Mannen vil ikke være med under fødsel :-(

[Anonym bruker]

Han har vel fått fødselsangst da!

Får du han med til jordmor slik at han får bearbeidet litt, og jordmor kan forklare at det nok går bedre denne gang?

 

Anonymous poster hash: f535d...84f

 

Han var en helt fantastisk under første fødsel. Det må jeg si. Han gikk ikke ut et eneste sekund (bare for å hente saft til meg, og når han skulle på do) i de 48 timene, og var våken med meg hele tiden. Det er jeg så takknemlig for. Dessverre har han begynt i en helt ny jobb, så han kan ikke ta seg fri til å bli med på svangerskapskontroll. Det hadde jo vært ideelt. Hi

 

Anonymous poster hash: 7fa8c...6c4

[Anonym bruker]

 

 

Man skal aldri tvinge noen til å overvære en fødsel. Et menneske som er redd og vantrives vil ikke være noen støtte for den fødende og kan potensielt bli ressurskrevende for helsepersonellet.

 

Ikke tving mannen din med. Det vil nok bli en fryktelig dårlig opplevelse for dere begge.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

Så moren må ta konsekvensen ved å lage barn da hun ikke har andre valg enn å føde, mens faren han kan gjøre akkurat hva han føler for og gud forby at det skal bli ubehagelig for han? De var to om å lage barn da får de søren meg være to om å føde også. Det får være grenser for forståelsesfulle kvinner skal være mot veike mannfolk!!!

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Nå er biologien slik at menn ikke kan føde. Dette vet vi før vi får barn. Kvinner som ikke vil føde får la vær da. Det er så gjennomført tåpelig å komme med "vi lider oss gjennom det derfor må far være med".

Det er et tvers gjennom idiotisk argument.

 

Selvsagt er det flott at den vordende far er med på fødselen og støtter den fødende. Og vi er så heldige i dette landet at far har den muligheten.

Men hvis man er så lite ålreit som menneske at man vil tvinge en med reell angst og tidligere traumeopplevelse med på en fødsel, da er man virkelig et egoistisk menneske.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

 

Og menn som ikke vil være med på fødestuen og støtte den fødende får la være å lage barn!! Det er svært mye av dine meninger jeg er uenig i, så vi får nok bare enes om å være uenig.

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid og kommet med fornuftige svar. Dette var helt overveldende :-) Jeg er dessverre av den typen som er veldig usikker på meg selv. Jeg har absolutt ikke selvtillit nok til å ha en jeg ikke kjenner tilstede under fødsel (Doula?) Bestemor bor i utlandet, så å ha henne der er uaktuelt. Har søsken, men den eldste er 15 år. Hele situasjonen er så håpløs. Men jeg skal absolutt ta til råd det mange av dere har skrevet over her, om å spørre han om han ønsker å være tilstede under den første fasen av fødselen. Det er jo tross alt da man trenger noen mest. Selve utdrivningsfasen er jo noe man kan få til alene. Mitt verste scenario er jo å måtte ta taxi alene til sykehuset også føde der alene. Det er noe som sannsynligvis kommer til å skje, da han ikke har førerkortet, og må være hjemme med nr 1.  Jeg elsker mannen min over alt på jord, og kommer ikke til å kaste han ut bare fordi han ikke ønsker å være tilstede under fødsel, hehe... og jeg ønsker ikke å tvinge han, til dere som tror det. Det eneste jeg ønsket var kanskje råd om hvordan jeg kan overbevise han om at jeg faktisk trenger han. 

 Foreløpig har jeg bare vært sur og irritert som jeg ser mange av dere også ble av hans væremåte. For hadde jeg visst at han ikke skulle være med under fødsel, før jeg ble gravid - så hadde jeg faktisk valgt å bli gravid vel vitende om at han ikke skal være tilstede. Jeg hadde da hatt 9 mnd på meg til å  forberede meg. Men nå kan jo ting skje når som helst, og det er det som har gjort meg så trist. Det var en over her som skrev at jeg bør ta på meg silkehansker og smiske meg til en fødselspartner :-) Det har jeg ikke tenkt på engang, og det skal jeg nå prøve!

