Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #51 Skrevet 28. desember 2012 Nei. Jeg ønsker ikke et barn med kraftig psykisk utviklingshemming dersom jeg har valget. Jeg hadde helt sikkert elsket ungen like høyt som andre barn om det først ble født, men om valget var til stede på et relativt tidlig tidspunkt i svangerskapet hadde jeg tatt abort. Anonym poster: c1aa7b06dec093843b48c67ae90c55e4
pip pip Skrevet 28. desember 2012 #52 Skrevet 28. desember 2012 Nå er jeg i en situasjon hvor det er fullt mulig at barnet i magen har downs. 1:5 sjanse. Det er et veldig vanskelig valg. Før ville jeg ha sagt at jeg ville ha tatt det bort. Det er nok det vi kommer til å gjøre hvis det skulle vise seg at knerten i magen har downs. Jeg sliter veldig med ME og var allerede litt bekymret i utgansgpunktet hvordan jeg skulle klare 2 barn. Det krever mye å ha barn med handikapp. Men det valget kommer til å være utrolig vanskelig. Huff håper jeg får svar snart
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #53 Skrevet 28. desember 2012 Nei. Fordi det har jeg ikke helse til. Både jeg og min mor har jobbet med barn med Downs og begge mener det er et ok valg å ta abort. Man ser mange "solskinnshistorier" ifht barn med Downs, det man ikke ser er barna og de voksne som lever isolert med utagering, kaster møbler på folk og må tas ut av hjemmet i tidlig alder fordi foreldrene ikke makter å ta vare på dem. Anonym poster: 67b9466607b4382ff347364cb2578e0f
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #54 Skrevet 28. desember 2012 Nei. Jeg har jobbet i et bofellesskap hvor beboere har downs og det er utrolig mye arbeid. Familie besøker de lite og mange er ensom. Jeg syns ikke de får et fullverdig liv, selv om det er mange solskinnshistorier. Hadde jeg fått vite i framtiden at en liten i magen min hadde downs ville nok avsluttet svangerskapet. Men også pga at jeg har lovet mine foreldre at de skal slippe å komme på sykehjem på sine eldre dager og ta vare på de! Vi bor i generasjonsbolig. Anonym poster: ebde37171023d39fbe4cbda57b06e809
Topo Skrevet 28. desember 2012 #55 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Å ha et barn med DS er enkelt satt opp mot mange andre diagnoser som man ikke kan finne i mors liv. Diagnosen er allmen kjent, og stien er allerede tråkket opp. Ja, det er litt jobb og sette seg inn i systemet, men noen særlig kamp for å få det man har krav på er det ikke. Man kan heller ikke sammenligne dagens DS- barn opp mot de som ble født for mer enn 10-15 år siden, verden går fremover og nye metoder for hjelp, utvikling og læring er under stadig utvikling.
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #56 Skrevet 28. desember 2012 Et fryktelig vanskelig spørsmål. I min ideele verden hadde jeg valgt det bort, fordi det krever ekstremt mye av foreldrene. Det er ikke lett å få den hjelpen du har krav på, man må kreve og kreve og kreve, samtidig som man skal ta seg av et aøvorlig sykt barn, samt at man har andre barn som også krever og har behov for sin oppmerksomhet. hadde den lille i magen vist seg å være et downs barn, blir jo spørsmålet veldig reelt.hadde jeg kunnet tatt abort? hadde jeg angret for resten av livet mitt, å ta bort et liv som sparker og som gir seg til kjenne hver dag inne i magen min? Fryktelig vanskelig å svare på... Anonym poster: 2dc2a6e69e891de2dd3e83ae9dd53046
Tuttelura881 Skrevet 28. desember 2012 #57 Skrevet 28. desember 2012 Håper aldri jeg kommer i den situasjonen! Men nei hadde ikke beholdt. Har jobbet med slike barn og barn med sterkere sykdommer. Du kan være heldig og få et barn med downs som ikke har noen tilleggs sykdommer. Men det er mye arbeid og lite støtte til familier med slike barn her jeg bor. Føler at jeg heller ikke er en sterk nok person til og takle det. Alle barn har rett til og leve, men det er su til syvende og sist som blir sittende igjen med. Mye arbeid og ekstra bekymringer..
