Down syndrom....

[Anonym bruker]

For noen holdninger! Et liv starter ved unnfangelsen. At dere kan drepe barnet deres er helt sinnssykt. Ingen er garantert et problemfritt liv. Mye trist kan skje friske barn også. Man vet aldri hva dagen bringer,

 

Anonym poster: 6d4f27f39454ef9a189c1edcc2516dd5

[Anonym bruker]

Jeg skal ta duotest nå pga liten størrelse på foster. Hvis det er noe galt, tar jeg definitivt abort!

Jeg syns ikke at det er riktig å med viten og vilje sette syke barn til verden. Jeg har også et annet barn å ta hensyn til i tillegg.

 

Anonym poster: 89b6dcad028f0b25940002b9802211b9

Du burde vært tvangssterilisert!

 

Anonym poster: 63e67a0e3f3be8a662126388ad516f20

[Anonym bruker]

Når jeg sitter her og leser om dere som ville tatt abort fordi dere ikke hadde "klart" oppgaven, har andre barn å ta hensyn til og ta seg av osv. Kan jeg ikke annet enn å undres over hva som hadde skjedd om dere fikk et barn med strekt pleiebehov som ikke vises i mors liv... Er det mennesker som dere som drar opp instutisjonsstatestikken? Er det slik at det er uforsvarlig av meg, som mor til et barn med downs, å sette et nytt barn til verden- fordi dette barnet vil få det så grusomt fælt? Er det bare en illusjon når jeg sitter og føler meg så uendelig heldig fordi jeg har et barn med "kun" downs, og priser meg lykkelig for at det kunne vært så mye verre? Hva skjedde med å kunne si ting som det virkelig er!? "Jeg ville tatt abort fordi jeg ikke vil ha et barn med downs"- enkelt og greit... Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har! Jeg håper uansett at dere aldri får et sterkt pleietrengende barn, selv om dere gjerne hadde "fortjent" det...

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Du vet jo ikke nødvendigvis hva som ligger bak alle svarene... Jeg svarte at jeg ville tatt abort, men jeg ville tatt abort hvis jeg ble gravid uansett, fordi jeg såvidt klarer å ta vare på det barnet jeg har. Jeg har avlastning gjennom barnevernet selv om barnet er friskt, fordi jeg selv ikke er frisk.

 

Og nei, det er ikke uforsvarlig av deg å sette et nytt barn til verden hvis DU har kapasitet til det, men alle er ikke like!

 

Anonym poster: 20093f6adbd5f9d5b44249092ed9ebef

[Hun med alle ungene]

Har ei jente på fem som har downs. Vi fikk vite på ultralyd at hun var helt frisk..men ut kom verdens skjønnenste downs prinsesse! Hun er ganske "normal" ,og tenker ikke så mye på at hun har downs. For meg er hun jo bare Filippa uansett men jeg er veldig glad for at vi ikke fikk det valget-selv om vi ganske sikkert hadde beholdt:-)

 

Beklager, skal ikke si noe til innlegget ditt, men:

Digger nicket ditt!

 

Anonym poster: e806b77418f51bfc4c7069135b80073e

Hahah,mange som har sagt det:-)

[Hun med alle ungene]

Tenker at det handler ikke om hvorvidt ungen er skjønn eller ei, som jeg ser mange skriver her, men man skal faktisk ha kapasitet til dette barnet. Får man et barn med Downs så har man et stort ansvar resten av livet! Det er også helt umulig å vite på forhånd hvor velfungerende dette barnet vil bli.

 

For min del, som allerede har 3 barn, tror jeg måtte ha vurdert å avbryte svangerskapet. Med tungt hjerte.

Nei,selvølgelig ikke! Men nå syntes jo alle (ihvertfall de fleste..) at sine barn er de skjønneste i hele verden da..

Vi har hvert heldige da hun "fungerer" normalt,eneste "problemet" hennes er syntet.Men med briller går det greit Men igjen-jeg er utrolig glad for at vi aldri fikk det valget..

[Hun med alle ungene]

Har ei jente på fem som har downs. Vi fikk vite på ultralyd at hun var helt frisk..men ut kom verdens skjønnenste downs prinsesse! Hun er ganske "normal" ,og tenker ikke så mye på at hun har downs. For meg er hun jo bare Filippa uansett men jeg er veldig glad for at vi ikke fikk det valget-selv om vi ganske sikkert hadde beholdt:-)

 

Beklager, skal ikke si noe til innlegget ditt, men:

Digger nicket ditt!

