Over på prøverør

[Snowflake_83]

Amazing Opp!! Wow... Dette har du virkelig fortjent❤️ Tenk at du endelig skal bli mamma!!! Er kjempe happy nå, det gir meg tro på at det er verdt alt slitet vi hår gjennom.. Opp og nedturer.. Og du har endelig fått din Opptur☀️☀️☀️ Nå må du nyte sommeren med bebis mage & hundevalpen din🐕

[Mottivert]

   Åh, sender deg en stor gratulerer-klem Opp <3 Har vært inne å sjekket flere ganger i dag, om det var kommet noe oppdateringer fra deg Jippi, det var herlig å lese så gode nyheter At du ikke tørr ta det inn enda er ikke noe rart, og det blir kanskje vanskelig å slappe helt av før uke 12 er overstått, siden du har mistet før. Det tenker jeg den dagen jeg blir gravid igjen at blir vanskelig å slappe av Og gravide skal vi også bli Er så glad for at det endelig gikk veien, men for en vei dit altså. Det må jo bare bety at dette er en sterk og villig liten spire, som skal ut i verden til dere <3 

 

Har ikke ord for hvor mye jeg unner deg dette Opp <3 Endelig, nyt det og slapp av og ta vare på deg selv i sommer Og så håper jeg vi ikke mister deg helt fra vår lille gode tråd Dette vil jeg følge med på Heier enda jeg, og har toen for at dette er den lille dere har ventet så lenge på <3 

 

Stor klem til deg Sitter her med tårer i øynene, og et stort smil om munnen  

[Opp]

åhhh jeg blir så rørt og tårene renner av å lese svarene deres dere er fantastiske !! tusen takk for støtten, det er uvurderlig, så godt å ha. Ja veien er lang selvom man har kommet et par milepæler på veien. Vi skal alle få det til, til slutt! Ikke gi opp! Kommer til å følge med på forumet og oppdatere litt hvordan det går underveis, er ikke i mål får jeg faktisk har en baby i armene mine. Det har jo både du Mottivert og jeg dessverre erfart, og sikkert fler også som kanskje leser her. Så vi får ta en dag om gangen og se fremover og støtte hverandre gjennom alle milepælene til vi til slutt sitter der med hver vår skrikerunge i armene . Håper dere alle kommer raskt etter på neste forsøk og at jeg fremdeles "holder stand" så kan vi være angstfulle gravide sammen kanskje opprette en egen tråd for det . Lille valpen er utrolig god å ha, angrer ikke på det valget et sekund, så søt og god koseklump   tar brodden av bekymringene og skaper ekstra glede i hverdagen <3

[*Cilie - prøver igjen*]

Så koselig å lese Opp!!! herlige nyheter gratulerer så masse!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! :) :)

[Småen100]

Ååå herregud Opp!!! Nå var det lenge siden jeg hadde vært inne og sett her og nå renner tårene her for deg!! Herlighet!!! Så fantastisk! :) Ååå det fortjente du så inderlig! Gratulerer så utrolig mye! For en berg og dalbane du måtte gjennom da! Å jeg håper du får et fantastisk svangerskap og at alt går fint med den lille Men tro meg, den berg og dalbanen tar nok aldri slutt. Det er tusen ting å bekymre seg for på veien mot målet - det er helt normalt og mest sannsynlig er alt bra hver gang. Jeg har hatt min andel av blødninger, syke menssmerter, mistanke om lekkasje av fostervann, to ganger har jeg vært inne for sterke og hyppige kynnere - hver gang er man like redd. Husk at helsevesenet er her for å hjelpe oss og jeg har bare opplevd å bli tatt positivt imot hver gang jeg har vært engstelig for noe. Ring heller en gang for mye enn å gå og bekymre deg - det sa de til meg. Og hvis svangerskapet blir vanskelig og tungt med mye plager - husk at det er lov å føle at hver dag ikke er en dans på en rosa sky. Selv om våre livs største drømmer går i oppfyllelse så er det lov å føle håpløshet og at man ikke vet hvordan man skal klare det. Den ene dagen kan man kaste opp og besvime og stå fastlåst i bekkenløsning og føle at det aldri var ment fra naturens side at du skulle bli gravid. Det går over og neste dag gråter man av lykke over det fantastiske kroppen har klart. Jeg ønsker deg all mulig hell og lykke på din vei! Du kommer til å bli en helt fantastisk mamma! :)

[Opp]

