Unge mødre, litt eldre.

[Anonym bruker]

Helt utrolig så dømmende enkelte er til andre altså!! "Når noen ikke gjør akkurat sånn jeg mener det burde gjøres, så er de altså helt forferdelige personer".. Er det mulig??

 

 

Anonymous poster hash: 326e0...b61

[Anonym bruker]

Jeg skjønner meg virkelig ikke på dere, virkelig?! Er det misunnelse, sjalusi, hva er det dere føler?

Har dere et så perfekt liv at dere sitter på Dib og har guts til å rakke med på andre? Så mye negativitet om denne Camilla? Hva slags mor hun er? Er dere så perfekte selv? Jeg synes synd på dere, det gjør jeg, som må sitte her dag inn og dag ut og snakke dritt om andre mennseker. Dere har et tragisk liv. Istedenfor å støtte hverandre så snakker dere dritt? Er det så mye bedre? Er det slik kvinner vi skal være? Kan dere ikke for en gangs skyld se på deres såkalte perfekte liv før dere dømmer andre? Grøss og gru. Aldri sett maken. Skjerp dere!

 

Anonymous poster hash: 3cbe3...4e1

[Anonym bruker]

Når hun både har blogg og er med i tv-program, så må det være lov å diskutere hva man mener om henne sålenge det ikke bare er "drittkasting".

 

Synes det er tåpelig å dra det sjalusi/misunnelsekortet hver gang noen er kritiske til noe, det blir for dumt. Jeg tør uansett å påstå jeg har et mer perfekt liv ja Jeg er godt gift og har tid til barna mine.

Anonymous poster hash: 4ff69...ae3

[Anonym bruker]

Når hun både har blogg og er med i tv-program, så må det være lov å diskutere hva man mener om henne sålenge det ikke bare er "drittkasting". Synes det er tåpelig å dra det sjalusi/misunnelsekortet hver gang noen er kritiske til noe, det blir for dumt. Jeg tør uansett å påstå jeg har et mer perfekt liv ja Jeg er godt gift og har tid til barna mine. Anonymous poster hash: 4ff69...ae3

De trådene som er blitt opprettet inne her har som regel vært mye " drittkasting ", det syns jeg.

Om det ikke er misunnelse og sjalusi, hva er det da? Hva er det som får folk til å snakke så mye dritt om en person?

 

Anonymous poster hash: 3cbe3...4e1

[Anonym bruker]

Hva i all verden var den ropingen i garderoben i barnehagen? Aldri sett foreldre oppføre seg sånn. Anonymous poster hash: 4ff69...ae3

Woho? Ja, hva er det? Glede kanskje? Skamme henne, for at hun oppfører seg sånn.

 

Anonymous poster hash: 3cbe3...4e1

[Anonym bruker]

 

Noen som har dårlig samvittighet for å ikke tilbringe nok tid med barna ja..

 

Jeg mener nå kvalitet er viktigere enn kvanitiet mtp barn og tilknytning til foreldre. Ta min mor. De er 8 søsken, mormor var hjemmeværende,morfar jobbet i militæret, mandag til lørdag, hver uke. Lange dager, og det var sofa og hvil etter det. Ikke mye tid med ungene. Mormor var hjemmeværende som sagt.

 

Det snedige er at søskenflokken har mange flere og bedre minner fra sin far enn sin mor. Altså, de ser jo, og visste jo hele tiden at begge foreldre var like glade i de, men mens mormor sin jobb varte 24/7, så hadde faktisk bestefar fri noen dager (søndager og helligdager) i året, samt noen timer hver dag..:Det var DA bånd ble knyttet. Han lærte de skøyter, gå på ski, og var med på treninge/oppvisninger. Han SÅ de, når han var hjemme (ettermiddagshvilen og avislesinge, vel og merke), men selv om barna var rundt og så sin mor hele tiden var det altså far de knyttet mest bånd til og følte de kjente best.....Mor KUNNE hat gott de noen øyeblikk "ekstra" oppmerksomhet, ut ove rnår de var syke eller noe spesielt skjedde, men det ble ikke gjort. Hun var jo som sagt ved siden av barna hele dagen, men brukte ikke mulighetne hun hadde til og vise de "ekstra følelser" ..Ergo, barna ble nærmere knyttet til sin far, som de så veldig sjeldent mot sin mor..Hun tørket spy, vakset skrubbsår, blæste på og satte på plaster. Lagde mat og lappet klær, alt av kjærighet til barna, men det var FAR som greide og vise sine følelser på en forståelig måte for baran...

