Gjorde jeg helt feil her? En mammafeil?

[Gjest UndrendeUllteppe]

Vi er på besøk hos familie og jeg og gutten (2,5) var ute på lekeplassen en tur. Der var det en jente på rundt 6 som tegnet på asfalten med sånne store kritt,.som hun hadde en hel boks av. Sønnen min gikk bort til henne og ville leke sammen med henne, så jeg sa til ham at han måtte spørre først om han fikk låne en kritt. Og han spurte litt sjenert og forsiktig om han fikk låne (jeg ble nesten litt stolt). Men nei, det fikk han ikke, ikke tale om, og hele hennes kroppsspråk var surt og avvisende. Han ble tydelig lei seg, spurte på nytt, men ble møtt på samme vis. Så han gikk bort til sandkassen og hentet en spade sand,.som han kastet utover det hun hadde tegnet. Og jeg så hva han hadde tenkt å gjøre, men stoppet ham ikke. Jeg vil at barn skal få gjøre opp seg i mellom, for å trene på konflikthåndtering, så lenge de ikke sloss. Men jeg ble veldig usikker på om dette ble rett, for ærlig talt, så frydet det meg litt. Jenta reiste seg opp og så usikkert rundt seg, før hun gikk og hentet en kost og kostet det vekk. Det virket som hun fikk en reaksjon fra sønnen min som hun rett og slett ikke trodde, og ble litt satt ut. Men hun virket ikke lei seg. Det var ikke noen stor kunst hun hadde regnet, bare noen streker her og der.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Tegnet, ikke regnet.

 

Spørsmålet er, var jeg barnslig og burde jeg ha vært et bedre forbilde som mor?

[BellaSuz]

Hadde nok gjort det samme selv jeg også, karma....

Endret 24. mai 2013 av BellaSuz

[Anonym bruker]

Forståelig reaksjon.

 

Gjorde noe lignende selv i stad. Jeg gikk bort til en dame utenfor matbutikkenog spurte om jeg kunne få låne mobilen hennes. Hun tittet rart på meg, og snudde seg avvisende vekk. Så jeg gikk og hentet askebegeret som sto ved siden av henne og tømte det i vesken hennes. Hun ble litt satt ut og begynte å tømme veska for sneiper. Hun så litt perpleks ut, men veske var bare en billigveske, mobilen en gammel Nokia, og det så ikke ut til at hun hadde ikke noe av verdi i veska heller.

 

Så tok jeg med meg datteren min inn i butikken hennes mens jeg forklarte at, slik; slik skal det gjøres!

 

 

Anonym poster: f9edca720aff75e31a271012ceb7c55a

[Himmel og hav]

Det var jentas kritt. Gutten din ville låne, og hun ville ikke låne bort. Han hevner seg ved å ødelegge for henne og du fryder deg!? Hvordan var dette å "trene konflikthåndtering"? Han var slem og fikk ingen reaksjon fra deg på dette, ergo er dette en akseptabel reaksjon overfor fremmede når man ikke får vilja si.

 

Når han vil ha litt av isen til et annet barn, er det greit at han kaster sand da også, om barnet ikke vil dele?

 

Dette ble helt, helt feil. Man kan ikke pålegge andres barn å låne bort ting. Det er også smartere å lære sitt eget barn at man ikke alltid får det som man vil, og at å være slem ikke er en grei ting å gjøre.

[Kaklehøna]

Nei, her feilet du stort!

 

Jeg forstår godt at du ble lei deg, som mamma, men du må lære gutten din at det er ikke alt vi kan få her i verden, selv om vi spør pent.

Vil ikke jenten dele, så vil hun ikke. Det må han lære seg!

Og at du fryder deg for noe sånt, det kan jeg ikke forstå. Jeg hadde blitt flau, hadde det vært mitt barn.

[Anonym bruker]

Jeg er for at de skal få ordne opp selv, men her var det ikke noe å ordne opp i. Jenta sa nei, ferdig med det. Det m¨være lov til å ikke låne ut lekene sine til fremmede barn. Du vet jo for eksempel ikke om hennes foreldre har sagt at hun ikke får lov...

