinere barnet kun så vi kunne beholdt dyret..

 

Når eldste sønnen ble født hadde vi 2 katter som ble ekstremt sjalue, spesielt den ene. De ble omplassert til en fantastisk dame og de levde happy på sine eldre dager

Det er jo ikke akkurat sånn at allergipiller er farlig og har massevis av bivirkninger! Legen gir jo allergipiller til barn for pollen og mye annet. Et dyr er jo en god grunn til å medisinere spør du meg. Det er jo er liv man har ansvar for og med all den kjærligheten jeg har for dyra mine er det ikke bare å gi dem bort som om de var en ting! Barna går selvfølgelig foran dyra, men man er ikke en dårlig mor som gir allergipiller og dermed kan beholde dyra. Ønsker jo det beste for både barna og dyra!

 

Anonymous poster hash: 135e7...f70

Når jeg mista hunden min gjennom 14 år sørget jeg i flere måneder og gikk på en depresjon. Kanskje ikke alle som har det sånn, men for meg hadde det vært forferdelig! Håper at det aldri skjer at barna blir allergiske. Forferdelig å gi bort dyra. Har heldigvis noen som kunne tatt dem. Men for meg måtte jeg medisinert uansett da alle familiemedlemmer har hund. Kan jo ikke la være å ha barna hos besteforeldre som har dem i stedet for barnehage!

 

Anonymous poster hash: 135e7...f70

[Anonym bruker]

 

Barna går selvfølgelig foran dyret! Kunne ikke falt meg inn å medisinere barnet kun så vi kunne beholdt dyret..

 

Når eldste sønnen ble født hadde vi 2 katter som ble ekstremt sjalue, spesielt den ene. De ble omplassert til en fantastisk dame og de levde happy på sine eldre dager

Det er jo ikke akkurat sånn at allergipiller er farlig og har massevis av bivirkninger! Legen gir jo allergipiller til barn for pollen og mye annet. Et dyr er jo en god grunn til å medisinere spør du meg. Det er jo er liv man har ansvar for og med all den kjærligheten jeg har for dyra mine er det ikke bare å gi dem bort som om de var en ting! Barna går selvfølgelig foran dyra, men man er ikke en dårlig mor som gir allergipiller og dermed kan beholde dyra. Ønsker jo det beste for både barna og dyra!

 

Anonymous poster hash: 135e7...f70

Jo, man er er en dårlig mor når mN tar et valg om at barna må medisineres for å bo hjemme. Jeg synes at det et gnske enkelt egoistisk av foreldre sin tar slike valg.

 

Og det å sammenligne det at legen gir barn allergimedisiner for pollen, med å gi medisiner for at barn skal kunne leve greit i sitt eget hjem, det er for dumt. Pollenallergien har man ikke hele året, det er sesongbetinget og ikke noe man kan gjøre med.

 

Og det er alltid bivirkninger ved medisinbruk! Så hvorfor utsette barnet ditt for eventuelle bivirkninger?? Nei, ærlig talt, det blir for dumt. Da velger man dyra over barna i mine øyner.

 

Anonymous poster hash: c08ff...ad7

[BikkjeBisk]

Jeg hadde blitt knust hvis ungen hadde fått allergi imot hunden, men aldri om jeg ville medisinere for at vi på død og liv skulle ha hunden. Jeg ville heller brukt god tid på å finne et nytt hjem til den og det er aldeles ikke umulig å finne et godt hjem. Jeg har både hjulpet katter og hunder til å få nye familier.

 

Jeg vet at unger og voksne blir meget glad i dyrene sine, men å putte medisiner / kjemikalier i ungene sine er horribelt.

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde dødd litt på innsiden elsker dyra mine & de funker som terapi for meg men barna kommer naturligvis først! Hadde sørget meg halvt ihjel men må man ta valget om å omplassere så må mann.. Er heldig som har en liten hunde rase det er lett å finne hjem til.

 

Anonymous poster hash: 7bed4...478

[Anonym bruker]

 

 

Barna går selvfølgelig foran dyret! Kunne ikke falt meg inn å medisinere barnet kun så vi kunne beholdt dyret..

