Gjorde jeg helt feil her? En mammafeil?

[HeltLykkelig ♥♥]

Herregud.. Hun spmr et ærlig spørsmål hva dere synes om ennes reaksjon og er åpen for innspill. Hva er det med å være surmaga og sur? Det er vel bare å svare.. Visse virker jo direkte sint og provosert..

 

Det var en helt uskyldig situasjon.. Ja, kanskje det var "pedagogisk feil", men hun gjorde ikke et stort overtramp slik det virker på noen. Hun lot bare være å handle og ingen tok noen nevneverdig skade av det. Det er lov å fryde seg i hodet sitt det gjør jeg ofte når jeg ikke burde

 

Min mening er at du burde irettesette sønnen din litt og fortelle om at det var hennes kritt og hun ikke ville dele. Og at det ikke er greit å ødelegge selv om man ikke får viljen sin. Noe større nymmer hadde jeg ikke gjort utav det. Jenta er såpass stor at hun også forstår hvorfor han gjorde det han gjorde og at det ikke er greit.

[Anonym bruker]

Uenig med deg Heltlykkelig i at dette var en helt uskyldig reaksjon. HI lærer sønnen sin at hvis man ikke får viljen sin og får andres ting akkurat når man vil er det greit å hevne seg og bedrive herverk. Han vokser nok opp til å bli en koselig kar han der.

 

Jeg skjønner at du ble sår på sønnen din sine vegne, men her gjorde du er grov feil HI. Håper du ikke gjør noe sånt igjen.

 

Anonym poster: c9ef8d6672449b8d3711c8b1e0d8b590

[mams87]

Jeg tenker at det er lov av og til å velge å ikke låne bort noe... Men jeg lærer selvfølgelig at man skal dele...og hadde vært mitt barn og jeg hadde vært til stedet, så hadde jeg sagt at hun kunne godt dele siden hun hadde så mange av dem. Til gutten min hadde jeg trøstet, prøvd å forklare at sånt skjer av og til og prøvd å få han til å leke med noe annet.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hehehe, jeg tar det ikke så tungt. Jeg irettesatte ham selvfølgelig sekundet etter han gjorde det, jeg bare «så» det ikke før akkurat i det han gjorde det.

 

Jenta hadde nettopp lånt ut flere kritt til andre unger, de var aldeles ikke nye, og jeg synes det var veldig unødvendig av henne å være så sær. For det var det hun var. Hadde hun vært min datter hadde hun fått beskjed om å dele, ferdig med det. Ja, barn skal også få ha sine grenser osv. men jeg synes det er et veldig viktig prinsipp at de også lærer å dele og være rause. Og hun oppførte seg bare ufordragelig.

 

Hadde det vært en fin tegning hun hadde lagt mye energi i, hadde jeg stoppet ham med en gang. Men det var noen få streker, og hun hadde tegnet fine ting lengre unna, så det var ingenting i veien med tegneevnen.

 

Når jeg sier at jeg frydet meg litt, betyr det ikke at jeg satt og gned hendene og flirte stort. Det var en liten fryd, inni meg, mens mammaansiktet ga streng beskjed om at sånt gjør man ikke! Dessverre et sekund for sent.

 

Det har vært ganger der min sønn har fått konsekvenser på sin oppførsel fra andre barn, og noen ganger har han fullt fortjent det. Sånn er livet.

 

Men hadde jeg ikke vært i tvil, ikke egentlig følt at dette nok var feil av meg, så hadde jeg ikke spurt. Jeg skjønner jo såpass.

[Lektor Doppler med tillegg]

Hehehe, jeg tar det ikke så tungt. Jeg irettesatte ham selvfølgelig sekundet etter han gjorde det, jeg bare «så» det ikke før akkurat i det han gjorde det.

 

Jenta hadde nettopp lånt ut flere kritt til andre unger, de var aldeles ikke nye, og jeg synes det var veldig unødvendig av henne å være så sær. For det var det hun var. Hadde hun vært min datter hadde hun fått beskjed om å dele, ferdig med det. Ja, barn skal også få ha sine grenser osv. men jeg synes det er et veldig viktig prinsipp at de også lærer å dele og være rause. Og hun oppførte seg bare ufordragelig.

 

Hadde det vært en fin tegning hun hadde lagt mye energi i, hadde jeg stoppet ham med en gang. Men det var noen få streker, og hun hadde tegnet fine ting lengre unna, så det var ingenting i veien med tegneevnen.

 

Når jeg sier at jeg frydet meg litt, betyr det ikke at jeg satt og gned hendene og flirte stort. Det var en liten fryd, inni meg, mens mammaansiktet ga streng beskjed om at sånt gjør man ikke! Dessverre et sekund for sent.