 

 

Hva hadde du gjort om sønnen din ikke ville låne ut spaden sin, og en fremmed gutt ødela sandslottet hans, eller kastet sand på han?

 

Anonym poster: 28d79c4d0e2591a80ee608c545b61e87

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Pedagogisk var du ihvertfall ikke

 

Det er forståelig at du ble litt irritert, en 6 år gammel jente bør dele med en så liten gutt, men her var din oppgave å forklare gutten din at selv om man spør pent så er det ikke alltid man får det som man vil.

 

Å la han få ødelegge for jenta på trass uten å irettesette han var litt dårlig oppdragelse, syns jeg. Selv om jeg nok også kunne frydet meg litt i det stille så hadde han fått klar beskjed om at det var en helt uakseptabel ting å gjøre og han burde ha kostet bort sanden selv.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg på en måte, for man kan jo si at det vaar smålig av jenta. Men hun er jo bare et barn hun og, selv om hun er eldre enn ditt. Likevel så er det jo feil av deg og ikke reagere. Men i det øyeblikke det skjer er det ikke alltid like lett og tenke helt klart, spesielt ikke når det kommer til sitt eget barn. Jeg hadde sikkert reagert som deg og tenkt at denne jenta fikk som fortjent, ihvertfall i det øyeblikket.

 

Anonym poster: 6b2dfcde69fa79a2285e83212973f398

[TPK]

Jeg forstår deg, men mener du burde stoppet ham før han kastet sand. Det må være lov å ha noen leker som man ikke låner bort. Han spurte fint, og hun sa fint nei. Da burde det stoppet der.

[Iiiiik]

Jeg kan skjønne hva du tenker - det er fint når forsiktige barn hevder seg selv. Men det var jo et annet barn inne i bildet her, som ikke gjorde noe annet enn å si at hun ikke ville dele lekene sine med ham. Det må være greit. Hadde hun hatt sine voksne til stede, ville de kanskje oppfordret henne til å dele, men gutten din må også lære at verden ikke dreier rundt hans akse. Jeg ville nok stoppet barnet mitt. "Ja, jeg skjønner at du ble lei deg når du ikke fikk låne, men det er hennes ting. Jeg er glad for at du spurte så fint da, men det er ikke alltid andre sier ja allikevel".

[Honningmelon]

Jeg syns dette ble feil, ja. Du burde ha lært sønnen din at selv om han ikke fikk viljen sin, så kan man ikke ødelegge for andre fordet. Han kommer til å komme opp i mange situasjoner framover der ikke alle er like imøtekommende, men da må man lære seg å heve seg over det.

Han lærte av dette at om ikke andre gjør som han vil, så er det greit å være "slem".

[*Smiley*]

Hun er bare et barn hun også. Jeg ville nok ha stoppet han, de kan ikke få viljen sin hele tiden og det er lov å si nei. Men skjønner du kanskje ble litt sår på hans vegne.

[Lektor Doppler med tillegg]

Eh, hallo? Det var jenta sine kritt. Hun hadde sikkert fått dem selv. Kanskje hadde hun ønsket seg sånne lenge. Kanskje hun fikk dem i dag. Kanskje hun er en drittunge. Men det betyr ikke at din sønn har rett til å få kritt av henne, eller å ødelegge for henne. Og du er verst. Du lar din sønn ødelegge når han ikke får viljen sin. Gratulerer du fostrer en drittunge.

[Gjest sug lut]

Ja, du gjorde helt feil.

[Gjest Julia1984]

Oj, lykke til med fremtiden du som lærer barnet ditt at får han ikke viljen sin så ødelegger du....herlig, blir sikkert et sjarmtroll han sønnen din

[Anonym bruker]

Ditt barn skal ikke få lov til å ødelegge for ett annet sitt bare fordi han ikke fikk viljen sin! Hvordan blir han som stor da? Jenta ville ikke kline med meg, så derfor klapper jeg til henne? (jeg vet jeg overdriver, men prinsippet...)

