Jeg får et STORT barn.

[DaenerysStorm]

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

 

Jeg ble sydd av kirurg. Hadde forsåvidt temmelig store skader. Hun var supernøye og gjorde en såpass bra jobb at jeg ble så god som ny :-)

 

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Det er alltid gynekolog som syr ved store/dype rifter.

 

Nei, det er det ikke. Jeg ble trillet inn i et vanvittig tempo inn på operasjon og sydd av kirurg.

 

Takk, var det jeg mente å ha hørt også... Men det er jo kun ved de store riftene

[MammantilNurket]

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

[Anonym bruker]

Da er det vel ulik praksis forskjellige steder, eller litt tilfeldig etter hvem som er til stede og ledig til enhver tid.. Ikke noe å bli snurten for det vel!?

 

Jeg fødte et barn på 4400 gr, det gikk fort og greit. Greiere enn første barnet som bare var 3200.. Fikk en liten rift innover bak grad 2, som jeg merket veldig lite til etterpå. Gangen før ble jeg klippet, det var forferdelig den første uken, men så ble det helt bra det også!

 

Så kjekt med stort og friskt barn! Det er min erfaring at de store barna spiser og sover bedre og er rolige og deilige den første tiden! Og så er de jo så deilige og gode knubne koseklumper.. Blir helt forelsket av å tenke på hvor god sistemann var i begynnelsen!! (Er god enda altså..) De tynne barna mine (to til på +- 3 kg, krevde mye mer i begynnelsen og var mer urolige ift spising og søvn. Nydelige de også, men var liksom mer redd for å håndtere dem. Det tok også litt lengre tid før jeg følte den gode øyekontakten med de små. Akkurat som om den store også var litt mer moden da den kom. 2 første ca 1 uke før term og siste ca 1 uke etter..

 

Lykke til! Det går nok bra, og dersom fødselen er vond så er det uansett "glemt" med en gang du ser goingen din og får babyen på magen..

 

Anonymous poster hash: c200b...af4

[MrsMilla]

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

 

Jeg ble sydd av kirurg. Hadde forsåvidt temmelig store skader. Hun var supernøye og gjorde en såpass bra jobb at jeg ble så god som ny :-)

 

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Det er alltid gynekolog som syr ved store/dype rifter.

 

Nei, det er det ikke. Jeg ble trillet inn i et vanvittig tempo inn på operasjon og sydd av kirurg.

 

Takk, var det jeg mente å ha hørt også... Men det er jo kun ved de store riftene

 

Kanskje liksågreit å få ei skikkelig giga rift - når jobben blir gjort så utrolig nøye haha. Men fra spøk til revolver: hører om mer problemer i etterkant på jobber som blir sydd på fødestuen enn de på operasjonsstuen. Kan det være at kirurgene er mer nøye og tar seg mer tid til en perfekt jobb, mens jordmødre og gynekologer må haste videre til nestemann?

[L'attente]

Da jeg fikk min første sjekket de ikke vekt på barnet selv om jeg allerede hadde vært sendt til føden 14 dager tidligere på grunn av rier og åpning samt slimpropp som gikk. Når da de to neste ukene kom og jeg skulle få ett lite barn, så kom det plutselig ut ett stort barn på 4,3 kg og 57 cm lang. Det gikk helt fint med meg, men jordmødrene ble jo noe fortumlet da de var overbevist om at dette barnet skulle være maks 3,noe kilo.. Anonymous poster hash: d31bd...50e

57! En skikkelig lang baby da :-)

[L'attente]

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Jo men noen steder er de vanskeligere med ks enn andre. Jeg var bestemt for ks og kom tidlig til jm for å snakke, har gått til veileder og har fått utrolig god oppfølging pga forrige gang. Men ks ble vanskelig å få innvilget pga komplikasjonene sist. Men nå er de forberedt på alt, derfor epidural tidlig slik at jeg kan slippe strevet hvis ting skulle skjære seg. Om jeg kan føde vaginalt vil jeg definitivt det, for ks er vondt og jeg fikk sykehusbakterien sist og det tok laaaang tid å bli frisk og smertefri. Jeg vil heller ha en større sannsynlighet for å bli bra fort så jeg kan nyte våren og alle fjellturene meg og hunden min har gått glipp av pga bekkenløsningen min :-)

[Anonym bruker]

 

 

 

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

Hvem som syr kommer an på grad av revning... Hvis man revner grad 3 eller 4 er det en kirurg som ordner opp

Gynekolog/obstretiker heter det. Anonymous poster hash: 7f864...6d0

Det heter obstetriker, ikke obstretiker ;-)

Uff, kom det inn en skrivefeil?? Kriiise. Har ikke møtt noen gynekologer i Norge som kaller seg fødselslege iallfall. Gynekologi består av mye annet enn det...

