Fra en frustrert mann, til dere kvinner :

[Anonym bruker]

Dette er bare tull, er en kvinne som har skrevet hovedinnlegget.

Anonymous poster hash: b41f6...3b0

[mrsrogaland.]

Stakkar kona di. Slutt å unnskylde deg og ta ansvar!

[Anonym bruker]

 

 

Så... Om du er en trebarnsmor med profil her og bokmerke til siden og som sendte gubben ut på fest med noen kollegaer i går... Og som i tillegg serverte kaffe i dag etter å ha vært på loftsstuen... Ja da foreslår jeg at du tar deg en alvorsprat med din bedre halvdel asap.

 

Anonymous poster hash: 6607a...59f

 

 

 

Heheh, tenkte akkurat det samme. Hun er jo garantert innpå her endel da, og vet hvor mange barn hun har, om hun har loftstue og en mann som var på fest igår. Lett å legge to og to sammen da. 

Hvis jeg var deg, HI, ville jeg bedt modde om å slette innlegget ditt.

 

Anonymous poster hash: cba4e...932

 

 

Det er antakeligvis anonymisert litt mer enn som så, tenker jeg. Sånn at hun ikke skal kjenne det igjen om hun leser det. Men er kona en typisk dib-er så vil hun nok likevel ganske greit kunne kjenne igjen tråden og kople det til sin mann. Hun har sikkert fått med seg at han har sittet på dib i kveld, feks. Eller iallfall på PCen (virker jo som de har felles pc hvis den delen stemmer).

 

Anonymous poster hash: 1f579...52a

[Anonym bruker]

Min mening: Om du selv hadde ønsket å vite det, så fortell det til henne.. Det har seg slik, at de som selv hadde ønsket ærlighet i slike situasjoner, som ikke forteller det, klarer på en eller annen tid å fortelle det likevel, når det passer seg minst.. Jo lengre man venter, jo verre er det å tro deg når du sier du angrer!

 

Ene eksen min var utro mot meg, han så det som lite sannsynlig at jeg fikk vite det, 8 mnd etterpå fikk jeg høre det ifra noen andre, det såret...

Samboeren min rotet med ei annen på en fest, de hadde "delvis sex", altså, han stoppet midt i det, og sa han ikke kunne gjøre det her.. Han fortalte meg det to dager etterpå. Det har vært en hard kamp for forholdet, og for tillitt, men vi er sammen enda, 2 år etter. Så utroskap MÅ ikke bety slutten for et forhold.

Anonymous poster hash: f1b3a...114

[Anonym bruker]

Er det du mannen som bruker å skrive her inne, med 3(?) bokstaver i nicket?

Husker aldri rekkefølgen..

 

Jeg tror også at HI har 2 barn, men skulle anonymisere, for så å glemme seg litt og skrev to...

 

Og jeg tror også at madammen fort finner ut av dette, glemte kanskje av at hun kunne lese innlegget?

 

Jeg foreslår uansett at du forteller henne det selv, i dag!

 

Har selv sagt til mannen min at det er muuuulig jeg kunne tilgitt en engangshendelse om han fortalte meg det med en gang, men ikke om jeg fant det ut lenge etterpå eller via andre, og tro meg.. siden du satt å flørta med denne dama på fest så er det mange som har fått det med seg..

Anonymous poster hash: 415e2...7f6

[Anonym bruker]

Legg ballene på trefjøla og be kona ta fram biffhammern, det hadde jeg gjort om du var min, før jeg hadde spytta på deg og kasta deg ut !! 

 

Skam deg din maggot ! 

Anonymous poster hash: ccca7...490

[2005&2010]

Mannen min hadde en ons, og han kom rett hjem og fortalte det. Ærlighet er noe av det viktigste i ett forhold. Fordi mannen min var ærlig, så er vi sammen idag. Hadde han ikke sagt noe, og jeg hadde fått vite det fra noen andre, så hadde vi ikke vært ilag idag.