 

Hva om jetna hadde fått streng beskjed hjemmefra om å ikke låne bort for ellers....

 

 

 

Anonym poster: d614dc7fe84a866e86f9b03a509fe7b8

[Anonym bruker]

Det er fullstendig ukorrekt, men jeg ville gjort det samme...

 

Anonym poster: 2acff197864b9792acd843a01f8d8228

[Anonym bruker]

Forståelig reaksjon.

 

Gjorde noe lignende selv i stad. Jeg gikk bort til en dame utenfor matbutikkenog spurte om jeg kunne få låne mobilen hennes. Hun tittet rart på meg, og snudde seg avvisende vekk. Så jeg gikk og hentet askebegeret som sto ved siden av henne og tømte det i vesken hennes. Hun ble litt satt ut og begynte å tømme veska for sneiper. Hun så litt perpleks ut, men veske var bare en billigveske, mobilen en gammel Nokia, og det så ikke ut til at hun hadde ikke noe av verdi i veska heller.

 

Så tok jeg med meg datteren min inn i butikken hennes mens jeg forklarte at, slik; slik skal det gjøres!

 

 

Anonym poster: f9edca720aff75e31a271012ceb7c55a

 

Jeg håper virkelig at du tuller og om ikke at du er 16 år!

Barn må lære seg at man kan ikke få alt det vil. Og hvertfall at det ikke er greit å ødelegge om man ikke får det som man vil.

 

Anonym poster: d2cd6ba4f0388df3eb879200e3c0aa76

[Anonym bruker]

Jeg forstår tankegangen din, men i dette tilfellet så syns jeg kanskje at du tar litt feil. Det å låne bort krittet er ikke noe man kan kreve. Men hadde jeg være moren til jenta så hadde jeg gitt henne beskjed om at hun kunne være vennlig og låne bort en til ditt barn. Det et fint når barn kan stå opp for seg selv, men tenker at det gjelder mer i tilfeller hvor de blir herset med, ikke bare at de ikke får viljen sin. Mitt barn hadde for eksempel slått et annet barn da det barnet hadde plaget henne gjentatte ganger og fått beskjed om å stoppe. I det tilfeller tenkte jeg inni meg at jeg er glad hun forsvarer seg (4år). Men til barnet mitt så presenterte jeg andre måter å løse konflikten på.

 

Anonym poster: 21c39c01dce7363a83c553d456a33f83

[Anonym bruker]

Ble satt ud av hele greia før jeg så hva de andre kommenterte. Trodde virkelig at barn også skullel få bestemme om de vil ha selskap eller ikke, eller dele tingene sine. Kanskje hun rett og slett ville være litt alene? Barn trenger også litt alenetid, det gjør sønnen min også og da trekker han seg stille bort fra de andre i bhg for å "puste" litt. Synes det ble helt, helt feil at en fremmed dame og hennes barn skal komme å ødelegge det hun har tegnet på bakken bare fordi han ikke fikk låne HENNES kritt!

 

Anonym poster: 42c5c7bf480044070a381cecbf9a1ca2

[Anonym bruker]

Forståelig reaksjon.

 

Gjorde noe lignende selv i stad. Jeg gikk bort til en dame utenfor matbutikkenog spurte om jeg kunne få låne mobilen hennes. Hun tittet rart på meg, og snudde seg avvisende vekk. Så jeg gikk og hentet askebegeret som sto ved siden av henne og tømte det i vesken hennes. Hun ble litt satt ut og begynte å tømme veska for sneiper. Hun så litt perpleks ut, men veske var bare en billigveske, mobilen en gammel Nokia, og det så ikke ut til at hun hadde ikke noe av verdi i veska heller.

 

Så tok jeg med meg datteren min inn i butikken hennes mens jeg forklarte at, slik; slik skal det gjøres!