Tusen takk dere begge , og ja her er bekymringene med hele tiden, har begynt å kjenner litt greier i livmoren de siste dagene, kommer og går, ikke mensenmurringer men litt sånn støl og stram på en måte,tenker m en gang at ja nå starter det en SA. Kan jo være livmoren som vokser også?? Er jo ikke lenger enn uke 8. Sist døde fosteret i uke 9, men merket ingenting til det. Huff det er så vanskelig, men må jo gjennom dette, kan jo ikke bare legge meg i koma til 4 mnd heller hvor ting er litt sikrere. Skal til ny ul om 2 uker

uker får bare krysse fingre og være glad for at det tross alt er en graviditet innenfor livmoren. Flere forsøk igjen om det ikke skulle gå. Blæh ikke lett å roe nervene nei. Ikke lett for oss slitere å bli gravide heller, den redselen for at det skal gå gæernt er så fæl å ha hengende over seg, er jo ikke bare bare å forsøke på nytt liksom. Kanskje jeg må spørre om en ekstra ul neste uke om jeg blir altfor engstelig.

[Opp]

Vært på ul idag, og det gikk heldigvis bra denne gangen også! Fosteret har vokst som det skulle utifra sist gang og alt så bra ut.helt fantastisk og kan nesten ikke tro det er sant. Så lille knøttet bevege på seg, begynte å grine litt, var så utrolig! Lille mirakelet mitt! Legen sa det var 97/98% sikkert at det gikk bra nå, så da skal jeg prøve å senke skuldrene. Er iforhold til ivf befruktning i uke 11, men er uke ti reelt. Det er visst ganske sjeldent, men kan skje. Motivert og mammadrømmen, når er dere igang igjen!? Håper dere blir gravide nå altså, det må være deres tur nå! klem

[Småen100]

Så fantastiske nyheter Opp! Har vært innom her og sett etter oppdateringer fra deg innimellom Det kommer til å gå så bra!

 

Her er man offisielt høygravid med 40 dager to go. Så nå kam han egentlig bare komme

 

Nyt den fantastiske tiden du har foran deg!

 

Heier på dere andre nå!

[Opp]

Takk for det småen100, koselig du heier på meg og følger med :). Masse lykke til m fødsel og endelig få møte den lille skatten din!! 💕👶

Endret 31. juli 2014 av Opp

[FrkKværner]

Vært på ul idag, og det gikk heldigvis bra denne gangen også! Fosteret har vokst som det skulle utifra sist gang og alt så bra ut.helt fantastisk og kan nesten ikke tro det er sant. Så lille knøttet bevege på seg, begynte å grine litt, var så utrolig! Lille mirakelet mitt! Legen sa det var 97/98% sikkert at det gikk bra nå, så da skal jeg prøve å senke skuldrene. Er iforhold til ivf befruktning i uke 11, men er uke ti reelt. Det er visst ganske sjeldent, men kan skje. Motivert og mammadrømmen, når er dere igang igjen!? Håper dere blir gravide nå altså, det må være deres tur nå! klem

Gratulerer så mye. Så utrolig koselig oppdatering 😊. Ikke legg deg så mye opp i dette med ultralydtermin. Min venninne lå 1 1/5 uke etter sin termin, hun hadde sex en gang å viste nøyaktig når barnet ble til. Det er så få millimeter som skiller så det kan være vanskelig å måle helt nøyaktig. Gutten til min venninne kom på terminen hun selv hadde satt. Har også flere jeg kjenner som har opplevd det samme 😊. Jeg ble også satt tilbake noen dager, nå har de satt meg frem noen dager men jeg vet jo nøyaktig hvor gammelt ivf fostret mitt er. Nyt svangerskapet med ditt lille mirakel 😊

Endret 31. juli 2014 av FrkKværner

[Opp]

Takk for det frkkværner ja så lenge det ikke har noe å si spiller det jo ingen rolle.

 

Vært på ny ul idag 12+1 og alt så bra ut! Så utrolig fantastisk!

 

Mottivert og mammadrømmen! Hvordan går det m dere??!!!

Endret 14. august 2014 av Opp

[Mottivert]

Hei Opp å Mammadrømmen Hvordan går det med dere?

