Desembermagene i 3. trimester <3

[Sjokoperle]

Jeg er førstegangsfødende å skal føde i seteleie. De gav meg valget men jeg er innstilt på fødsel. Så lenge de ikke tok noen sjanser. Å det var de veldig tydelig på, gikk hjertelyden ned eller det stoppet opp så ble det ks. Jeg føler meg trygg på det valget. Er så det sies over her, man må velge det som føles rett for en samtidig så tror jeg det har med innstilling å gjøre også, kommer ikke unna det

[9desember]

 

Oi ! Hørtes ikke noe særlig ut:-/ hvilken uke er du i og hva gjorde de for å prøve å "snu"? Dumt det ikke gikk !

Men du har tydeligvis fått endel info om det så da tar du nok fett valg ut fra det... Hvertfall fint at de ikke tvinger deg til noe !! Det var godt å høre

Masse lykke til med valget !

 

Takk for det!

Jeg er i uke 37, var 37+0 den dagen de forsøkte å snu henne. Det finnes visst to måter å snu på, eksternt og internt. Mitt forsøk var eksternt. Hadde aldri i livet prøvd internt. Vet ikke helt detaljert hva de gjør da, men det høres grusomt ut!

Den eksterne går ut på at en lege fysisk snur barnet ved å klemme og trykke på magen. For noen går det veldig lett, for andre ikke i det hele tatt. Mitt barn lå med ryggen ut og måtte da ha snudd seg sidelengs for at det skulle gått. Legen sa at det hadde vært mye lettere om hun hadde ligget på siden for da kunne hun bare "stupt" forover liksom. Må innrømme at det var ganske vondt, men jeg syns jo at det var verdt et forsøk Bare synd det ikke gikk. Var veldig skuffa etterpå. Man får en sånn merkelig følelse av "failure" på en måte. Selv om man egentlig vet at det ikke er ens egen feil. Følte at jeg hadde sviktet mitt eget barn og legen og alt. Den følelsen gikk over etter hvert, men gråt litt før jeg klarte å innfinne meg med det.

 

De monitorerer barnets hjerte hele tiden sånn at de kan gripe inn dersom barnet blir veldig stresset. De må også ha et keisersnitt-team klare dersom noe sånt skulle bli nødvendig. Heldigvis er det ganske sjelden

 

Det er et vanskelig valg å velge mellom setefødsel og keisersnitt. Jeg tror det ligger veldig i oss nordmenn at vi skal føde på vanlig måte. Det er jo tross alt det som er best for både barn og mor. Men dessverre er det ikke alltid at det er mulig. Og da må man velge mellom to onder. Men hadde jeg gått for setefødsel hadde det vært to ting jeg hadde sjekket før fødselen startet. Det ene er statistikken det sykehuset jeg skulle føde på har i forhold til hvor mange setefødsler som ender i hastesnitt (på landsbasis er det 40 %, men på enkelte sykehus er tallene mye lavere og sånne ting er jo greit å vite), og det andre er statistikken generelt for setefødsler på det sykehuset og for den legen som skulle fulgt meg. De sier at det at legen har mye erfaring innen setefødsler er veldig viktig i og med at legen spiller en større rolle i en setefødsel enn en "normal" fødsel. Hadde disse tingene vært i orden så hadde jeg nok følt meg veldig trygg på en setefødsel

 

B

[cdc87]

høres jo komplisert ut, og jeg føler vel på meg selv at jeg ville nok aldri tatt sjansen ! men mulig dem som er i den situasjonen får en god samtale med sykehuset som gjør en oppmerksom og mer opplyst !

 

- Ikke noen grunn til å være hysterisk her i gården, men jeg er 37+0 i dag, og vet faktisk ikke hvilken vei ungen ligger.... Legen min har sagt at det har vært for "tidlig " å kjenne (jeg har ikke gått til JM). Da jeg var på en ekstra kontroll på sykehuset, UL i nesten uke 33, så la hun med rumpa ned... men de sa at hun fortsatt hadde tid til å snu seg da.. men når legen min bare har sagt "jeg tror hun ligger ned ja, men det er litt tidlig", og jeg var der for en uke siden... Neste kontroll ble satt opp når jeg er i uke 38+5, og jeg synes å ha lest om at da vil det være for sent å prøve operasjon "snu" ..? om ikke fødselen starter før det da (trukke det men kjekt å vite hvis det er seteleie)...