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #58 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Å ha et barn med DS er enkelt satt opp mot mange andre diagnoser som man ikke kan finne i mors liv. Diagnosen er allmen kjent, og stien er allerede tråkket opp. Ja, det er litt jobb og sette seg inn i systemet, men noen særlig kamp for å få det man har krav på er det ikke. Man kan heller ikke sammenligne dagens DS- barn opp mot de som ble født for mer enn 10-15 år siden, verden går fremover og nye metoder for hjelp, utvikling og læring er under stadig utvikling. Så fantastisk enkelt å sette seg inn i systemet er det faktisk ikke...man må kjempe og kreve hele tiden! Anonym poster: 2dc2a6e69e891de2dd3e83ae9dd53046
LittLykkelig Skrevet 28. desember 2012 #59 Skrevet 28. desember 2012 Ja. Synes det er grusomt å ta abort (men respekterer likevel at noen gjør det) og hadde ikke klart det uansett. Men så tror jeg at det er en mening med alt. Synes ikke et barn med downs er mindre verdt enn et annet barn.
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #60 Skrevet 28. desember 2012 . Anonym poster: 2dc2a6e69e891de2dd3e83ae9dd53046
Topo Skrevet 28. desember 2012 #61 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Å ha et barn med DS er enkelt satt opp mot mange andre diagnoser som man ikke kan finne i mors liv. Diagnosen er allmen kjent, og stien er allerede tråkket opp. Ja, det er litt jobb og sette seg inn i systemet, men noen særlig kamp for å få det man har krav på er det ikke. Man kan heller ikke sammenligne dagens DS- barn opp mot de som ble født for mer enn 10-15 år siden, verden går fremover og nye metoder for hjelp, utvikling og læring er under stadig utvikling. Så fantastisk enkelt å sette seg inn i systemet er det faktisk ikke...man må kjempe og kreve hele tiden! Anonym poster: 2dc2a6e69e891de2dd3e83ae9dd53046 Det er ikke verren enn hva man gjør det til
Cmyk Skrevet 28. desember 2012 #62 Skrevet 28. desember 2012 Vi vurderte dette før duo-testen, og konkluderte med at vi ville ha beholdt. Fordi det ville vært rett for vår familie.
Mia_73 Skrevet 28. desember 2012 #63 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Det er da ikke det samme! Får man beskjed at barnet har Downs (eller en annen alvorlig feil) har man jo et valg og i tifelle velger man et liv med et handikappet barn. Dersom man har et friskt barn og barnet blir skadet senere i livet pga sykdom eller ulykke er det ikke et valg man står overfor. For min del sier jeg at jeg ikke ønsker et handikappet barn, om det er Downs, ryggmarksbrokk eller andre alvorlige feil. Og siden det er mulighet til abort hadde jeg tatt den.
Jojo x3 Skrevet 28. desember 2012 #64 Skrevet 28. desember 2012 Dette var noe vi tenkte igjennom før vi bestemte oss for tredjemann. Et vanskelig valg, men ja, jeg ville beholdt. Hvis det ikke er forenlig med liv er valget annerledes.