 

Og han en jobb som krever mye fravær, trenger ikke bety hverken savn eller stress for barna, man må bare greie og vise at man er der for barna når det gjelder, at man bryr seg og at man tenker på de. En telefon når man vet at familien sitter rundt middagsbordet, f.eks, eller en telefon og en sang via den når de legger seg. (da kan man jo til og med ha skjerm så barna ser en)..Små ting, som kan utjgøre enormt forskjelll...Og ja,m det og SI at man savner de og VISE det..Ike gi gaver som tegn på at man har savnet de, men VISE og fortelle det..Det er superviktig....

 

Man ser eksempel på hjemmeværende som kjenner barna sine dårlgiere og har "løsere bånd" til de, enn fulltidsarbeidende foreldre som stadig vekk er p åovertid, kurs, møter OG har egne fritidsinteresser..

 

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

 

Mener du at jeg som skrev det lengre innlegget om min mor har dårlig samvittighet for ikke være med barna nok? hvorfor drar du den konkluisjonen? Du tar så UTROLIG feil. Joda, jeg jobber 100%, men jobb, skole og barneahge er 2,km fra hjemmet. Jeg starter jobb 0630 om morgenen og er hjemme 1430. Med begge barn. Mannen jobber fra 0800 til 1600 en dag og 1500 til 2200 neste. SÅ barnehage har vi brukt bare 50%.... SÅ her har vi god mye tid sammen med barna, til tross for at begge er i fulltidsjobb. Men ser at det er mye viktigere og se og være med barna 100% i kortere perioder, enn og stress rundt og bare være sammen med de lengre tid..De beste dagene våre er når det er aktiviteter for flere av oss noen kvelder. Da har vi tiden fra 1430 til 1600 som eneste "sammen tid";- og da er vi virkelig sammen, for vi vet vi ser ikke hverandre mer den dag. Beste dagen i uka er onsdager (etter helg selvfølgelig) sa minsten til meg. Da har vi det så kosleig..Det er de travleste dagene, hvor vi ser hverandre minst..Men vi passer på og utnytte den lille tiden godt......Så jo, jeg holder på at kvaltiet er viktigere enn kvantitet.

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

[Anonym bruker]

 

 

 

Noen som har dårlig samvittighet for å ikke tilbringe nok tid med barna ja..

 

Jeg mener nå kvalitet er viktigere enn kvanitiet mtp barn og tilknytning til foreldre. Ta min mor. De er 8 søsken, mormor var hjemmeværende,morfar jobbet i militæret, mandag til lørdag, hver uke. Lange dager, og det var sofa og hvil etter det. Ikke mye tid med ungene. Mormor var hjemmeværende som sagt.

 

Det snedige er at søskenflokken har mange flere og bedre minner fra sin far enn sin mor. Altså, de ser jo, og visste jo hele tiden at begge foreldre var like glade i de, men mens mormor sin jobb varte 24/7, så hadde faktisk bestefar fri noen dager (søndager og helligdager) i året, samt noen timer hver dag..:Det var DA bånd ble knyttet. Han lærte de skøyter, gå på ski, og var med på treninge/oppvisninger. Han SÅ de, når han var hjemme (ettermiddagshvilen og avislesinge, vel og merke), men selv om barna var rundt og så sin mor hele tiden var det altså far de knyttet mest bånd til og følte de kjente best.....Mor KUNNE hat gott de noen øyeblikk "ekstra" oppmerksomhet, ut ove rnår de var syke eller noe spesielt skjedde, men det ble ikke gjort. Hun var jo som sagt ved siden av barna hele dagen, men brukte ikke mulighetne hun hadde til og vise de "ekstra følelser" ..Ergo, barna ble nærmere knyttet til sin far, som de så veldig sjeldent mot sin mor..Hun tørket spy, vakset skrubbsår, blæste på og satte på plaster. Lagde mat og lappet klær, alt av kjærighet til barna, men det var FAR som greide og vise sine følelser på en forståelig måte for baran...

 

Og han en jobb som krever mye fravær, trenger ikke bety hverken savn eller stress for barna, man må bare greie og vise at man er der for barna når det gjelder, at man bryr seg og at man tenker på de. En telefon når man vet at familien sitter rundt middagsbordet, f.eks, eller en telefon og en sang via den når de legger seg. (da kan man jo til og med ha skjerm så barna ser en)..Små ting, som kan utjgøre enormt forskjelll...Og ja,m det og SI at man savner de og VISE det..Ike gi gaver som tegn på at man har savnet de, men VISE og fortelle det..Det er superviktig....

 

Man ser eksempel på hjemmeværende som kjenner barna sine dårlgiere og har "løsere bånd" til de, enn fulltidsarbeidende foreldre som stadig vekk er p åovertid, kurs, møter OG har egne fritidsinteresser..