 

Hi

Anonymous poster hash: 7fa8c...6c4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Man skal aldri tvinge noen til å overvære en fødsel. Et menneske som er redd og vantrives vil ikke være noen støtte for den fødende og kan potensielt bli ressurskrevende for helsepersonellet.

 

Ikke tving mannen din med. Det vil nok bli en fryktelig dårlig opplevelse for dere begge.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

Så moren må ta konsekvensen ved å lage barn da hun ikke har andre valg enn å føde, mens faren han kan gjøre akkurat hva han føler for og gud forby at det skal bli ubehagelig for han? De var to om å lage barn da får de søren meg være to om å føde også. Det får være grenser for forståelsesfulle kvinner skal være mot veike mannfolk!!!

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Nå er biologien slik at menn ikke kan føde. Dette vet vi før vi får barn. Kvinner som ikke vil føde får la vær da. Det er så gjennomført tåpelig å komme med "vi lider oss gjennom det derfor må far være med".

Det er et tvers gjennom idiotisk argument.

 

Selvsagt er det flott at den vordende far er med på fødselen og støtter den fødende. Og vi er så heldige i dette landet at far har den muligheten.

Men hvis man er så lite ålreit som menneske at man vil tvinge en med reell angst og tidligere traumeopplevelse med på en fødsel, da er man virkelig et egoistisk menneske.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

Og menn som ikke vil være med på fødestuen og støtte den fødende får la være å lage barn!! Det er svært mye av dine meninger jeg er uenig i, så vi får nok bare enes om å være uenig.

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Du er uenig i så mange av meningene mine? Det er litt artig da jeg bare har presentert to.

 

Vi blir nok aldri enige så lenge du mener det er greit å tvinge et menneske med reell angst å være med på en fødsel. Det er så menneskefiendtlig at det er uforståelig for meg.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

[Fullrulle86]

Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid og kommet med fornuftige svar. Dette var helt overveldende :-) Jeg er dessverre av den typen som er veldig usikker på meg selv. Jeg har absolutt ikke selvtillit nok til å ha en jeg ikke kjenner tilstede under fødsel (Doula?) Bestemor bor i utlandet, så å ha henne der er uaktuelt. Har søsken, men den eldste er 15 år. Hele situasjonen er så håpløs. Men jeg skal absolutt ta til råd det mange av dere har skrevet over her, om å spørre han om han ønsker å være tilstede under den første fasen av fødselen. Det er jo tross alt da man trenger noen mest. Selve utdrivningsfasen er jo noe man kan få til alene. Mitt verste scenario er jo å måtte ta taxi alene til sykehuset også føde der alene. Det er noe som sannsynligvis kommer til å skje, da han ikke har førerkortet, og må være hjemme med nr 1.  Jeg elsker mannen min over alt på jord, og kommer ikke til å kaste han ut bare fordi han ikke ønsker å være tilstede under fødsel, hehe... og jeg ønsker ikke å tvinge han, til dere som tror det. Det eneste jeg ønsket var kanskje råd om hvordan jeg kan overbevise han om at jeg faktisk trenger han.  Foreløpig har jeg bare vært sur og irritert som jeg ser mange av dere også ble av hans væremåte. For hadde jeg visst at han ikke skulle være med under fødsel, før jeg ble gravid - så hadde jeg faktisk valgt å bli gravid vel vitende om at han ikke skal være tilstede. Jeg hadde da hatt 9 mnd på meg til å  forberede meg. Men nå kan jo ting skje når som helst, og det er det som har gjort meg så trist. Det var en over her som skrev at jeg bør ta på meg silkehansker og smiske meg til en fødselspartner :-) Det har jeg ikke tenkt på engang, og det skal jeg nå prøve! Hi Anonymous poster hash: 7fa8c...6c4

Masse lykketil uansett!!! Dette går bra

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Man skal aldri tvinge noen til å overvære en fødsel. Et menneske som er redd og vantrives vil ikke være noen støtte for den fødende og kan potensielt bli ressurskrevende for helsepersonellet.