 

Når eldste sønnen ble født hadde vi 2 katter som ble ekstremt sjalue, spesielt den ene. De ble omplassert til en fantastisk dame og de levde happy på sine eldre dager

Det er jo ikke akkurat sånn at allergipiller er farlig og har massevis av bivirkninger! Legen gir jo allergipiller til barn for pollen og mye annet. Et dyr er jo en god grunn til å medisinere spør du meg. Det er jo er liv man har ansvar for og med all den kjærligheten jeg har for dyra mine er det ikke bare å gi dem bort som om de var en ting! Barna går selvfølgelig foran dyra, men man er ikke en dårlig mor som gir allergipiller og dermed kan beholde dyra. Ønsker jo det beste for både barna og dyra!

 

Anonymous poster hash: 135e7...f70

Jo, man er er en dårlig mor når mN tar et valg om at barna må medisineres for å bo hjemme. Jeg synes at det et gnske enkelt egoistisk av foreldre sin tar slike valg.

 

Og det å sammenligne det at legen gir barn allergimedisiner for pollen, med å gi medisiner for at barn skal kunne leve greit i sitt eget hjem, det er for dumt. Pollenallergien har man ikke hele året, det er sesongbetinget og ikke noe man kan gjøre med.

 

Og det er alltid bivirkninger ved medisinbruk! Så hvorfor utsette barnet ditt for eventuelle bivirkninger?? Nei, ærlig talt, det blir for dumt. Da velger man dyra over barna i mine øyner.

 

Anonymous poster hash: c08ff...ad7

Helt enig! Godt skrevet

 

Anonymous poster hash: 9e420...692

[Anonym bruker]

 

Barna går selvfølgelig foran dyret! Kunne ikke falt meg inn å medisinere barnet kun så vi kunne beholdt dyret..

 

Når eldste sønnen ble født hadde vi 2 katter som ble ekstremt sjalue, spesielt den ene. De ble omplassert til en fantastisk dame og de levde happy på sine eldre dager

Det er jo ikke akkurat sånn at allergipiller er farlig og har massevis av bivirkninger! Legen gir jo allergipiller til barn for pollen og mye annet. Et dyr er jo en god grunn til å medisinere spør du meg. Det er jo er liv man har ansvar for og med all den kjærligheten jeg har for dyra mine er det ikke bare å gi dem bort som om de var en ting! Barna går selvfølgelig foran dyra, men man er ikke en dårlig mor som gir allergipiller og dermed kan beholde dyra. Ønsker jo det beste for både barna og dyra!

 

Anonymous poster hash: 135e7...f70

 

Hr du lest på pakknings vedleggene til allergimedisinene?

Jeg må bruke 5 forskjellige allergimedisiner i sesongen og jeg skal love deg at det er bivirkninger.

 

Anonymous poster hash: 4d42a...8de

[humlemamma]

Hadde selvfølgelig medisinert. Har selv vært allergisk siden jeg var to år, og går på medisiner hele året for å kunne ha hund i hus. Verdien av hund sammen med barnet overgår det negative ved medisiner. Å vokse opp med dyr rundt seg er så mye verdt i min verden (omsorg, ansvar etc) at vi hadde prøvd det som er av trygge medisiner før vi hadde vurdert noe annet. Jeg fikk selv velge dyr vs medisiner da jeg utviklet allergi for dyr rundt ti-årsalderen og jeg valgte dyr.

 

Jeg har som sagt gått på medisiner så og si hele livet, og det er absolutt verdt det, selv om jeg er trøtt sommertid da jeg må ta dobbelt opp.

[Anonym bruker]

 

 

Her er barna på 8 og 5 år like knyttet til hunden vår som det vi er. De hadde nektet og omplassere eller avlivet hun. Så her hadde vi helt klart medisinert hvis det var behov for det! Hunden er for oss ett like stort og viktig familiemedlem som oss andre.Blir provosert, sint og trist når jeg ser hvor lett mennesker tar på dyr.Anonymous poster hash: a41cb...ab5

Og jeg blir provosert og sint når folk absolutt skal prioritere dyrene over barna sine. For det synes jeg man gjør, når man velger å medisinere barna for p beholde dyret!Anonymous poster hash: c08ff...ad7

Nå er det jo bevist at barn som har dyr er mer lykkelige... Så jeg vet ikke helt jeg..... Merkelig å skulle gi opp med en gang. Anonymous poster hash: c3f90...330

Bevist? Når begynte forskning å "bevise" noe som helst?