 

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

Mener du at jeg som skrev det lengre innlegget om min mor har dårlig samvittighet for ikke være med barna nok? hvorfor drar du den konkluisjonen? Du tar så UTROLIG feil. Joda, jeg jobber 100%, men jobb, skole og barneahge er 2,km fra hjemmet. Jeg starter jobb 0630 om morgenen og er hjemme 1430. Med begge barn. Mannen jobber fra 0800 til 1600 en dag og 1500 til 2200 neste. SÅ barnehage har vi brukt bare 50%.... SÅ her har vi god mye tid sammen med barna, til tross for at begge er i fulltidsjobb. Men ser at det er mye viktigere og se og være med barna 100% i kortere perioder, enn og stress rundt og bare være sammen med de lengre tid..De beste dagene våre er når det er aktiviteter for flere av oss noen kvelder. Da har vi tiden fra 1430 til 1600 som eneste "sammen tid";- og da er vi virkelig sammen, for vi vet vi ser ikke hverandre mer den dag. Beste dagen i uka er onsdager (etter helg selvfølgelig) sa minsten til meg. Da har vi det så kosleig..Det er de travleste dagene, hvor vi ser hverandre minst..Men vi passer på og utnytte den lille tiden godt......Så jo, jeg holder på at kvaltiet er viktigere enn kvantitet.

 

Veldig du føler du må forsvare deg da.. ja, dere har det sikkert blir bedre enn de som har mer tid med barna sine. Tryggheten barn føler når de tilbringer mer tid med foreldrene er nok ikke viktig

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

[Anonym bruker]

 

Når hun både har blogg og er med i tv-program, så må det være lov å diskutere hva man mener om henne sålenge det ikke bare er "drittkasting". Synes det er tåpelig å dra det sjalusi/misunnelsekortet hver gang noen er kritiske til noe, det blir for dumt. Jeg tør uansett å påstå jeg har et mer perfekt liv ja Jeg er godt gift og har tid til barna mine. Anonymous poster hash: 4ff69...ae3

De trådene som er blitt opprettet inne her har som regel vært mye " drittkasting ", det syns jeg.

Om det ikke er misunnelse og sjalusi, hva er det da? Hva er det som får folk til å snakke så mye dritt om en person?

 

Anonymous poster hash: 3cbe3...4e1

 

 

 

Det lurer jeg også på!!

Syns det er mer idiotisk å alltid bruke "hun skriver faktisk blogg og er på tv, hun er en offentlig person..." som "gyldig" grunn til å dømme og rakke ned på andre? Vet at noe av dette kanskje er ment som "konstruktiv" kritikk, men dette er bare dømming av andres måte å leve på!! Kjent eller ikke, det gir deg ikke rett til å dømme..

 

 

Anonymous poster hash: 326e0...b61

[Anonym bruker]

 

 

 

Noen som har dårlig samvittighet for å ikke tilbringe nok tid med barna ja..

 

Jeg mener nå kvalitet er viktigere enn kvanitiet mtp barn og tilknytning til foreldre. Ta min mor. De er 8 søsken, mormor var hjemmeværende,morfar jobbet i militæret, mandag til lørdag, hver uke. Lange dager, og det var sofa og hvil etter det. Ikke mye tid med ungene. Mormor var hjemmeværende som sagt.

 

Det snedige er at søskenflokken har mange flere og bedre minner fra sin far enn sin mor. Altså, de ser jo, og visste jo hele tiden at begge foreldre var like glade i de, men mens mormor sin jobb varte 24/7, så hadde faktisk bestefar fri noen dager (søndager og helligdager) i året, samt noen timer hver dag..:Det var DA bånd ble knyttet. Han lærte de skøyter, gå på ski, og var med på treninge/oppvisninger. Han SÅ de, når han var hjemme (ettermiddagshvilen og avislesinge, vel og merke), men selv om barna var rundt og så sin mor hele tiden var det altså far de knyttet mest bånd til og følte de kjente best.....Mor KUNNE hat gott de noen øyeblikk "ekstra" oppmerksomhet, ut ove rnår de var syke eller noe spesielt skjedde, men det ble ikke gjort. Hun var jo som sagt ved siden av barna hele dagen, men brukte ikke mulighetne hun hadde til og vise de "ekstra følelser" ..Ergo, barna ble nærmere knyttet til sin far, som de så veldig sjeldent mot sin mor..Hun tørket spy, vakset skrubbsår, blæste på og satte på plaster. Lagde mat og lappet klær, alt av kjærighet til barna, men det var FAR som greide og vise sine følelser på en forståelig måte for baran...

 

Og han en jobb som krever mye fravær, trenger ikke bety hverken savn eller stress for barna, man må bare greie og vise at man er der for barna når det gjelder, at man bryr seg og at man tenker på de. En telefon når man vet at familien sitter rundt middagsbordet, f.eks, eller en telefon og en sang via den når de legger seg. (da kan man jo til og med ha skjerm så barna ser en)..Små ting, som kan utjgøre enormt forskjelll...Og ja,m det og SI at man savner de og VISE det..Ike gi gaver som tegn på at man har savnet de, men VISE og fortelle det..Det er superviktig....