Må innrømme jeg savner tråden vår Selv om jeg ikke har vært spesielt aktiv her de siste månedene  

 

Går litt opp og ned med meg for tiden, det er tungt med mye negative tanker, og savnet etter spiren er sterk i perioder. Men vi må ikke gi opp, det er jo du Opp et bevis på Skal i gang med siste forsøk i desember tror vi... Krysser alt vi har da

 

Klem til dere begge

[Opp]

Hei Mottivert!Koselig å høre fra deg sendt deg og mammadrømmen en pm . Vi får satse på spiren sitter igjen i desember! Det er tøft og til tider føler man at man aldri skal få oppleve det å bli mamma, men ikke gi deg, du blir det du også! Håper du slipper å gå over i det private. Mammadrømmen - håper du har det bra! Klem

[Mottivert]

Hei Opp

 

Ja, det var så koselig å få pm fra deg Jeg har vært lite aktiv her, føler liksom det er i denne tråden jeg hører til Men Mammadrømmen er også lite aktiv <3 Håper det går bra med henne <3 Er veldig spent på neste forsøk, og håper jeg slipper tenke på privat. Håper jeg får ut mange gode egg, og at det blir noen på frys, og en spire- <3 Men må være realist også... redd for å håpe for mye  

 

God helg til deg og den lille i magen, og lille valpen din, som sikkert er blitt litt stor

[Ringo79]

Hei og takk for sist . Jeg har hatt en skikkelig pause både fra tråden her og gravidstyret. Gikk på en skikkelig smell etter siste runden for snart et år siden. Måtte bare trekke meg unna alt.... Men nå føler jeg meg sterkere iallefall:). Jeg har lest pittelitt tilbake i tråden, men herlighet så aktive dere har vært :). Klarte ikke lese alt så....GRATULERER såå mye til dere som har klart d<3. Jeg måtte gråte en skvett når jeg leste enkelte innlegg. Dessverre ser jeg at det er flere som enda ikke har klart det...det gjør meg vondt .

Siden sist har jeg hatt en kikkhullsoperasjon. De trodde jeg hadde en skillevegg i livmoren. Under operasjonen så de at der ikke var noen skillevegg. Men slimhinna var ujevn, så de foretok ei utskrapning. I tillegg oppdaget de endometriose. De fjernet det de fant av dette.

Har i tillegg vært til avslutningssamtale på st.olavs. Legen der sa at det er sannsynlig at eggene mine har blitt påvirket av endometriosen slik at kvaliteten er dårlig. Som hun sier så er jeg ikke den mest fertile jenta... Hun anbefalte oss donoregg i Finland eller Spania. Så det er det jeg tenker å starte opp med nå. Må sjekke ut litt i forhold til dette..

Håper det går bra sånn ellers med dere alle. Har tenkt ofte på dere og undret meg over hvordan det har gått med dere i denne tiden <3. Stor klem fra meg

[Mottivert]

Hallo Ringo Så utrolig koselig å høre fra deg igjen Har tenkt masse på deg siden sist Høres jo veldig bra ut at du har hatt operasjon, og fikk rettet opp i livmoren. Greit å få vite hva som foregår der nede, hihi Må si du/dere er knall tøffe, som går videre på egg-donasjon. Regner med dere hadde noen runder først. Men uansett, det er kanskje den rette veien å gå Mamma skal du bli Så spennende dette blir Du får holde oss oppdatert Spennende å høre hvordan det foregår  

 

Jeg har hatt en pause fra forumet også, har hatt det litt vanskelig siden vi mistet spiren i uke 12, hadde negativt fryseforsøk etter det, og har prøvd på egenhånd i sommer. Nå skal vi i gang med siste forsøk i desember, dersom mensen kommer som bestilt Har en eksamen i november, og dette kan kollidere, dersom mensen kommer til vanlig tid. Men denne måneden ble den forsinket, så håper den er det neste måned også Jeg må  innrømme at jeg gruer meg, håpet er så utrolig høyt, siden vi klarte å bli gravid på forrige fersk forsøk. Det er vanskeligere å holde bakkekontakten til tider. Hihihi, men det blir også spennende  

 

Har dere noe plan på når dere skal i gang da? Såå spennende altså Utrolig koselig å høre fra deg som sagt Klem til deg

[Ringo79]

Jeg kjenner at tårene presser på når jeg leser innlegget ditt....kjenner så veldig den følelsen du sitter med. Det blir så nært liksom.. Man er ikke sterkere enn man er. Jeg er svært følsom på dette området for tiden, men er ikke deprimert. Det tror jeg at jeg var i vinter. Merket det når jeg plutselig begynte å føle meg bra og energisk utpå våren. Det var da jeg skjønte hvor langt nede jeg hadde vært. Jeg sender deg all mulig støtte og oppmuntring mot forsøket!! Håper du klarer å nullstille deg og fokusere på akkurat det forsøket og ikke de tidligere.