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

Jeg ble sydd av kirurg. Hadde forsåvidt temmelig store skader. Hun var supernøye og gjorde en såpass bra jobb at jeg ble så god som ny :-)

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Det er alltid gynekolog som syr ved store/dype rifter.

Nei, det er det ikke. Jeg ble trillet inn i et vanvittig tempo inn på operasjon og sydd av kirurg.

Takk, var det jeg mente å ha hørt også... Men det er jo kun ved de store riftene

Gynekologen er en kirurg....

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

[MammantilNurket]

 

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Jo men noen steder er de vanskeligere med ks enn andre. Jeg var bestemt for ks og kom tidlig til jm for å snakke, har gått til veileder og har fått utrolig god oppfølging pga forrige gang. Men ks ble vanskelig å få innvilget pga komplikasjonene sist. Men nå er de forberedt på alt, derfor epidural tidlig slik at jeg kan slippe strevet hvis ting skulle skjære seg. Om jeg kan føde vaginalt vil jeg definitivt det, for ks er vondt og jeg fikk sykehusbakterien sist og det tok laaaang tid å bli frisk og smertefri. Jeg vil heller ha en større sannsynlighet for å bli bra fort så jeg kan nyte våren og alle fjellturene meg og hunden min har gått glipp av pga bekkenløsningen min :-)

Da heier jeg masse på deg og sender lykkeønskninger

[Anonym bruker]

Estimeringen har aldri stemt her i gården. Men uansett, jeg har født et lite barn og et stort barn(innenfor normalen begge to)

 

Det var utrolignok den lille som ga rifter, når det er sagt, så gikk det faktisk helt fint. Sårene ble sydd igjen og musa ble strammere enn aldri før.

 

Anonymous poster hash: 430d0...a16

[MrsMilla]

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

Jeg ble sydd av kirurg. Hadde forsåvidt temmelig store skader. Hun var supernøye og gjorde en såpass bra jobb at jeg ble så god som ny :-)

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Det er alltid gynekolog som syr ved store/dype rifter.

Nei, det er det ikke. Jeg ble trillet inn i et vanvittig tempo inn på operasjon og sydd av kirurg.

Takk, var det jeg mente å ha hørt også... Men det er jo kun ved de store riftene

Gynekologen er en kirurg....

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

 

 

 

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

Jeg ble sydd av kirurg. Hadde forsåvidt temmelig store skader. Hun var supernøye og gjorde en såpass bra jobb at jeg ble så god som ny :-)

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Det er alltid gynekolog som syr ved store/dype rifter.

Nei, det er det ikke. Jeg ble trillet inn i et vanvittig tempo inn på operasjon og sydd av kirurg.

Takk, var det jeg mente å ha hørt også... Men det er jo kun ved de store riftene

Gynekologen er en kirurg....

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

 

Godt mulig, er ikke proff i hvem som er hva på et sykehus, vet bare at jeg fikk beskjed fra helsevesenet av at jeg ble sydd  av kirurg på operasjon, altså ikke på føden, og at det tok ganske lang tid.

[MrsMilla]

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Forstod det som at de holder veldig tilbake på ks på fødselsangst, for det har jeg hatt to ganger. Nå prøvde ikke jeg å presse for å få ks - for jeg ønsket heller ikke ks. Det er tross alt en stor operasjon, man har vondt lenge etter, mange får infeksjoner etc. Høres ikke bedre ut akkurat enn å få store skader etter vanlig fødsel. Men med vanlig fødsel er sjansen stor for at man klarer seg uten skader og er frisk og rask igjen ganske fort.

 

Ville heller satset hardt på epidural.

