3 barn med 3 forskjellige?

[Anonym bruker]

Skal jeg fortelle deg en hemmlighet? Verden er heldigvis ikke som livet på DIB, og det er bare her folk er så dømmende.. Ute i den virkelige verden, så hadde få brydd seg om du har 3 barn med 3 fedre.. De færrste legger seg ikke borti det...

 

 

Gjør det du føler for. Vil du ha 3barn, så gjør det, ikke tenk på hva alle andre sier!

 

Anonym poster: d527d1b6cf2517a44ccf88d3752026bf

 

Haha, mener du at det kun er her inne folk tenker sitt om en som har presert å pule på seg tre barn med tre forskjellige? De færreste vil si noe om det, helt sant, men de vil snakke om det seg i mellom. Min første tanke ville væert "dum og løsaktig", men hadde jeg så blitt kjent med vedkommende ville jeg ikke tenkt over det i det daglige. Jeg har venner som har gjort mye dumt før jeg, og selv om jeg fortsatt synes de valgene er idiotiske betyr det ikke at jeg ikke liker vedkommende og kan respektere dem på andre områder.

 

HI sier jo forresten at hun selv er ambivalent til hele greia, og usikker på om hun i det hele tatt vil ha tre barn, uansett...

 

Du må forresten enten si "de færreste legger seg bort i det" eller "de fleste legger seg ikke bort i det". Hvis ikke bekrefter du alle fordommene om mindre begavede, uutdannede mennesker som synes mange kull er helt ok.

 

Anonym poster: 2d78a132918db47b06bd1164c5f599cb

[Anonym bruker]

Jegvet ikke hva som er rett for dere, men du har opplevd 2 ganger at faren har gjort det slutt ganske brått mens du hadde helt små barn. Før du bestemmer deg for et til ville jeg da tenke godt over om du endrer deg veldig når du er gravid eller har helt små barn. Det ville vært veldig dumt om du skulle oppleve det samme for 3. gang.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

 

Hva?

 

Første gangen var han utro. Jeg valgte å reise fra han, selv om han ville fortsette og han ville fremdeles gifte seg med meg.

 

Andre gangen, så var det også jeg som valgte å gjøre det slutt.

 

Så hva mener du?

 

Anonym poster: 59c0eeb175284f0b262e09d956467029

[Anonym bruker]

Om jeg hadde giftet meg først kunne jeg fått et barn til, men aldri i livet uten!

 

Anonym poster: 31eeab4d05e6332e225c0a4a73f63f42

[Anonym bruker]

Skal du droppe flere barn og nekte mannen din barn nå, fordi du har to fra før, med to ulike barn? Ja, det er litt kjipt, på papiret, men har det noe å si for dere i hverdagen. Det er jo mannen du har nå som fungerer som far for eldste, stefar for minste og som vil bli biologisk far til evt. nye barn.

 

Anonym poster: 71f92a8e69f053a486f54fa1a07f5707

[Anonym bruker]

Skal du droppe flere barn og nekte mannen din barn nå, fordi du har to fra før, med to ulike barn? Ja, det er litt kjipt, på papiret, men har det noe å si for dere i hverdagen. Det er jo mannen du har nå som fungerer som far for eldste, stefar for minste og som vil bli biologisk far til evt. nye barn.

 

Anonym poster: 71f92a8e69f053a486f54fa1a07f5707

*med to ulike MENN skulle det stå...

 

Anonym poster: 71f92a8e69f053a486f54fa1a07f5707

[Bustetroll]

Eneste som stopper deg er hva andre mennesker måtte mene om saken. Skal du virkelig la fordømmende fremmede bestemme om du skal ha et barn med en mann du elsker?

 

DET er galskap

[Anonym bruker]

Jegvet ikke hva som er rett for dere, men du har opplevd 2 ganger at faren har gjort det slutt ganske brått mens du hadde helt små barn. Før du bestemmer deg for et til ville jeg da tenke godt over om du endrer deg veldig når du er gravid eller har helt små barn. Det ville vært veldig dumt om du skulle oppleve det samme for 3. gang.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

 

Hva?

 

Første gangen var han utro. Jeg valgte å reise fra han, selv om han ville fortsette og han ville fremdeles gifte seg med meg.