Jeg mistet i uke 6-7 og det var ille. Så kan bare tenke meg til hvordan det vil være i uke 12. Men det var da....det skal ikke skje igjen <3.

Jeg kjenner at jeg får energi til å fortsette ved å være tilbake her hos dere . Vi må bare komme igang......opprette kontakt med en klinikk osv . Hadde oddsene vært bedre ift mine egg, så hadde vi reist til Danmark for ivf der. Men når de er veldig usikre på eggkvaliteten min, så er det kanskje bare å hoppe rett på donor. Legen sa at vi kanskje kunne klare det med egne egg, men at det kunne komme til å ta mange forsøk..om vi i det hele tatt greide det. Med donor er det 70% sjanse for oss . Vi har snakket en del om dette med donor. Det vil jo bære mitt blod som går gjennom årene på barnet. Jeg vil bære det frem og påvirke det fra dag en. Det er jo dette med arv og miljø.... Så alt i alt har vi kommet frem til at vi ikke reiser til Danmark, men satser på donoregg. Håper valget blir rett....man kan selvsagt aldri vite om vi kunne klart det på egen hånd...

Stor klem til deg Mottivert og alle dere andre <3

[Mottivert]

Hallo igjen Ringo

 

Det er så koselig at det er noen å prate med på tråden vår igjen Jeg må igjen si jeg er imponert over dere altså. Men må bare spørre, hadde de noe forklaring på at du faktisk ble gravid? Selv om du mistet? Bare tenker, det egget måtte jo være av bra kvalitet, eller? Jeg er helt enig med deg. Det blir din baby 100% selv om det er et donoregg. Som du sier, det er du som påvirker det fra starten av, det er deg det vokser og gror i, det er deg det blir knyttet til fra starten av. Det er så spennende <3 Og synes dere er rå tøffe Jeg har virkelig troen på at dette blir suksess altså At dere får drømmen om å bli forelder oppfylt Og jeg tenker, man har vært igjennom så mye allerede, så hvorfor ikke gå denne veien også. Gleder meg til å følge deg

 

Ja, jeg skal ærlig innrømme at det var tøffe tak da vi mistet, og vi det hadde kommet så langt da det skjedde. Det har egentlig vært tøffe tak innimellom hele den tiden svangerskapet skulle vart. Og jeg fikk meg en ordentlig knekk den uken vi hadde termin. Savnet etter den lille er også sterkt tilstede nå som vi skal i gang på nytt. Jeg er så redd for å bli skuffet, redd for at vi ikke skal få det til, og tanken på at det er siste det offentlige forsøket gir meg redd og slett panikk.

 

Men men, vi må bare hoppe i det, og håpe på det beste Medisinene kom i går, så nå er det bare å håpe at mensen kommer en uke senere, slik som sist måned Det er også et uro moment, at vi ikke vet om det blir desember, eller januar. Spennende.

 

Har skjerpet inn på kosten, og trappet opp treningen nå, for å psykisk føle at jeg gjør det jeg kan for å forberede kroppen Det er kaffen jeg sliter mest med, særlig i denne eksamenstiden. Sist kuttet jeg kaffen den dagen jeg startet på medisinene.

 

Noe du tenker du skal gjøre når dere skal i gang? Har dere noe tidsperspektiv på når dere skal i gang?

 

Klem til deg  

[Ringo79]

Heia du . At jeg ble gravid var kanskje flaks? Mistet jo fort da. Det kan jo være fordi det ikke var utviklet eller noe. Nå er det slik at slimhinnen min var veldig ujevn (derfor utskrapning). Kanskje ble det dårlige forhold der inne. Nei jeg vet ikke. Men godt å vite at jeg i det minste HAR vært gravid. Da er det håp... Der kan jo godt hende at jeg vil kunne bli gravid med egne egg, men det blir vanskelig. Jeg føler at årene går i fra meg. Er 35 nå. Har prøvd siden jeg var 28. Tror ikke jeg tar kontakt med klinikk i utlandet før på nyåret. Klarer ikke å velge klinikk vet du . Vanskelig!!!