[Anonym bruker]

 

 

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Forstod det som at de holder veldig tilbake på ks på fødselsangst, for det har jeg hatt to ganger. Nå prøvde ikke jeg å presse for å få ks - for jeg ønsket heller ikke ks. Det er tross alt en stor operasjon, man har vondt lenge etter, mange får infeksjoner etc. Høres ikke bedre ut akkurat enn å få store skader etter vanlig fødsel. Men med vanlig fødsel er sjansen stor for at man klarer seg uten skader og er frisk og rask igjen ganske fort.

 

Ville heller satset hardt på epidural.

Enig med deg over. Jobber med flere gynekologer som mener at fødselsangst ikke er en god grunn til ks. Fødselsangst er jo helt irrasjonell. De gir samtaler og epidural istedet. Ks er en stor operasjon som krever store ressurser og det går feks utover de som venter på kreftoperasjoner

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

[MrsMilla]

 

 

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Forstod det som at de holder veldig tilbake på ks på fødselsangst, for det har jeg hatt to ganger. Nå prøvde ikke jeg å presse for å få ks - for jeg ønsket heller ikke ks. Det er tross alt en stor operasjon, man har vondt lenge etter, mange får infeksjoner etc. Høres ikke bedre ut akkurat enn å få store skader etter vanlig fødsel. Men med vanlig fødsel er sjansen stor for at man klarer seg uten skader og er frisk og rask igjen ganske fort.

 

Ville heller satset hardt på epidural.

Enig med deg over. Jobber med flere gynekologer som mener at fødselsangst ikke er en god grunn til ks. Fødselsangst er jo helt irrasjonell. De gir samtaler og epidural istedet. Ks er en stor operasjon som krever store ressurser og det går feks utover de som venter på kreftoperasjoner

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

 

Visste ikke at det gikk utover kreftpasienter -  enda en grunn til å unngå ks så godt man kan.

Men far min er økonomisjef på et sykehus, så jeg har fått med meg at det krever store ressurser - som kunne blitt brukt på noe helt annet - operasjoner bør ikke utføres av irrasjonelle grunner - men av medisinske.

Og om budsjettene brukes opp på flere ks enn nødvendig blir det naturlig nok mindre penger til annet på sykehus, eksempelvis personell. Det er bare sånn det er.

 

Jeg fikk samtaler - synes det hjalp enormt mye.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Forstod det som at de holder veldig tilbake på ks på fødselsangst, for det har jeg hatt to ganger. Nå prøvde ikke jeg å presse for å få ks - for jeg ønsket heller ikke ks. Det er tross alt en stor operasjon, man har vondt lenge etter, mange får infeksjoner etc. Høres ikke bedre ut akkurat enn å få store skader etter vanlig fødsel. Men med vanlig fødsel er sjansen stor for at man klarer seg uten skader og er frisk og rask igjen ganske fort.

 

Ville heller satset hardt på epidural.

Enig med deg over. Jobber med flere gynekologer som mener at fødselsangst ikke er en god grunn til ks. Fødselsangst er jo helt irrasjonell. De gir samtaler og epidural istedet. Ks er en stor operasjon som krever store ressurser og det går feks utover de som venter på kreftoperasjoner

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

Visste ikke at det gikk utover kreftpasienter - enda en grunn til å unngå ks så godt man kan.

Men far min er økonomisjef på et sykehus, så jeg har fått med meg at det krever store ressurser - som kunne blitt brukt på noe helt annet - operasjoner bør ikke utføres av irrasjonelle grunner - men av medisinske.

Og om budsjettene brukes opp på flere ks enn nødvendig blir det naturlig nok mindre penger til annet på sykehus, eksempelvis personell. Det er bare sånn det er.

 

Jeg fikk samtaler - synes det hjalp enormt mye.

Jeg fikk ikke Ks andre gamgen jeg fødte selv om jeg revnet fra a til å første gangen. De mente det var ingen medisinsk grunn til det nå heller. Revnet fra a til å igjen og lekker avføring enda etter 3 oprasjoner og de vurderet stomipose. Kjempekjekt å gå med bleie i en alder av 28 år.

 

Anonymous poster hash: 42e9a...aa2

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

 

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

Hvem som syr kommer an på grad av revning... Hvis man revner grad 3 eller 4 er det en kirurg som ordner opp

Gynekolog/obstretiker heter det. Anonymous poster hash: 7f864...6d0

Det heter obstetriker, ikke obstretiker ;-)

Uff, kom det inn en skrivefeil?? Kriiise. Har ikke møtt noen gynekologer i Norge som kaller seg fødselslege iallfall. Gynekologi består av mye annet enn det...Anonymous poster hash: 7f864...6d0

Oi, hadde ikke trodd du skulle bli fornærmet. Du stokket om på bokstavene bare, slik sm f.eks mange gjør når de skal uttale psykiater, da blir det ofte psykriater.