 

Man ser eksempel på hjemmeværende som kjenner barna sine dårlgiere og har "løsere bånd" til de, enn fulltidsarbeidende foreldre som stadig vekk er p åovertid, kurs, møter OG har egne fritidsinteresser..

 

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

Mener du at jeg som skrev det lengre innlegget om min mor har dårlig samvittighet for ikke være med barna nok? hvorfor drar du den konkluisjonen? Du tar så UTROLIG feil. Joda, jeg jobber 100%, men jobb, skole og barneahge er 2,km fra hjemmet. Jeg starter jobb 0630 om morgenen og er hjemme 1430. Med begge barn. Mannen jobber fra 0800 til 1600 en dag og 1500 til 2200 neste. SÅ barnehage har vi brukt bare 50%.... SÅ her har vi god mye tid sammen med barna, til tross for at begge er i fulltidsjobb. Men ser at det er mye viktigere og se og være med barna 100% i kortere perioder, enn og stress rundt og bare være sammen med de lengre tid..De beste dagene våre er når det er aktiviteter for flere av oss noen kvelder. Da har vi tiden fra 1430 til 1600 som eneste "sammen tid";- og da er vi virkelig sammen, for vi vet vi ser ikke hverandre mer den dag. Beste dagen i uka er onsdager (etter helg selvfølgelig) sa minsten til meg. Da har vi det så kosleig..Det er de travleste dagene, hvor vi ser hverandre minst..Men vi passer på og utnytte den lille tiden godt......Så jo, jeg holder på at kvaltiet er viktigere enn kvantitet.

 

Veldig du føler du må forsvare deg da.. ja, dere har det sikkert blir bedre enn de som har mer tid med barna sine. Tryggheten barn føler når de tilbringer mer tid med foreldrene er nok ikke viktig

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

 

 

Nå ble det bare dumt. Jeg skriver jo at vi tilbringer mer tid med barna enn veldig mange andre. Selv mange som velger og jobbe deltid for og få mer tid med barna. Dette på grunn av mannens skiftarbeid og min heldige jobbsituasjon.

 

Likvel så sitter jeg alstå og sier at barn ofte setter mer pris på forelder som virkelig ER der når de er sammen med de, mer enn en foreldre som bare er synlig, men ikke tilstede.... Det er erfaring min mor og hennes 7søsken har, og det er det jeg opplever hos barna mine. De vil mye helelr være i barnehagen/skolen sammen med venner, enn og bli satt "på vent" hjemme med meg eller pappan. Er det planleggingsdag/sykedag, så ser man jo det fort. Da gjør vi voksen ofte unna rydding, vasking og andre ting vi ellers må presse inn på kvelder/helger, for og frigjøre tid da. Selv om de er flinke til og aktivere seg eslv, må jeg si at de lengter etter venner og lek og moro. Da trives de bedre sammen med oss et par timer mellom skole og aktivtet, vhor de får vår fulle og hele oppmerksomhet, og slipper og høre "vent litt" til stadighet......Vi har mange av våre beste minner fra ting vi har gjort i en "travel hverdag"; ikke nødvendigvis ferier hvor vi er tre hele uker sammen, bare vi i familien.

 

Enten har du tungt for det, eller så VIL du ikke skjønne. Men kort sagt. Jeg er en mor som tilbrigner mer tid med mine barn enn mange andre, også deltidsarbeidende... Og jeg er takknemmelig fora at jeg har den jobben jeg har, go kan være så mye med de. Jeg vet jeg er heldig! Alikevel så ser jeg at HVORDAN man tilbringer tid med barna, er viktigere enn hvor mye.

 

 

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

[sug lut]

Man kan godt jobbe mye i en periode mens barna er små. De har jo en far også. Hadde det vært omvendt hadde i reagert selvom det er like ille at far går glipp av oppveksten. Dessuten, man går jo ikke glipp av oppveksten til barna fordi man ikke henter og levere i bhg?

 

Det finnes mange karrierekvinner i mer der ute med aupair og alt. De negative reaksjonene kommer nok mest av at dib folket er overrepresentert av hjemmeværende, deltidsarbeidende eller studenter.

Jeg tror du tar feil. Vi som jobber 100% reagerer også på foreldre som velger å jobbe så mye at de like godt kunne latt være å ha barn - og det gjelder både "fedre" og "mødre".