 

Ikke tving mannen din med. Det vil nok bli en fryktelig dårlig opplevelse for dere begge.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

Så moren må ta konsekvensen ved å lage barn da hun ikke har andre valg enn å føde, mens faren han kan gjøre akkurat hva han føler for og gud forby at det skal bli ubehagelig for han? De var to om å lage barn da får de søren meg være to om å føde også. Det får være grenser for forståelsesfulle kvinner skal være mot veike mannfolk!!!

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Nå er biologien slik at menn ikke kan føde. Dette vet vi før vi får barn. Kvinner som ikke vil føde får la vær da. Det er så gjennomført tåpelig å komme med "vi lider oss gjennom det derfor må far være med".

Det er et tvers gjennom idiotisk argument.

 

Selvsagt er det flott at den vordende far er med på fødselen og støtter den fødende. Og vi er så heldige i dette landet at far har den muligheten.

Men hvis man er så lite ålreit som menneske at man vil tvinge en med reell angst og tidligere traumeopplevelse med på en fødsel, da er man virkelig et egoistisk menneske.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

Og menn som ikke vil være med på fødestuen og støtte den fødende får la være å lage barn!! Det er svært mye av dine meninger jeg er uenig i, så vi får nok bare enes om å være uenig.

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Du er uenig i så mange av meningene mine? Det er litt artig da jeg bare har presentert to.

 

Vi blir nok aldri enige så lenge du mener det er greit å tvinge et menneske med reell angst å være med på en fødsel. Det er så menneskefiendtlig at det er uforståelig for meg.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

 

En som sier han ikke vil se kona lide når hun føder HANS barn kan ikke automatisk påberope seg reell angst.

Det er helt i orden for meg at du mener jeg har en menneskefientlig holdning, men hva med din menneskeholdning? Synes du virkelig det er greit at ei som skal føde og som gir klart uttrykk for at hun trenger å ha sin mann der, og at hun gruer seg til å føde alene bare må godta og smile pent når mannen sier han ikke vil se kona lide? Du må jo være alle mannfolks drøm og likestillingens verste fiende. 

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

[*SommerFrisk*]

Min første fødsel gikk over  2 1/2 dag. Mannen min taklet det veldig fint, selvom han var stresset og følte seg totalt hjelpesløs.
Neste var ks, så da var ikke valget så stort.

 

 

Så, kusina mi fødte førstemann på 4 timer, mannen besvimte, holdt på å spy.

Da nestemann skulle fødes var avtalen at han ikke skulle være med inn på fødestuen, da belastningen av en så dårlig mann, som taklet dette så dårlig, ville være større om han satt på gangen og helle kom inn dersom behovet ble prekært.

 

Såklart skal man ta hensyn til fars føelser også. Selvom man har veldig behov kanskje for den man er glad i der, med deg når man har så vondt, så handler det også for MEG om bevisste voksne valg.
Og JEG ville ikke påført min mann dette, dersom han ble så uvel av det.

 

Og hvilken glede har man av det uansett, dersom man må tvinge partneren sin med? Vite at han er med kun fordi man tvang ham til å være der? Og i tillegg så blir han dårlig og utilpass?

 

 

At det er vondt å føde, vet alle som har født, enten det varte i 2 dager eller det varte i 2 timer. Det betyr ikke at mannen eller partneren skal stå hjelpesløs uten noen rettigheter.

 

mener _jeg_ .

[Elsker livet]

 

 

 

Men i all verden! Har du vært med på leken så får du tåle steken! Makan til unge! Såpass for han gjøre som å stille opp for deg, det tar jeg faktisk som en selvfølgelig med mindre man har gått fra hverandre før barnet kom.

Kan ikke forstå alle som støtter han?

Kan ikke forstå de som IKKE støtter han jeg. Man skal ikke bli tvunget til noe som helst! Spesielt ikke være med på noe så dramatisk som en fødsel, dersom man  ikke vil. Her er det DAMENE som burde respektere mennene som ikke vil

 

Jeg er forsåvidt litt dvelende. Men jeg regner med han var med å lage dette barnet og ønske seg dette barnet. Han visste hva han gikk til. I så fall burde han sagt dette før de lagde barnet. Nå er det for seint, akkurat som mor som må gjennom fødsel.