 

Anonym poster: e806b77418f51bfc4c7069135b80073e

Hvor mange barn har du??

Har 7 barn,pluss to bonusbarn Så er liv i leiren her ja

[Gjest yrild]

I teorien ville jeg beholdt hvis førstemann hadde downs, men ikke beholdt hvis andremann hadde downs.... I virkeligheten er det umulig å si før man er oppe i situasjonen.

 

Downs er ikke bare Downs. Det er ofte hjertefeil og høyere risiko for en masse andre sykdommer (feks leukemi).

 

De fleste jeg har truffet med downs er de "typiske", blide og utadvente, men jeg har også truffet downsbarn som er sure, usjarmerende, voldsomme og usosiale... Vil tro de er like ulike som oss andre, så man kan ikke forvente at en med downs er en solstråle heller...

[Anonym bruker]

Hadde dessverre tatt abort. Ingen unnskyldning fra min siden, ville bare velge å ikke ta den kampen. Egoistisk? ja, kanskje...

 

Anonym poster: ea29f76c17d5375e6f3b3601b166d6b2

[Anonym bruker]

Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg er ikke redd for å få et høytfungerende barn med Downs, men jeg hadde vært veldig redd for å få et svært lavtfungerende barn med Downs med mange tilleggssykdommer. Vi har allerede to barn, hvorav ett har hatt behov for mye ekstra oppfølging, og ALT av det har havnet på meg pga mannens jobb. Det ville det nok ha fortsatt med. Jeg tror jeg ville landet på abort, men vet ikke sikkert. Før jeg fikk barn, ville jeg sagt helt klart ikke abort. Nå som jeg vet hvor utmattende det kan være med friske barn, og barn med "mindre issues" som trenger oppfølging, så er jeg nok langt mer tilbøyelig til å si abort.

 

Anonym poster: 8b16c5aabf99ed99982d3f8f990e1d51

[SmellyCat]

Hadde beholdt!

[Anonym bruker]

Jobber med psykisk utviklingshemmede og tror jeg hadde tatt abort.

 

Anonym poster: 39cd62e87530357ecfb5a1afa80b8c0f

 

 

Kanskje du burte bytte jobb! Jeg jobber også med psykisk utviklingshemmede, og har blitt veldig glad i alle. Kunne aldri tatt abort dersom fosteret var levedyktig.

 

Anonym poster: d1cdfbdb30cb17409810358dac839090

[Anonym bruker]

Når jeg sitter her og leser om dere som ville tatt abort fordi dere ikke hadde "klart" oppgaven, har andre barn å ta hensyn til og ta seg av osv. Kan jeg ikke annet enn å undres over hva som hadde skjedd om dere fikk et barn med strekt pleiebehov som ikke vises i mors liv... Er det mennesker som dere som drar opp instutisjonsstatestikken? Er det slik at det er uforsvarlig av meg, som mor til et barn med downs, å sette et nytt barn til verden- fordi dette barnet vil få det så grusomt fælt? Er det bare en illusjon når jeg sitter og føler meg så uendelig heldig fordi jeg har et barn med "kun" downs, og priser meg lykkelig for at det kunne vært så mye verre? Hva skjedde med å kunne si ting som det virkelig er!? "Jeg ville tatt abort fordi jeg ikke vil ha et barn med downs"- enkelt og greit... Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har! Jeg håper uansett at dere aldri får et sterkt pleietrengende barn, selv om dere gjerne hadde "fortjent" det...

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Det er anderledes når et barn er født. Men jeg ser ikke grunnen til å ikke sikre seg så godt man kan mot å få et sykt barn når man har den muligheten. Det er et personlig valg, og jeg har veldig respekt for at noen tenker anderledes. Men for MEG er det riktig å abortere syke fostere.

 

 

Anonym poster: 89b6dcad028f0b25940002b9802211b9

[Gjest Bjørketreet]

Har ei jente på fem som har downs. Vi fikk vite på ultralyd at hun var helt frisk..men ut kom verdens skjønnenste downs prinsesse! Hun er ganske "normal" ,og tenker ikke så mye på at hun har downs. For meg er hun jo bare Filippa uansett men jeg er veldig glad for at vi ikke fikk det valget-selv om vi ganske sikkert hadde beholdt:-)

 

Beklager, skal ikke si noe til innlegget ditt, men:

Digger nicket ditt!

