Gå til innhold

Dere som velger å reise bort ifra små barn noen dager


Anbefalte innlegg

Skrevet

Men da må ungene få lov til å bli kjent med disse da og hvordan skal de bli det om de aldri får være vekk fra mor før de fyller 18.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men da må ungene få lov til å bli kjent med disse da og hvordan skal de bli det om de aldri får være vekk fra mor før de fyller 18.

Overdriver vi litt i dag? Hvem har sagt at barna aldri skal få være vekke fra mor før de fyller 18? Det er SMÅbarn vi prater om her. Ikke 16-åringer.

 

Anonym poster: cfe3f391bd7eb991a556f5df8192b521

Skrevet

Hun fant ikke akkurat opp hjulet, må jeg minne om. For denne har vi drøvtygd på (med ulike hovedinnleggere) siden februar.

 

Nå skal det vel sies at de fleste tema har vært tygd ihjel utallige ganger. Som barnehage, husmødre, alenemødre, trygdesystemet, late damer som ikke gidder å amme, karrieremødre, ubrukelige menn, Reima osv. Det meste har nok blitt sagt mange ganger ;)

 

 

Helt sant. Det er formuleringer av typen "er dere virkelig ikke KLAR over???!!!" som får denne drøvtyggete gjengangeren til å bli provoserende - man får lyst til å svare, JO; vi kan leksa utenat nå, IKKE MAS!

 

(IKKE MAS! ikke mas! IKKE MAS!)

 

Jøss, har kom jammen det nye designet til sin rett.

Det kan man jo egentlig si om alle andre temaer som diskuteres her inne også.

"VET DU IKKE at røyking i svangerskapet er farlig? Er du virkelig ikke klar over at bakovervendt bilsete frem til 4-årsalder er det som anbefales? Vet du ikke at man anbefaler fullamming frem til babyen er minst seks måneder???"

 

Egentlig er det jævlig mye mas her inne :)

 

Anonym poster: cfe3f391bd7eb991a556f5df8192b521

Skrevet

Jeg ble halshogget her inne sist da jeg skrev at jeg hadde fått tilknytningsskader av at faren min begynte i nordsjøen da jeg var ett-to år gammel, men det er likevel fakta. Jeg er også utrygg, sliter med å stole på andre og har et anstrengt forhold til faren min i dag.

Er derfor svært nøye på å ikke overføre dette til mine barn, selv om det sikkert kommer an på barnet også.

 

Anonym poster: 60e41c588b4eb1defd74b0f88db6f1ca

Skrevet

Jaha. Hva ville du frem til med "ironien"?

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

 

Skjønte du virkelig ikke det?

 

Anonym poster: 1774d85e57b7022293cc654af924a447

Skrevet

Store dype traumer etter å vært 14 dager hos mormor da jeg var 10 mnd, not. Lærte meg å gå mens foreldrene mine var borte, og har god utdannelse og god jobb.

 

Jeg tru at det er mange ulike faktorer som spiller inn. Et barn som aldri har sett noen andre enn foreldrene sine og så skal passes av andre vil ha større problemer med å finne ro mens foreldrene er borte. Et annet barn som er vant til å ha kontakt med flere og kanskje noen oftere enn andre vil nok falle lettere til ro og kose seg. Såg ikke noe på min nevø da foreldrene var borte i bryllup ei helg da han var 7 mnd. Sov lenge og var i godt humør hele helga. Det er ikke et barn som kommer til å få traumer seinere i livet.

 

Hvem kan si at det å være uten mor eller far i noen dager eller ei uke som liten alene skyldes problemer som voksen? Jaggu mye vi utsettes opp gjennom oppveksten, mobbing, ikke passe inn i et miljø mm.

 

Viktigste må være at ungen føler seg trygg med den som passer han/hun :)

 

 

Anonym poster: 69b572b19179b88d35c49f7513d58d27

Skrevet

Har dere tenkt på hvor mye skade det faktisk kan gjøre?

Barn mellom 6 mnd og 4 år er i den viktigste perioden i livet når det kommer til tilknytning. Det er faktisk så ille at noen barn kan slite fryktelig med å knytte seg til omsorgspersonen om de er borte bare i noen få dager.

Satt å leste dette i forbindelse med pensum, og jeg ble faktisk sjokkert over hvor lite som skal til for at barn kan miste tillitten til omsorgspersonen.

 

Selv om barnet er 3 år skal man ikke være borte i 1 uke, det kan gjøre mer skade enn man tror.