 

Den som føder, skal skivse ut barnet og er full i hormoner som gjør en ustabil er i utgangspunktet i en mye mer sårbar situasjon enn den som ikke bærer barnet. Men jeg ser det at det å stå på sidelinja kan være vel så tøft som å føde selv. Jeg tar heller jobben selv enn å vært mannens støttespiller om det hadde vært slik at han kunne føde. Jeg kan føde, han ka gå gravid, i likestillingens navn

 

Hehe. 

Jeg hadde en tråd om dette for lenge siden, der jeg skrev at veldig mange menn fint kunne vært foruten fødselen, og fikk omtrent hele dib på nakken der alle svarte at "Min man sin største opplevelse var å være med på føselen, han ville gjort det igjen og igjen! ". Joda, det er sikkert slik for mange. Men jeg tror faktisk VELDIG mange menn, fint kunne vært foruten den opplevelsen. Selv om dette selvfølgelig ikke er noe de sier til sine kjære

Jeg syntes det er egoistisk av kvinner å tvinge med seg menn på fødsel hvis de ikke vil. Det er ikke alle som tåler sykehus-blod-smerte på samme måte... Ja, en kvinne MÅ gjennom fødselen, men det må ikke mannen. De fleste stiller opp selv om de EGENTLIG ikke vil også... Og da kan jeg tenke at de som faktisk sier at de ikke vil.. de må virkelig ha et stort problem med det, da er det ikke bare en bagatell..

 

Faren til mitt barn fikk ikke lov av meg, og ville heller ikke være til stede under selve utdrivelsen. Da måtte han forlate rommet. Han kom jo inn med en gang han hørte ungen skreik da, så han fikk jo med seg vel mer enn hva en selv ville , haha. 

 

Jeg syns forsåvidt det er greit å reservere seg. Men da må det gjøres før barnet er på vei, ikke de siste ukene før fødsel. Da har mor en sjanse til å reservere seg mot å føde uten mannen til stedet. Nå er det for sent. At far er med på fødselen er en uskreven avtale mellom to vordene foreldre så lenge ikke noe annet er sagt. Jeg hadde følt meg veldig sviktet selv om jeg ikke trenger noen mann ved siden av meg bortsett fra å ha noen å skravle med mellom riene.

[*SommerFrisk*]

...og alle de holdningene som :

 

"JEG går gravid. Men VI venter barn. Derfor skal han ikke drikke"

 

eller "JEG er den som må bære barnet i 9 mnd'er  som er hormonell, har bekkenløsning eller andre plager, derfor skal han i det minste være med på fødsel. Det er tross alt JEG som føder, og han synes det er ubehagelig?? DEr ligger JEG å skriker og presser ut en unge, så skal han klage på at det er så jævlig?"

 

Disse holdningene får _meg_ til å gremmes

[Elina]

Konge i senga konge på fødestua!!

 

Om han absolutt ikke vil så skaff dere en doula? Mulig mannen skifter mening når den tid kommer. Jeg skjønner din skuffelse, jeg hadde blitt veldig skuffa selv.

[Roheryn]

Mannen her himlet med øynene og ristet på hodet. Jeg vil forsåvidt også gjerne slippe fødsel, kan man da påberope seg likestilling?

Ærlig talt; en ting er om dette er noe han hadde sagt før du ble gravid, slik at du fikk tatt det med i vurderinga når du valgte om du vil ha flere barn og ikke minst hadde hatt tid til å finne noen andre å ha med. Men to uker før termin - når fødselen kan komme når som helst? Da er han virkelig bare en feig drittsekk. Det er sikkert utallige mødre som også har fått panikk for fødselen når den nærmer seg eller er i gang - men da må man bare takle det. Man er gravid og ungen må faktisk ut... Slik det er nå så har han - i mine øyne - i kraft av ikke å ha reservert seg før han gjorde deg gravid (i dagens samfunn er det en selvfølge at far er med, med mindre han sier noe annet), lurt deg til å tro at han vil være med for så å trekke seg når det er for sent for deg å si "hvis du ikke blir med så vil ikke jeg heller". Da bør det strengt tatt være sånn at han i likhet med deg bare må bite sammen tenna, snakke med jordmor og innse at det ikke er noen vei utenom. Man kan ikke avlyse en fødsel to uker før termin...