[Anonym bruker]

Tror det er et par av Camillas veninner her som forsvarer litt her hehe og det er ok det altså men vær så snill dropp sjalusikortet det blir patetisk bruke hver gang noen har noe å utsette på noen. Samme med fotballfrue, tror dere de fleste voksne damer ønsker å veie 47 kilo. Og ikke minst se totalt annerledes live enn på photoshoppa bilder

 

Anonymous poster hash: 50bd7...616

[Anonym bruker]

 

 

 

Noen som har dårlig samvittighet for å ikke tilbringe nok tid med barna ja..

 

Jeg mener nå kvalitet er viktigere enn kvanitiet mtp barn og tilknytning til foreldre. Ta min mor. De er 8 søsken, mormor var hjemmeværende,morfar jobbet i militæret, mandag til lørdag, hver uke. Lange dager, og det var sofa og hvil etter det. Ikke mye tid med ungene. Mormor var hjemmeværende som sagt.

 

Det snedige er at søskenflokken har mange flere og bedre minner fra sin far enn sin mor. Altså, de ser jo, og visste jo hele tiden at begge foreldre var like glade i de, men mens mormor sin jobb varte 24/7, så hadde faktisk bestefar fri noen dager (søndager og helligdager) i året, samt noen timer hver dag..:Det var DA bånd ble knyttet. Han lærte de skøyter, gå på ski, og var med på treninge/oppvisninger. Han SÅ de, når han var hjemme (ettermiddagshvilen og avislesinge, vel og merke), men selv om barna var rundt og så sin mor hele tiden var det altså far de knyttet mest bånd til og følte de kjente best.....Mor KUNNE hat gott de noen øyeblikk "ekstra" oppmerksomhet, ut ove rnår de var syke eller noe spesielt skjedde, men det ble ikke gjort. Hun var jo som sagt ved siden av barna hele dagen, men brukte ikke mulighetne hun hadde til og vise de "ekstra følelser" ..Ergo, barna ble nærmere knyttet til sin far, som de så veldig sjeldent mot sin mor..Hun tørket spy, vakset skrubbsår, blæste på og satte på plaster. Lagde mat og lappet klær, alt av kjærighet til barna, men det var FAR som greide og vise sine følelser på en forståelig måte for baran...

 

Og han en jobb som krever mye fravær, trenger ikke bety hverken savn eller stress for barna, man må bare greie og vise at man er der for barna når det gjelder, at man bryr seg og at man tenker på de. En telefon når man vet at familien sitter rundt middagsbordet, f.eks, eller en telefon og en sang via den når de legger seg. (da kan man jo til og med ha skjerm så barna ser en)..Små ting, som kan utjgøre enormt forskjelll...Og ja,m det og SI at man savner de og VISE det..Ike gi gaver som tegn på at man har savnet de, men VISE og fortelle det..Det er superviktig....

 

Man ser eksempel på hjemmeværende som kjenner barna sine dårlgiere og har "løsere bånd" til de, enn fulltidsarbeidende foreldre som stadig vekk er p åovertid, kurs, møter OG har egne fritidsinteresser..

 

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

Mener du at jeg som skrev det lengre innlegget om min mor har dårlig samvittighet for ikke være med barna nok? hvorfor drar du den konkluisjonen? Du tar så UTROLIG feil. Joda, jeg jobber 100%, men jobb, skole og barneahge er 2,km fra hjemmet. Jeg starter jobb 0630 om morgenen og er hjemme 1430. Med begge barn. Mannen jobber fra 0800 til 1600 en dag og 1500 til 2200 neste. SÅ barnehage har vi brukt bare 50%.... SÅ her har vi god mye tid sammen med barna, til tross for at begge er i fulltidsjobb. Men ser at det er mye viktigere og se og være med barna 100% i kortere perioder, enn og stress rundt og bare være sammen med de lengre tid..De beste dagene våre er når det er aktiviteter for flere av oss noen kvelder. Da har vi tiden fra 1430 til 1600 som eneste "sammen tid";- og da er vi virkelig sammen, for vi vet vi ser ikke hverandre mer den dag. Beste dagen i uka er onsdager (etter helg selvfølgelig) sa minsten til meg. Da har vi det så kosleig..Det er de travleste dagene, hvor vi ser hverandre minst..Men vi passer på og utnytte den lille tiden godt......Så jo, jeg holder på at kvaltiet er viktigere enn kvantitet.

 

Veldig du føler du må forsvare deg da.. ja, dere har det sikkert blir bedre enn de som har mer tid med barna sine. Tryggheten barn føler når de tilbringer mer tid med foreldrene er nok ikke viktig

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

 

Alvorlig talt! Greier du virkelig ikke å se at dette ikke er antall timer et barn tilbringer med foreldrene sine som fører til trygghet?? Tror du hjemmeværende som ser på dr. phil og dibber hele dagen mens ungene leker på gulvet har tryggere barn enn en fulltidsarbeidende mor som leker med barna sine og finner på ting med dem hver dag etter jobb? Mener du det helt alvorlig må du seriøst gå noen runder med deg selv!