 

Andre gangen, så var det også jeg som valgte å gjøre det slutt.

 

Så hva mener du?

 

Anonym poster: 59c0eeb175284f0b262e09d956467029

Jeg mener bare at hormonene gjør at mange kvinner endrer seg mye i den perioden, før de går tilbake til å bli seg selv igjen senere. Det kan det være lurt å være oppmerksom på for begge parter i forholdet. Dette trenger ikke være saken i ditt tilfelle. Da er jo ikke det noe problem, men ettersom det ble slutt rett etter fødsel med begge fedrene er det noe jeg ville tenkt alvorlig på.

 

At hormonene får deg til å endre deg betr ikke heller nødvendig vis at du blir umulig å leve sammen med. De kan også gjøre at du blir mindre tilgivende eller legger vekt på andre sider hos mannen og dermed lettere velger å bryte forholdet enn du ellers ville gjort. Begge bruddene har kommet på omtrent samme tid i forhold til barnefødsler. Da er det ikke unaturlig å vurdere om det er en sammenheng. Det er noe du må vurdere og eventuelt bestemme deg for om du er villig til å ta sjansen på.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

[Mamma til tre gutter]

Nei hva alle andre mener skal du drite i... Om dere ønsker dere barn, så få dere det.. Hadde eg vert deg så hadde eg kjørt på med barn nr to...

[Anonym bruker]

Jegvet ikke hva som er rett for dere, men du har opplevd 2 ganger at faren har gjort det slutt ganske brått mens du hadde helt små barn. Før du bestemmer deg for et til ville jeg da tenke godt over om du endrer deg veldig når du er gravid eller har helt små barn. Det ville vært veldig dumt om du skulle oppleve det samme for 3. gang.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

 

Hva?

 

Første gangen var han utro. Jeg valgte å reise fra han, selv om han ville fortsette og han ville fremdeles gifte seg med meg.

 

Andre gangen, så var det også jeg som valgte å gjøre det slutt.

 

Så hva mener du?

 

Anonym poster: 59c0eeb175284f0b262e09d956467029

Jeg mener bare at hormonene gjør at mange kvinner endrer seg mye i den perioden, før de går tilbake til å bli seg selv igjen senere. Det kan det være lurt å være oppmerksom på for begge parter i forholdet. Dette trenger ikke være saken i ditt tilfelle. Da er jo ikke det noe problem, men ettersom det ble slutt rett etter fødsel med begge fedrene er det noe jeg ville tenkt alvorlig på.

 

At hormonene får deg til å endre deg betr ikke heller nødvendig vis at du blir umulig å leve sammen med. De kan også gjøre at du blir mindre tilgivende eller legger vekt på andre sider hos mannen og dermed lettere velger å bryte forholdet enn du ellers ville gjort. Begge bruddene har kommet på omtrent samme tid i forhold til barnefødsler. Da er det ikke unaturlig å vurdere om det er en sammenheng. Det er noe du må vurdere og eventuelt bestemme deg for om du er villig til å ta sjansen på.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

 

Tror du har misforstått.

 

Ved første, så reiste jeg når jeg var 5 mnd gravid. Altså, fordi han var utro, ikke fordi det var noe med hormonene mine. Utroskap tåler jeg ikke uansett.

 

Med den andre var barnet noen mnd gammel, og det var heller ikke noe hormonelt.

 

Anonym poster: 59c0eeb175284f0b262e09d956467029

[Anonym bruker]

Jegvet ikke hva som er rett for dere, men du har opplevd 2 ganger at faren har gjort det slutt ganske brått mens du hadde helt små barn. Før du bestemmer deg for et til ville jeg da tenke godt over om du endrer deg veldig når du er gravid eller har helt små barn. Det ville vært veldig dumt om du skulle oppleve det samme for 3. gang.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

 

Hva?

 

Første gangen var han utro. Jeg valgte å reise fra han, selv om han ville fortsette og han ville fremdeles gifte seg med meg.

 

Andre gangen, så var det også jeg som valgte å gjøre det slutt.

 

Så hva mener du?