Og sannheten kommer alltid frem en dag.

[MrsMilla]

Utrolig trist situasjon for dere alle!

 

Og ja, det er din feil. Ikke den andre damas feil heller, alt ligger hos deg.

 

Det positive i det hele er jo at du elsker kona di og barna - og aldeles ikke hadde som hensikt å ødelegge noe av det dere har. Faktisk temmelig typisk at det er slike som deg som går i saksa, nettopp fordi du ikke er vant til situasjonen - tror det da er lettere å bli forført enn for de som har litt erfaring med slikt faktisk (uten at dette gir deg noe fripass på noe vis).

 

Men nå er det jo sånn at du sitter her i saksa med det som har skjedd - og kan jo ikke ta dette tilbake

Altså må du vurdere hva som er det beste å gjøre for dere alle.

 

Da er vel spørsmålet hvilken type kona di er? De fleste ville vet vite dette for selv å da kunne ta stilling til hva som videre burde skje. det ville også lettet din samvittighet.

 

Allikevel tenker jeg at om det var min mann som hadde skrevet dette - og elsket meg over alt på jord og ikke ville miste meg - så ville jeg kanskje ikke vite? For om jeg visste, så ville det gjort utrolig vondt. Kanskje måtte jeg da også vurdere å gå for min egen selvrespekts skyld?  Kanskje det beste ville vært at han/du må sitte på denne grusomme hemmeligheten resten av livet og heller gjøre alt hva du kan fra nå for å være den beste mannen og faren for familien din? Og at du heller fokuserer på hvor heldig du er som har henne?

 

Det er nok sikkert ikke den moralsk riktige løsningen heller, men vil jo forsåvidt skåne familien best (husk at det er tungt å sitte på en slik hemmelighet også).

 

Lykke til uansett.

[Anonym bruker]

Det er jeg som startet her igjen.

 

 

tusen takk for så mange svar. Først av alt så skrev jeg feil, vi har tre barn.
Så, jeg syns ikke synd på meg selv, jeg syns så synd på henne...
Hun er av typen som setter seg selv til side for at andre skal ha det godt. Nesten uansett hvem. Hun jobber som frivillig i forskjellige organisasjoner og er den perfekte mor. Jeg kan ikke forestille meg noen andre å dele livet med.
Jeg kan ikke fatte at jeg har gjort dette.... men det har jeg og jeg får vel ta konsekvensene av det.
-Jeg blir forvirret, det er så mange som mener jeg burde la være, ikke ødelegge henne... og ved å ikke si det så tenker jeg ikke på meg selv at det vil gjøre vondt for meg.. men jeg klarer såvidt å kysse henne, når jeg ser henne klarer jeg kun å tenke at jeg ikke fortjener henne. At hun ville hatt det så mye bedre med en annen Selvom hun uvitende ikke ville tatt skade av det, så har jeg forsømt henne!

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg skal si det, og gi henne muligheten til å forlate meg.

Anonymous poster hash: 72bad...6a2

[Anonym bruker]

Troll.

 

En mann har ikke så god grammatikk.....

 

Anonymous poster hash: 1e077...209

[Slalotte]

Jeg syns ikke det er riktig å slippe unna med det men...

 

Hvis dette var min mann som også er en man aldri kan se for seg gjøre noe sånt.. så hadde han ødelagt livet mitt ved å si meg det..

 

Hele mitt liv hadde falt i grus og måtte plutselig takle å ikke ha min bestevenn og kjæreste til stede for meg og barna mine..

Han hadde gjort en tullete ting med å være utro men hadde ødelagt hele livet mitt hvis han hadde fortalt meg det..

 

Du burde ALDRI GJØRE DET IGJEN og være den beste ektemannen du kan være..

 

Men får hun vite det av noen andre så er du ferdig..

