Dere som velger å reise bort ifra små barn noen dager

[Anonym bruker]

Har dere tenkt på hvor mye skade det faktisk kan gjøre?

Barn mellom 6 mnd og 4 år er i den viktigste perioden i livet når det kommer til tilknytning. Det er faktisk så ille at noen barn kan slite fryktelig med å knytte seg til omsorgspersonen om de er borte bare i noen få dager.

Satt å leste dette i forbindelse med pensum, og jeg ble faktisk sjokkert over hvor lite som skal til for at barn kan miste tillitten til omsorgspersonen.

 

Selv om barnet er 3 år skal man ikke være borte i 1 uke, det kan gjøre mer skade enn man tror.

 

 

 

Anonym poster: 26e69b71482cc71d8ad91fba826c9ab7

[Lektor Doppler med tillegg]

blabla... så fint for deg da, at du har et liv hvor du alltid kan være hjemme? Og nei, jeg tror ikke et barn tar skade av å være hos andre en uke eller to. Så lenge det er personer barnet kjenner og er trygg hos.

[nistepakka]

Javel. Dette kan selvsagt ikke være individuelt fra barn til barn og har så klart ikke noe med HVEM man overlater ungene til mens man er borte.

Endret 23. april 2013 av nistepakka

[Anonym bruker]

Ok!

 

Anonym poster: c9d63481653957172d4e3e87a1faa9aa

[Underveis -->]

Psykologistudent? Har man et allerede utrygt barn og plasserer det hos udugelige personer, og selv er en under pari forelder, så kan det nok være sant etter kun en uke. Dersom du har mine unger, så går det helt fint!

 

...men herregud, vær sammen med de hver bidige tid av døgnet du, om du ønsker det. Resten av oss må jobbe 100%, ta seg av unger og hus og forholde seg til resten av verden. Slikt kan man trenge an pause av i noen dager!

[Anonym bruker]

Hvilken forskning er det du tenker på?

 

Man kan godt få en forbigående reaksjon om man er borte fra småbarn et par dager, men jeg har ikke sett studier som gir belegg for å tro at det gir noen varige skader. Du får ikke relasjons-/tilknytningsskadde barn av at foreldrene tar seg en langhelg på spahotell, altså.

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

[mamma_til_gutt]

Etterhvert i livet vil du lære at bøker er bøker, mens virkelighet er virkelighet... Lykke til med studiet

[Anonym bruker]

Blablabla...så fint at ditt pensum er det eneste rette da.

Men har du tenkt på at mange barn har et godt og trygt oppvekstmiljø og at de da er rustet til å takle slikt veldig mye bedre enn de som er utrygge i utgangspunktet? Og forresten et barn bør ha to omsorgspersoner h*n er knyttet til, og hvis den ene blir borte noen dager så er det som oftest uproblematisk. Jeg synes synd i de barn som har en mamma som tror at barnet kommer til å få psykiske problemer hvis hun er borte noen dager...kan ikke bli mye trygghet og selvstendighet der i gården i forhold til å møte den virkelige verden.

 

Anonym poster: 1b3a3b059210938fb6310bb9083df157

[nistepakka]

Gjelder dette forøvrig fedre også, eller er det bare oss mødre? Bare lurer på hva de lærde mener om det.

[Anonym bruker]

Gjelder dette forøvrig fedre også, eller er det bare oss mødre? Bare lurer på hva de lærde mener om det.

 

Små barns reaksjoner vil vanligvis gå på hvor nær omsorgspersonen som "blir borte" er. For flertallet av babyer er det mor som er den nærmeste omsorgspersonen, så jevner det seg mer ut etter hvert.

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

[nistepakka]

Gjelder dette forøvrig fedre også, eller er det bare oss mødre? Bare lurer på hva de lærde mener om det.

 

Små barns reaksjoner vil vanligvis gå på hvor nær omsorgspersonen som "blir borte" er. For flertallet av babyer er det mor som er den nærmeste omsorgspersonen, så jevner det seg mer ut etter hvert.

