Gå til innhold

Ville du beholdt et foster med Downs syndrom?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nei, absolutt ikke. Spesielt med tanke på at disse solskinnshistorier dreier seg om fåtallet og at jeg ikke orker en evig kamp med NAV som vil gjør alt de kan til å tvinge meg ut av jobb og bli trygdmottaker og evt. minstepensjonist. Og ikke glem at minst 75% av par som ender opp med handikappet barn skiller seg.

 

Jaja... bli fattig enslig mor til en som vil i all sannsynlighet aldri kunne være selvstendig?

 

IKKE FAEN.

 

Anonym poster: a50f3ac13827e0c9475683cbc75e0306

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei det kunne jeg nok ikke beholdt.

Tror jeg ville blitt sittende med det hele og fulle ansvar alene (har mann), da jeg tror han overhodet ikke ville ha taklet det.

Dessuten vet jeg hvor mye styr det er med å få hjelp fra det offentlige.

 

Anonym poster: 791c7f942c4174754510d4da74c36920

Skrevet

Nei. Derfor vil jeg ta et tidlig ul neste gang.

De med downs er ikke mindreverd i samfunnet, men jeg ville ikke ha et barn som kanskje blir et barn for resten av livet. De kan ha så mange sykdommer ved siden av.

Syns det er bra vi kan bestemme dette selv. Noen ganger må man være litt egoistiske.

Skrevet

Jeg ville ikke beholdt et barn med DS hvis jeg fikk vite om det tidlig i svangerskapet.

 

Anonym poster: 011ef28af123adc45f8c3cf630d17f31

Signerer denne.

Samme her.

Skrevet

Det vet jeg ikke. Det blir rett og slett feil for meg å svare på slike problemstillinger før jeg evt befinner meg i situasjonen selv. Noe jeg virkelig håper jeg slipper.

Skrevet

Nei!

-Det ville gått for mye ut over de barna jeg har fra før.

-Det ville gått for mye ut over jobben (er bonde og hadde sansynlig vis ført til at jeg hadde mistet familigården)

-Stor fare for at forholdet til mannen hadde røket.

 

Da velger jeg heller abort og forsøker på nytt.

 

Anonym poster: bcb58e1be357cda9a7c3ae2c49d869c0

Skrevet

Nei!

-Det ville gått for mye ut over de barna jeg har fra før.

-Det ville gått for mye ut over jobben (er bonde og hadde sansynlig vis ført til at jeg hadde mistet familigården)

-Stor fare for at forholdet til mannen hadde røket.

 

Da velger jeg heller abort og forsøker på nytt.

 

Anonym poster: bcb58e1be357cda9a7c3ae2c49d869c0

Ja, jeg har faktisk stått i situasjonen.

 

Anonym poster: bcb58e1be357cda9a7c3ae2c49d869c0

Skrevet

NEI

 

Jeg er overbevist om at man blir minst like glad i et barn med Downs som andre barn. Og ja jeg ser at de har jo livet rett, og hadde det vært mitt første barns så vil jeg nok beholdt det.

 

Men jeg er selv søster til ei med psykisk utviklingshemming og jeg har sett hvor dan det påvirker en hel familie.

Min bror som er nesten like gamel som henne har blitt mye mobbet og herjet med pågrunn av henne. Og min mamma og pappa kommer til å ha et lite barn for resten av livet, og når de blir borte vil vi søsknene "arve" ansvaret.

MEN min søster er verdens nydeligste menneske og jeg kunne ikke valgt henne vekk.

 

Jeg har også en vennine nå som har en unge med downs og de SLITER.

 

NEI jeg ville fjernet det om valgene mine var fri.

Skrevet

Ja, jeg tror det. Men ville helst ha slippet å ta det valget. Hadde jeg fått et barn med Downs ville jeg elsket det uansett og forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen. Derfor valgte jeg bevisst å unngå tidlig ultralyd i den siste graviditeten, selv om jeg begynner å bli gammel nok til at sjansen for avvik har økt mye. Faktisk var jeg nesten forberedt på å få et barn det var "noe" galt med, syntes jeg måtte ha brukt opp min dose med flaks når jeg hadde 3 friske barn fra før av. Det finnes ingen garantier for å få 100 % friske barn.

 

Har også barn med funksjonshemming i familien, og vet godt hva det innebærer for både foreldrene-og barnet selv- resten av livet. Men vet også at det er mulig med et godt liv både for foreldre, det funksjonshemmede barnet og de friske søsknene.

 

Anonym poster: 6e971c505bc53ac9f92d3cbbad59b5a7

Skrevet

Selvfølgelig.

Ville ikke fått barn dersom jeg ikke var innenforstått med at jeg håndterer det som eventuelt måtte medfølge.

 

Forøvrig synes jeg det gjelder veldig mange, at de velger å bli gravide med barn nr. 2, 3, 4 osv. og bruker mesteparten av tiden på å klage over sykdom og søvnmangel.

 

Det kan selvfølgelig tilstøte ting underveis, men hva forventer man egentlig?

Skrevet

Når jeg var gravid med nummer en var jeg helt klar på at jeg ville beholde hvis noe tydet på "kun" downs, men ville hatt et forbehold hvis det var tydelige hjertefeil etc.

 

Bor i et land med privatisert helsevesen og uten familie rundt oss. Har fire sykt barn dager i året og vi er avhengig av to lønninger, så når vi ventet nummer to var vi klare på at vi ikke kunne ta imot et barn med downs, men... Jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta abort så jeg er neig ikke sikker.

 

Downs er ikke bare downs. Det er ofte hjertfeil, større fare for leukemi etc etc.

Skrevet

ville nok ikke det, min yngste bror har downs(en lett form), han har vært familiens solstråle fra dag en

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...