 

Anonymous poster hash: 07109...6a2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Noen som har dårlig samvittighet for å ikke tilbringe nok tid med barna ja..

 

Jeg mener nå kvalitet er viktigere enn kvanitiet mtp barn og tilknytning til foreldre. Ta min mor. De er 8 søsken, mormor var hjemmeværende,morfar jobbet i militæret, mandag til lørdag, hver uke. Lange dager, og det var sofa og hvil etter det. Ikke mye tid med ungene. Mormor var hjemmeværende som sagt.

 

Det snedige er at søskenflokken har mange flere og bedre minner fra sin far enn sin mor. Altså, de ser jo, og visste jo hele tiden at begge foreldre var like glade i de, men mens mormor sin jobb varte 24/7, så hadde faktisk bestefar fri noen dager (søndager og helligdager) i året, samt noen timer hver dag..:Det var DA bånd ble knyttet. Han lærte de skøyter, gå på ski, og var med på treninge/oppvisninger. Han SÅ de, når han var hjemme (ettermiddagshvilen og avislesinge, vel og merke), men selv om barna var rundt og så sin mor hele tiden var det altså far de knyttet mest bånd til og følte de kjente best.....Mor KUNNE hat gott de noen øyeblikk "ekstra" oppmerksomhet, ut ove rnår de var syke eller noe spesielt skjedde, men det ble ikke gjort. Hun var jo som sagt ved siden av barna hele dagen, men brukte ikke mulighetne hun hadde til og vise de "ekstra følelser" ..Ergo, barna ble nærmere knyttet til sin far, som de så veldig sjeldent mot sin mor..Hun tørket spy, vakset skrubbsår, blæste på og satte på plaster. Lagde mat og lappet klær, alt av kjærighet til barna, men det var FAR som greide og vise sine følelser på en forståelig måte for baran...

 

Og han en jobb som krever mye fravær, trenger ikke bety hverken savn eller stress for barna, man må bare greie og vise at man er der for barna når det gjelder, at man bryr seg og at man tenker på de. En telefon når man vet at familien sitter rundt middagsbordet, f.eks, eller en telefon og en sang via den når de legger seg. (da kan man jo til og med ha skjerm så barna ser en)..Små ting, som kan utjgøre enormt forskjelll...Og ja,m det og SI at man savner de og VISE det..Ike gi gaver som tegn på at man har savnet de, men VISE og fortelle det..Det er superviktig....

 

Man ser eksempel på hjemmeværende som kjenner barna sine dårlgiere og har "løsere bånd" til de, enn fulltidsarbeidende foreldre som stadig vekk er p åovertid, kurs, møter OG har egne fritidsinteresser..

 

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

Mener du at jeg som skrev det lengre innlegget om min mor har dårlig samvittighet for ikke være med barna nok? hvorfor drar du den konkluisjonen? Du tar så UTROLIG feil. Joda, jeg jobber 100%, men jobb, skole og barneahge er 2,km fra hjemmet. Jeg starter jobb 0630 om morgenen og er hjemme 1430. Med begge barn. Mannen jobber fra 0800 til 1600 en dag og 1500 til 2200 neste. SÅ barnehage har vi brukt bare 50%.... SÅ her har vi god mye tid sammen med barna, til tross for at begge er i fulltidsjobb. Men ser at det er mye viktigere og se og være med barna 100% i kortere perioder, enn og stress rundt og bare være sammen med de lengre tid..De beste dagene våre er når det er aktiviteter for flere av oss noen kvelder. Da har vi tiden fra 1430 til 1600 som eneste "sammen tid";- og da er vi virkelig sammen, for vi vet vi ser ikke hverandre mer den dag. Beste dagen i uka er onsdager (etter helg selvfølgelig) sa minsten til meg. Da har vi det så kosleig..Det er de travleste dagene, hvor vi ser hverandre minst..Men vi passer på og utnytte den lille tiden godt......Så jo, jeg holder på at kvaltiet er viktigere enn kvantitet.

 

Veldig du føler du må forsvare deg da.. ja, dere har det sikkert blir bedre enn de som har mer tid med barna sine. Tryggheten barn føler når de tilbringer mer tid med foreldrene er nok ikke viktig

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

Anonymous poster hash: 1e217...765

 

Alvorlig talt! Greier du virkelig ikke å se at dette ikke er antall timer et barn tilbringer med foreldrene sine som fører til trygghet?? Tror du hjemmeværende som ser på dr. phil og dibber hele dagen mens ungene leker på gulvet har tryggere barn enn en fulltidsarbeidende mor som leker med barna sine og finner på ting med dem hver dag etter jobb? Mener du det helt alvorlig må du seriøst gå noen runder med deg selv!