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

 

Jeg var ironisk...

[Anonym bruker]

Jaha. Hva ville du frem til med "ironien"?

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Vi har også hatt en god del om tilknytning på mitt studie. Lurer litt på hvordan bok du leser?

[Modesty Blaise.]

La, la, la og bla, bla, bla......

Fint, fint, at du tenker dette.

Men hva med å kun tenke på hva du mener at er riktig for deg, så kan andre ta valg ut i fra hva de mener er riktig og ansvarlig?

 

Jeg kjenner at jeg nesten får utslett av personer som har et så stort behov for å "forkynne" det de mener er det eneste riktige.

[nistepakka]

Jaha. Hva ville du frem til med "ironien"?

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

 

At det alltid er oss mødre som gjør noe galt, ikke fedrene. Om en far jobber i Nordsjøen, så er han en god far, som sørger for familien sin. Om en mor gjør det, så får sikkert ungene traumer. Skjønn det den som kan.

[Mamma`n til Will& Ailo]

På fredag drar jeg på jentetur til New York og blir borte i 10 dager . Så i de 10 dagene skal pappaen og bestemor ha guttene på 6 og snart 2 år. De kommer til å få det helt supert og jeg gleder meg til å bare være meg selv i 10 hele dager. Ikke noe klesvask, bæsjebleier,roping på mammmmma, middagslaging. Luksus

[Modesty Blaise.]

Gjelder dette forøvrig fedre også, eller er det bare oss mødre? Bare lurer på hva de lærde mener om det.

 

Små barns reaksjoner vil vanligvis gå på hvor nær omsorgspersonen som "blir borte" er. For flertallet av babyer er det mor som er den nærmeste omsorgspersonen, så jevner det seg mer ut etter hvert.

 

Anonym poster: f22fd762c57b359b380893f97a48a105

 

Ok, vi skal dele permisjonen 50 / 50, og jeg kommer allerede etter kort tid til å jobbe 1-2 dager i uken. Dette betyr at lille krapyl vil få ca like mye omsorg av oss begge to, også når begge er hjemme. Betyr dette at ingen av oss kan dra bort de nærmeste 3 årene, eller kan vi dra bort på skift...?

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Det er en grunn til at ved skilsmisser eller foreldre som går fra hverandre så anbefales det ikke at barnet er lengre borte fra hovedomsorgsperson mer enn time-ganger-antall mnd barnet er første året og dag-ganger-antall år barnet er frem til det er 4 år gammelt.

Og her snakker vi om foreldre...

 

Det er en big deal som alt for mange ikke tar hensyn til og faktisk ikke vil høre tale om.

Helt sykt at en voksne omsorgspersoner kan lukke ørene fullstendig fordi det ikke passer for dem.

[nistepakka]

Det er en grunn til at ved skilsmisser eller foreldre som går fra hverandre så anbefales det ikke at barnet er lengre borte fra hovedomsorgsperson mer enn time-ganger-antall mnd barnet er første året og dag-ganger-antall år barnet er frem til det er 4 år gammelt.

Og her snakker vi om foreldre...

 

Det er en big deal som alt for mange ikke tar hensyn til og faktisk ikke vil høre tale om.

Helt sykt at en voksne omsorgspersoner kan lukke ørene fullstendig fordi det ikke passer for dem.

 

Eller så har vi funnet en ordning som funker for oss OG ungene, slik at de får et godt forhold til begge foreldrene. Tror du alle som er skilte er så blåste at vi driter i hva som er best for ungene våre, så lenge det gangner oss selv?

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Det er en grunn til at ved skilsmisser eller foreldre som går fra hverandre så anbefales det ikke at barnet er lengre borte fra hovedomsorgsperson mer enn time-ganger-antall mnd barnet er første året og dag-ganger-antall år barnet er frem til det er 4 år gammelt.

Og her snakker vi om foreldre...

 

Det er en big deal som alt for mange ikke tar hensyn til og faktisk ikke vil høre tale om.

Helt sykt at en voksne omsorgspersoner kan lukke ørene fullstendig fordi det ikke passer for dem.