 

Anonym poster: e806b77418f51bfc4c7069135b80073e

Hvor mange barn har du??

Har 7 barn,pluss to bonusbarn Så er liv i leiren her ja

 

Whoa. Respekt!!

[Anonym bruker]

Det er tydelig at de som ikke har vært noe særlig borte i barn med downs ville beholdt for de ser tangerud og kanskje sett ett velfungerende barn med downs. Mens de som jobber med de, de som faktisk ser hvor vanskelig tøft og det er ikke alle som har det bra. Ville tatt abort. Selv ville jeg tatt abort. Ett barn som må sitte hele livet i rullestol og ikke kan snakke eller uttrykke seg er ikke ett verdig liv. De kan ha masse smerter, hjerte operasjoner, bo på institusjoner. Nei jeg ville ikke utsatt ett barn for dette frivillig. Og dette handler ikke om meg og hva jeg kan klare, for ja jeg hadde jo klart det. Men for barnet sin del. Jeg gikk i klasse med en som hadde downs. Han fikk være med å leke og ble invitert i bursdag og ingen som var frekk eller mobbet han. Men han sa alltid at han var så lei seg for at han ikke var lik oss andre, at han ikke ble født, og det husker jeg enda, dette var på barneskolen før 15 år siden

 

Anonym poster: 217a4109ba1c7ff0f107646492798cdb

[lillesmula]

http://www.familieverden.no/Livet/--Jeg-fikk-Jonas-I-gar-kjente-jeg-at-det-var-helt-greit/

 

Rørende lesning!

[elvane]

Hadde nok tatt abort, men veldig tungt hjerte...

[Anonym bruker]

Jobber med psykisk utviklingshemmede og tror jeg hadde tatt abort.

 

Anonym poster: 39cd62e87530357ecfb5a1afa80b8c0f

 

 

Kanskje du burte bytte jobb! Jeg jobber også med psykisk utviklingshemmede, og har blitt veldig glad i alle. Kunne aldri tatt abort dersom fosteret var levedyktig.

 

Anonym poster: d1cdfbdb30cb17409810358dac839090

 

Hva med alle foreldre som sier det samme? Jeg jobber med sterkt psykisk - og fysisk utviklingshemmede, du aner ikke hvor mange som sitter gråtende på mitt kontor og forteller at hadde de hatt en mulighet til å velge så hadde de nok valgt dette barnet vekk.

 

Noen lever med så store smerter, at ordet livskvalitet blir meningsløst. Noen har ingen mulighet for å kommunisere eller fortelle hvordan de har det. Og hvis du tror at helsevesenet, leger og behandlingsapparat står i kø for å utrede smerter eller sykdom hos en så svak pasientgruppe så må du tro om igjen!

 

Anonym poster: 68fed6c4bb3d0a98b664548941cdd604

[Anonym bruker]

Hadde nok tatt abort, iallfall hvis det var ved uke 12 de fant det ut. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde taklet det, desverre. Derfor er jeg også livredd når vi skal prøve på en nr 2, fordi jeg tror virkelig ikke jeg kan takle et barn med funksjonshemning. Men når det er sagt synes jeg det er flott at barn med downs vokser opp, og det er absolutt ikke den verste diagnosen et barn kan få. De er ofte godt fungerende i forhold til mange andre funksjonshemninger. Forskjellen er vel egentlig bare at her får man ofte vite det før barnet er født, i motsetning til en hel del andre diagnoser.

 

Anonym poster: 7b30b248a1f6b6c325d9c7cc387aa7ef

[Anonym bruker]

Jobber med psykisk utviklingshemmede og tror jeg hadde tatt abort.

 

Anonym poster: 39cd62e87530357ecfb5a1afa80b8c0f

 

 

Kanskje du burte bytte jobb! Jeg jobber også med psykisk utviklingshemmede, og har blitt veldig glad i alle. Kunne aldri tatt abort dersom fosteret var levedyktig.

 

Anonym poster: d1cdfbdb30cb17409810358dac839090

 

Hva med alle foreldre som sier det samme? Jeg jobber med sterkt psykisk - og fysisk utviklingshemmede, du aner ikke hvor mange som sitter gråtende på mitt kontor og forteller at hadde de hatt en mulighet til å velge så hadde de nok valgt dette barnet vekk.

 

Noen lever med så store smerter, at ordet livskvalitet blir meningsløst. Noen har ingen mulighet for å kommunisere eller fortelle hvordan de har det. Og hvis du tror at helsevesenet, leger og behandlingsapparat står i kø for å utrede smerter eller sykdom hos en så svak pasientgruppe så må du tro om igjen!