 

Anonymous poster hash: 07109...6a2

 

Det finnes vel noen mammaer som befinner seg et sted imellom her, tror du ikke? Er det ikke hun Kvarsvik som jobbet på seg noen problemer med hjertet osv? Litt tidlig i en alder av 23 (?) år.

Jeg tror jobben blir en avhengighet for mange, det å skulle tjene penger. Og det vil gå på bekostning av barna, før eller siden.

 

Anonymous poster hash: 1e9c6...b87

[Anonym bruker]

 

Jeg mener nå kvalitet er viktigere enn kvanitiet mtp barn og tilknytning til foreldre. Ta min mor. De er 8 søsken, mormor var hjemmeværende,morfar jobbet i militæret, mandag til lørdag, hver uke. Lange dager, og det var sofa og hvil etter det. Ikke mye tid med ungene. Mormor var hjemmeværende som sagt.

 

Det snedige er at søskenflokken har mange flere og bedre minner fra sin far enn sin mor. Altså, de ser jo, og visste jo hele tiden at begge foreldre var like glade i de, men mens mormor sin jobb varte 24/7, så hadde faktisk bestefar fri noen dager (søndager og helligdager) i året, samt noen timer hver dag..:Det var DA bånd ble knyttet. Han lærte de skøyter, gå på ski, og var med på treninge/oppvisninger. Han SÅ de, når han var hjemme (ettermiddagshvilen og avislesinge, vel og merke), men selv om barna var rundt og så sin mor hele tiden var det altså far de knyttet mest bånd til og følte de kjente best.....Mor KUNNE hat gott de noen øyeblikk "ekstra" oppmerksomhet, ut ove rnår de var syke eller noe spesielt skjedde, men det ble ikke gjort. Hun var jo som sagt ved siden av barna hele dagen, men brukte ikke mulighetne hun hadde til og vise de "ekstra følelser" ..Ergo, barna ble nærmere knyttet til sin far, som de så veldig sjeldent mot sin mor..Hun tørket spy, vakset skrubbsår, blæste på og satte på plaster. Lagde mat og lappet klær, alt av kjærighet til barna, men det var FAR som greide og vise sine følelser på en forståelig måte for baran...

 

Og han en jobb som krever mye fravær, trenger ikke bety hverken savn eller stress for barna, man må bare greie og vise at man er der for barna når det gjelder, at man bryr seg og at man tenker på de. En telefon når man vet at familien sitter rundt middagsbordet, f.eks, eller en telefon og en sang via den når de legger seg. (da kan man jo til og med ha skjerm så barna ser en)..Små ting, som kan utjgøre enormt forskjelll...Og ja,m det og SI at man savner de og VISE det..Ike gi gaver som tegn på at man har savnet de, men VISE og fortelle det..Det er superviktig....

 

Man ser eksempel på hjemmeværende som kjenner barna sine dårlgiere og har "løsere bånd" til de, enn fulltidsarbeidende foreldre som stadig vekk er p åovertid, kurs, møter OG har egne fritidsinteresser..

 

 

Anonymous poster hash: 72b16...0c4

 

Men hva om mor hadde vært like lite til stede som far?

 

Anonymous poster hash: 08fbb...e49

[Anonym bruker]

Det jeg synes er merkelig er at Camilla i det hele tatt vil delta i dette programmet igjen. Hun er jo veldig opptatt av hvordan folk oppfatter henne, og mislikte inntrykket hun ga da hun var med i 1. runde. ("Palestinablond" etc..)

De fleste har vel fått med seg hvor dårlig hun takler kritiske kommentarer på bloggen sin, og hun vil jo helst gi et glansbildeinntrykk av familien sin uten noen rot i virkeligheten. Så hvorfor legger hun hodet på blokka igjen? Det forstår jeg virkelig ikke.

Anonymous poster hash: 72362...d35

[Anonym bruker]

Jeg reagerte mest på babyspråket hun brukte da hun snakket med barna. Det var dikkedikkedikke, ikke samtaler.

(Ja, jeg vet det er korte sekvenser vi får se, men...)

 

Anonymous poster hash: 41d67...0c5

[Anonym bruker]

Hun kan være stolt over den bedriften hun har bygd seg opp i en alder av 23 år, virkelig all respekt for det! Men jeg for min del hadde solgt hele sjappa den dagen seg så at det gikk på bekostning av mine barn. Jobbe 8 timer til dagen, helt greit, men å gå før ungene stå opp og komme hjem etter leggetid er ingenting å være stolt over. Barna springer etter bilen å våkner gråtende om natten i frykt for at mamma ikke er der. Det er ikke sunt på noen måte! Det at dama sier at hun er så glad at ungene forstår hva "elsker deg" betyr, vitner om utrolig lav kunnskap om barn og tilknytning. Snakkes om 10 år når barna selv kan uttrykke hvordan de hadde det i barndommen med en mor som ikke var tilstede. Å ja, det samme gjelder mannfolk!

