Down syndrom....

[Anonym bruker]

Når jeg sitter her og leser om dere som ville tatt abort fordi dere ikke hadde "klart" oppgaven, har andre barn å ta hensyn til og ta seg av osv. Kan jeg ikke annet enn å undres over hva som hadde skjedd om dere fikk et barn med strekt pleiebehov som ikke vises i mors liv... Er det mennesker som dere som drar opp instutisjonsstatestikken? Er det slik at det er uforsvarlig av meg, som mor til et barn med downs, å sette et nytt barn til verden- fordi dette barnet vil få det så grusomt fælt? Er det bare en illusjon når jeg sitter og føler meg så uendelig heldig fordi jeg har et barn med "kun" downs, og priser meg lykkelig for at det kunne vært så mye verre? Hva skjedde med å kunne si ting som det virkelig er!? "Jeg ville tatt abort fordi jeg ikke vil ha et barn med downs"- enkelt og greit... Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har! Jeg håper uansett at dere aldri får et sterkt pleietrengende barn, selv om dere gjerne hadde "fortjent" det...

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Å si at man ville tatt abort om man visste at fosteret man bar på hadde Downs er ikke ensbetydende med at man er et forferdelig menneske, eller at man mener at andre ikke har gjort et riktig valg i å beholde. Ei heller betyr det at man ville frastøtt seg et barn med spesielle behov. Du har ingen rett til å dømme andre på den måte du gjør her og du har ingen rett til å bestemme hva andre skal og ikke skal tåle i sitt liv.

Jeg foreslår at du leser det jeg har skrevet en gang til, og om du enda ikke forstår det- så skal jeg heller ta meg bryet å "stave" det for deg!

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Du formulerer deg svært aggressivt og tillegger andre tanker om dine livsvalg som mor til et sykt barn; at andre synes det er uforsvarlig og at vi tenker at barnet vil få det fælt. Videre sier du at vi som hadde ønsket abort hadde "fortjent" et pleietrengende barn og insinuerer at vi selv hadde satt pleietrengende barn i institusjon.

 

Det er jo det du har skrevet, er det ikke?

Nei det er ikke det jeg har skrevet. For det første så et mitt barn helt friskt, det har downs, men er friskt. For det andre så var ikke det et livsvalg jeg tok, men et liv jeg fikk. Videre sier jeg ingen ting om hvorvidt det er rett eller galt av mennesker å velge abort om downs oppdages i mors liv, det er et valg som er helt opp til hver enkelt å ta. Det jeg undres over er begrunnelsen noen bruker om at de ikke ville klart oppgaven, og at de har andre barn å ta hensyn til. Om disse menneskene feks. får komplikasjoner under fødsel og barnet blir hjerneskadet og sterkt pleietrengende, klarer de da oppgaven- eller sender de barnet på instutisjon... Noen sier det er anderledes om de først har fått et pleietrengende barn, men hvordan kan de klare å håndtere et multifunksjonshemmet barn om de ikke engang vil klare et barn med downs? Hva med de andre barna de har fra før- er det ikke så nøye å ta hensyn til de lengre da? Jeg insinuerer ingen ting, jeg undrer! Men det er jo facinerende å se hvordan du tilliegger tekst (og ikke minst sinnsstemning til forfatteren) egen mening utifra hva du tror du leser. Til slutt: " Et ord i anførselstegn blir også brukt ironisk med avvikende eller motsatt betydning".

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

[HunMedDeBlå]

Her og nå, så hadde jeg tatt abort.

 

Hva jeg hadde gjort om 10 år vet jeg ikke..

 

Jobber med utviklingshemmede, og jeg ønsker ikke den skjebnen for mine barn. Når de hyler og skriker i desperasjon fordi ingen forstår ,det er ikke noe godt. De er vakre alle sammen, men jeg unner ingen å ha det sånn. Men hvis jeg hadde vært eldre, hatt voksne unger og stabilitet, så er det godt mulig at jeg hadde overbevist meg selv at jeg kan elske dette barnet så høyt, at det ikke er nødvendig med noe annet...