Fikk heldigvis booka en time med en JM neste uke, da jeg er 37+6, så regner jeg med hun kan si meg ganske SIKKERT hvordan hun ligger =) og håper på ned.. synes det var "ille nok" å føde normalt jeg så..

Kjenner at tanken på setefødsel gjør meg uvel ... men får ikke ta sorgene på forskudd

 

Tøft av dere som har valgt å prøve å føde normalt , må jeg virkelig si! jeg "vet" at jeg hadde valgt en enklere utvei - hvis jeg var i den situasjonen........

men det ville jeg heller ikke sett på som noen "lett utvei" i og med at det er et valg man får... det får man jo ikke ved hodeleie . ikke uten grunn sikkert =)

 

Innvendig snuing hørtes veldig ubehagelig ut -uten å vite noe mer om det ja

[Gjest flykræsj]

Oi ! Hørtes ikke noe særlig ut:-/ hvilken uke er du i og hva gjorde de for å prøve å "snu"? Dumt det ikke gikk !

Men du har tydeligvis fått endel info om det så da tar du nok fett valg ut fra det... Hvertfall fint at de ikke tvinger deg til noe !! Det var godt å høre

Masse lykke til med valget !

Takk for det!

Jeg er i uke 37, var 37+0 den dagen de forsøkte å snu henne. Det finnes visst to måter å snu på, eksternt og internt. Mitt forsøk var eksternt. Hadde aldri i livet prøvd internt. Vet ikke helt detaljert hva de gjør da, men det høres grusomt ut!

Den eksterne går ut på at en lege fysisk snur barnet ved å klemme og trykke på magen. For noen går det veldig lett, for andre ikke i det hele tatt. Mitt barn lå med ryggen ut og måtte da ha snudd seg sidelengs for at det skulle gått. Legen sa at det hadde vært mye lettere om hun hadde ligget på siden for da kunne hun bare "stupt" forover liksom. Må innrømme at det var ganske vondt, men jeg syns jo at det var verdt et forsøk Bare synd det ikke gikk. Var veldig skuffa etterpå. Man får en sånn merkelig følelse av "failure" på en måte. Selv om man egentlig vet at det ikke er ens egen feil. Følte at jeg hadde sviktet mitt eget barn og legen og alt. Den følelsen gikk over etter hvert, men gråt litt før jeg klarte å innfinne meg med det.

De monitorerer barnets hjerte hele tiden sånn at de kan gripe inn dersom barnet blir veldig stresset. De må også ha et keisersnitt-team klare dersom noe sånt skulle bli nødvendig. Heldigvis er det ganske sjelden

Det er et vanskelig valg å velge mellom setefødsel og keisersnitt. Jeg tror det ligger veldig i oss nordmenn at vi skal føde på vanlig måte. Det er jo tross alt det som er best for både barn og mor. Men dessverre er det ikke alltid at det er mulig. Og da må man velge mellom to onder. Men hadde jeg gått for setefødsel hadde det vært to ting jeg hadde sjekket før fødselen startet. Det ene er statistikken det sykehuset jeg skulle føde på har i forhold til hvor mange setefødsler som ender i hastesnitt (på landsbasis er det 40 %, men på enkelte sykehus er tallene mye lavere og sånne ting er jo greit å vite), og det andre er statistikken generelt for setefødsler på det sykehuset og for den legen som skulle fulgt meg. De sier at det at legen har mye erfaring innen setefødsler er veldig viktig i og med at legen spiller en større rolle i en setefødsel enn en "normal" fødsel. Hadde disse tingene vært i orden så hadde jeg nok følt meg veldig trygg på en setefødsel

B

 

Skal definitivt ta med meg rådene til samtale jeg skal ha på sykehuset. Sjekket i tillegg prosedyrene v setefødsel. Så lenge de blir fulgt, vil jeg nok føle meg trygg på setefødsel forutsatt at alt ligger til rette. Føler det imidlertid overhode ikke som nederlag dersom ks. At et nytt barn kommer til verden er like fantastisk uansett

[9desember]

Jeg vet faktisk ikke når det er for sent å prøve snuing, men hvis ikke legen din nevner det så er det sikkert ikke et alternativ for deg. Noen sykehus gjør det ikke i det hele tatt.