 

Om jeg ikke hadde mistet så skulle jeg hatt baby i aug året etter. Tro meg den augustmåneden ble knalltøff! Så kjenner meg igjen i det du beskriver.. Å jeg hadde det akkurat likens da siste forsøk sto for tur. Men det er like mye sjans på alle runder, og jeg har tro på at det kan lykkes for dere nå. Du er en dreven prøverørspasient og du trenger ikke uroe deg for hva du skal igjennom. Du har en helt annen ro i deg ift første forsøk. Du kan mye om gode råd i rugetiden. Pust og gjør deg klar du! Dette skal gå veien . Du gjør jo allerede veldig gode ting for å forberede deg . Kaffe sleit jeg også med . Men man kan vel drikke et par kopper for dag.. Så på jobb drakk jeg små skvetter med kaffe for dra kvoten litt ut .

Jeg klarte å komme meg i skikkelig trening før sommeren. Hadde KK-mila som mål...som jeg gjennomførte JIPPI!! Det var godt å ha fokuset på noe annet for en gangs skyld. Jeg tenker at det med trening er noe jeg vil prøve å fortsette med i forkant av forsøket. Tror det er veldig bra for det meste i den forbindelse . Ellers så har jeg ikke tenkt så mye på andre ting. Men et sunt og fint kosthold må jeg prøve på .

 

Ha ei nydelig helg!!! Håper dere kommer igang nå før jul! Hold meg orientert :). Stor klem til deg

[Mottivert]

Hei igjen

 

Ja, jeg vil absolutt si at det er noe å ta med seg, at vi faktisk har vært gravide <3 Selv om vi begge mistet, og jeg tenker at om vi blir gravid igjen, så er sjansen enda mindre for at vi skal miste igjen. Det er min filosofi, må ta det positive ut av det som har vært tøft. For min del er det greit at jeg ikke vet hvorfor det gikk som det gikk med spiren vår. Det er ikke noe å spekulere så mye i tenker jeg. Det triste, men samtidig fine var jo at vi fikk se et lite hjerte som slo <3 Og jeg har slått meg til ro med at det var noe som ikke utviklet seg slik det skulle, og at det beste for den lille spiren var å få slippe. <3 Det har i perioder, som nevnt før vært harde tak, og et enormt savn. Vi skulle hatt ca samtidig du og jeg. <3 Vi får tro å håpe at de små spirene vi fikk ha en liten stund, har banet vei for en spire som skal sitte løpet ut, og bli vårt svært etterlengtede nye familiemedlem <3 

 

Har full forståelse for hva du mener med tanke på alder, har bikket over 30 jeg også, og det er litt panikk følelse over det. Nå skal vi i gang med det sist offentlige forsøk. Går ikke det, ønsker jeg å gi det et forsøk på privat klinikk. Men samtidig, som min kjære sier, vi må si stopp på et tidspunkt. Så det er mye tanker rundt at dette er siste forsøk, før vi må i tenkeboksen igjen. Derfor mener jeg dere virkelig er tøffe altså Tar av meg hatten. Jeg har virkelig troen på at det er deres tur nå altså Vet du noe om venting og slikt på de aktuelle klinikkene? Enig med deg, det kan være greit å vente til over nyttår, få feiret jul og slappet av uten å være mitt i det Men det går jo aldri å stenge det helt ute uansett. Det hadde vært drømmen å fått en positiv test i julegave i år. Så vi får krysse det vi har  

 

Skal holde deg oppdatert, det er utrolig godt å ha noen her inne som man føler man kjenner nå

Det er sant, vi er drevne damer i dette etterhvert nå Det blir en annen ro over det, det er det ikke tvil om. Sist, da jeg ble gravid, var det bare vi og våre to nærmeste venner som viste at vi hadde forsøk. Og det var utrolig hvor mye mer ro det gav. De andre gangene har jeg informert mine foreldre, og det merker jeg ikke er det rette for meg. Glad jeg har en staut samboer, som setter ned foten når jeg selv ikke ser mitt eget beste.. Hehehe  

[Ringo79]

Hei du . Ja jeg kjenner veldig på det at du og de andre her inne er veldig gode å ha. Jeg forteller mer til dere enn mine nærmeste. Jeg har vært veldig åpen om alt men om det egentlig er det beste vet jeg ikke. Ble slitsomt til slutt. Ved siste forsøk var det veldig få som fikk vite noe. Dette med donoregg er det absolutt ikke mange som vet. Orker ikke forklare.

