Mannen vil ikke være med under fødsel :-(

[Anonym bruker]

Har termin om et par uker, og mannen min "la kortene på bordet" om at han, denne gangen, ikke er i stand til å være med under fødsel. Min første fødsel var tøff , og varte i hele 2 dager, og han vil ikke se meg lide. Buhu stakkars deg som satt å så på, tenker nå jeg! Hva med oss som faktisk føder! Kommer nå sannsynligvis til å være alene under fødselen og det får meg til å grue meg som bare det. :'( :-( Lei meg! !

 

Anonymous poster hash: 7fa8c...6c4

[monson]

Ååååh herregud! jeg hadde blitt så SIIIIIINT!… Det er ikke lov!.. Bank vett inni hodet hans!.. 

[Anonym bruker]

Ååååh herregud! jeg hadde blitt så SIIIIIINT!… Det er ikke lov!.. Bank vett inni hodet hans!.. 

 

Selvfølgelig er det lov.

 

Anonymous poster hash: f21b4...fde

[Anonym bruker]

Det er da vel lov. Jeg var redd min skulle gå i bakken jeg. Dessuten taklet jeg null snakking og berøring under min fødsel, så min kunne like godt ha stått utenfor. Ta med deg moren din for eksempel:)?

Anonymous poster hash: 13fd8...f77

[vikkiiee]

Har termin om et par uker, og mannen min "la kortene på bordet" om at han, denne gangen, ikke er i stand til å være med under fødsel. Min første fødsel var tøff , og varte i hele 2 dager, og han vil ikke se meg lide. Buhu stakkars deg som satt å så på, tenker nå jeg! Hva med oss som faktisk føder! Kommer nå sannsynligvis til å være alene under fødselen og det får meg til å grue meg som bare det. :'( :-( Lei meg! !

 

Anonymous poster hash: 7fa8c...6c4

Det blir fordumt, når min kjæreste på bare 18 år som ikke engang er barnefaren til den lille jeg får i rundt juletid er villig til å stille opp for meg under hele fødselen om det så er 5 dager eller bare 1 så burde din gjøre det samme..., min type greier ikke se meg lide eller ha vondt men han vet at det blir bedre for meg at han støtter meg enn at jeg skal være aleine på fødestuen som 16 ....

[Anonym bruker]

 

Det er da vel lov. Jeg var redd min skulle gå i bakken jeg. Dessuten taklet jeg null snakking og berøring under min fødsel, så min kunne like godt ha stått utenfor. Ta med deg moren din for eksempel:)?

 

Anonymous poster hash: 13fd8...f77

Har dessverre ikke et slikt forhold til min mor. Har heller ingen venninner som har vært gjennom en fødsel før, og vil ikke skremme dem...

 

Hvordan kan jeg banke vett i det lille hodet hans? Han er helt bestemt :-(

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7fa8c...6c4

[Anonym bruker]

Ikke alle mannfolk takler å se en fødsel, sånn er det bare. mange går i bakken eller får panikk, noen mannfolk er pingler og tåler ikke en dritt. Du kan ikke tvinge han om han ikke vil. Få med deg en annen! Min mann gikk ut de to siste timene, klarte heller ikke overbære lidelsene mine som han sa! Før i tia var det ikke vanlig at mannfolka var med under en fødsel. Hva er det noe noe syteri? Vi klarer da oss fiiiint uten dem der! De er nesten bare i veien!

 

Anonymous poster hash: 7105c...542

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk ikke at du har noen rett til å tvinge han til å bli med. Dette er et valg fedrene må få ta selv. mange JM snakker om at det hadde vært en lettelse om flere fedre hadde ventet på gangen, slik som før i tiden, for mange av dem blir i veien.

Hvis min mann hadde hatt reservasjoner mot å være med på fødselen hadde det vært bedre om han hadde holdt seg på gangen, eller hjemme. Jeg ville ikke likt at fokuset ble på han, på grunn av at han eventuelt besvimer ol. Jeg vil ha alt fokus på meg når jeg føder takk

Anonymous poster hash: 81e39...614

[monson]

Hva sier han når du sier at det er du som skal ligge der i smerter, og mest sannsyneligvis så blir ikke denne fødselen lik den første. Og at du trenger hans støtte osv… 

[Anonym bruker]

Jeg hadde med en god venninde. Veldig kjekt med ei som hadde født to barn fra før av. Savnet ikke mannen et øyeblikk.

 

Anonymous poster hash: 69071...fce

[Anonym bruker]

Men vil du ha han der, når du vet han ikke vil være der?

Det er viktig at du har en fødselspartner som ønsker å være der og støtte deg igjennom alt sammen. Som far så kan det blit veldig intenst. Han står liksom mitt oppi det hele, og han kan ikke ta noe av smerten for deg.