 

Jeg leste faktisk at selv om babyen er brettet ved en setefødsel så er det hodet som er den største delen uansett, så det skal liksom ikke være så mye verre. Problemet er at barnet kan sitte fast og det er her den erfarne legen kommer inn i bildet. Det er visst en spesiell måte å vri skuldrene og hodet ut på som fungerer godt. Det ser visst litt mer brutalt ut enn en vanlig fødsel, men barnet tar ikke skade av det. Min største bekymring er at babyen skal sitte fast og at hun da skal få oksygenmangel. For det kan hun ta skade av. Og det hadde jeg slitt litt med å leve med.

 

Syns det er så rart at man får så få ultralyder i Norge. Ville det ikke vært bedre om man visste med sikkerhet hvordan barnet lå før fødselen? Har lest at det er så mange som blir overrasket når fødselen kommer og da får vite at barnet ligger feil vei...

 

Ellers ønsker jeg deg lykke til, og håper virkelig at babyen din har funnet det i sin beste interesse å snu seg selv så du slipper å tenke på dette i det hele tatt Jeg vet ikke hvordan magen din kjennes ut, men min er mye hardere øverst enn nederst, fordi hodet hennes er der oppe. I tillegg har jeg ikke den nedpress-følelsen som mange snakker om her inne. Føler heller at magen er høyt oppe enn lavt nede. Hvis du ikke føler det noe i nærheten av sånn, så kanskje barnet ditt ligget riktig vei likevel

 

B

[Gjest flykræsj]

Hun har ligget i sete nesten hele tiden. Kjenner hodet godt plassert under ribbeina og legen trodde heller ikke hun vil snu seg siden hun sitter fast i den stillingen og ikke er en "turner" som snur seg stadig. Tror ikke de forsøker snuing ved mitt sykehus. Og fastlegen min sa at dette gikk man nå etterhvert mer og mer bort fra (uten at jeg husker hvorfor). Men skal jo selvsagt på sykehuset å få det bekreftet med UL + røntgen av bekken. Da skal de jo vite at det er plass i alle fall. Enig i at oksygenmangel og anoksiskade hos baby er den absolutt største skrekken. Det kan være stygge saker. Må stole på at jordmor og gynekolog følger prosedyrer, hvilket jeg absolutt vil anta siden setefødsel regnes som en risikofødsel. Så vidt jeg vet er det også langt lavere terskel for ks underveis.

[MammaMor90]

Synes dere damer som har fått beskjed om setefødsel er kjempetøffe, uansett hvilken løsning dere velger Jeg er glad jeg slipper å velge og aner virkelig ikke hva jeg ville ha valgt. Som tidligere nevnt får dere vel god informasjon som letter avgjørelsen. Håper det ihvertfall Uansett hva dere velger er det riktig fordi det føles riktig for dere. Finnes ikke en fasit for alle:) Og jeg har absolutt ikke noe mindre respekt for dere som velger ks.

[MammaMor90]

Jeg sitter egentlig bare å lurer på hva som foregår med kroppen min har i nesten en mnd. nå slitt med veldig vonde maserier som jeg har begynt å våkne av på natten og som jeg må puste meg igjennom på dagtid. Men idag-nada! Plutselig helt stopp. Flere? Synes dette er veldig rart, for har det vært en ting jeg kunne ha stolt på så er det at det kommer til å gjøre vondt om en liten stund. Men skal ikke klage da

[Lykketroll13]

Her har heldigvis mini etterkvart snudd seg. Hvis ikke tenkte jeg på å prøve en stilling vi fikk tips om på gravidyoga. Den skal visst kunne hjelpe fosteret til å snu seg. Man ligger på ryggen med føttene plantet i bakken og rumpa opp. (Rett linje fra knærne til hodet). Legg masse puter, dyne, etc under, slik at man kan hvile en stund i stillingen. Gjerne et par timer.

[MammaMor90]

Æsj, tidlig ut med feiringen Nå er vondtene tilbake igjen. Jaja. Er heldigvis bare dager eller uker igjen

[Gjest flykræsj]

Æsj, tidlig ut med feiringen Nå er vondtene tilbake igjen. Jaja. Er heldigvis bare dager eller uker igjen

Høres slitsomt ut Trøsten får være at vi snart er ferdig alle sammen! HERREGUD som jeg gleder meg til og bli ferdig

[Edelweis]

Veeeeldig rolig baby i dag og natt. løs i magen og føler meg rar i kroppen. tankene om at fødsel er nært kommer snikende innpå meg. Men jeg tørr ikke håpe på det, så går å forteller meg at det aldri skjer nå likevel!

 

om man bare hadde visst!