 

 

Anonym poster: f9edca720aff75e31a271012ceb7c55a

 

Jeg håper virkelig at du tuller og om ikke at du er 16 år!

Barn må lære seg at man kan ikke få alt det vil. Og hvertfall at det ikke er greit å ødelegge om man ikke får det som man vil.

 

Anonym poster: d2cd6ba4f0388df3eb879200e3c0aa76

 

Du skjønte ikke at den sammenligningen ble skrevet for å understreke at reaksjonen til HI ikke var riktig???

 

Anonym poster: 6f4efbb718d3eb5549e452b0c3c38684

[Anonym bruker]

Forståelig reaksjon.

 

Gjorde noe lignende selv i stad. Jeg gikk bort til en dame utenfor matbutikkenog spurte om jeg kunne få låne mobilen hennes. Hun tittet rart på meg, og snudde seg avvisende vekk. Så jeg gikk og hentet askebegeret som sto ved siden av henne og tømte det i vesken hennes. Hun ble litt satt ut og begynte å tømme veska for sneiper. Hun så litt perpleks ut, men veske var bare en billigveske, mobilen en gammel Nokia, og det så ikke ut til at hun hadde ikke noe av verdi i veska heller.

 

Så tok jeg med meg datteren min inn i butikken hennes mens jeg forklarte at, slik; slik skal det gjøres!

 

 

Anonym poster: f9edca720aff75e31a271012ceb7c55a

 

Jeg håper virkelig at du tuller og om ikke at du er 16 år!

Barn må lære seg at man kan ikke få alt det vil. Og hvertfall at det ikke er greit å ødelegge om man ikke får det som man vil.

 

Anonym poster: d2cd6ba4f0388df3eb879200e3c0aa76

 

Er det mulig å være så blåst??

 

Skjønner du faktisk ikke at hun er ironisk og setter det på spissen!??

 

Jøss!!!!

 

Anonym poster: 81bb20b127e2e2714549ecf703eb972f

[Irene Adler]

Vi er på besøk hos familie og jeg og gutten (2,5) var ute på lekeplassen en tur. Der var det en jente på rundt 6 som tegnet på asfalten med sånne store kritt,.som hun hadde en hel boks av. Sønnen min gikk bort til henne og ville leke sammen med henne, så jeg sa til ham at han måtte spørre først om han fikk låne en kritt. Og han spurte litt sjenert og forsiktig om han fikk låne (jeg ble nesten litt stolt). Men nei, det fikk han ikke, ikke tale om, og hele hennes kroppsspråk var surt og avvisende. Han ble tydelig lei seg, spurte på nytt, men ble møtt på samme vis. Så han gikk bort til sandkassen og hentet en spade sand,.som han kastet utover det hun hadde tegnet. Og jeg så hva han hadde tenkt å gjøre, men stoppet ham ikke. Jeg vil at barn skal få gjøre opp seg i mellom, for å trene på konflikthåndtering, så lenge de ikke sloss. Men jeg ble veldig usikker på om dette ble rett, for ærlig talt, så frydet det meg litt. Jenta reiste seg opp og så usikkert rundt seg, før hun gikk og hentet en kost og kostet det vekk. Det virket som hun fikk en reaksjon fra sønnen min som hun rett og slett ikke trodde, og ble litt satt ut. Men hun virket ikke lei seg. Det var ikke noen stor kunst hun hadde regnet, bare noen streker her og der.

 

Hva lærte du sønnen din, som er akseptabel atferd? At man kan hevne seg hvis man ikke får det som man vil, uten at voksne griper inn? At andre barn er forpliktet til å dele med andre barn de ikke kjenner, og deretter er det fritt frem å hevne seg hvis man ikke får det som man vil? Dette handler ikke om deling eller gjensidighet heller, for hva hadde jenta som din sønn kunne låne?

[Anonym bruker]

Kanskje jenta var veldig glad i krittene sine og redd for at de skulle brekke ol?

 

Anonym poster: c5ed34c6e37fa1bb2ed72f22cbb70a90