 

Anonymous poster hash: 2d814...b3e

[Anonym bruker]

At hun snakker til dem med babyspråk sjokkerer meg ikke. Hun virker ikke spesielt intelligent, og det inntrykket har hun virkelig konsolidert etter at vi har sett henne i denne fortsettelsen. 

 

Jeg forstår ikke at hun vil seg selv så vondt, for hun må jo forstå at ikke alle er helt enige med henne i valgene hun tar. Så hvorfor sette igang igjen?

Anonymous poster hash: 72362...d35

[Simply]

Nå som fokuset på NETTMOBBING er så stort, så synes jeg det er utrolig at dere kan sitte å lire ut av dere det ene og det andre. Fordi dere ikke ville gjort ditt og datt, betyr vel for faen ikke at det dere gjør er kun det eneste rette ? Fy, blir kvalm over at det sitter mødre fra forskjellige steder i vårt lille land og spyr ut galle. En gjeng med høns som sitter hjemme og tydeligvis lever et kjipt liv.

Tenk på deres egne barn, gjør hva som er best for dere. Hvis noen lever et annet liv enn dere, så gir ikke det dere retten til å snakke nedlatende om andre.

 

Tenk hvis en av deres barn starter en blogg og får den drittslengingen, da vil nok tonen blitt en annen.

 

KARMA!!!!!

[Gjest H to the Izzo]

Jeg synes dette er en interessant diskusjon om egen karriere vs. barnas behov, og ser ikke helt at dette er drittslenging. 

 

Man må kunne kommentere programmer man ser uten at det kalles nettmobbing.

[Simply]

Jeg synes dette er en interessant diskusjon om egen karriere vs. barnas behov, og ser ikke helt at dette er drittslenging. 

 

Man må kunne kommentere programmer man ser uten at det kalles nettmobbing.

 

 

 

 

Dette er mobbing. Dessuten er dette programmet kun en unnskyldning for å slenge dritt om Camilla igjen. Har ikke tall på hvor mange innlegg det har vært om henne her tidligere. Man kan lett kalle dette mobbing.

[Anonym bruker]

Tror det er et par av Camillas veninner her som forsvarer litt her hehe og det er ok det altså men vær så snill dropp sjalusikortet det blir patetisk bruke hver gang noen har noe å utsette på noen. Samme med fotballfrue, tror dere de fleste voksne damer ønsker å veie 47 kilo. Og ikke minst se totalt annerledes live enn på photoshoppa bilder

 

Anonymous poster hash: 50bd7...616

Der tar du nok feil. Jeg er ikke hennes venninne, jeg kjenner henne ikke personlig.

Har vært en gang i butikken hennes da hun var til stede, og hun var så koselig og varm, noe helt annet enn hva dere gir uttrykk av her. Jeg er en person som fort føler om vedkommende er snill eller slem.

 

Når det gjelder sjalusi og misunnelse, jeg skrev det fordi jeg virkelig fatter ikke hva som får folk her inne til å snakke så nedlatende om en person de ikke kjenner. Dette er ikke første tråden her inne som omhandler Camilla, og det går alltid på det samme, står mye nedlatende om henne her inne. Og jeg kan ikke forstå hva det kommer av? Herregud, ingen er perfekte, men om det gjør dere godt å snakke stygt om en person, så synes jeg det er mer skam i dere enn noe annet. Det kalles å synke lavt, sitte bak en dataskjerm og skrive dritt om noen, det er umenneskelig.

 

Det samme gjelder Fotballfruen, hun er ikke enn person jeg vil bruke min tid på, og ihvertfall ikke skrive dritt, jeg bare går videre.

 

Anonymous poster hash: 3cbe3...4e1

[Anonym bruker]

Hun virker som en utrolig god mor og karrierekvinne

Anonymous poster hash: ecd54...a47

[Anonym bruker]

 

Det jeg synes er merkelig er at Camilla i det hele tatt vil delta i dette programmet igjen. Hun er jo veldig opptatt av hvordan folk oppfatter henne, og mislikte inntrykket hun ga da hun var med i 1. runde. ("Palestinablond" etc..)

De fleste har vel fått med seg hvor dårlig hun takler kritiske kommentarer på bloggen sin, og hun vil jo helst gi et glansbildeinntrykk av familien sin uten noen rot i virkeligheten. Så hvorfor legger hun hodet på blokka igjen? Det forstår jeg virkelig ikke.

 

Anonymous poster hash: 72362...d35

Reklame for butikken....

 

Anonymous poster hash: 7aa20...678

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/reklame/dbtv/pantene/30917498/

 

Anonymous poster hash: 0a160...ebb