 

Eller så har vi funnet en ordning som funker for oss OG ungene, slik at de får et godt forhold til begge foreldrene. Tror du alle som er skilte er så blåste at vi driter i hva som er best for ungene våre, så lenge det gangner oss selv?

 

Det er fortsatt en grunn til at familievernkontorer og meklere anbefaler akkurat det jeg skriver over. Men de kan ikke tvingen noen. Jeg ville likevel satt meg ned å tenkt over det.

[Anonym bruker]

Jaja, den teorien gjelder ihvertfall ikke for mitt barn

 

Anonym poster: 1f000f52e529afb5ed8653ffcb4d26f7

[nistepakka]

Det er en grunn til at ved skilsmisser eller foreldre som går fra hverandre så anbefales det ikke at barnet er lengre borte fra hovedomsorgsperson mer enn time-ganger-antall mnd barnet er første året og dag-ganger-antall år barnet er frem til det er 4 år gammelt.

Og her snakker vi om foreldre...

 

Det er en big deal som alt for mange ikke tar hensyn til og faktisk ikke vil høre tale om.

Helt sykt at en voksne omsorgspersoner kan lukke ørene fullstendig fordi det ikke passer for dem.

 

Eller så har vi funnet en ordning som funker for oss OG ungene, slik at de får et godt forhold til begge foreldrene. Tror du alle som er skilte er så blåste at vi driter i hva som er best for ungene våre, så lenge det gangner oss selv?

 

Det er fortsatt en grunn til at familievernkontorer og meklere anbefaler akkurat det jeg skriver over. Men de kan ikke tvingen noen. Jeg ville likevel satt meg ned å tenkt over det.

 

Selvsagt er det en grunn til det og selvsagt skal man tenke over det. Samtidig må man kunne se at alle barn er forskjellige, alle omstendigheter er forskjellige og at det som er anbefalt ikke alltid er det som funker best.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Problemet er at denne tilknyttningsskaden ofte ikke vises før i voksen alder, men jeg mener likevel at man gambler jo ikke på om det skjer ens eget barn?

[Anonym bruker]

Jaja, den teorien gjelder ihvertfall ikke for mitt barn

 

Anonym poster: 1f000f52e529afb5ed8653ffcb4d26f7

 

De fleste som har tilknytningsproblemer i barndommen viser ikke noe tegn på dette før de selv får barn. Da kan problemene komme opp igjen og vedkommende kan få problemer med å tilknytte seg sitt eget barn.

 

Anonym poster: 6a2eb2641599fe7f6958c11ab8f747dd

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Det er en grunn til at ved skilsmisser eller foreldre som går fra hverandre så anbefales det ikke at barnet er lengre borte fra hovedomsorgsperson mer enn time-ganger-antall mnd barnet er første året og dag-ganger-antall år barnet er frem til det er 4 år gammelt.

Og her snakker vi om foreldre...

 

Det er en big deal som alt for mange ikke tar hensyn til og faktisk ikke vil høre tale om.

Helt sykt at en voksne omsorgspersoner kan lukke ørene fullstendig fordi det ikke passer for dem.

 

Eller så har vi funnet en ordning som funker for oss OG ungene, slik at de får et godt forhold til begge foreldrene. Tror du alle som er skilte er så blåste at vi driter i hva som er best for ungene våre, så lenge det gangner oss selv?

 

Det er fortsatt en grunn til at familievernkontorer og meklere anbefaler akkurat det jeg skriver over. Men de kan ikke tvingen noen. Jeg ville likevel satt meg ned å tenkt over det.

 

Selvsagt er det en grunn til det og selvsagt skal man tenke over det. Samtidig må man kunne se at alle barn er forskjellige, alle omstendigheter er forskjellige og at det som er anbefalt ikke alltid er det som funker best.

 

Problemet er at denne tilknyttningsskaden ofte ikke vises før i voksen alder.

Hvordan vet du at det ikke skjer med ditt barn da? Er du villig til å gamble på det?