[Gjest Lykkeliggift_]

Hadde kona nektet å være med mannen på sykehuset hvis han kom med i en trafikkulykke og fikk brudd og brannskader så hadde hun blir halshugget her inne. Men oh store mannen må da slippe å være med på fødsel, vaske opp og skifte bleier hvis det skader hans ømfintlige følelser. Crap...

[monson]

Mannen her himlet med øynene og ristet på hodet. Jeg vil forsåvidt også gjerne slippe fødsel, kan man da påberope seg likestilling?

 

Ærlig talt; en ting er om dette er noe han hadde sagt før du ble gravid, slik at du fikk tatt det med i vurderinga når du valgte om du vil ha flere barn og ikke minst hadde hatt tid til å finne noen andre å ha med. Men to uker før termin - når fødselen kan komme når som helst? Da er han virkelig bare en feig drittsekk. Det er sikkert utallige mødre som også har fått panikk for fødselen når den nærmer seg eller er i gang - men da må man bare takle det. Man er gravid og ungen må faktisk ut... Slik det er nå så har han - i mine øyne - i kraft av ikke å ha reservert seg før han gjorde deg gravid (i dagens samfunn er det en selvfølge at far er med, med mindre han sier noe annet), lurt deg til å tro at han vil være med for så å trekke seg når det er for sent for deg å si "hvis du ikke blir med så vil ikke jeg heller". Da bør det strengt tatt være sånn at han i likhet med deg bare må bite sammen tenna, snakke med jordmor og innse at det ikke er noen vei utenom. Man kan ikke avlyse en fødsel to uker før termin...

 

HELT enig! 

 

Det er en ting og ha gitt klart utrykk for denne angsten før dere ble gravide, og snakket om at han får virkelig ikke til å bli med på en til fødsel osv.. 

 

Greit, da har man hvertfall fått OVER 9 mnd og forbrede seg på at han ikke er til stede. Men 2 uker før ?? altså fødsel kan skje når som helst nå!.. 

 

Det er der den største forskjellen ligger mener nå jeg!  

 

Men, om min mann hadde sagt at han ikke hadde villa blitt med på fødsel så. Skulle jeg ha klart å fått han med til slutt.. Og takket være denne tråden så VET han uten tvil, hva jeg tenker om menn som ikke blir med på fødselen, så han kan jo bare "våge" og ikke bli med, hahah… Men, nå vet jeg jo også at han kommer helt klart til å bli med. Og det vil han også.

For han selv mener det er urettferdig, at jeg skal være der alene. Og det er ingen andre enn han jeg har laget barnet med som jeg ønsker skal være min støtte spiller under fødsel!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Man skal aldri tvinge noen til å overvære en fødsel. Et menneske som er redd og vantrives vil ikke være noen støtte for den fødende og kan potensielt bli ressurskrevende for helsepersonellet.

 

Ikke tving mannen din med. Det vil nok bli en fryktelig dårlig opplevelse for dere begge.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

Så moren må ta konsekvensen ved å lage barn da hun ikke har andre valg enn å føde, mens faren han kan gjøre akkurat hva han føler for og gud forby at det skal bli ubehagelig for han? De var to om å lage barn da får de søren meg være to om å føde også. Det får være grenser for forståelsesfulle kvinner skal være mot veike mannfolk!!!

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Nå er biologien slik at menn ikke kan føde. Dette vet vi før vi får barn. Kvinner som ikke vil føde får la vær da. Det er så gjennomført tåpelig å komme med "vi lider oss gjennom det derfor må far være med".

Det er et tvers gjennom idiotisk argument.

 

Selvsagt er det flott at den vordende far er med på fødselen og støtter den fødende. Og vi er så heldige i dette landet at far har den muligheten.