 

Det har vært ganger der min sønn har fått konsekvenser på sin oppførsel fra andre barn, og noen ganger har han fullt fortjent det. Sånn er livet.

 

Men hadde jeg ikke vært i tvil, ikke egentlig følt at dette nok var feil av meg, så hadde jeg ikke spurt. Jeg skjønner jo såpass.

 

Hun ville ikke låne ut kritt til din unge. Argumentasjonen din suger, tegningen var ikke fin så det gjorde ikke noe? Mammahjerte? Hva med moralsk kodeks? Hadde situasjonen vært omvendt hadde du sikkert vært misfornøyd da også..

[frk Nilsen]

Ja, du gjorde feil. Jenta ville ikke låne ut kritt til gutten din, respekter det, ikke la guttungen kaste sand fordi han ble furt.

Spiller ingen rolle om det var en fin eller stygg tegnig

[SameSara]

Spør man om noe så må man også tåle svaret. Noen ganger får man et ja og noen ganger får man et nei. Slik er livet og det må barn også lære. Håper ikke at sønnen din kaster noe på deg neste gang du gir ham et nei

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ja jeg er en umoralsk, smålig person. Helt forferdelig at jeg skal oppdra barn, de kommer til å bli helt ufordragelige personer. Jeg innser jo nå at jeg har gjort noe helt utilgivelig.

 

 

[SameSara]

Ja jeg er en umoralsk, smålig person. Helt forferdelig at jeg skal oppdra barn, de kommer til å bli helt ufordragelige personer. Jeg innser jo nå at jeg har gjort noe helt utilgivelig.

 

Liker du ikke svarene? Da søker vi alle dekning før du kaster noe på oss

[nagini]

Ja jeg er en umoralsk, smålig person. Helt forferdelig at jeg skal oppdra barn, de kommer til å bli helt ufordragelige personer. Jeg innser jo nå at jeg har gjort noe helt utilgivelig.

 

Det tviler jeg på, en enkelt handling definener ikke hele personligheten til en person. Du gjorde helt feil i dette tilfellet, men samtidig var du jo selv i tvil om du hadde gjort riktig. Tviler sterkt på at alle valg du tar er feil Jeg gjør i hvert fall feil hele tiden, uten at jeg tror det gjør meg til en smålig, umoralsk og fæl person. Selv om jeg av og til har smålige umoralske tanker og følelser. Det har vi nok alle av og til. Jeg kan ha lyst å rett og slett slå barn som plager dyr. Jeg gjør det ikke, men kan nok godte meg litt om en unge som nettopp har dratt katten i halen faller og slår seg (ikke skader seg ordentlig da). Det gjør det ikke til et riktig reaksjonsmønster, men sånn er det nå.

[Iiiiik]

Hallo, det er snakk om en mamma her som nok skjønner at hun handlet feil. Hvis ikke hadde hun vel ikke spurt? Det får ikke meg til å tenke at hun er talentløs og vil oppdra en drittunge. Vi skal alle lære oss å vurdere egen unges behov opp mot andres behov. Hvis folk legger hodet sitt på blokka, er man ikke nødt til å hugge det av.

[Anonym bruker]

Vi er på besøk hos familie og jeg og gutten (2,5) var ute på lekeplassen en tur. Der var det en jente på rundt 6 som tegnet på asfalten med sånne store kritt,.som hun hadde en hel boks av. Sønnen min gikk bort til henne og ville leke sammen med henne, så jeg sa til ham at han måtte spørre først om han fikk låne en kritt. Og han spurte litt sjenert og forsiktig om han fikk låne (jeg ble nesten litt stolt). Men nei, det fikk han ikke, ikke tale om, og hele hennes kroppsspråk var surt og avvisende. Han ble tydelig lei seg, spurte på nytt, men ble møtt på samme vis. Så han gikk bort til sandkassen og hentet en spade sand,.som han kastet utover det hun hadde tegnet. Og jeg så hva han hadde tenkt å gjøre, men stoppet ham ikke. Jeg vil at barn skal få gjøre opp seg i mellom, for å trene på konflikthåndtering, så lenge de ikke sloss. Men jeg ble veldig usikker på om dette ble rett, for ærlig talt, så frydet det meg litt. Jenta reiste seg opp og så usikkert rundt seg, før hun gikk og hentet en kost og kostet det vekk. Det virket som hun fikk en reaksjon fra sønnen min som hun rett og slett ikke trodde, og ble litt satt ut. Men hun virket ikke lei seg. Det var ikke noen stor kunst hun hadde regnet, bare noen streker her og der.