 

 

 

Anonym poster: 26e69b71482cc71d8ad91fba826c9ab7

 

Her følte jeg for å svare! Min datter er nå fire år, ble fire i januar. Januar det året hun fylte to ble det slutt mellom barnefar og meg. Da hun var 2,5 år var hun 4(!!!!) uker sammen med bestemor, bestefar og far uten meg tilstede. Jeg jobbet, besteforeldrene bor i et annet fylke. Sommeren da hun var 3,5 år var det akkurat det samme. I sommer skal hun også. Har hun tatt skade av det? Tvert imot. Hun har fått et nært forhold til besteforeldrene og snakker om de hele året rundt selv om det omtrent bare er disse ukene på sommeren hun får se dem. Pass dine egne saker du, så kan jo folk gjøre det som er best for dem selv og ungene.

 

Anonym poster: 67177fa6862572b73abbc9e7e1348855

Skrevet

Det er helt greit og vanlig at en 1 åring er i bhg ca 8-9 timer per dag, men å overnatte en natt hos pappaen er skadelig..... Merkelig.

 

Det kommer selvsagt an på hvor godt barnet kjenner far og hvor trygg barnet er på far. Det er liksom ikke nok at far vet at han er far så lenge barnet ikke skjønner det, kjenner ham og er trygg på ham.

 

Mitt barn har sett far 1 gang. Klart at jeg ikke sender henne på overnatting til en mann hun har møtt 1 gang. For henne er han en fremmed og hvem sender barna på overnatting til fremmede menn? Du, kanskje??

 

Anonym poster: 6a2eb2641599fe7f6958c11ab8f747dd

Men å overlate barnet i bhg til ukjente er helt greit?

 

Man har TILVENNING i barnehagen. Det er gjerne mer enn ett kort møte. Det er heller ikke snakk om å OVERNATTE i barnehagen.

 

Ser du virkelig ikke forskjellen?

 

Da spør jeg: Ville du sendt barnet ditt på overnatting til en mann barnet kun har møtt en gang?

 

Anonym poster: 6a2eb2641599fe7f6958c11ab8f747dd

 

 

Hjelpe meg! Det er da vel ikke normalen at et barn har møtt far en gang?

Dette blir så dumt at jeg ikke skjønner at jeg gidder å hisse meg opp engang.

 

Anonym poster: 3f175066a0cc08e4ea6245db24ff3ca9

Skrevet

Har dere tenkt på hvor mye skade det faktisk kan gjøre?

Barn mellom 6 mnd og 4 år er i den viktigste perioden i livet når det kommer til tilknytning. Det er faktisk så ille at noen barn kan slite fryktelig med å knytte seg til omsorgspersonen om de er borte bare i noen få dager.

Satt å leste dette i forbindelse med pensum, og jeg ble faktisk sjokkert over hvor lite som skal til for at barn kan miste tillitten til omsorgspersonen.

 

Selv om barnet er 3 år skal man ikke være borte i 1 uke, det kan gjøre mer skade enn man tror.

 

 

 

Anonym poster: 26e69b71482cc71d8ad91fba826c9ab7

 

Her følte jeg for å svare! Min datter er nå fire år, ble fire i januar. Januar det året hun fylte to ble det slutt mellom barnefar og meg. Da hun var 2,5 år var hun 4(!!!!) uker sammen med bestemor, bestefar og far uten meg tilstede. Jeg jobbet, besteforeldrene bor i et annet fylke. Sommeren da hun var 3,5 år var det akkurat det samme. I sommer skal hun også. Har hun tatt skade av det? Tvert imot. Hun har fått et nært forhold til besteforeldrene og snakker om de hele året rundt selv om det omtrent bare er disse ukene på sommeren hun får se dem. Pass dine egne saker du, så kan jo folk gjøre det som er best for dem selv og ungene.

 

Anonym poster: 67177fa6862572b73abbc9e7e1348855

Tilknytningsskader kommer til uttrykk først i voksen alder. Derfor kan du ikke hardnakket påstå at dattera di er upåvirket av å ha blitt forlatt av mammaen sin i fire uker.

 

Ber du alle som diskuterer noe her inne om å passe sine egne saker, eller skjer bare dette når du føler deg personlig truffet?

 

Anonym poster: cfe3f391bd7eb991a556f5df8192b521

Skrevet

 

Tilknytningsskader kommer til uttrykk først i voksen alder. Derfor kan du ikke hardnakket påstå at dattera di er upåvirket av å ha blitt forlatt av mammaen sin i fire uker.

 

Anonym poster: cfe3f391bd7eb991a556f5df8192b521

 

Dette er jo bare tull. Det er mange barn som har tilknytningsskader, diagnostisert og påvist mens de er barn.