Men hvis man er så lite ålreit som menneske at man vil tvinge en med reell angst og tidligere traumeopplevelse med på en fødsel, da er man virkelig et egoistisk menneske.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

Og menn som ikke vil være med på fødestuen og støtte den fødende får la være å lage barn!! Det er svært mye av dine meninger jeg er uenig i, så vi får nok bare enes om å være uenig.

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Du er uenig i så mange av meningene mine? Det er litt artig da jeg bare har presentert to.

 

Vi blir nok aldri enige så lenge du mener det er greit å tvinge et menneske med reell angst å være med på en fødsel. Det er så menneskefiendtlig at det er uforståelig for meg.

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

En som sier han ikke vil se kona lide når hun føder HANS barn kan ikke automatisk påberope seg reell angst.

Det er helt i orden for meg at du mener jeg har en menneskefientlig holdning, men hva med din menneskeholdning? Synes du virkelig det er greit at ei som skal føde og som gir klart uttrykk for at hun trenger å ha sin mann der, og at hun gruer seg til å føde alene bare må godta og smile pent når mannen sier han ikke vil se kona lide? Du må jo være alle mannfolks drøm og likestillingens verste fiende.

 

Anonymous poster hash: 2a3d3...8c2

Siden du tilsynelatende kan lese stiller jeg meg undrende til konklusjonene din om meg. Det blir så usaklig at det egentlig ikke fortjener et svar.

 

Jeg har skrevet om de som har reell angst. Å spekulere videre i om HI sin mann er en av disse er meningsløst. Det har jeg ikke grunnlag for å mene noe om.

 

 

 

Anonymous poster hash: 14a8f...e5e

[Lillababy]

klarer ikkje trykke likar på mobil,går det forresten? liker stjerne sin kommentar. forstår ikkje dei som ikkje støtter hi. mor er nødt å vera med på fødselen, det må far og. trur eg hadde hatt store problem med å Elska ein mann som ikkje ville støtta meg når eg treng han som mest. rett og slett.

[HunMedDeBlå]

Jeg mener at det er mannens plikt å være med på fødselen hvis kvinnen ønsker det. Man er, vanligvis, to om å lage barn, og det er ikke riktig at kvinnen skal ha alt på seg. Mannen skal støtte og være til hjelp så godt han kan.

 

Jeg hadde ikke akseptert det. Jeg hadde bitt så skuffet at jeg ikke kunne tilgitt om han ikke stilte.

 

Man kan ikke alltid gjøre som man vil her i livet...

[Anonym bruker]

Dere som føler det er så avgjørende at far er til stede for at dere i det hele tatt skal klare å føde... Hvilken praktisk betydning har det egentlig at far er der? Kvinner har da fint klart å føde uten far til stede i alle tider?

 

Dere er på sykehus, med høyt utdannet helsepersonell til å ivareta dere. Det er i praksis ikke en damn shit far får gjort.

 

Så hva gjenstår da? Leie lanke? Puse litt og fortelle hvor flinke dere er? Klarer dere virkelig ikke å føde uten dette? Jeg kan se at dette sikkert er hyggelig for noen, men så viktig at dere vil påtvinge mennene deres til å gjennomføre noe de virkelig har angst for? Synes faktisk det er egoistisk og ikke så rent lite selvsentrert.

 

Mental støtte kanskje? Jeg vet ikke med dere, men jeg har vært så fokusert innover under mine fødsler at jeg kunne brydd meg mindre om mannen min, kongen eller en elefant sto ved siden av meg.

 

Beklager, men jeg synes det er litt puslete og barnslig å MÅTTE ha mannen der under en fødsel, når han virkelig ikke vil. Vi kvinner MÅ føde, og det vet vi veldig godt fra vi er ganske små. Mennene må ikke det (så sant ikke dama tvinger dem..) DET er en ganske vesentlig forskjell.

 

Ungen kommer ut helt uavhengig av om faren et det eller ikke. Den fødende, jordmor og eventuelt lege sørger for det.