[Anonym bruker]

Gjør det. Du som gjorde feil. Du skal ikke vinne dette med taushet.. Hun fortjener vite!!!

 

Anonymous poster hash: 8d097...090

[Anonym bruker]

Si det til henne.

Jeg ville visst hadde du vært min mann, selv om jeg vet det ville knust meg fullstendig. Er du heldig velger hun å bli, og du har en gigantisk jobb med å bygge opp tillit igjen.

Bedre at du er mann nok til å fortelle det enn at hun hører det fra andre med tider og stunder. Det er som andre her sier, sannheten har en tendens til å komme for en dag..

 

Anonymous poster hash: 4b310...37d

[Anonym bruker]

Egoistisk å ikke si det.. Bare tenke på sin egen ræv.. Sannheten kommer som regel for en dag uansett, skal hun da få vite det om lang tid stakkars??

 

Anonymous poster hash: 8d097...090

[Gjest sussie77]

Syntes du skal fortelle det. Hadde jeg vært din kone så ville jeg ha vist det. Om hun ikke får høre det av andre, så kan det også være mulig at hun etterhvert får en dårlig magefølelse. Og det er ingen god følelse..

[Fru Ugle]

For meg er det ganske enkelt: hvis du forteller henne det, er det stor sannsynlighet for at hun forlater deg. Forlater hun deg ikke, vil deres forhold være preget for resten av livet, og dere kommer til å bruke masse tid og energi på å bygge det opp, hvis det lar seg gjøre. Kanskje hun aldri stoler på deg igjen, mye krangling osv osv. Kanskje hun forlater deg på et senere tidspunkt.

 

Forteller du det ikke, er det kun du som må bære dette sviket i ditt indre, og deres familieliv kan fortsette omtrent som før....

 

Om hun får vite det fra noen andre, vet du aldri.

 

Det du må kjenne etter, er om du klarer å bære denne hemmeligheten/sviket? Noen klarer det, andre ikke. I dette tilfellet ville jeg sagt at her går verdien om å beholde ekteskapet m barn, foran verdien ærlighet.... Risikoen for et ødelagt hjem er stor hvis du forteller det...

[HeltLykkelig ♥♥]

Hadde mannen min fortalt meg selv han hadde vært utro, kunne jeg med tiden KANSKJE ha tilgitt han..

 

hadde jeg fått vite det via andre hadde jeg ALDRI tilgitt han.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok helst sett at du ikke fortalte meg det. det å fortelle letter kanskje din egen samvittighet, men vil ødelegge forholdet deres. Hun blir lei seg, barna blir lei seg, du blir enda mer lei deg, svigerforeldrene dine, foreldrene dine, søsknenen deres, alle vil bli lei seg, og det vil sette dype spor hos dere alle.

 

Hvis du bare la det gli forbi i stillhet og aldri nevner det, er det kun du som må gå me ddårlig samvittigeht - som vil blekne med årene.

 

Jeg synes ikke du skal fortelle henne noe, jeg syns det er DET som er egoistisk.

 

 

Anonymous poster hash: bf93f...257

[BellaSuz]

Jeg ville ikke sagt noe.... Hvis det er noe som aldri kommer til å skje igjen, sjansen for at kona får vite det er liten og du elsker henne, så ikke si noe. Det blir jo for å lette din samvittighet.

Er det best å bryte opp en familie eller at du skal få lettet samvittigheten din?

Sier du noe blir hennes liv vanskelig, holder du kjeft så er det du som sliter resten av livet. Og det er fortjent. Hun fortjener ikke.

Glem det, lev livet som vanlig, jeg ville iallefall ikke visst noe. Jeg vil ha familien min jeg. 