 

Anonym poster: 68fed6c4bb3d0a98b664548941cdd604

 

 

Er ikke sånn at alle får store smerter eller et meningsløst liv!

 

Det finnes mange som fungerer fint i samfunnet. De bor i egen leilighet(er folk som er innom flere ganger i døgnet), jobber eller er på aktivitetsenter, noen har kjærester og noen tilogmed gifter seg.

 

Ting er ikke så svart-hvitt som du beskriver!

 

Anonym poster: d1cdfbdb30cb17409810358dac839090

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort.

 

Anonym poster: d1f74f5376d5fa025f169aab4be3a749

[nistepakka]

Når jeg sitter her og leser om dere som ville tatt abort fordi dere ikke hadde "klart" oppgaven, har andre barn å ta hensyn til og ta seg av osv. Kan jeg ikke annet enn å undres over hva som hadde skjedd om dere fikk et barn med strekt pleiebehov som ikke vises i mors liv... Er det mennesker som dere som drar opp instutisjonsstatestikken? Er det slik at det er uforsvarlig av meg, som mor til et barn med downs, å sette et nytt barn til verden- fordi dette barnet vil få det så grusomt fælt? Er det bare en illusjon når jeg sitter og føler meg så uendelig heldig fordi jeg har et barn med "kun" downs, og priser meg lykkelig for at det kunne vært så mye verre? Hva skjedde med å kunne si ting som det virkelig er!? "Jeg ville tatt abort fordi jeg ikke vil ha et barn med downs"- enkelt og greit... Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har! Jeg håper uansett at dere aldri får et sterkt pleietrengende barn, selv om dere gjerne hadde "fortjent" det...

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Å si at man ville tatt abort om man visste at fosteret man bar på hadde Downs er ikke ensbetydende med at man er et forferdelig menneske, eller at man mener at andre ikke har gjort et riktig valg i å beholde. Ei heller betyr det at man ville frastøtt seg et barn med spesielle behov. Du har ingen rett til å dømme andre på den måte du gjør her og du har ingen rett til å bestemme hva andre skal og ikke skal tåle i sitt liv.

[Anonym bruker]

Ville ikke beholdt av følgende grunner:

- mine andre barn

- barnet selv

- oss foreldre

 

En ting er å være søt som liten, men det er sjelden de har lange gode liv....

 

Anonym poster: d44ecca8502ff4cb66142d422e7544f2

[Anonym bruker]

Jobber med psykisk utviklingshemmede og tror jeg hadde tatt abort.

 

Anonym poster: 39cd62e87530357ecfb5a1afa80b8c0f

 

 

Kanskje du burte bytte jobb! Jeg jobber også med psykisk utviklingshemmede, og har blitt veldig glad i alle. Kunne aldri tatt abort dersom fosteret var levedyktig.

 

Anonym poster: d1cdfbdb30cb17409810358dac839090

 

Hva med alle foreldre som sier det samme? Jeg jobber med sterkt psykisk - og fysisk utviklingshemmede, du aner ikke hvor mange som sitter gråtende på mitt kontor og forteller at hadde de hatt en mulighet til å velge så hadde de nok valgt dette barnet vekk.

 

Noen lever med så store smerter, at ordet livskvalitet blir meningsløst. Noen har ingen mulighet for å kommunisere eller fortelle hvordan de har det. Og hvis du tror at helsevesenet, leger og behandlingsapparat står i kø for å utrede smerter eller sykdom hos en så svak pasientgruppe så må du tro om igjen!

 

Anonym poster: 68fed6c4bb3d0a98b664548941cdd604

 

 

Er ikke sånn at alle får store smerter eller et meningsløst liv!

 

Det finnes mange som fungerer fint i samfunnet. De bor i egen leilighet(er folk som er innom flere ganger i døgnet), jobber eller er på aktivitetsenter, noen har kjærester og noen tilogmed gifter seg.

 

Ting er ikke så svart-hvitt som du beskriver!

 

Anonym poster: d1cdfbdb30cb17409810358dac839090

 

Så sant, men sjansen for et velgungerende og smertefritt liv er betydelig lavere for et utviklingshemmet barn enn for et velfungerende barn.