 

Jeg har tenkt litt i det siste hvordan det vil føles den dagen jeg kanskje blir gravid. Om jeg tør å tro på det. Ved siste forsøk ble det bare en kjemisk graviditet så fikk en vanlig menstruasjon. Men den gangen jeg ble ordentlig gravid etter et fryseforsøk var det skikkelig ille å miste. Kommer nok alltid for å være redd for at det skal skje. Nå skal jeg være litt stygg: mange har sagt at jeg må ikke være redd for å miste...gjerne de som har mistet selv. Men hva har de å klage over?? På neste eggløsning er de jo gravide igjen!!!! Jeg kjenner virkelig ingen som har prøvd i mange år og fortsatt ikke har fått baby...bortsett fra dere her inne <3.

 

Jeg har fulgt mange på veien... Mange har måttet vente på at spira skulle sette seg. Men ALLE har klart det til slutt...bortsett fra vi. Når de blir gravide, så trekker jeg meg unna når babyen er kommet. Jeg vet av erfaring at vi kommer til å leve helt forskjellige liv og at deres liv nå skal dreie seg om den lille. Kanskje er det sjalusi som gjør det...eller så tar jeg bare vare på meg selv...

Kanskje ble dette rotete skrevet, men håper dere forstår..

 

Hvordan går det med deg Mottivert? Når er tanken at du i utg.punktet skal starte opp med medisin ca? Jeg tenker mye på deg <3.

Stor klem

[Opp]

Hei dere begge,

 

Har ikke vært inne på forumet på et par måneder men SÅ koselig å høre fra deg Ringo79! Jeg har tenkt endel på deg og har håpet at du ikke bare ga opp, for det er absolutt flere muligheter igjen for å kunne bli gravid og få barn! Ble så glad nå for at dere har tenkt å gå videre. Vi hadde selv tenkt å gjøre 10 forsøk (fikk aldri noen på frys) før vi ville gå over på eggdonasjon. Jeg er helt for det og som mottivert også sier, det blir 100% din egen baby og hvem vet, kanskje du til og med blir gravid naturlig etter det??.. Beste kur mot endmoteriose er jo å bli gravid!  Jeg har hørt om en klinikk i Alicante, Spania som skal være veldig bra. Kan godt dobbeltsjekke hva de heter hvis du vil?

 

Jeg vil også anbefale scratching av livmoren, det er ikke gjort supermye forskning på det, men det som er gjort viser 20% større sjanse for graviditet! Det er jo veldig høyt, og jeg gjorde det selv denne gangen .

 

Gråter en skvett med det dere skriver,det er så gjenkjennelig og ikke lenge siden jeg selv hadde det på akkurat same måte.

Følelsene sitter igjen selvom jeg har blitt gravid. Synes det er vanskelig når venninnene mine også blir gravide og det er kjempeskummelt å skulle si at jeg er gravid og fortelle, men nå har jeg jo fått meg en stor mage så det blir jo litt rart å ikke skulle si no . Tenker igjen, og igjen på at jeg er så takknemlig for at jeg også er det nå. 3 av venninnene mine går også gravide nå, og jeg vet jeg hadde vært laaaaangt nedi kjellern om jeg ikke hadde vært det. Jeg har jo som jeg har sagt til mottivert, gått i terapi og støttegruppe for ufrivillig barnløse, det er så ensomt å være den eneste og ingen som forstår hvor helvete det er bortsett fra oss som går igjennom det. Uansett, der sa terapeuten at det vi opplever som vanskelig med andre gravide og babyer er fordi vi blir konfrontert med den sorgen og kampen og frykten vi bærer på hver eneste dag når vi ser det. Det syntes jeg var fint sagt. Vi må ikke skamme oss for at vi føler det sånn, det er bare et bevis hvor på inderlig vi ønsker oss dette barnet og hvor tøft vi har det.

 

Stå på begge to! Jeg har stor tro på at dere kommer til å gå gravide i 2015 !! Ikke gi dere! Her funket det på 5 ferskforsøk til slutt (mot alle odds)

 

Ønsker dere en fin helg med masse positive tanker, dette går veien !

 

Klem Opp.