 

At du skal prøve å ta igjen med å si at jeg sier feil ved å bruke ordet fødselslege er nokså morsomt. Obstretiker er feil, fødselslege er ikke feil. Dog, mange leger sier hverken fødselslege eller obstetriker, men gynekolog. Det er vet jeg fra min egen hverdag som lege. Jeg vet også mer enn de fleste her inne hva en gynekologs jobb består av.

Endret 13. mars 2014 av Ejlis81

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

 

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

Jeg ble sydd av kirurg. Hadde forsåvidt temmelig store skader. Hun var supernøye og gjorde en såpass bra jobb at jeg ble så god som ny :-)

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

 

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Det er alltid gynekolog som syr ved store/dype rifter.

Nei, det er det ikke. Jeg ble trillet inn i et vanvittig tempo inn på operasjon og sydd av kirurg.

Takk, var det jeg mente å ha hørt også... Men det er jo kun ved de store riftene

Kanskje liksågreit å få ei skikkelig giga rift - når jobben blir gjort så utrolig nøye haha. Men fra spøk til revolver: hører om mer problemer i etterkant på jobber som blir sydd på fødestuen enn de på operasjonsstuen. Kan det være at kirurgene er mer nøye og tar seg mer tid til en perfekt jobb, mens jordmødre og gynekologer må haste videre til nestemann?

Ja, du ble trillet inn på operasjonsstuen og der ventet nok gynekologen i grønt. Fordi gynekologer også opererer masse og har kirurgisk kompetanse. Hvem tror du fjerner kreftsvulster i underlivet lg gjør andre større operasjoner i underlivsområdet? Jo, det er gynekologer.

[Anonym bruker]

Til syvende og sist har størrelsen ingenting og si (altså, gigababyer på 6-7 kilo eller mer vil SELVSAGT være unntak). Iallfall ikke mtp "ødeleggelse" av underlivet. Jeg har ei syltynn venninne, visst er hun lang, men med knapt 28" bukselivvidde er hun smal. Størrelse xs om det bare hadde vært langt nok.. Hun fikk to gutter på nærmere 5kilo begge gang, og har ikke sydd noen av gangene. Så har jeg hun som er "Normalhøy", rundt 170 og er veldig kvinnelig. Slank, men brede hofter, store pupper, slank og fin og "perfekt" kvinnefasong. Hun fikk ei jente og en gutt på begge knapt tre kilo. Hun sydde mange sting etter nummer en, med nummer to stod hun i fare for totalruptur,- og har blitt operert en gang i ettertid. Heldigvis har det gått bra med henne og tror hun fungerer like bra som "vanlige" mødre mtp urin og avføringslekkasje. Altså, ingenting analt, men knipeøvelser må gjøres for urinlekkasje. Det må jo førstenvnte også tenke på, som de fleste av oss som har fått barn

 

På samme måte som "smalt bekken" ikke er synlig utenfra så er evenen ti log "tøye seg" også "Usynlig før man har prøvd Igjen, min svigerinne er bredhoftet, ut over det normale, men har for smalt bekken for og føde. Også har vi hun med babyer på nesten 5 kilo igjen da,- og smale hofter, VELDIG smal, hun fødte jo lett som bare det.. Så ta det med ro, du vet ikke hvordan det går. Igangsatte fødsler er ofte VONDERE;- men ikke nødvendigvis mer ødeleggende. Så vet du det Det positive er jo at du blir fulgt ekstra godt med,- og det vil mest sannsynlig ikke skje noe som de ikke er forberedt på de som skal hjelpe deg under fødsel. I motsetning til en "normal" fødsel, hvor mye "akutt" kan dukke opp

 

Lykke til

Anonymous poster hash: d7403...386

[Anonym bruker]

 

Er ikke sikkert at barnet blir så stort. Og det er uansett hodeomkretsen som teller mest

 

Anonymous poster hash: 315df...6d6

Si ikke det, jeg vet om enkelte som har sagt at babyen hadde så brede skuldre, så de fikk problemer...