 

Anonymous poster hash: c7a25...f5e

[Gjest ronja røverdatter]

Det hadde jo vært fint om far sa det for 9 måneder siden, eller når det ble snakket om en ny graviditet.  Men i min verden, som jeg skjønner ikke er fullt så perfekt og A4-formatert som mange andres her inne, er det ikke alltid sånn.  Fødselsangst kan oppstå rett før fødsel for kvinner og jeg tviler ikke på at det samme kan skje for menn.

 

Det blir ikke helt det samme som å sammenligne med å stille opp på sykehuset om mannen plutselig blir skadet i en ulykke.  Når den beskjeden kommer vil nok de fleste av oss gå på autopilot godt hjulpet av adrenalin og mangel på tid til å tenke.  Akkurat som jeg er helt sikker på at selv den største pingla av en mann hadde stått sterk ved sin kones side om fødselen hadde startet uventet og fort hjemme eller i bilen og han var den enste som kunne hjelpe til.  Da hadde nok "pingla" vokst til en myndig mann som hadde ordnet opp og støttet etter beste evne og evner som verken han eller kona visste at han hadde.  Når skrekken da hadde kommet, for det gjør den gjerne, er jo situasjonen over.

 

Jeg er glad jeg lever i en verden hvor raushet er viktigere enn prinsipper og da er det også utrolig hva man kan få til sammen.

[Roheryn]

Dere som føler det er så avgjørende at far er til stede for at dere i det hele tatt skal klare å føde... Hvilken praktisk betydning har det egentlig at far er der? Kvinner har da fint klart å føde uten far til stede i alle tider?

 

Dere er på sykehus, med høyt utdannet helsepersonell til å ivareta dere. Det er i praksis ikke en damn shit far får gjort.

 

Anonymous poster hash: c7a25...f5e

Den praktiske betydningen ligger sikkert for mange i både det å ha noen der man kjenner og stoler på som kan bistå med å formidle det man ønsker når man selv er ute av stand til å uttrykke seg nogenlunde fornuftig (selv var jeg for eksempel ute av stand til å si stort mer enn "det gjør vondt!" de siste fem-seks timene av fødselen, og kunne i sannhet trengt noen som kjente meg godt nok til å vite at jeg alltid fryser og spørre om jeg var kald når jeg lå naken og søkkvåt etter badekar og fostervann i et par timer). Og så vil jeg tro at det kan bli et stort savn å kunne snakke om fødselen i etterkant - med noen som var der og opplevde det. Kvinner har født uten far til alle tider - men i svært liten grad har de gjort det alene sammen med bare fremmede mennesker som man deretter aldri ser igjen. Det er noe med å dele et svært følelsesladd og viktig øyeblikk...

 

Beklager, men jeg synes det er litt puslete og barnslig å MÅTTE ha mannen der under en fødsel, når han virkelig ikke vil. Vi kvinner MÅ føde, og det vet vi veldig godt fra vi er ganske små. Mennene må ikke det (så sant ikke dama tvinger dem..) DET er en ganske vesentlig forskjell.

 

Ungen kommer ut helt uavhengig av om faren et det eller ikke. Den fødende, jordmor og eventuelt lege sørger for det.

 

Anonymous poster hash: c7a25...f5e

Jeg tenker at det her handler kanskje vel så mye om å avlyse en fødsel et par uker før termin, saken hadde vært en helt annen om han sa at DERSOM vi skal ha flere barn, må du føde alene. Akkurat som en kvinne kan si at nei, jeg klarer faktisk ikke å gjennomføre en fødsel til. Hun kan si det før hun blir gravid, og helt fram til abortfristen går ut. Men etter det faller muligheten bort, to uker før termin er det hevet over enhver tvil at hun MÅ igjennom en fødsel.

 

Jeg vil tro at de fleste kvinner ville greid å gjennomføre en fødsel alene dersom alternativet var å ikke få det barnet de hadde lyst på. Og de fleste kvinner ville sikkert også greid å finne noen til å være med på fødselen dersom de fikk ni måneder på seg og ikke noen få dager. Men her handler det om at mannen helt til siste slutt har latt henne tro han skal være med, for så å trekke seg når hun overhode ikke har noen mulighet til å slippe å føde alene. Det er et grovt tillitsbrudd, og det er utrolig feigt gjort av ham å ikke ta det opp tidligere.