 

Anonymous poster hash: dd348...1cd

[Anonym bruker]

Det er komplett idioti å beholde dyrene som barnet er allergisk mot og samtidig starte medisinering!

Ofte gir ikke medikamentene som er tilgjengelige god nok effekt, og en del av dem har plagsom trøtthet som bivirkning. Da må man over på dyrere behandling.

Dessuten er det vel ikke rett at helsebudsjettet skal belastes unødvendig fordi barna blir overforbrukere av antihistaminer og annen allergibehandling når dette i utgangspunktet kan unngås? Dersom allergi påvises har de jo i utgangspunktet rett på medikament på blå resept, og det er arrogant å misbruke denne ordningen. Særlig siden risikoen for å utvikle forverring av allergi samt utvikle astma/eksem er økt.

 

Allerogloger og leger anbefaler alltid at dyrene fjernes.

 

 

Anonymous poster hash: dd348...1cd

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lykkelig barndom, selv uten dyr. Tenk det

Jeg er ansvarsfull og kan vise følelser. Hadde aldri satt barna på medisin som ikke er nødvendig

 

Anonymous poster hash: 9e420...692

[Cat_Woman]

Kommer an på graden av allergi og alderen på barnet. Barnet går selvsagt foran dyrene, men jeg mener at dyr er en vikrig del av oppveksten og jeg øbsker at barna mine skal få oppleve den kjærligheten og ansvaret som følger med kjæledyr. Det har hatt enormt mye å si for meg.

 

Selvfølgelig ikke aktuelt dersom barnet er veldig plaget, eller får bivirkninger av medisinene.

Endret 12. mai 2014 av Cat_Woman

[Chl85]

Hadde selvfølgelig medisinert. Har selv vært allergisk siden jeg var to år, og går på medisiner hele året for å kunne ha hund i hus. Verdien av hund sammen med barnet overgår det negative ved medisiner. Å vokse opp med dyr rundt seg er så mye verdt i min verden (omsorg, ansvar etc) at vi hadde prøvd det som er av trygge medisiner før vi hadde vurdert noe annet. Jeg fikk selv velge dyr vs medisiner da jeg utviklet allergi for dyr rundt ti-årsalderen og jeg valgte dyr.

 

Jeg har som sagt gått på medisiner så og si hele livet, og det er absolutt verdt det, selv om jeg er trøtt sommertid da jeg må ta dobbelt opp.

 

Så du hadde heller utsatt barnet for å gå på medisiner resten av livet for å ha hund?? Det er et valg jeg faktisk ikke synes du har rett til å ta... At noen andre tok den avgjørelsen for deg når du var barn, gir  jo ikke automatisk deg "lov"til å ta den avgjørelsen for ditt barn. Samme med at du som 10 åring fikk velge osv.... Barnet evner ikke å se konsekvensen av å måtte ta allergimedisiner resten av livet og kan derfor ikke ta riktig avgjørelse i en sånn situasjon. Et barn utvikler da evner til å ha omsorg uten et dyr?!! Selvfølgelig er det masse positive ting med å ha dyr, men det finnes da grenser til fanatisme.

 

Personlig ville jeg ALDRI ofret mitt eget barns helse på bakgrunn av pelsdyr.... Hvis jeg visste at et dyr er like viktig som et menneske for meg, hadde jeg faktisk ikke skaffet meg barn. Skjønner selvfølgelig at du sikkert ikke er til å rikke i din overbevisning om at det å likestille mennesker og dyr er det "riktige"... Ville bare si at jeg er sterkt uenig med deg. Ellers håper jeg virkelig at barnet ditt slipper unna allergier. 

Endret 12. mai 2014 av Chl85