 

Anonymous poster hash: bf810...70e

[Anonym bruker]

Min ble estimert til 4 kg ved termin, ut kom lillegutt på under 3 kg

Anonymous poster hash: 0adab...519

[me_87]

De sa til meg og at jeg kom til å få ett STORT barn.

Han var bare 2940 når han ble født.

Fødte riktig nok 10 dager før termin da.

Men hodet var stort da.Husker kusinen min på 5 år spurte hvorfor han hadde så stort hodet hehe.

Endret 13. mars 2014 av me_87

[L'attente]

 

 

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Forstod det som at de holder veldig tilbake på ks på fødselsangst, for det har jeg hatt to ganger. Nå prøvde ikke jeg å presse for å få ks - for jeg ønsket heller ikke ks. Det er tross alt en stor operasjon, man har vondt lenge etter, mange får infeksjoner etc. Høres ikke bedre ut akkurat enn å få store skader etter vanlig fødsel. Men med vanlig fødsel er sjansen stor for at man klarer seg uten skader og er frisk og rask igjen ganske fort.

Ville heller satset hardt på epidural.

Enig med deg over. Jobber med flere gynekologer som mener at fødselsangst ikke er en god grunn til ks. Fødselsangst er jo helt irrasjonell. De gir samtaler og epidural istedet. Ks er en stor operasjon som krever store ressurser og det går feks utover de som venter på kreftoperasjoner Anonymous poster hash: 7f864...6d0

 

 

Vil ikke kalle fødselsangst for irrasjonelt, ikke har jeg hørt leger snakke om angst som irrasjonelt noen sinne heller. En ting er å være engstelig, men en annen ting er skikkelig angst. Jeg fnyste av angstpasienter før jeg, syns det var tåpelig og tok det useriøst. Helt til jeg fikk erfare det selv, kjenne på kroppen hva VIRKELIG angst er. Kjenne de fysiske reaksjonene man får av et anfall. Nummenhet, hyperventilering, aggresjon og panikk. Og å føde med den tro om at man skal dø eller lignende kan faktisk bli kritisk for mange. Så før man kaller noe irrasjonelt, se for deg en gang du var VIRKELIG redd, og gang det med tusen. Så kan du kalle det irrasjonelt.

[MrsMilla]

 

 

 

 

Nå kommer jeg sikkert til å få mitt pass påskrevet her, men er ikke fødselsangst "gyldig grunn" for å få innvilget keisersnitt?

Forstod det som at de holder veldig tilbake på ks på fødselsangst, for det har jeg hatt to ganger. Nå prøvde ikke jeg å presse for å få ks - for jeg ønsket heller ikke ks. Det er tross alt en stor operasjon, man har vondt lenge etter, mange får infeksjoner etc. Høres ikke bedre ut akkurat enn å få store skader etter vanlig fødsel. Men med vanlig fødsel er sjansen stor for at man klarer seg uten skader og er frisk og rask igjen ganske fort.

 

Ville heller satset hardt på epidural.

Enig med deg over. Jobber med flere gynekologer som mener at fødselsangst ikke er en god grunn til ks. Fødselsangst er jo helt irrasjonell. De gir samtaler og epidural istedet. Ks er en stor operasjon som krever store ressurser og det går feks utover de som venter på kreftoperasjoner

 

Anonymous poster hash: 7f864...6d0

Visste ikke at det gikk utover kreftpasienter - enda en grunn til å unngå ks så godt man kan.

Men far min er økonomisjef på et sykehus, så jeg har fått med meg at det krever store ressurser - som kunne blitt brukt på noe helt annet - operasjoner bør ikke utføres av irrasjonelle grunner - men av medisinske.

Og om budsjettene brukes opp på flere ks enn nødvendig blir det naturlig nok mindre penger til annet på sykehus, eksempelvis personell. Det er bare sånn det er.

 

Jeg fikk samtaler - synes det hjalp enormt mye.

Jeg fikk ikke Ks andre gamgen jeg fødte selv om jeg revnet fra a til å første gangen. De mente det var ingen medisinsk grunn til det nå heller. Revnet fra a til å igjen og lekker avføring enda etter 3 oprasjoner og de vurderet stomipose. Kjempekjekt å gå med bleie i en alder av 28 år.