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #65 Skrevet 28. desember 2012 Nei. Av hensyn til de barna jeg har. Jeg føler det hadde vært egoistisk om jeg f.eks. i uke 12 hadde fått beskjed om at barnet ikke er frisk, og fortsatt valgt og bære frem noe som hadde gjort slik at barna jeg allerede har måtte blitt satt mye til siden osv. Jeg har vært igjennom en abort før og har ingen problemer hvis jeg hadde måtte gjort det igjen. Kall meg gjerne egoistisk og kald, men slik tenker JEG det. Synes heller vi skal tenke på de som i uke 18 i Sverige, eller var det danmark som frivillig tar abort uansett om barnet er frisk eller ikke, DET synes jeg er drøyt. Anonym poster: ab809adecbc20c3874be4b1c9658c10e
Cat.68 Skrevet 28. desember 2012 #66 Skrevet 28. desember 2012 Jeg liker å tru at jeg hadde valgt å beholde. Men det er så mange nyanser og så mye andre ting å ta i betraktning at jeg kan ikke svare på det før jeg eventuelt hadde stått i situasjonen og hatt så mye fakta jeg kunne fått om akkurat sjansene til mitt barn. Det er nå en ting om barnet KUN har DS, men veldig ofte følger det med tunge og til dels alvorlige tillegssykdommer med Downs barn, det er ikke like enkelt å få vite dette på forhånd så derfor vil jo valget være veldig vanskelig. Nå er jeg ferdig med å få barn, og er glad jeg sluppet ta akkurat det valget.
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #67 Skrevet 28. desember 2012 Nei, jeg hadde tatt abort. Anonym poster: 51689bacdd2422fa0969d5db238393cf
Gjest cunning stunts Skrevet 28. desember 2012 #68 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Å ha et barn med DS er enkelt satt opp mot mange andre diagnoser som man ikke kan finne i mors liv. Diagnosen er allmen kjent, og stien er allerede tråkket opp. Ja, det er litt jobb og sette seg inn i systemet, men noen særlig kamp for å få det man har krav på er det ikke. Man kan heller ikke sammenligne dagens DS- barn opp mot de som ble født for mer enn 10-15 år siden, verden går fremover og nye metoder for hjelp, utvikling og læring er under stadig utvikling. Gitt et valg ville jeg også tatt abort med alle de andre "mindre enkle" diagnoser du kan tenke deg som er mulige å påvise prenatalt. Jeg har ikke lyst til å bruke livet mitt på det, rett og slett - det vil ikke si at jeg ikke hadde gjort det om jeg måtte, det vil si at jeg ikke vil hvis jeg kan slippe. Hva som er svada med at vi som svarer negativt her ikke ønsker oss et barn som er mer krevende enn snittet får du forsøke å forklare, hittil har du ikke kommet med et eneste argument som holder.
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #69 Skrevet 28. desember 2012 Nei. Anonym poster: 9c91a39415d06bcf20daa4caeed25deb
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #70 Skrevet 28. desember 2012 Hvis jeg hadde blitt gravid nå - nei. For tjue år siden - ja. Som jeg skulle sagt det selv, selv om jeg synes det er vanskelig å innrømme for meg selv. Anonym poster: 37d54344bcecc6c25d05528e23f8102d
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #71 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Å ha et barn med DS er enkelt satt opp mot mange andre diagnoser som man ikke kan finne i mors liv. Diagnosen er allmen kjent, og stien er allerede tråkket opp. Ja, det er litt jobb og sette seg inn i systemet, men noen særlig kamp for å få det man har krav på er det ikke. Man kan heller ikke sammenligne dagens DS- barn opp mot de som ble født for mer enn 10-15 år siden, verden går fremover og nye metoder for hjelp, utvikling og læring er under stadig utvikling. Så fantastisk enkelt å sette seg inn i systemet er det faktisk ikke...man må kjempe og kreve hele tiden! Anonym poster: 2dc2a6e69e891de2dd3e83ae9dd53046 Det er ikke verren enn hva man gjør det til For noe sprøyt, Og i tillegg meget arrogant ifht de som har barn med kronisk sykdom og de som sliter med kronisk sykdom selv og opplever en evig kamp for å få skikkelig oppfølging og hjelp. Anonym poster: 67b9466607b4382ff347364cb2578e0f