[Anonym bruker]

Herregud... Har han vært med på å lage ungen, så får han tåle å være der når den kommer ut også!

 

Anonymous poster hash: 1dc91...4ea

[Januars lykkeliten]

Ta kontakt med sykehuset. De vil være mer tilstede inne på rommet når du er alene.

Du kan også høre om de har fødselshjelpere tilknyttet sykehuset. Husker ikke hva de heter i farten.

 

Jeg tror mange kunne gitt meg bedre støtte under fødsel enn min eksmann, og jeg hadde nok ikke ønsket å ha med noen som ikke ønsket det selv.

[Januars lykkeliten]

Jeg syns fødsler er kjempespennende! Har vært med på mange, både innen familien og som sykepleiestudent. Skrik ut om du bor i Osloområde og vil ha med en fremmed på fødsel

[Bananen]

Har ikke lest alle svarene her. Men nevnte scenarioet til samboeren min. Hans reaksjon var var at mannen din trenger seg en smekk eller 3, og at han var jævla feig. Samboeren min mente at dette handler da ikke om mannen din, men om deg. At han er redd for å seg deg ha vondt? Han slipper iallefall å ha det vondt. (Og dette kommer fra min meget egosentriske samboer:P)

 

Og er veldig enig med samboeren min. Dere har vært to om det hittil, og han har hatt god tid på fortelle deg hva han selv tenker om å være med. Håper virkelig det ordner seg for deg, for dette hørtes ikke hyggelig ut hi :/

[Guttaboys]

I mine øyne er man ikke en ordentlig mann hvis man ikke klarer å støtte sin kjære gjennom en fødsel.

 

Be a man! sier jeg bare..

[Anonym bruker]

Dere som føler det er så avgjørende at far er til stede for at dere i det hele tatt skal klare å føde... Hvilken praktisk betydning har det egentlig at far er der? Kvinner har da fint klart å føde uten far til stede i alle tider?

 

Dere er på sykehus, med høyt utdannet helsepersonell til å ivareta dere. Det er i praksis ikke en damn shit far får gjort.

 

Så hva gjenstår da? Leie lanke? Puse litt og fortelle hvor flinke dere er? Klarer dere virkelig ikke å føde uten dette? Jeg kan se at dette sikkert er hyggelig for noen, men så viktig at dere vil påtvinge mennene deres til å gjennomføre noe de virkelig har angst for? Synes faktisk det er egoistisk og ikke så rent lite selvsentrert.

 

Mental støtte kanskje? Jeg vet ikke med dere, men jeg har vært så fokusert innover under mine fødsler at jeg kunne brydd meg mindre om mannen min, kongen eller en elefant sto ved siden av meg.

 

Beklager, men jeg synes det er litt puslete og barnslig å MÅTTE ha mannen der under en fødsel, når han virkelig ikke vil. Vi kvinner MÅ føde, og det vet vi veldig godt fra vi er ganske små. Mennene må ikke det (så sant ikke dama tvinger dem..) DET er en ganske vesentlig forskjell.

 

Ungen kommer ut helt uavhengig av om faren et det eller ikke. Den fødende, jordmor og eventuelt lege sørger for det.

 

Anonymous poster hash: c7a25...f5e

 

 

Nei, det er heller ikke nødvendig å ha noen der hvis du akkurat har blitt operert for kreft i hjernen eller etter en hjerteinfarkt. Du er omgitt av kvalifisert helsepersonell og blir frisk om du ligger der alene eller om mannen er der og støtter. Det er heller ikke nødvendig å få klem og støtte når man har mistet et familiemedlem - man får ikke familiemedlemmet tilbake og man kommer over tapet med tiden, så hva er vitsen med å forvente støtte av partneren din i denne situasjonen?

 

At det er mulig å ha så lite empati og si at man er PYSETE fordi man ønsker støtte under fødselen trodde jeg ikke altså...

 

Anonymous poster hash: 40747...168