 

Anonymous poster hash: 42e9a...aa2

 

Au, den var jo helt forferdelig. Kanskje du bør få et annet sykehus eller en bedre spesialist - de må få klare å få lappet deg tilbake igjen!

 

Jeg revnet også enormt, men ble lappet helt supert sammen. Og ja, de sa at det ikke var noen grunn til ks selv om jeg også hadde revnet såpass mye.

Må nevne at fødselen etter gikk uten så mye som et sting - så de hadde rett i mitt tilfelle.

[MrsMilla]

 

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

 

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

 

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Kirurg? Du mener vel fødselslege?

Jeg ble sydd av kirurg. Hadde forsåvidt temmelig store skader. Hun var supernøye og gjorde en såpass bra jobb at jeg ble så god som ny :-)

 

 

 

 

 

Ble innlagt på observasjonsavdelingen pga litt plager og de utførte ultralyd. Jeg er 33-34 uker nå. Og lillegutt er estimert til ca 3.1 kg! Har tatt glukosebelastning og de har vært perfekte og de på KK sier det er pga god trivsel. Han er frisk som bare det og har det helt fantastisk inni der. Meg med min fødselsangst tenker bare på stakkars musemor som skal ha ut baby, og alt er jo tilrettelagt i tilfelle det blir litt trøbbel. Har vært til samtaler med anestesilegene der oppe, de vil at jeg skal komme inn med en gang jeg havner i fødsel så epidural kan settes og i morgen er det på rådgivningssenteret for å planlegge fødsel så godt det lar seg gjøre. Dette blir enten helt fantastisk eller en skrekkopplevelse som ødelegger underlivet mitt for alltid. Og så kommer sikkert kommentarene "ja men friskt barn er nok" men jeg ser jo helst at jeg har et normalt fungerende underliv etterpå også da jeg faktisk ikke har bikket tredve og har lyst å slippe å måtte leve uten sex og med bleie for resten av livet :-/ ....

Om du er bekymret er det mulig med ultralyd i typisk uke 38 for å sjekke størrelsen. Er babyen stor da, så kan man settes igang tidligere, typisk i 39. Det gjorde de meg de to guttene mine.

Trenger ikke å bli skadet for alltid i underlivet selv om barnet er stort, jeg hadde totalruptur på fire kilos, men han på 4,2 hadde jeg ikke et sting med....

Og om man blir veldig ødelagt: krev å bli sydd av kirurg - de er kjempenøye....

Det er alltid gynekolog som syr ved store/dype rifter.

Nei, det er det ikke. Jeg ble trillet inn i et vanvittig tempo inn på operasjon og sydd av kirurg.

Takk, var det jeg mente å ha hørt også... Men det er jo kun ved de store riftene

Kanskje liksågreit å få ei skikkelig giga rift - når jobben blir gjort så utrolig nøye haha. Men fra spøk til revolver: hører om mer problemer i etterkant på jobber som blir sydd på fødestuen enn de på operasjonsstuen. Kan det være at kirurgene er mer nøye og tar seg mer tid til en perfekt jobb, mens jordmødre og gynekologer må haste videre til nestemann?

Ja, du ble trillet inn på operasjonsstuen og der ventet nok gynekologen i grønt. Fordi gynekologer også opererer masse og har kirurgisk kompetanse. Hvem tror du fjerner kreftsvulster i underlivet lg gjør andre større operasjoner i underlivsområdet? Jo, det er gynekologer.

 

Nettopp svart i et annet innlegg her at det er godt mulig kirurger er gynekologer - men om jeg får beskjed om at det var en kirurg som lappet meg ihop, så er det jaggu det samme for meg om det heter gynekolog eller annet - så lenge de er nøye og gjør en super jobb. Vi som ikke jobber i helsevesenet har ikke nødvendigvis kunnskap om hvem som er hva eller hva det heter, på samme måte som jeg tipper du ikke har oversikt over arbeidsspråket i endel andre bransjer. Sier de kirurg, så refererer jeg til kirurgen.

[Anonym bruker]

Hvis det er større rifter i endetarm tilkalles iallefall gastrokirurg for å lappe den sammen riktig. I blant er jo riften så stor at man må legge ut stomi, midlertidig også.  Og ved rifter i begge ender foreligger nok samarbeid mellom gynekolog(som også har kirurgisk praksis!)

Anonymous poster hash: e40ee...5dd