Ville du beholdt et foster med Downs syndrom?

[Anonym bruker]

Hvorfor/ hvorfor ikke?

 

Anonym poster: 3ff2a5d5899e5d4dc860f1005ae8655a

[Anonym bruker]

Nei.

 

Hvorfor ikke?

 

Fordi jeg er alene (hadde altså blitt alenemamma), har null støtte av familie, jeg har allerede et barn som jeg har 100% omsorg for og jeg jobber som sosionom i en omsorgsbolig.

Jeg ser ikke bare solskinnsbarna, dessverre, men alle tilleggsykdommene de fleste har, hvordan foreldrene sliter med å få hjelp, avlastning og det de har krav på og at det slett ikke bare er solskinn og glade dager med et barn med Downs. Det er det ikke med noen barn, men jeg må innse mine egne begrensinger og jeg har ikke noe å tilby et barn med Downs.

 

Nå har jeg ikke sex siden jeg er alene så problemstillingen er i såmåte ikke så relevant for meg, men svarte likevel

 

Anonym poster: 2f435cdd969ad85bdeb3bf4de7c31cca

[megmegmeg]

nei.

 

fordi jeg har nok med det barnet jeg allerede har:)

[n74]

Kanskje

 

Men jeg skulle kjent på følelsen av å klare å ta abort mot følelsen av å ha energi nok. Jeg er i familie med noen som har en alvorlig hjerneskade - jeg har sett hvor vanskelig det er å få den hjelpen man har krav på. Og selv om man har familie så er det til syvende og sist foreldrene som må tåle og ha energi nok.

[Ooops I did it AGAIN]

Ja. Om vi skulle hatt en til så hadde vi tatt imot det barnet vi fikk :-)

Er heldig og har fått tre friske, men det er ikke alle forunt.

 

[MamaLadyBug]

ja det hadde jeg. Hvorfor? Fordi jeg mener at "annerledesbarna" har livets rett på lik linje som alle andre. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke har forståelse for at enkelte velger abort.

[Gjest SprøstektLøk]

Har alltid sagt nei, men hadde det nå skjedd så tror jeg ikke jeg hadde klart å bare "kaste" det vekk. Jeg vet ikke, rett og slett. Ikke spør om sånne vanskelige spm så sent

[Anonym bruker]

Nei.

 

Har ikke noe godt svar på hvorfor ikke.

Det bare er sånn.

 

Anonym poster: 157de8eaab1f0abd4103dbf519006685

[Jenny251210]

Nei....

[Anonym bruker]

Nei.

 

Hadde ikke beholdt et normalt barn heller. Jeg kan ikke ha flere barn

 

Anonym poster: 2f435cdd969ad85bdeb3bf4de7c31cca

[humlesurr]

Ja.

[Gjest SprøstektLøk]

Men når ka de se dette på ul egentlig? Sees det i uke 12?

[Anonym bruker]

Nei.

Har nok med de barna jeg har, og de er friske.

Dessuten synes jeg det hadde blitt en stor jobb å lempe i fanget på mine funksjonsfriske barn, både jeg og mannen er godt voksne så det ble vel de som måtte dra lasset etterhvert.

 

Anonym poster: 705efec75b2041fbef9c27d7f9e0095f

[møffins]

Jeg ville beholdt!! Fikk beskjed på ul i uke 18 at jeg har sua/sub og dermed større risiko for downs eller trisomi 18. Fant ikke noe feil på fosteret så vet ikke hva som kommer egentlig!! Men den lille jenta i magen min skal jeg ta imot med åpne armer uansett!! Hun er jo min <3 jeg ser ikke på meg selv som spesielt ressurssterk, ei heller klar for denne evt utfordringen, men som sagt jeg står her med åpne armer, om hun er "frisk eller syk".

[Cinnamon4]

Nei.

[Gjest @---;-]

Det kommer nok helt an på situasjonen. Hadde jeg nå blitt gravid og det viste seg at barnet hadde downs eller tilsvarende så tror nok jeg at jeg hadde tatt abort. Grunnen til dette er at jeg sitter med flere barn som jeg ønsker å følge opp og gi min fulle støtte til.

 

Jeg har selv en onkel med downs og har dermed sett og følt på kroppen det ansvaret som følger med en slik diagnose. Jeg føler derfor at det hadde vært urettferdig ift mine andre barn å velge å bære frem et barn med en slik diagnose.