 

(Og det er veldig, veldig få av dem som har det for smårusk som nevnes i denne tråden).

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

Skrevet

Jeg har lest ganske mye tilknytningsteori og lurer på hvor belegget for å påstå at disse ikke viser seg før i voksen alder finnes. De fleste barn med normale forutsetninger for tilknytning har etablert en trygg tilknytning når de fyller et år. Det ser man jo på at de reagerer når mamma (eller andre trygge tilknytningspersone) forlater rommet og at de roer seg raskere hos de kjente enn hos de ukjente menneskene.

 

Lurer derfor på hvilken bok du leser, HI og lurer på om begrepet reaktiv tilknytningsforstyrrelse finnes i denne boka.

 

Til dere andre som mener å ha "bevis" for maks antall timer og dager for atskillelse, hvor er dokumentasjonen? Finnes det kanskje kilder som mener å ha "motbevis"?

 

Tenker at vi alle må forutsette at andre voksne med normale evner til vurdering, faktisk ønsker å ivareta barnet så godt som mulig. Har ikke vært borti mange som slenger ettåringen sin inn i et ukjent hus for overnatting hos en fremmed, kjenner så godt som ingen som prioriterer egne behov bevisst fremfor barnets. For utenforstående kan det kanskje se slik ut, men man vet sjelden alt.

 

Og dessuten, hvis man ønsker en åpen diskusjon med noen er det bedre å undre seg enn å vifte med pekefingeren og påstå at andre er egoister, at de driter i ungen sin, at de ikke kan lese osv.

Skrevet

Men milde måne, det kommer jo an på hvem barnet er hos og an på barnet?! Så generell kan man ikke være. Det kommer jo an på hvem barnet er hos, forholdet og tilknytningen til disse, alder og lengde på fraværet.

Datteren min på snart tre år ser besteforeldrene sine 2-3 ganger i uken og sover ofte der i helgene. Hun spør om hun skal få sove hos dem og spør hver eneste dag ved henting i bhg om vi skal på besøk der og snakker om dem hver eneste dag. I tillegg har hun en tante som besøker hele tiden og som hun er kjempeglad i. Sånn sett har datteren vår 5 veldig nære og gode omsorgspersoner.

Skjønner ikke hvorfor noen stiller spørsmål om man ville sendt barnet sitt til fremmede over natten eller i flere netter. Kan ikke levende forestille meg at dette er vanlig for noen?

Skrevet

jeg vil VELDIG gjerne få en link eller kilde til teorien om at tilknytningsskade kommer til syne i voksen alder????????????

 

seriøst... veldig, veldig gjerne.

 

og så lurer jeg på om noen av dere som skriker om tilknytningsskader som konsekvens av at mor eller far tar seg en ferie tur eller helg på spa i det hele tatt vet hva tilknytningsskader og relasjonsskader er?

 

å hevde at man kan "ødelegge" ett barns fremtid med å tilbringe en uke på "alene ferie" når ungen er 2 er jo regelrett latterliggjøring av de barna som faktisk blir utsatt for omsorgssvikt. barn som stadig opplever at far og/eller mor forsvinner i lengre peroder og overlater dem til ukjente. som blir revet opp fra hjem, venner, nettverk for å flytte gang på gang på gang til de til slutt ikke engang orker å prøve å knytte seg til for eksempel barnehagepersonale fordi de er så forberedt på at de snart kommer til å flytte alikevel. hva med de som har blitt utsatt for så mange omsorgspersoner at de suger seg fast til hvem som helst og bare ikke klarer å skille mellom fremmed og omsorgsperson lengre? DET er tilknytning og relasjonsskade... og ingen av de tingene "skjuler seg" til ungen er voksen ELLER blir fororsaket av am mamma tok seg en 10 dagers ferie i utlandet når barnet var 3 år....

 

hos barn snakker vi om "de signifikante andre" når vi snakker tilknytningsteori... ikke "DEN signifikante andre" og så lenge barnet er trygg i de omgivelsene han eller hun etterlates i og på de menneskene han eller hun etterlates sammen med (dvs at hovedomsorgspersonen har tilbrakt tilstrekkelig tid med å etablere disse som signifikante andre for barnet) så snakker vi ikke om ødelagte liv her.....

 

Anonym poster: cbd9cfd191148bc85ad004edbed25275

Skrevet

Det er helt greit og vanlig at en 1 åring er i bhg ca 8-9 timer per dag, men å overnatte en natt hos pappaen er skadelig..... Merkelig.