[Mottivert]

Hallo dere herlige støttende jenter Uten dere hadde dette blitt veldig slitsomt og vanskelig, det kan jeg altså med hånden på hjerte si. <3 

Ringo, det du beskriver er nok helt sikkert noe vi aller fleste her inne kjenner igjen. Jeg har blitt helt anti baby snakk osv med venninner, de aller fleste av våre venner har barn, og mange er vel "ferdige" som de sier. Men med en gang det er noen som begynner med hint om at de skal prøve på en til, så stenger jeg helt av, og bytter evne. Det er ikke mange i min omgangskrets som vet at vi skulle vært en til nå, og at jeg mistet såpass langt uti svangerskapet. Men jeg tror jeg kommer til å være åpen om hele greia, dersom vi faktisk kommer i mål en gang Det er utrolig mange "der ute" som tenker og tror at å få barn er en selvfølge, og at det klarer da alle. Av og til skulle jeg ønske det sto VI SLITER i panna på meg. Heheheh, det er mange som ikke tenker at det er mange i vår situasjon, og da er det så ufattelig godt å ha dere her, som vet nøyaktig hvor tungt det er <3 

 

Akkurat det med å miste, og kan fortsette på neste el. nøyaktig det sa fastlegen min til meg da jeg mistet. Dette er ekstra sårt og trist, fordi dere ikke bare kan dra hjem å prøve på nytt. Jeg har en veldig forståelsesfull fastlege, heldigvis

 

Helt enig med deg Opp, det finnes så mange mirakler, og solskinn historier, og hvorfor skal ikke vi også være så heldige en gang <3 Dette må da gå bra tilslutt, jeg tenker at alt dette vi har vært igjennom alle disse årene, det kan da ikke være forgjeves. Vi fikk bare en ekstra lang og kronglete vei, med mange hinder, men tilslutt passerer vi målstreken, lykkeligere enn noen andre

 

Jeg huser at du fikk denne scratching behandlingen Opp, vet du om de gjør det på offentlige klinikker også? Hvor lang tid i forveien av innsett fikk kan det gjøres? Jeg vil absolutt spørre på St.Olavs, mener de må være villig til å prøve noe nytt, er jo vårt siste forsøk.

 

Jeg venter nå spent på mensen Så når den dokker opp, blir det vel med.oppstart Kjenner det kribler litt i magen når jeg tenker på det Siden den ikke har dukket opp enda, går det med forsøk selv om jeg har obligatorisk oppmøte, og eksamen den uka som kommer nå

 

Det er utrolig hyggelig at det er litt liv i tråden vår enda Men må si jeg savner Mammadrømmen <3 

 

Stor klem til dere Den beste støtten man kan ha i denne karusellen <3

[Ringo79]

Hei dere. Så artig å høre fra deg Opp!! Hvordan er formen? Når skal har du termin? Håper du skriver noen ord og forteller når du har blitt mamma <3.

Hr du fått mensen Mottivert?? Herregud så spennende!! Er så glad dere får til et forsøk nå før jul:)

 

Jeg sendte mail til hausken her om dagen. Skrev bare helt kort om hva vi har vært igjennom til nå. Idag fikk jeg svar. Legen der mente det så lovende ut (!). Han ville gjerne se på journalen fra st.olavs og at vi kom til en samtale hos dem. Han hadde noen ideer.. Han nevnte blandet annet implantat?? Vet dere hva det vil si? Så var det dette med eggdonasjon da.....tror dere jeg er litt forvirret i hodet mitt nå??? Liker tanken på at det faktisk kan lykkes med mine egne egg <3.

 

Ha en fin dag dere fineste jenter ❤❤

 

Ps...ja hvor er mammadrømmen?? Hva var siste fra henne?

[Mottivert]

Hei igjen dere  

Har hatt en travel uke, med eksamen og mye jobb. Så har ikke vært på forumet i det hele tatt. Har ikke fått mensen enda, og selvfølgelig tatt test, som er HELT negativ.. Snakka med St.Olavs i dag, og kommer ikke mensen innen to dager er løpet kjørt for denne måneden, og jeg kjenner jeg blir så sinna og frustrert over det... Er snart to uker forsinka i forhold til de andre månedene...

 

Åhhh, men kjære deg Ringo, for noen fantastiske og spennende nyheter da Hva gjør dere videre nå da? Blir så gira på dine vegne Det lønner seg å få noen nye øyne til å se på saken Må få høre hvor dette tar veien

 

Mener det siste fra Mammadrømmen var at hun hadde siste fryse-egget, og det også ble negativt, og hun ville ta en tenkepause på om hun ønsket å fortsette. Savner henne altså Synes vi har vært en fin gjeng her inne