 

Dette var stygt av deg og sønnen din. Jenta må da selv få bestemme at hun ikke vil låne bort krittene sine (som sikkert hadde blitt ødelagt) og få kunsten sin ødelagt av en liten ungen hun ikke kjente. Her burde du stopper ungen din. Er det slik du vil han skal bli? Får han det ikke som han vil alltid så skal han være slem????

 

Anonym poster: c00282727951ec15f896af3dd69f4c81

[Anonym bruker]

Svarer anonymt, men er enig med deg hi

 

Anonym poster: 98cfcb53668618f46c50eccaad508647

[Anonym bruker]

Kanskje jenta synes det hun tegnet var meningsfylt??

 

Lykke til med fremtiden. Synes det lukter en viss prosent fri barneoppdragelse her. Ungen din får lite eller ingen konsekvenser for uønsket atferd. Stakkars, han kan jo bli lei seg. Mmmmm, høres ut som en sympatisk og fin unge du oppdrar!

 

Anonym poster: cffad98c9913a70bf71b521e9bc07257

[C.L.H85]

Vil si det er feil ja... Det er lett at våre egne følelser kommer i veien for riktig oppdragelse i visse situasjoner. Vi kommer alle til å gjøre feil og da er det greit å reflektere over feilene våres til en annen gang

 

Jeg skjønner tankegangen din med at det er greit at barna lærer måter å takle konflikter. Men man skal jo ikke lære dem hvordan starte en konflikt.... Jenta var i sin fulle rett til å si nei, til tross for at det kanskje er litt egent. Uansett var ikke for å komme med mer pepper Du viser jo at du har reflektert over situasjonen i etterpåkant og det er jo kjempe bra! Ikke alltid mødre er flinke til det når det er følelser som er i bildet.

[Anonym bruker]

Du frydet deg over at sønnen din er en ufyselig unge faktisk. Jenta hadde all rett til å ikke ville leke med sønnen din, uten at han skal hive ting av den grunn. Hadde du frydet deg om han slo henne i ansiktet med spaden? Eller kastet sand på henne?

 

Anonym poster: 8c48cca75882d5d0f39ae95efe31fe4d

[Anonym bruker]

Oj hi! Fikk du ikke svarene du ønsket? Nei, så tenk deg om før du poster slikt her inne da.

 

Anonym poster: bf7cd8f469c94f031a120cd7ed487a26

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hvilke svar ønsket jeg da, o store orakel? Jeg startet en diskusjon, noen er enige og noen er uenige. Skal jeg sitte inne her og forsvare meg for hvert tredje svar tenkte du? Gjort er gjort, jeg skjønner at majoriteten synes jeg var både teit og uansvarlig. Sånn er det

[Musemorbr /]

Du skrev jo her fordi du ante hva slags svar du kom til å få. Du visste at det ikke var pedagogisk korrekt å se vekk da gutten var rampete. Jeg er enig med de som sier det var korttenkt og dårlig gjort, men at sønnen din skulle være "ødelagt" av dette, det nekter jeg å tro. Du hadde jo irettesatt han etterpå, så jeg tenker at det neppe gjentar seg. Desuten forstår jeg at dette var en uvant situasjon og ikke noe som reflekterer hverdagslig barneoppdragelse hjemme hos dere. Det var uheldig, og ferdig med det. Jenta fikk tross alt ikke varige men heller. Han kastet sand på tegningen, han måkket ikke til henne med en jernskoffel mens mor satt og lo. Mange her reagerer kraftigere enn hva som er nødvendig.

[Anonym bruker]

Vi er på besøk hos familie og jeg og gutten (2,5) var ute på lekeplassen en tur. Der var det en jente på rundt 6 som tegnet på asfalten med sånne store kritt,.som hun hadde en hel boks av. Sønnen min gikk bort til henne og ville leke sammen med henne, så jeg sa til ham at han måtte spørre først om han fikk låne en kritt. Og han spurte litt sjenert og forsiktig om han fikk låne (jeg ble nesten litt stolt). Men nei, det fikk han ikke, ikke tale om, og hele hennes kroppsspråk var surt og avvisende. Han ble tydelig lei seg, spurte på nytt, men ble møtt på samme vis. Så han gikk bort til sandkassen og hentet en spade sand,.som han kastet utover det hun hadde tegnet. Og jeg så hva han hadde tenkt å gjøre, men stoppet ham ikke. Jeg vil at barn skal få gjøre opp seg i mellom, for å trene på konflikthåndtering, så lenge de ikke sloss. Men jeg ble veldig usikker på om dette ble rett, for ærlig talt, så frydet det meg litt. Jenta reiste seg opp og så usikkert rundt seg, før hun gikk og hentet en kost og kostet det vekk. Det virket som hun fikk en reaksjon fra sønnen min som hun rett og slett ikke trodde, og ble litt satt ut. Men hun virket ikke lei seg. Det var ikke noen stor kunst hun hadde regnet, bare noen streker her og der.