[MammaMor90]

Ja ikke sant? Termindatoen skulle vært den dagen babyen ble garantert å bli født Jeg har vært hos jordmor idag og hun var ganske sikker på at jeg kom til å føde i løpet av denne uken! Sinnsykt spennende. Godt å høre at hun ikke tror jeg går til termin ihvertfall men skal innrømme at ventetiden blir ekstra lang om ikke noe skjer denne uken/neste. Krysser fingrene for deg venter på far

[cdc87]

DA hadde jeg vært skitnervøs tror jeg, om jeg visste dagen HELT sikkert !!! selv om det hadde vært kjekt å vite

Dumt å gi forhåpninger om at fødsel skjer snart hvis det ikke skjer, skikkelig nedtur ! men derfor er hun kanskje ganske sikker og håper det da !

[Gjest Bjørketreet]

Ja ikke sant? Termindatoen skulle vært den dagen babyen ble garantert å bli født Jeg har vært hos jordmor idag og hun var ganske sikker på at jeg kom til å føde i løpet av denne uken! Sinnsykt spennende. Godt å høre at hun ikke tror jeg går til termin ihvertfall men skal innrømme at ventetiden blir ekstra lang om ikke noe skjer denne uken/neste. Krysser fingrene for deg venter på far

Så spennende hvordan kan hun se det forresten?

[cdc87]

Når har du termin MammaMor90?

[MammaMor90]

Hodet var plutselig festet og jeg er andregangsfødende. Hadde fått forhøyet blodtrykk og hun mente hun kunne se det på ansiktet mitt. Har i tillegg plutselig fått vann i kroppen og maserier som er forverret igjen. Sist kontroll trodd hun helt sikkert jeg kom til å gå til termin men idag sa hun bare: du virker helt klar. Tror du kommer til å føde iløpet av uka. Hun kan jo selfølgelig ikke vite helt sikkert, bare tiden vil vise men blir litt ekstra spennende fremover. Jeg har aldri gått lenger gravid enn nå + en uke så overtid blir noe ekstra drøyt ja Skal få akupunktur for å få avslapning fra maserier imorgen. Håper virkelig det funker og gleder meg til å få en pause fra vondtene.

[Edelweis]

Jeg skal til JM i morgen og håper hun kan si noe sånnt for meg også desverre har jeg aldri født før termin før, heller over termin, så jeg har ingen forhåpninger! Jeg skal være så glad når dette endelig er over, jeg har ikke ord. Her sitter jeg i sofaen og bare ser på vogga som er ferdig oppreid ved siden av meg.

[9desember]

I dag har vært en merkelig tung dag. Har ikke gjort stort, men alt har vært vanskelig, syns jeg. Har ikke egentlig vært noe særlig plaget av smerter og sånt gjennom graviditeten, og har ikke egentlig hatt noe vondt i dag heller, men det har bare vært så tungt liksom. Tungt å gå, tungt å stå, tungt å ligge, tungt å sitte, ja, dere skjønner tegninga Blir sliten i ryggen av ingenting og får kynnere av den minste anstrengelse. Har faktisk ikke vært lei tidligere, men merker at hvis dette blir min nye hverdag framover, så kommer jeg fort til å bli grundig lei og glede meg til fødselen, evt ks.

Men må ærlig innrømme at jeg har det heller sånn som dette enn sånn som noen av dere her inne beskriver deres hverdag. Å ha vondt hele tiden må være grusomt! Føler med dere!

 

B

[MillaLilla]

Det er godt å høre at det er flere med meg som begynner å bli lei! For to uker siden fikk jeg beskjed om at modningen var godt i gang, og i kombinasjon med flere modningsrier etterpå ble jeg litt glad. Nå på søndag fylte jeg 38 uker og i tillegg var det fullmåne, så da bestemte vi oss like gjerne for å prøve alle triksene. Jeg gikk mye i løpet av dagen, også på kvelden fikk jeg full kroppsmassasje av mannen - brystvorter og innvendig inkludert. Dette resulterte i en haug med vonde kynnere gjennom natten og i dag med lite søvn, så nå er jeg sur på kynnere, sur på mannen (som bare prøver å være optimistisk og si "oppmuntrende" ting som "han kommer når han er klar", men jeg har bare lyst til å kaste ting på ham), og er bare generelt muggen.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å være tålmodig, men førstemann kom da jeg fylte 39 uker og hele dette svangerskapet har vi fått beskjed om at baby er stor og ligger foran i utviklingen, så jeg er veldig veldig veldig innstilt på fødsel denne uken. Jeg føler det litt som at jeg har trent i månedsvis til et maraton og så er det ingen som vil fortelle meg akkurat når jeg kan begynne å løpe, eller som at livmoren min er en motor som putrer på tomgang og ikke vil settes i gir. Jeg er kort sagt møkklei Men joda - med unntak av at det virker som at hele natten og dagen i dag bare har vært en eneste lang kynner som aldri vil ta slutt (true story), og at jeg er klar for å myrde ved hver lille uskyldige kommentar noen kommer med om graviditeten, så kan jeg jo ikke egentlig klage, MEN når jeg tenker på at det teknisk sett er en mulighet for at dette fortsetter i nesten en måned til før det blir fødsel eller igangsettelse får jeg lyst til å hoppe ut av vinduet. Evt bare sige sammen i en haug og gråte til det hele er over.