 

Hadde jeg derimot ikke hatt barn, så tror nok jeg situasjonen hadde vært noe helt annet. Da kunne jeg ha viet hele min tid og oppmerksomhet til dette fantastiske barnet.

[Toocute]

Nei. Hvorfor?

Ikke fordi de er mindre verdige. For ett liv er ett liv. Men jeg hadde bare ikke klart det. Hadde vært for mye for meg selv og mitt. Men vist han/hun hadde blitt født uten at jeg visste at det var downs. Så må jeg bare beholde den. For jeg hadde ikke klart å gi vekk ett barn jeg har sett og føler spark fra bare inni magen.

[Anonym bruker]

Ja, dersom jeg ønsket ett nytt barn ville jeg beholdt barnet.

 

Anonym poster: 20e51934f70d07ac1c4851ca2c934e9e

[Elsker jenta mi<3]

Ja.... Man får det man får. Å vil elske barnet like høyt. Man klarer de utfordringene man møter på når man må

[Gjest Gullguttene]

Jeg vet ikke, håper jeg aldri kommer i en slik situasjon.

[Niccoline *savner_kulemage*]

Jeg har så liten sjanse for å få til en graviditet, at hvis det skulle vise seg at det lille ENORME mirakler i magen da hadde vist seg å være et lite et med D.S så hadde jeg uansett beholdt. Det hadde da ikke vært noe fremmed?

Det ville fortsatt vært et resultat av meg og mon kjæres kjærlighet til hverandre, ikke sant???

Så hva f*** er dere D.S-motstandere egentlig egentlig så redd for da? -Skattepengene deres?? Give me a break, will you...

[Niccoline *savner_kulemage*]

Nei. Hvorfor?

Ikke fordi de er mindre verdige. For ett liv er ett liv. Men jeg hadde bare ikke klart det. Hadde vært for mye for meg selv og mitt. Men vist han/hun hadde blitt født uten at jeg visste at det var downs. Så må jeg bare beholde den. For jeg hadde ikke klart å gi vekk ett barn jeg har sett og føler spark fra bare inni magen.

 

Jeg skjønner hva du sier, men bare lurer; At du "måtte" beholde barnet med D.S da det ble påvist etter fødsel, ser di da for deg at du lettere hadde forsonet deg med det, eller at ikke det hadde vært noen vei utenom, som f.eks?

Det er bare nysgjerrighet, men..

Har sett flere som har hatt indikasjoner på enten D.S eller andre syndromer, men som ikke har fått fostervannsprøve. Bare duotest og/eller morkakeprøve... Har gått bra for alle hittil da men..

[Anonym bruker]

Nei. Hvorfor?

Ikke fordi de er mindre verdige. For ett liv er ett liv. Men jeg hadde bare ikke klart det. Hadde vært for mye for meg selv og mitt. Men vist han/hun hadde blitt født uten at jeg visste at det var downs. Så må jeg bare beholde den. For jeg hadde ikke klart å gi vekk ett barn jeg har sett og føler spark fra bare inni magen.

 

Jeg skjønner hva du sier, men bare lurer; At du "måtte" beholde barnet med D.S da det ble påvist etter fødsel, ser di da for deg at du lettere hadde forsonet deg med det, eller at ikke det hadde vært noen vei utenom, som f.eks?

Det er bare nysgjerrighet, men..

Har sett flere som har hatt indikasjoner på enten D.S eller andre syndromer, men som ikke har fått fostervannsprøve. Bare duotest og/eller morkakeprøve... Har gått bra for alle hittil da men..

 

Jeg syns det er ekkelt at du stiller spørsmål ved andres vurderinger. Mange ville valgt bort et ufødt barn/foster med downs men de aller fleste ville beholdt det dersom de var lykkelig uvitende om at barnet i magen hadde downs før det ble født.

 

Anonym poster: b45c1d4f64ca98fa32bc3b22da6efcbd

[Anonym bruker]

Ja, jeg gjorde det...

 

Anonym poster: b5d76f41a832ba511f038bdc6b45daa6

[Anonym bruker]

Nei. Og akkurat det er jeg for feig til å skrive annet enn anonymt.

 

Anonym poster: 0ba7c647a4db210363a1c6f21e016e0b