 

Nei, synes man skal lære ungene sine at man skal SPØRRE andre om man får låne ting. Får man ikke skal man respektere det.

 

Anonym poster: 54bd17df8a6ac25a1c8395e2f83ed0a7

[Sølvpanter]

Jeg er enig med alle de som sier at du feilet nok litt i denne situasjonen. Det betyr jo ikke at du er en dårlig mamma, men at jeg synes du reagerte feil i denne situasjonen.

 

Ikke glem at et barn på 6 år fortsatt er litt liten hun også (synes ofte mødre som bare har babyer og småbarn selv glemmer å tenke på at også større barn bare er barn de også), og at det ikke er alle barn som liker å låne bort ting som fort blir ødelagt (som kritt som kan knekke) til småunger som de ikke en gang kjenner. Det var hennes valg å ikke låne dem bort og det burde du lære gutten din å respektere.

[Anonym bruker]

Ok, følger vi tankerekken om konfliktløsning på egenhånd helt, må mor akspetere følgende mulig utfall:

 

1) sønnen ber om å få låne kritt (snilt å spørre!)

2) jenten nekter (det er min eiendel, jeg kan velge låne ut eller ikke)

3) sønnen ødelegger tegningen (jeg ville ha krittet jeg, så jeg ødelegger for deg)

4) jenten blir brydd (det er jo krittet mitt, hva er det du driver med, har ikke du skjønnt hva jeg sa?)

5) jenten går for selvjustis og dytter/slår sønnen (jeg er størst, og du plager meg)

 

Personlig, hender det at jeg lat det gå hele veien i slike situasjoner, men bare når jeg kjenner det andre barnet veldig godt og den ene foreldre er der og enig om å ikke gjøre noe. Kan hende vi kommer med noen råd og vink under veis ("hun har sagt nei og det er hennes kritt, synes du virkelig det er en god idé å ødelegge tegningen?"), for konflikthåndtering er definitivt ikke men medfødt evne. Deretter tar vi en liten debrief sammen. Var veldig fornøyd forrige uke når min sønn (4) og en kompis klarte å diskutere seg ut av uenighet om lekedeling helt på egen hånd, uten voksen innblanding.

 

Men med barn jeg ikke kjenner, uten andre foreldres deltakelse, så ville jeg stoppet sønnen først, eller i hvert fall forventet at han unnskyldte seg for å ha ødelagt tegningen. Det går på å respektere andres grenser og vise hensyn.

 

Anonym poster: 871d614979c32ed96d4d769bc4107857

[Anonym bruker]

Forståelig reaksjon.

 

Gjorde noe lignende selv i stad. Jeg gikk bort til en dame utenfor matbutikkenog spurte om jeg kunne få låne mobilen hennes. Hun tittet rart på meg, og snudde seg avvisende vekk. Så jeg gikk og hentet askebegeret som sto ved siden av henne og tømte det i vesken hennes. Hun ble litt satt ut og begynte å tømme veska for sneiper. Hun så litt perpleks ut, men veske var bare en billigveske, mobilen en gammel Nokia, og det så ikke ut til at hun hadde ikke noe av verdi i veska heller.

 

Så tok jeg med meg datteren min inn i butikken hennes mens jeg forklarte at, slik; slik skal det gjøres!

 

 

Anonym poster: f9edca720aff75e31a271012ceb7c55a

 

Jeg håper virkelig at du tuller og om ikke at du er 16 år!

Barn må lære seg at man kan ikke få alt det vil. Og hvertfall at det ikke er greit å ødelegge om man ikke får det som man vil.

 

Anonym poster: d2cd6ba4f0388df3eb879200e3c0aa76

 

Har du hørt om ironi? Det er jo umulig å unngå å forstå at dette er ironi!

 

Anonym poster: b9d78a373fad9836bfb74f1549ab8d47

[Anonym bruker]

Tar han etter faren sin kanskje?

 

Anonym poster: 8c48cca75882d5d0f39ae95efe31fe4d

[BareMas]

Gutten din spurte, og fikk et nei. Dette er ikke en konflikt, men trening i å håndtere avvisning. Jeg mener du gjorde feil da du lot gutten din ødelegge for jenta i hennes lek.