 

Det kommer selvsagt an på hvor godt barnet kjenner far og hvor trygg barnet er på far. Det er liksom ikke nok at far vet at han er far så lenge barnet ikke skjønner det, kjenner ham og er trygg på ham.

 

Mitt barn har sett far 1 gang. Klart at jeg ikke sender henne på overnatting til en mann hun har møtt 1 gang. For henne er han en fremmed og hvem sender barna på overnatting til fremmede menn? Du, kanskje??

 

Anonym poster: 6a2eb2641599fe7f6958c11ab8f747dd

Men å overlate barnet i bhg til ukjente er helt greit?

 

Man har TILVENNING i barnehagen. Det er gjerne mer enn ett kort møte. Det er heller ikke snakk om å OVERNATTE i barnehagen.

 

Ser du virkelig ikke forskjellen?

 

Da spør jeg: Ville du sendt barnet ditt på overnatting til en mann barnet kun har møtt en gang?

 

Anonym poster: 6a2eb2641599fe7f6958c11ab8f747dd

 

 

Hjelpe meg! Det er da vel ikke normalen at et barn har møtt far en gang?

Dette blir så dumt at jeg ikke skjønner at jeg gidder å hisse meg opp engang.

 

Anonym poster: 3f175066a0cc08e4ea6245db24ff3ca9

 

Jammen hun sa jo nettopp i forrige innlegg at det kommer an på hvor godt barnet kjenner far! Det var jo hele poenget hennes, at det er forskjeller her...

 

Anonym poster: d23d616d0771b415b13c2d19ce243ea2

Skrevet

Har dere tenkt på hvor mye skade det faktisk kan gjøre?

Barn mellom 6 mnd og 4 år er i den viktigste perioden i livet når det kommer til tilknytning. Det er faktisk så ille at noen barn kan slite fryktelig med å knytte seg til omsorgspersonen om de er borte bare i noen få dager.

Satt å leste dette i forbindelse med pensum, og jeg ble faktisk sjokkert over hvor lite som skal til for at barn kan miste tillitten til omsorgspersonen.

 

Selv om barnet er 3 år skal man ikke være borte i 1 uke, det kan gjøre mer skade enn man tror.

 

 

 

Anonym poster: 26e69b71482cc71d8ad91fba826c9ab7

Alltid når denne diskusjonen blusser opp her inne, kjenner jeg at jeg savner kilder for disse påstandene. Siden dette er en sak som provoserer mange, gjør noen urolige og skaper mer spørsmål enn det gir svar og opplysning, ville det vært lurt å informere hva det er du leser!

Skrevet

- Hvordan reagerer barn ved atskillelse?

 

- Jo yngre barnet er, jo vanskeligere opplever det atskillelse. Spedbarn som har utviklet spesifikk tilknytning til mor kan ikke være borte fra henne mer enn noen timer før det reagerer med gråt og uro. Større barn tåler mer. Småbarn har ennå ikke utviklet begreper om tid og mangler evne til å forstå at mor vil komme tilbake. Slik kan de oppleve seg forlatt og overgitt til angsten. Barns sårbarhet varierer også ut fra individuelle forutsetninger. Kvaliteten på kontakten de har med erstatningspersonene er også svært betydningsfull og virker sterkt inn på hvor lang atskillelse som tåles. Om barnet får være i kjente omgivelser, gjør det situasjonen lettere.

 

- Hvor lenge kan en være borte fra barna sine?

 

- Det er et spørsmål som er vanskelig å svare konkret på, det er så mange forhold som spiller inn. Forutsatt normale omstendigheter med kjente og trygge erstatningspersoner tenker jeg at barnet en gang iblant kan tåle å være borte fra foreldrene like mange døgn som det har leveår, sier Solveig Bugge Lande.

 

 

Anonym poster: 368dc6c7faea62884c40e739ceb29068

Skrevet

Hvor lenge kan jeg være borte?

Jeg forstår godt at foreldre, og kanskje særlig en ammende mor, kan trenge litt tid for seg selv. Det skal hun selvfølgelig ta uten dårlig samvittighet! Men må denne alenetiden vare over mange timer av gangen det første året? Spesialist i barne- og ungdoms psykologi, Elisabeth Gerhardsen, skriver i sin bok «Gode knep for småbarnsforeldre» at man ikke skal være borte flere timer enn babyen er måneder gammelt, særlig det første året og gjerne lenger. Altså; er babyen din 5 måneder gammel kan du være borte i 5 timer. Det kan selvfølgelig oppstå situasjoner som gjør at man som mor må være borte lenger og da er rådene at man skal prøve å ikke være borte lenger enn dobbelt så mange timer som babyen er måneder gammelt.