 

Anonym poster: 59c0eeb175284f0b262e09d956467029

Jeg mener bare at hormonene gjør at mange kvinner endrer seg mye i den perioden, før de går tilbake til å bli seg selv igjen senere. Det kan det være lurt å være oppmerksom på for begge parter i forholdet. Dette trenger ikke være saken i ditt tilfelle. Da er jo ikke det noe problem, men ettersom det ble slutt rett etter fødsel med begge fedrene er det noe jeg ville tenkt alvorlig på.

 

At hormonene får deg til å endre deg betr ikke heller nødvendig vis at du blir umulig å leve sammen med. De kan også gjøre at du blir mindre tilgivende eller legger vekt på andre sider hos mannen og dermed lettere velger å bryte forholdet enn du ellers ville gjort. Begge bruddene har kommet på omtrent samme tid i forhold til barnefødsler. Da er det ikke unaturlig å vurdere om det er en sammenheng. Det er noe du må vurdere og eventuelt bestemme deg for om du er villig til å ta sjansen på.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

 

Tror du har misforstått.

 

Ved første, så reiste jeg når jeg var 5 mnd gravid. Altså, fordi han var utro, ikke fordi det var noe med hormonene mine. Utroskap tåler jeg ikke uansett.

 

Med den andre var barnet noen mnd gammel, og det var heller ikke noe hormonelt.

 

Anonym poster: 59c0eeb175284f0b262e09d956467029

Men da er ikke det noe problem. Da er det bare tilfeldigheter at bruddene skjedde på dette tidspunktet og akkurat det burde ikke være noe spessielt problem.

 

Anonym poster: 77cbc8e2d80d30d98fb830e0a0adaae7

[Aliena]

Hovedsaken er vel om du ønsker deg et barn til og om du vil ha barn med denne mannen. Dette med tre barn med tre fedre bunner kanskje i at du ikke synes det høres bra ut eller er redd for hva folk vil si? Gjør det som er rett for dere. Ditt liv og dine valg.

[Rivjernet]

Jeg ville tenkt over følgende:

 

1) klarer jeg å ta meg av 3 barn alene?

2) ønsker jeg 3 barn?

3) noen forhold forandrer seg etter man får barn. Man blir sliten, irritabel, når man bare har egne barn blir man takknemlig for all hjelp og når man får felles barn blir man forbannet over all mangel på hjelp.

4) er dette min store kjærlighet? Er dette mannen jeg vil bli gammel med?

 

Hilsen hun med 3 barn med 2 fedre, min erfaring er at ting kan endre seg når man får felles barn. Noen ganger til det verre og noen ganger til det bedre ...

 

 

Lykke til med avgjørelsen ...

 

 

[Anonym bruker]

Skal jeg fortelle deg en hemmlighet? Verden er heldigvis ikke som livet på DIB, og det er bare her folk er så dømmende.. Ute i den virkelige verden, så hadde få brydd seg om du har 3 barn med 3 fedre.. De færrste legger seg ikke borti det...

 

 

Gjør det du føler for. Vil du ha 3barn, så gjør det, ikke tenk på hva alle andre sier!

 

Anonym poster: d527d1b6cf2517a44ccf88d3752026bf

 

Haha, mener du at det kun er her inne folk tenker sitt om en som har presert å pule på seg tre barn med tre forskjellige? De færreste vil si noe om det, helt sant, men de vil snakke om det seg i mellom. Min første tanke ville væert "dum og løsaktig", men hadde jeg så blitt kjent med vedkommende ville jeg ikke tenkt over det i det daglige. Jeg har venner som har gjort mye dumt før jeg, og selv om jeg fortsatt synes de valgene er idiotiske betyr det ikke at jeg ikke liker vedkommende og kan respektere dem på andre områder.

 

HI sier jo forresten at hun selv er ambivalent til hele greia, og usikker på om hun i det hele tatt vil ha tre barn, uansett...

 

Du må forresten enten si "de færreste legger seg bort i det" eller "de fleste legger seg ikke bort i det". Hvis ikke bekrefter du alle fordommene om mindre begavede, uutdannede mennesker som synes mange kull er helt ok.

 

Anonym poster: 2d78a132918db47b06bd1164c5f599cb

 

Fy søren, du ER virkelig dum du!

 

Anonym poster: b22c640991e8679031c0874386d1cae8