Lurer på om det ble litt tøft for mannen din forrige gang?

Jeg har ikke født før selv, men jeg har vært med på to fødsler, fordi jeg ønsket det så klart.

Den ene gangen var ikke far der, så jeg ble automatisk mer delaktig i det som skjedde, men det gikk kjempebra.

Anonymous poster hash: 47cd0...02e

[monson]

Men, hun har ingen venner som har fødet før, og ikke en mor hun har et nært forhold til. Jeg synes helt klart at han får bare ta seg sammen og bli med. 

 

Er det bare jeg som støtter HI her ? 

 

Jeg skjønner virkelig ikke at han ikke kan ta seg sammen. Bli med og ta de pausene han trenger, når dere er på sykehuset.. 

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg, ikke lett å få en sånn beskjed når fødsel er rett rundt hjørnet.

Selv om venninnene dine ikke har født, kan er god venninne være en kjempefin støttespiller under fødsel. 

Jeg ønsket gjerne å være med på fødsel når mine venninner var gravide før jeg fikk barn selv.

 

Hva med å inngå et kompromiss, han blir med, men du har med en back up, en ekstra person, slik at han kan gå ut om han ikke syntes det går greit. Som regel er 2. fødsel kortere og lettere enn 1. Syntes selv det er EGOISTISK og pinglete av mannen å ikke bli med, skjønner at det kan være tøft for de og. Men vi går 9 mnd gravide med plager i alle kanter, og det er vi som skal gjennom fødselen.

Anonymous poster hash: 098a0...d70

[Anonym bruker]

Det må være greit for kommende fedre å ikke ville overvære en fødsel, og det må være greit for en kommende mor å ville føde uten far til stede.

 

Ærlig talt, dette fikser man selv.

 

Anonymous poster hash: c7a25...f5e

[Anonym bruker]

Kan det hjelpe å tenke at det er litt annerledes denne gangen, fordi du har prøvd det før og det går kanskje mye lettere denne gangen? Og at han heller får bidra ved å passe deres eldste barn?

 

Har du gått til jordmor under svangerskapet? Kan du spørre henne om hun kan bli med? Eller om hun kjenner noen erfarne kvinner som kan stille opp for deg?

 

Har du ingen du kan spørre da? Søster, søskenbarn, bestemor?

Anonymous poster hash: 66bc9...9ac

[Gjest ronja røverdatter]

Du kan ikke banke vett i hodet på ham, for det har ingenting med vett å gjøre.  Det har mer med vett å gjøre å ikke skjønne at det kan være minst like fælt for far å se på noe han ikke har kontroll over eller kan gjøre så mye med som for mor å føde.  En dramatisk fødsel kan føles enda mer dramatisk for den som står og ser på den enn for den som er midt oppi.

 

Og du som synes at det er for dumt at barnefaren ikke vil være med når din 18 år gamle kjæreste vil være med...  Vel, som 18 åring var det mye mer jeg gikk rett inn i enn jeg gjør nå som voksen med forskjellige erfaringer. Din 18 åring har vel sannsynligvis ikke en annen knalltøff, skremmende fødsel med seg i bagasjen.  

 

HI: Ønsker du å ha mannen din med deg så får du ta fram silkehanskene, ikke riset.  Snakk med mannen din, hør på ham og forstå at han syntes at første fødsel var for jævlig, forstå at han ikke klarer tanken engang, gi ham like mye forståelse og støtte som du forventer at han skal gi deg.  Finn en løsning, lov at han kan få gå ut om han ikke orker mer, si at han kan gå ut og inn, fortell hvor mye det betyr for deg, fortell hvor stor pris du setter på det om han bare prøver, ta han med for å snakke med jordmor eller lege om hvor stor sjans det er for at denne fødselen blir like ille... Hva som helst som går på forståelse og oppmuntring og ikke kjeft og sutring og "Det er lett for deg som ikke skal føde, det er mye mer synd på meg" - for det er det nemlig ikke.

 

Mannen din kan være en flott type selv om han har fått fødselsangst!  Og så er det utrolig hvor langt man kan komme med litt kvinnelist og oppriktig forståelse for partneren.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at han synes det er tøft å være med på, men her må han bare skjerpe seg synes jeg. Også å fortelle deg det like før fødsel da :S

Nei, skjønner at du er lei deg, det hadde jeg blitt og!

 

Anonymous poster hash: a1159...5be

[Anonym bruker]

Han har vel fått fødselsangst da!

Får du han med til jordmor slik at han får bearbeidet litt, og jordmor kan forklare at det nok går bedre denne gang?