 

Je må desverre si at hvis jeg hadde vært gravid med et sykt barn hadde blitt abort. Ikke fordi barnet var sykt men fordi jeg allerede har et barn med ekstra behov. Hadde jeg måtte ta meg av to hadde ikke jeg, mannen eller barnet vi allerede har hatt et godt liv. Jeg er allerede på grensa til utmattet og psykisk nedbrutt at et sykt barn til nå hadde tatt knekken på meg.

 

I tillegg vet jeg hvordan institusjoner er, og vil ikke risikere å få et barn som ikke kan fungere selv.

 

Egoistisk? Ja, kanskje, men det er til det beste for både meg og resten av familien min.

 

Anonym poster: 0193d031db83839924b7678b568b451c

[Anonym bruker]

Når jeg sitter her og leser om dere som ville tatt abort fordi dere ikke hadde "klart" oppgaven, har andre barn å ta hensyn til og ta seg av osv. Kan jeg ikke annet enn å undres over hva som hadde skjedd om dere fikk et barn med strekt pleiebehov som ikke vises i mors liv... Er det mennesker som dere som drar opp instutisjonsstatestikken? Er det slik at det er uforsvarlig av meg, som mor til et barn med downs, å sette et nytt barn til verden- fordi dette barnet vil få det så grusomt fælt? Er det bare en illusjon når jeg sitter og føler meg så uendelig heldig fordi jeg har et barn med "kun" downs, og priser meg lykkelig for at det kunne vært så mye verre? Hva skjedde med å kunne si ting som det virkelig er!? "Jeg ville tatt abort fordi jeg ikke vil ha et barn med downs"- enkelt og greit... Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har! Jeg håper uansett at dere aldri får et sterkt pleietrengende barn, selv om dere gjerne hadde "fortjent" det...

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Å si at man ville tatt abort om man visste at fosteret man bar på hadde Downs er ikke ensbetydende med at man er et forferdelig menneske, eller at man mener at andre ikke har gjort et riktig valg i å beholde. Ei heller betyr det at man ville frastøtt seg et barn med spesielle behov. Du har ingen rett til å dømme andre på den måte du gjør her og du har ingen rett til å bestemme hva andre skal og ikke skal tåle i sitt liv.

Jeg foreslår at du leser det jeg har skrevet en gang til, og om du enda ikke forstår det- så skal jeg heller ta meg bryet å "stave" det for deg!

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

[nistepakka]

Når jeg sitter her og leser om dere som ville tatt abort fordi dere ikke hadde "klart" oppgaven, har andre barn å ta hensyn til og ta seg av osv. Kan jeg ikke annet enn å undres over hva som hadde skjedd om dere fikk et barn med strekt pleiebehov som ikke vises i mors liv... Er det mennesker som dere som drar opp instutisjonsstatestikken? Er det slik at det er uforsvarlig av meg, som mor til et barn med downs, å sette et nytt barn til verden- fordi dette barnet vil få det så grusomt fælt? Er det bare en illusjon når jeg sitter og føler meg så uendelig heldig fordi jeg har et barn med "kun" downs, og priser meg lykkelig for at det kunne vært så mye verre? Hva skjedde med å kunne si ting som det virkelig er!? "Jeg ville tatt abort fordi jeg ikke vil ha et barn med downs"- enkelt og greit... Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har! Jeg håper uansett at dere aldri får et sterkt pleietrengende barn, selv om dere gjerne hadde "fortjent" det...

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Å si at man ville tatt abort om man visste at fosteret man bar på hadde Downs er ikke ensbetydende med at man er et forferdelig menneske, eller at man mener at andre ikke har gjort et riktig valg i å beholde. Ei heller betyr det at man ville frastøtt seg et barn med spesielle behov. Du har ingen rett til å dømme andre på den måte du gjør her og du har ingen rett til å bestemme hva andre skal og ikke skal tåle i sitt liv.

Jeg foreslår at du leser det jeg har skrevet en gang til, og om du enda ikke forstår det- så skal jeg heller ta meg bryet å "stave" det for deg!

 

Anonym poster: 6e6898b0f9745e64acd42763f3fc5e10

 

Du formulerer deg svært aggressivt og tillegger andre tanker om dine livsvalg som mor til et sykt barn; at andre synes det er uforsvarlig og at vi tenker at barnet vil få det fælt. Videre sier du at vi som hadde ønsket abort hadde "fortjent" et pleietrengende barn og insinuerer at vi selv hadde satt pleietrengende barn i institusjon.

 

Det er jo det du har skrevet, er det ikke?