[Karma!]

Da har min mage virkelig sunket! Litt sånn hengebuksvin aktig :-p hahah

 

Tror aldri magen min har sunket de andre gangene, men hadde skikkelig nespress og følte meg dårlig i går, fikk nesten litt småpanikk om at ting var igang, nå imens mannen er på jobbreise!

Heldigvis er baby på plass og ingenting å kjenne i dag  

[cdc87]

min mage har visst også sunket, jeg har ikke merket noe, ser det ikke heller, men på forrige kontroll gikk plutselig symfysemålet fra det øverste i det grønne feltet og rett ned på den røde streken ca..

legen mente det var fordi magen hadde sunket..

 

blir så irritert, forrige svangerskap hadde jeg så vidt et strekkmerke frem til uke 37, deretter bare rakna det....

og nå har jeg vært glad fordi jeg ikke ar fått noen nye, men den gang ei.... er 37+3 og i går kveld så jeg jo at de jeg har fra før av nå "endelig" har begynt å strekke seg (DVs de gamle har blitt lilla/blå i toppen -klassisk nye strekkmerker) så da blir de vel bare enda verre da, de siste 3 ukene denne gangen og.. ARGH, kunne jeg ikke bare født 3 uker før

- noen flere?

 

Hengebuksvin ! ;D haha

[Karma!]

fikk strekkmerker med første men ikke med andre, håper jeg slipper i dette også. De jeg fikk i første, tror jeg kom på føden, hadde hvertfall ikke lagt merke til de før jeg lå der  

 

Har den nettopp festet seg hos deg? Min har vært festet siden uke 27, og da sank den også, men den ble liksom høyere igjen etterhvert som ungen tok mer plass..

[Cheeks]

Uff, er litt lei meg i kveld, var hos jm i dag tidlig (er 36+4) og fikk beskjed om at joda, hodet har festet seg men at jenta ligger i stjernekikkerposisjon. Jeg ble selvsagt ikke så glad for å høre det sistnevnte men hun bare sa at "hun kan snu seg under fødsel, dette går sikkert bra" før jeg ble rushet ut derfra. Veldig tilfredsstillende. Lurer litt på om hun har endt opp i den posisjonen fordi jeg har måttet sove halvveis sittende de siste 4 ukene (moro i seg selv), hadde problemer med å puste når jeg lå på siden. Men nå har magen sunket og det er ingen bønn lengre, jeg må sove på siden gitt.

 

Jeg våknet i natt av at magen var under skikkelig press (varte i 1,5 time) og fikk etterhvert murringer i korsryggen, kanskje mini prøvde å snu seg, hva vet jeg. Nå googles det for harde livet her og jeg skal prøve en del øvelser (bl.a. "krabb på alle fire i en halvtime!") for å få hun til å vri seg rundt.

 

Noen andre som har baby i stjernekikker posisjon? Har lest at mange snur seg under fødsel men tar gjerne imot tips uansett

[cdc87]

kunne JM KJENNE at hun lå i stjernekikker posisjon?? Legen min har ikke engang klart å kjenne hvilken VEI ungen ligger, hode eller seteleie (er 37+4) !!!!! HUn har sagt "det er litt tidlig men skal prøve...... ehm... ja det er nok beina her oppe,,,hmmm... men kan ikke kjenne om hun er festa da" -hørtes ut som hun bare gjetta fordi jeg spurte !

 

MEN: hvis hun ligger "stjernekikker", hva slags konsekvenser har det egentlig? Er veldig fremmed med det....

Bestill ny time med en anne JM hvis du har mulighet eller ny time kanskje så du får snakket med/ bli roet litt ned evt av noen andre?