 

 

Anonym poster: 368dc6c7faea62884c40e739ceb29068

Skrevet

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article826714.ece

 

 

Ingen menneskerett å reise bort

Strømøy understreker at hun ikke ville planlagt å reise fra en 1-åring i noe særlig mer enn et par dager, og at det slett ikke er noen menneskerett å reise på kjærestetur til London midt i småbarnsperioden.

– Livet blir satt på hodet når man får barn, og alle foreldre må ta konsekvensen av akkurat det. Selvdyrking er litt i tiden, og noen er nok for opptatt av å komme seg ut og bort fra barna, sier Strømøy.

– Det sier jeg selv om jeg er utdannet som kursholder ved samlivssenteret på Modum Bad.

 

Anonym poster: 368dc6c7faea62884c40e739ceb29068

Skrevet

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article826714.ece

 

 

Ingen menneskerett å reise bort

Strømøy understreker at hun ikke ville planlagt å reise fra en 1-åring i noe særlig mer enn et par dager, og at det slett ikke er noen menneskerett å reise på kjærestetur til London midt i småbarnsperioden.

– Livet blir satt på hodet når man får barn, og alle foreldre må ta konsekvensen av akkurat det. Selvdyrking er litt i tiden, og noen er nok for opptatt av å komme seg ut og bort fra barna, sier Strømøy.

– Det sier jeg selv om jeg er utdannet som kursholder ved samlivssenteret på Modum Bad.

 

Anonym poster: 368dc6c7faea62884c40e739ceb29068

 

En artikkel fra klikk.no basert på en barnepsykologs meninger? Ikke akkurat henvist til noe pålitelig forskning her..,,

Skrevet

Jeg tenker at man kan dø av å kjøre bil også, det er faktisk ganske stor sjanse for å i hvert fall bli skadet i trafikken.

Bilkjøring er fa'lig det!

 

Bobleplast på blå resept?

Skrevet

Jeg tenker at man kan dø av å kjøre bil også, det er faktisk ganske stor sjanse for å i hvert fall bli skadet i trafikken.

Bilkjøring er fa'lig det!

 

Bobleplast på blå resept?

 

Denne måten å argumenterer på virker lite intelligent. Da kan du likegodt si at det sikkert er bedre at du reiser bort fra barnet i en uke enn at du slår det i frustrasjon fordi du ikke får noe alenetid.

 

Anonym poster: 2292c9fa6bd1fdf3f640d157fae1779e

Skrevet

Nei, jeg blir bare litt irritert over at man skal krisemaksimere ting så voldsomt, dessuten føler jeg meg kanskje litt truffet fordi jeg selv har måttet være borte i en uke flere ganger pga rehabiliteringsopphold.

 

Jeg elsker barna mine like høyt som alle andre og vil kun det beste for dem. Men livet er ikke perfekt og man kommer seg som regel helskinnet igjennom det, selv om mor og far har gjort feil her og der!

Skrevet

Jeg tenker at man kan dø av å kjøre bil også, det er faktisk ganske stor sjanse for å i hvert fall bli skadet i trafikken.

Bilkjøring er fa'lig det!

 

Bobleplast på blå resept?

 

Denne måten å argumenterer på virker lite intelligent. Da kan du likegodt si at det sikkert er bedre at du reiser bort fra barnet i en uke enn at du slår det i frustrasjon fordi du ikke får noe alenetid.

 

Anonym poster: 2292c9fa6bd1fdf3f640d157fae1779e

 

Er ikke det sant da?

 

Anonym poster: d23d616d0771b415b13c2d19ce243ea2

Skrevet

I min verden er det i hvert fall mye bedre å reise vekk fra barnet mitt i en uke enn å slå det helseløs.

Skrevet

Jeg tenker at man kan dø av å kjøre bil også, det er faktisk ganske stor sjanse for å i hvert fall bli skadet i trafikken.

Bilkjøring er fa'lig det!

 

Bobleplast på blå resept?

 

Denne måten å argumenterer på virker lite intelligent. Da kan du likegodt si at det sikkert er bedre at du reiser bort fra barnet i en uke enn at du slår det i frustrasjon fordi du ikke får noe alenetid.

 

Anonym poster: 2292c9fa6bd1fdf3f640d157fae1779e

 

Er ikke det sant da?

 

Anonym poster: d23d616d0771b415b13c2d19ce243ea2

 

Hva tenker du på? At bilkjøring er farlig eller at det er bedre å risikere tilknytningsvansker enn å slå?

 

Anonym poster: 2292c9fa6bd1fdf3f640d157fae1779e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...