 

Anonymous poster hash: f535d...84f

[Optatium]

Men i all verden! Har du vært med på leken så får du tåle steken! Makan til unge! Såpass for han gjøre som å stille opp for deg, det tar jeg faktisk som en selvfølgelig med mindre man har gått fra hverandre før barnet kom.

Kan ikke forstå alle som støtter han?

[Bustetroll]

Men i all verden! Har du vært med på leken så får du tåle steken! Makan til unge! Såpass for han gjøre som å stille opp for deg, det tar jeg faktisk som en selvfølgelig med mindre man har gått fra hverandre før barnet kom.

Kan ikke forstå alle som støtter han?

Kan ikke forstå de som IKKE støtter han jeg. Man skal ikke bli tvunget til noe som helst! Spesielt ikke være med på noe så dramatisk som en fødsel, dersom man  ikke vil. Her er det DAMENE som burde respektere mennene som ikke vil

[Anonym bruker]

Det er ikke så forbanna mange år siden fødestuen var forbeholdt den fødende, og far måtte vente utenfor eller hjemme. Noen land er det sånn enda. Det er blitt et veldig godt tilbud at far får være med på fødsel nå.

Jeg fødte alene, da min mann var i Nordsjøen og kom ikke hjem før dagen etter. Lite jeg fikk gjort med det. Jeg allierte meg med jordmor tidlig, og hun ble den støtten jeg trengte. Savnet ikke mannen før babyen var ute.

Alvorlig talt, hadde du likt å bli tvunget til noe som gjør deg fysisk dårlig? Liker du å bli sett på som ubrukelig hvis du ikke vil gjennomføre noe?

Syns du det er kjekt at noen absolutt ikke respekterer valg som for deg er forbundet med psykisk stress?

 

Alle forstår at man vil ha med seg mannen, men hadde det vært meg som hadde tvunget min mann å bli med, drite i hans følelser, så vet jeg at han IKKE hadde hatt en fin opplevelse. Og da hadde jeg mye heller latt han vente utenfor!! Følelsen av at fødselen blir en av hans verste øyeblikk er mye mer sårende enn at han foretrekker en kopp kaffe utenfor fødestuens fire vegger altså..

 

Anonymous poster hash: bfe98...d07

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk heller ikke at det er så himla stas å føde, men om vi vil ha barn, så må jeg bare ta den bøygen og det syns jeg faktisk at jeg kan forvente av mannen også.

 

Det er veldig få som liker å se sin partner ha vondt, men heldigvis er det enda færre som kan tenke seg å holde seg unna og late som at det ikke skjer. Fakta er at kona har det like vondt om mannen er der eller ikke, og om mannen er for pysete til å være en støtte for sin partner når hun er på sitt mest sårbare får han søke hjelp i forkant. Noen ganger må man bare ta seg sammen!

 

Anonymous poster hash: 6e3c2...38c

[<3 mine søte små<3]

Du er da litt egoistisk, ta med deg en venninne eller mor di.

Det beste for deg er jo å ha en som kan støtte deg.

Du får respektere hans valg.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Du er da litt egoistisk, ta med deg en venninne eller mor di.

Det beste for deg er jo å ha en som kan støtte deg.

Du får respektere hans valg.

Egoistisk, hun?!

 

Hi skriver at hun ikke har noen andre som hun kan ha med på fødselen, så da må hun føde alene.

 

Jeg er sjokkert over alle som mener at dette må hun klare Osv, for stakkars mann kan jo ikke tvinges til å være med. Vel, her tvinges jo hi til å føde alene fordi far ikke evner å se forbi sin egen nesetipp. Ærlig talt, jeg ville kastet min mann på dør om han kom med noe sånt et par uker før fødsel. Mindre empati skal man lete lenge etter...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig, HI, men jeg har også en mann som ikke takler å være med. Vil du virkelig tvinge han med på noe sånt? Han er ikke et dårlig menneske bare pga dette, ei heller en uengasjert far.

Jeg er enig med mannen min i at dersom han uansett vil svime av og trenge hjelp så er det bedre at han sitter utenfor. Jeg tror nok at jeg velger å føde alene om han ikke ombestemmer seg. Har venninner som har tilbudt seg, men tror i grunnen jeg ikke vil ha andre akkurat der.

 

Og av erfaring vet jeg at dette kan endre seg når man står oppi det. Slett ikke sikkert at han er like sikker på avgjørelsen sin når adrenalinet kommer:)

 

Nå er jeg enig med mange av dere i poengene, men man blir stadig forundret over hvor slemme kommentarer som kommer på slike forum. Hva skjedde med empati og forståelse?

Lurer på om dere hadde oppført dere slit i en tilsvarende samtale face to face...

 

Anonymous poster hash: 1b7ef...ca8