Endret 1. juli 2013 av BellaSuz

[Cruella De Vil]

 

Jeg tror ikke du er den du utgir deg for å være. Ut fra måten du skriver på her så er du enten en kvinne som ønsker disse synspunktene, eller en mann som henger her inne til vanlig, og de er det ikke mange av (og dermed lett å kjenne igjen). Ingen som sier "Jeg vet dere kommer til å skyte av meg huet nå" og "vær så snill og svar meg konstruktivt" uten å ha vært her en liten stund og kjenner kulturen her.

 

Anonymous poster hash: 1f579...52a

 

 

Jeg er helt enig, det første jeg tenkte når jeg leste hovedinnlegget var at dette er skrevet av en kvinne. Jeg kan ikke sette fingeren på det, men menn skriver ikke på den måten. En ekspert i lingvistikk kunne sikkert forklart akkurat hva det er som er "feil" i denne postingen her.

[Anonym bruker]

Min mann bedro meg over lengre tid med en kollega. Dette fant jeg naturlig nok ut av og vi er, etter mange og vonde år med forsøk på på redde ekteskapet, skilt i dag.

Jeg er i dag sjeleglad for at sannheten kom frem selvom det var grusomt da det stormet som verst og jeg trodde jeg skulle dø.

Dersom min mann og jeg hadde hatt et godt ekteskap og han hadde hatt et "one night stand" i fylla hadde jeg ikke villet vite. Jeg hadde foretrukket å leve lykkelig uvitende.

Synes at du skal holde det for deg selv - selvom det er tungt å bære. Ikke betro deg til noen (med mindre et er en person som har taushetsplike f.eks.en terapeut). Det du vet, vet bare du - det du og én til vet, vet alle.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9c52d...3c0

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Jeg tror ikke du er den du utgir deg for å være. Ut fra måten du skriver på her så er du enten en kvinne som ønsker disse synspunktene, eller en mann som henger her inne til vanlig, og de er det ikke mange av (og dermed lett å kjenne igjen). Ingen som sier "Jeg vet dere kommer til å skyte av meg huet nå" og "vær så snill og svar meg konstruktivt" uten å ha vært her en liten stund og kjenner kulturen her.

Anonymous poster hash: 1f579...52a

 

Jeg er helt enig, det første jeg tenkte når jeg leste hovedinnlegget var at dette er skrevet av en kvinne. Jeg kan ikke sette fingeren på det, men menn skriver ikke på den måten. En ekspert i lingvistikk kunne sikkert forklart akkurat hva det er som er "feil" i denne postingen her.

Enig!!

[Gjest sug lut]

La det fare, bær det sjøl. Helt uinteressant å vite om.

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Det er jeg som startet her igjen.

 

 

tusen takk for så mange svar. Først av alt så skrev jeg feil, vi har tre barn.

Så, jeg syns ikke synd på meg selv, jeg syns så synd på henne...

Hun er av typen som setter seg selv til side for at andre skal ha det godt. Nesten uansett hvem. Hun jobber som frivillig i forskjellige organisasjoner og er den perfekte mor. Jeg kan ikke forestille meg noen andre å dele livet med.

Jeg kan ikke fatte at jeg har gjort dette.... men det har jeg og jeg får vel ta konsekvensene av det.

-Jeg blir forvirret, det er så mange som mener jeg burde la være, ikke ødelegge henne... og ved å ikke si det så tenker jeg ikke på meg selv at det vil gjøre vondt for meg.. men jeg klarer såvidt å kysse henne, når jeg ser henne klarer jeg kun å tenke at jeg ikke fortjener henne. At hun ville hatt det så mye bedre med en annen Selvom hun uvitende ikke ville tatt skade av det, så har jeg forsømt henne!

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg skal si det, og gi henne muligheten til å forlate meg.

 

Anonymous poster hash: 72bad...6a2

 

 

 

Eyy! Ikke bland meg inn i dette!

[Anonym bruker]

Kan bare ikke noe for det, men jeg får en sterk følelse av at hele dette innlegget bare er tull.

 

Am I right, HI??

 

Anonymous poster hash: fe24e...f19