Tauriel Skrevet 28. desember 2012 #72 Skrevet 28. desember 2012 Jeg hadde beholdt. Hadde jeg tatt abort hadde jeg gått resten av livet og tenkt: hva om testen var feil? Et barn er et barn, og skal jeg noen gang tørr og få flere så er de velkommen som de er
Topo Skrevet 28. desember 2012 #73 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Å ha et barn med DS er enkelt satt opp mot mange andre diagnoser som man ikke kan finne i mors liv. Diagnosen er allmen kjent, og stien er allerede tråkket opp. Ja, det er litt jobb og sette seg inn i systemet, men noen særlig kamp for å få det man har krav på er det ikke. Man kan heller ikke sammenligne dagens DS- barn opp mot de som ble født for mer enn 10-15 år siden, verden går fremover og nye metoder for hjelp, utvikling og læring er under stadig utvikling. Gitt et valg ville jeg også tatt abort med alle de andre "mindre enkle" diagnoser du kan tenke deg som er mulige å påvise prenatalt. Jeg har ikke lyst til å bruke livet mitt på det, rett og slett - det vil ikke si at jeg ikke hadde gjort det om jeg måtte, det vil si at jeg ikke vil hvis jeg kan slippe. Hva som er svada med at vi som svarer negativt her ikke ønsker oss et barn som er mer krevende enn snittet får du forsøke å forklare, hittil har du ikke kommet med et eneste argument som holder. Jeg argumenterer da ikke i det heletatt! Sier heller ikke at det er svada å ikke ønske seg et barn med DS (eller andre diagnoser), jeg sier bare at jeg ser på enkelte av argumentene som blir brukt som svada. Du får lese det jeg skriver en gang til tror jeg, og om du fremdeles ikke forstår det- så skal jeg ta meg bryet med å prøve å forklare...
Topo Skrevet 28. desember 2012 #74 Skrevet 28. desember 2012 Dere som ville tatt bort fosteret pga. at dere ikke ikke hadde "klart" jobben, ikke syntes de har ett fullverdig liv, det er så stor kamp mot systemet osv.- har dere tenkt over hvordan dere skulle taklet det om dere fikk et barn med multihandicap, hjerneskade eller om barnet dere har skulle bli alvorlig skadet? Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker et barn med DS, og kunne sikkert begrunnet en abort i just det. Men alt dette andre svadaet kjøper jeg ikke... Å ha et barn med DS er enkelt satt opp mot mange andre diagnoser som man ikke kan finne i mors liv. Diagnosen er allmen kjent, og stien er allerede tråkket opp. Ja, det er litt jobb og sette seg inn i systemet, men noen særlig kamp for å få det man har krav på er det ikke. Man kan heller ikke sammenligne dagens DS- barn opp mot de som ble født for mer enn 10-15 år siden, verden går fremover og nye metoder for hjelp, utvikling og læring er under stadig utvikling. Så fantastisk enkelt å sette seg inn i systemet er det faktisk ikke...man må kjempe og kreve hele tiden! Anonym poster: 2dc2a6e69e891de2dd3e83ae9dd53046 Det er ikke verren enn hva man gjør det til For noe sprøyt, Og i tillegg meget arrogant ifht de som har barn med kronisk sykdom og de som sliter med kronisk sykdom selv og opplever en evig kamp for å få skikkelig oppfølging og hjelp. Anonym poster: 67b9466607b4382ff347364cb2578e0f Jeg snakker her om barn med DS og ikke noe annet.
Gjest Antarctica Skrevet 28. desember 2012 #75 Skrevet 28. desember 2012 Jeg ønsker ikke flere barn nå, verken friske eller syke, så ingen graviditet ville blitt møtt med hurrarop her i huset. Det ville uansett ha blitt en langvarig tankeprosess. Men som det er nå, har jeg tid, råd og rom til å være mor for 3. Det vil jeg fortsette med. Tror ikke jeg ville ha ønsket å bære fram et foster med kromosomfeil, verken for min egen skyld, min manns, barnets eller søsknenes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå