Hvorfor

[Anonym bruker]

Å si at andre jobber for at jeg skal kunne gå hjemme blir for dumt. De aller fleste jobber fordi de selv vil, for å kunne ha god økonomi og masse materialistiske ting å brife med. Jeg gir tilbake til samfunnet ved å ta vare på våre egne barn. Helt riktig at jeg ikke vil, og da skal jeg heller ikke presse meg til det. Da går det utover barna og familien og det blir ikke aktuelt. Om mine barn ikke vil jobbe så skal jeg støtte de i det. Kommer uansett alltid til å være stolt av mine barn. Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Er det slik altså at du ser på alle som jobber, som overfladiske materialister?

 

Skatten som Norges arbeidsutøvere betaler er den viktigste inntektskilden til det offentlige i Norge. De offentlige organene som forvalter disse inntektene er staten, fylkeskommunene og kommunene og inntektene brukes til å finansiere offentlige oppgaver som blant annet helsevesen (bygging og drift av sykehus, sykehjem og aldersboliger), utdanning og forskning (skoler, høyskoler og universiteter), samferdsel (veier, jernbane og flyplasser) og forsvaret.

 

Det å være så ansvarsfraskrivende og trangsynt som deg er direkte farlig for vårt velferdssamfunn, da det hadde gått under hvis mange nok hadde tenkt som deg! Tenk, om alle hadde gjort som deg hadde du ikke hatt et sykehus å dra til om du eller mannen din ble syk, og barna dine hadde ikke hatt en skole å gå til hvor de kunne lære!! Du burde ta med deg barna til Afrika og bo i en basthytte der. DER oppfører alle kvinner seg som der, og DER ser du hvordan samfunnet da blir!

 

Anonym poster: d872bf016bf5f20e3b21f8fbfa5fe087

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

 

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ).

 

Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

 

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ).

 

Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

 

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben.

 

Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

[Gjest peacock]

30 år og aldri jobbet? Beklager, har ikke orket å lese alle innleggene her, men dette provoserte meg såpass at jeg følte jeg måtte svare likevel.

 

Bruke av felleskassen kan vi - sykehustjenester, offentlig vei, buss og tog, skolegang har du fått og så videre og så videre.

 

Jeg er klar over at de fleste går litt i minus i det store regnestykket på tross av at de jobber, men å ikke gi noe som helst tilbake til samfunnet du har fått så mye fra er det samme som å være gratispassasjer. Og JA, det er å være lat og å ikke tenke på fremtidige generasjoner. Omtrent som å gå på matbutikken å forlange at den bak deg i køen skal betale, ringe etter en håndverker og sende regningen til naboen. De penger du betaler med er ikke dine, det er penger fra felleskassen som er til for å hjelpe de som er i nød, ikke de som er late!!

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

 

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller.

Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

 

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller.

Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

Jobber du ikke på gården en gang?

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller. Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

Jobber du ikke på gården en gang? Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

 

Svært lite. Vi har en svigerfar og en ansatt for å få det til å gå rundt. Å ta med de minste barna på gårdsarbeid går utover sikkerheten deres. Jeg har yngste på 1.5 år hjemme hver eneste dag. Ellers går de to mellomste 3 dager i barnehagen.

[Anonym bruker]

Å herregud og dette har tatt av da.

Jaja, jeg har i hvertfall tatt mitt valg om å ikke jobbe og vi klarer oss bra uten at jeg jobber. Har råd til det vi vil. Hva dere mener om saken er jo uvesentlig.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

[Anonym bruker]

PARASITT!!

 

Snylter på fellesskapet.

 

 

Du skal se at mannen din bytter deg ut med to 22-åringer den dagen du blir 44 og da kan du sitte der uten en eneste verdi eller erfaring fra arbeidslivet, så får du se hvordan det går...

 

Anonym poster: df24c77379afb090058df097cdf0fc49

[Miamimom]

Å herregud og dette har tatt av da.

Jaja, jeg har i hvertfall tatt mitt valg om å ikke jobbe og vi klarer oss bra uten at jeg jobber. Har råd til det vi vil. Hva dere mener om saken er jo uvesentlig.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

Råd til det dere vil på stønader? Lykke til med det flotte livet ditt da.

[Anonym bruker]

Å herregud og dette har tatt av da.

Jaja, jeg har i hvertfall tatt mitt valg om å ikke jobbe og vi klarer oss bra uten at jeg jobber. Har råd til det vi vil. Hva dere mener om saken er jo uvesentlig.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

Råd til det dere vil på stønader? Lykke til med det flotte livet ditt da.

 

Ja vi har det. Får også endel penger av svigers.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

[Anonym bruker]

PARASITT!!

 

Snylter på fellesskapet.

 

 

Du skal se at mannen din bytter deg ut med to 22-åringer den dagen du blir 44 og da kan du sitte der uten en eneste verdi eller erfaring fra arbeidslivet, så får du se hvordan det går...

 

Anonym poster: df24c77379afb090058df097cdf0fc49

Det er det nok ingen fare for. Han er jo 22 år eldre enn meg.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

 

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller.

Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

Jobber du ikke på gården en gang?

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

 

Kan ikke du være så snill å slutte å gå etter Elsker Livet på denne måten, dette har tatt helt over ift at HI i denne tråden til og med har meldt seg ut.

 

Forstår virkelig ikke hvorfor du bruker så mye energi på akkurat Elsker Livet i steden for HI i denne tråden!

Skriv en pm til henne hvis du ønsker en personlig samtale med henne.

 

Synes det er svært lite innsiktsfullt av deg å gå etter henne på denne måten. Hun har jo forklart at mannen er lege, at han jobber mer enn vanlig legevakt på toppen, og at de i tillegg har en gård å drive.... OG fire barn fra 7 år og yngre! Det burde si seg selv at for henne å jobbe turnus på toppen av dette ikke er særlig praktisk gjennomførbart! Hvis du mener noe annet så vet du forbausende lite om både legevaktordninger, turnus og gårdsarbeid!

 

Og når du spør om hun ikke en gang jobber på gården.... da avslører du virkelig hvor lite du vet om arbeid på en gård. Ofte (ikke alltid) så er gårdsarbeid av en slik karakter at det ikke er forenelig med å ha med barn i selve driften. Da må en av foreldrene uansett passe barna. Da blir faktisk det å ta seg av barna mens den andre jobber på gården en del av gårdsarbeidet! Og siden det er mannen som har odel og er vokst opp og er den som kan det er det vel ganske naturlig at det er han som tar mye av det arbeidet også. Uansett er finfordelingen av arbeidsbelastningen i familien til Elsker Livet ikke noe hun trenger å utbrodere.

 

Elsker Livet stiller seg lagelig til for hugg fordi hun er så åpen og fordi hun er så klar i sin tale. Men etter min mening så er hun bevisst sine valg på en måte mange andre ikke er. Hun og mannen har tydeligvis funnet en måte å leve på som passer dem bra og de har en fordeling de har det bra med. I tillegg så sier hun selv at den ordningen de har nå er det beste nå, og at hun er åpen for at det kan endre seg når barna blir større. Hun har jo en god utdannelse og et yrke hun kan gå tilbake til når som helst.

 

Så nå synes jeg at du, anonym 19a1f9, skal slutte å gå etter Elsker Livet på den måten og heller holde deg til trådstarters tema.

 

 

 

Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller. Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

Jobber du ikke på gården en gang? Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

Kan ikke du være så snill å slutte å gå etter Elsker Livet på denne måten, dette har tatt helt over ift at HI i denne tråden til og med har meldt seg ut. Forstår virkelig ikke hvorfor du bruker så mye energi på akkurat Elsker Livet i steden for HI i denne tråden! Skriv en pm til henne hvis du ønsker en personlig samtale med henne. Synes det er svært lite innsiktsfullt av deg å gå etter henne på denne måten. Hun har jo forklart at mannen er lege, at han jobber mer enn vanlig legevakt på toppen, og at de i tillegg har en gård å drive.... OG fire barn fra 7 år og yngre! Det burde si seg selv at for henne å jobbe turnus på toppen av dette ikke er særlig praktisk gjennomførbart! Hvis du mener noe annet så vet du forbausende lite om både legevaktordninger, turnus og gårdsarbeid! Og når du spør om hun ikke en gang jobber på gården.... da avslører du virkelig hvor lite du vet om arbeid på en gård. Ofte (ikke alltid) så er gårdsarbeid av en slik karakter at det ikke er forenelig med å ha med barn i selve driften. Da må en av foreldrene uansett passe barna. Da blir faktisk det å ta seg av barna mens den andre jobber på gården en del av gårdsarbeidet! Og siden det er mannen som har odel og er vokst opp og er den som kan det er det vel ganske naturlig at det er han som tar mye av det arbeidet også. Uansett er finfordelingen av arbeidsbelastningen i familien til Elsker Livet ikke noe hun trenger å utbrodere. Elsker Livet stiller seg lagelig til for hugg fordi hun er så åpen og fordi hun er så klar i sin tale. Men etter min mening så er hun bevisst sine valg på en måte mange andre ikke er. Hun og mannen har tydeligvis funnet en måte å leve på som passer dem bra og de har en fordeling de har det bra med. I tillegg så sier hun selv at den ordningen de har nå er det beste nå, og at hun er åpen for at det kan endre seg når barna blir større. Hun har jo en god utdannelse og et yrke hun kan gå tilbake til når som helst. Så nå synes jeg at du, anonym 19a1f9, skal slutte å gå etter Elsker Livet på den måten og heller holde deg til trådstarters tema. Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

 

Takk skal du ha

[Influences]

Nå som mannen min kun går på aap så får vi også hjelp i fra NAV som sosial hjelp. De har prøvd å få meg ut i jobb med praksisplass men jeg møtte ikke opp. Jeg vil ikke jobbe og da gjør jeg ikke det! Jeg bidrar til staten ved å spare de for barnehage utgifter for våre barn. Å mannen min har i alle år betalt mye skatt så jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Så lenge vi har barn så kan de heller ikke nekte oss hjelp da vi ligger under normen for livsopphold. Så lenge dette er noe vi har krav på så snylter vi heller ikke.

 

Dagene går med til aktiviteter med barna og hus og hjem. Jeg kan ikke forstå at så mange synes dette er galt, men men.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Unnskyld at jeg sier det, men siden mannen din nå går på aap og dere mottar støtte fra NAV, så er det pr. dato innmari begrenset hvor mye dere betaler i skatt. Det vil si at det pr. nå er vi som gidder å jobbe som betaler stønadene deres. Ikke tror jeg noe på at mannen din tidligere har betalt så mye skatt at du kan slå deg på brystet og si at dere nå "bruker opp" av det mannen din tidligere har betalt. Det ER vi skattebetalerne som betaler for dere nå. Dra deg ut i jobb og bidra, menneske! Slitne er vi alle, både titt og ofte, men vi ser fremdeles verdien av å bidra til fellesskapet.

 

Anonym poster: 30db4861c4c24db0cc55d172830fbc62

 

Jeg ser ikke verdien av å bli utslitt for å bidra til samfunnet. Kommer aldri til å jobbe uansett hva andre sier. Elsker livet mitt slik det er nå.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Neivel, men da er du og familien din pr. definisjon snyltere og denslags har jeg 0 respekt for.

 

Anonym poster: 30db4861c4c24db0cc55d172830fbc62

 

En snylter er en som får penger fra staten som de ikke har krav på. Vi har krav på de pengene vi får i fra NAV. Derfor er vi IKKE noen snyltere. Vit hva du prater om før du sier noe takk! Jeg vil ha ulike meninger og en debatt rundt dette som jeg ikke er enig i. Men ufine svar og svar som ikke stemmer vil jeg ha meg frabedt. Takk.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

Du kan jobbe, du bare vil ikke:) Veeel, du er en snylter i mine øyne:)

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

 

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller.

Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

Jobber du ikke på gården en gang?

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

 

Kan ikke du være så snill å slutte å gå etter Elsker Livet på denne måten, dette har tatt helt over ift at HI i denne tråden til og med har meldt seg ut.

 

Forstår virkelig ikke hvorfor du bruker så mye energi på akkurat Elsker Livet i steden for HI i denne tråden!

Skriv en pm til henne hvis du ønsker en personlig samtale med henne.

 

Synes det er svært lite innsiktsfullt av deg å gå etter henne på denne måten. Hun har jo forklart at mannen er lege, at han jobber mer enn vanlig legevakt på toppen, og at de i tillegg har en gård å drive.... OG fire barn fra 7 år og yngre! Det burde si seg selv at for henne å jobbe turnus på toppen av dette ikke er særlig praktisk gjennomførbart! Hvis du mener noe annet så vet du forbausende lite om både legevaktordninger, turnus og gårdsarbeid!

 

Og når du spør om hun ikke en gang jobber på gården.... da avslører du virkelig hvor lite du vet om arbeid på en gård. Ofte (ikke alltid) så er gårdsarbeid av en slik karakter at det ikke er forenelig med å ha med barn i selve driften. Da må en av foreldrene uansett passe barna. Da blir faktisk det å ta seg av barna mens den andre jobber på gården en del av gårdsarbeidet! Og siden det er mannen som har odel og er vokst opp og er den som kan det er det vel ganske naturlig at det er han som tar mye av det arbeidet også. Uansett er finfordelingen av arbeidsbelastningen i familien til Elsker Livet ikke noe hun trenger å utbrodere.

 

Elsker Livet stiller seg lagelig til for hugg fordi hun er så åpen og fordi hun er så klar i sin tale. Men etter min mening så er hun bevisst sine valg på en måte mange andre ikke er. Hun og mannen har tydeligvis funnet en måte å leve på som passer dem bra og de har en fordeling de har det bra med. I tillegg så sier hun selv at den ordningen de har nå er det beste nå, og at hun er åpen for at det kan endre seg når barna blir større. Hun har jo en god utdannelse og et yrke hun kan gå tilbake til når som helst.

 

Så nå synes jeg at du, anonym 19a1f9, skal slutte å gå etter Elsker Livet på den måten og heller holde deg til trådstarters tema.

 

 

 

Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

 

"Gå etter Elsker livet"?

Jeg har skrevet to innlegg i dene debatten. Det ene til "Elsker livet" med spørsmål om hun ikke jobber på gården. Hva var galt med det? Det ville vært en naturlig ting for de fleste og et bevis på at hun hadde mer enn de fleste å gjøre hjemme. Jeg kunne da ikke vite at de hadde nok ansatte til at det ikke var nødvendig at hverken hun eller mannen jobbet der til vanlig.

 

Det andre inlegget mitt var til HI:

 

"De fleste som ikke er i jobb på mange år nå for tiden ender opp med psykiske problemer og har minimal mulighet til å forsørge seg selv senere. Uansett hvor du får penger fra mener jeg derfor det er et dumt valg av deg, for din del.

I tillegg mener jeg du gir et veldig uheldig signal til dine barn. Du lærer dem at arbeid er et onde det er greit å forsøke å ungå. Det er ikke en holdning som vil være heldig for dem på sikt.

 

Snylting på systemet er en helt annen side av saker. Det burde selvfølgelig ikke vært mulig for noen å få hverken trygd eller sossialstønad pga at de ikke vil jobbe. Da burde faktisk heller barna få vokse opp et annet sted. Likevell klarer jeg ikke å hisse meg så mye opp over den siden av saken. Det er ikke fett å leve på sossialhjelp i åresvis.

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9 "

 

Ingen kan vel påstå at det var å gå etter Elsker livet.

 

 

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

[Anonym bruker]

Jeg har ihvertfall sett det jeg fryktet her inne. At det er utrolig mange dømmende mennesker her inne, som kun ser sitt A4 liv som det eneste rette. Som ikke ser at man faktisk kan bidra til samfunnet på andre måter enn å jobbe. Å mennesker som klarer å dømme andre så lett, er lavest på rangstigen og samfunnets avskum.

 

Elsker Livet: du er en fantastisk dame som står for det du mener og tror på. Det er det ikke mange mennesker som gjør lengre. Alle må jo følge flokken og er livredde for å ikke være som alle andre.

Hi.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller. Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

Jobber du ikke på gården en gang? Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

Kan ikke du være så snill å slutte å gå etter Elsker Livet på denne måten, dette har tatt helt over ift at HI i denne tråden til og med har meldt seg ut. Forstår virkelig ikke hvorfor du bruker så mye energi på akkurat Elsker Livet i steden for HI i denne tråden! Skriv en pm til henne hvis du ønsker en personlig samtale med henne. Synes det er svært lite innsiktsfullt av deg å gå etter henne på denne måten. Hun har jo forklart at mannen er lege, at han jobber mer enn vanlig legevakt på toppen, og at de i tillegg har en gård å drive.... OG fire barn fra 7 år og yngre! Det burde si seg selv at for henne å jobbe turnus på toppen av dette ikke er særlig praktisk gjennomførbart! Hvis du mener noe annet så vet du forbausende lite om både legevaktordninger, turnus og gårdsarbeid! Og når du spør om hun ikke en gang jobber på gården.... da avslører du virkelig hvor lite du vet om arbeid på en gård. Ofte (ikke alltid) så er gårdsarbeid av en slik karakter at det ikke er forenelig med å ha med barn i selve driften. Da må en av foreldrene uansett passe barna. Da blir faktisk det å ta seg av barna mens den andre jobber på gården en del av gårdsarbeidet! Og siden det er mannen som har odel og er vokst opp og er den som kan det er det vel ganske naturlig at det er han som tar mye av det arbeidet også. Uansett er finfordelingen av arbeidsbelastningen i familien til Elsker Livet ikke noe hun trenger å utbrodere. Elsker Livet stiller seg lagelig til for hugg fordi hun er så åpen og fordi hun er så klar i sin tale. Men etter min mening så er hun bevisst sine valg på en måte mange andre ikke er. Hun og mannen har tydeligvis funnet en måte å leve på som passer dem bra og de har en fordeling de har det bra med. I tillegg så sier hun selv at den ordningen de har nå er det beste nå, og at hun er åpen for at det kan endre seg når barna blir større. Hun har jo en god utdannelse og et yrke hun kan gå tilbake til når som helst. Så nå synes jeg at du, anonym 19a1f9, skal slutte å gå etter Elsker Livet på den måten og heller holde deg til trådstarters tema. Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

"Gå etter Elsker livet"? Jeg har skrevet to innlegg i dene debatten. Det ene til "Elsker livet" med spørsmål om hun ikke jobber på gården. Hva var galt med det? Det ville vært en naturlig ting for de fleste og et bevis på at hun hadde mer enn de fleste å gjøre hjemme. Jeg kunne da ikke vite at de hadde nok ansatte til at det ikke var nødvendig at hverken hun eller mannen jobbet der til vanlig. Det andre inlegget mitt var til HI: "De fleste som ikke er i jobb på mange år nå for tiden ender opp med psykiske problemer og har minimal mulighet til å forsørge seg selv senere. Uansett hvor du får penger fra mener jeg derfor det er et dumt valg av deg, for din del. I tillegg mener jeg du gir et veldig uheldig signal til dine barn. Du lærer dem at arbeid er et onde det er greit å forsøke å ungå. Det er ikke en holdning som vil være heldig for dem på sikt. Snylting på systemet er en helt annen side av saker. Det burde selvfølgelig ikke vært mulig for noen å få hverken trygd eller sossialstønad pga at de ikke vil jobbe. Da burde faktisk heller barna få vokse opp et annet sted. Likevell klarer jeg ikke å hisse meg så mye opp over den siden av saken. Det er ikke fett å leve på sossialhjelp i åresvis. Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9 " Ingen kan vel påstå at det var å gå etter Elsker livet. Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

 

Har sikkert blandet deg med den andre anonyme. Jeg sjekker sjelden hvilken anonym som skriver. Kunne godt vært en enklere kode på anonyme.

[Gjest peacock]

Jeg har ihvertfall sett det jeg fryktet her inne. At det er utrolig mange dømmende mennesker her inne, som kun ser sitt A4 liv som det eneste rette. Som ikke ser at man faktisk kan bidra til samfunnet på andre måter enn å jobbe. Å mennesker som klarer å dømme andre så lett, er lavest på rangstigen og samfunnets avskum.

 

Elsker Livet: du er en fantastisk dame som står for det du mener og tror på. Det er det ikke mange mennesker som gjør lengre. Alle må jo følge flokken og er livredde for å ikke være som alle andre.

Hi.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Siden du stempler meg som samfunnets avskum og kaller meg A4 vil jeg gjerne at du beskriver hvordan du helt presis mener du bidrar til samfunnet? Jeg mener at siden du går hjemme fordi du ikke gidder å jobbe bidrar du med null og niks. Faktisk går regnestykket ditt i minus siden du suger av felleskassen. Litt nysgjerrig på svaret ditt her, HI?

 

Jeg ser det som om at du utnytter et trygdesystem og således ikke bare bidrar til at uthule velferdssystemet, men også bidrar til at de som virkelig har bruk for hjelpen får vanskelig ved å bli trodd.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

Latskap provoserer meg også. Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Fordi at om jeg ikke hadde vært hjemmeværende så måtte mannen min sluttet i jobben sin som lege. For mannen er det viktig å få jobbe som lege. (Han haddde egentlig aldri tenkt tanken eller drømt om å bli legen. Han skulle være bonde og overta odelen sin. Men så fikk han ett kall når han var 18 år. Så da var det bare å hoppe i det. Jeg føler mitt kall er å bistå mannen min så det lar seg gjøre for han å følge kallet sitt. Nå kan dere le av de som får kall også ). Vi ser på hver av oss som en del av en familie. Familien som helhet skal bidra i samfunnet på best mulig måte. Vårt bidrag er best på den måten vi har oganisert oss. Etterhvert vil nok måten vi orangiserer oss på endre seg i takt med behovene.

Så rart, mine to venninner som er gift med leger jobber de også, uten at mannen må slutte i jobben. Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

Hadde vært veldig rart om disse familiene var akkurat like vår familie. Han jobber vanlig kontortid på legekontor, i tillegg har han legevaktvakter (mer enn normal fordeling) + en stor gård som krever sitt. Han kan ikke bidra hjemme på faste tidspunkt. Vi vet aldri når han er tilgjengelig på lang sikt, og ikke alltid på kort sikt heller. Når vi da har 4 barn som er 1.5 til 7 år og bor langt ute på bygda der en må kjøre 20 min. tur/retur omtrent uansett hva vi skal, er det dessverre ikke anledning til at jeg jobber. Å jobbe som sykepleier krever også at en jobber turnus. Det er ikke mange valg en har som sykepleier her vi bor.

Jobber du ikke på gården en gang? Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

Kan ikke du være så snill å slutte å gå etter Elsker Livet på denne måten, dette har tatt helt over ift at HI i denne tråden til og med har meldt seg ut. Forstår virkelig ikke hvorfor du bruker så mye energi på akkurat Elsker Livet i steden for HI i denne tråden! Skriv en pm til henne hvis du ønsker en personlig samtale med henne. Synes det er svært lite innsiktsfullt av deg å gå etter henne på denne måten. Hun har jo forklart at mannen er lege, at han jobber mer enn vanlig legevakt på toppen, og at de i tillegg har en gård å drive.... OG fire barn fra 7 år og yngre! Det burde si seg selv at for henne å jobbe turnus på toppen av dette ikke er særlig praktisk gjennomførbart! Hvis du mener noe annet så vet du forbausende lite om både legevaktordninger, turnus og gårdsarbeid! Og når du spør om hun ikke en gang jobber på gården.... da avslører du virkelig hvor lite du vet om arbeid på en gård. Ofte (ikke alltid) så er gårdsarbeid av en slik karakter at det ikke er forenelig med å ha med barn i selve driften. Da må en av foreldrene uansett passe barna. Da blir faktisk det å ta seg av barna mens den andre jobber på gården en del av gårdsarbeidet! Og siden det er mannen som har odel og er vokst opp og er den som kan det er det vel ganske naturlig at det er han som tar mye av det arbeidet også. Uansett er finfordelingen av arbeidsbelastningen i familien til Elsker Livet ikke noe hun trenger å utbrodere. Elsker Livet stiller seg lagelig til for hugg fordi hun er så åpen og fordi hun er så klar i sin tale. Men etter min mening så er hun bevisst sine valg på en måte mange andre ikke er. Hun og mannen har tydeligvis funnet en måte å leve på som passer dem bra og de har en fordeling de har det bra med. I tillegg så sier hun selv at den ordningen de har nå er det beste nå, og at hun er åpen for at det kan endre seg når barna blir større. Hun har jo en god utdannelse og et yrke hun kan gå tilbake til når som helst. Så nå synes jeg at du, anonym 19a1f9, skal slutte å gå etter Elsker Livet på den måten og heller holde deg til trådstarters tema. Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

"Gå etter Elsker livet"? Jeg har skrevet to innlegg i dene debatten. Det ene til "Elsker livet" med spørsmål om hun ikke jobber på gården. Hva var galt med det? Det ville vært en naturlig ting for de fleste og et bevis på at hun hadde mer enn de fleste å gjøre hjemme. Jeg kunne da ikke vite at de hadde nok ansatte til at det ikke var nødvendig at hverken hun eller mannen jobbet der til vanlig. Det andre inlegget mitt var til HI: "De fleste som ikke er i jobb på mange år nå for tiden ender opp med psykiske problemer og har minimal mulighet til å forsørge seg selv senere. Uansett hvor du får penger fra mener jeg derfor det er et dumt valg av deg, for din del. I tillegg mener jeg du gir et veldig uheldig signal til dine barn. Du lærer dem at arbeid er et onde det er greit å forsøke å ungå. Det er ikke en holdning som vil være heldig for dem på sikt. Snylting på systemet er en helt annen side av saker. Det burde selvfølgelig ikke vært mulig for noen å få hverken trygd eller sossialstønad pga at de ikke vil jobbe. Da burde faktisk heller barna få vokse opp et annet sted. Likevell klarer jeg ikke å hisse meg så mye opp over den siden av saken. Det er ikke fett å leve på sossialhjelp i åresvis. Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9 " Ingen kan vel påstå at det var å gå etter Elsker livet. Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

 

Har sikkert blandet deg med den andre anonyme. Jeg sjekker sjelden hvilken anonym som skriver. Kunne godt vært en enklere kode på anonyme.

Så Elsker livet og d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1 er samme person? Artig

 

Jeg bor på og driver selv foresten en gård på full tid, så akkurat den siden av saken vet jeg nok mer om enn de fleste. Det innebærer for eksempel hvor mye papirarbeid ol det er som helt greit kan gjøres samtidig som man har barn rundt seg.

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

[Elsker livet]

Hva mener du? Jeg har aldri signert som anonym.

Ja, det er en del papirarbeid. De gjør min mann, det er han som driver gården og det er best at han har oversikten der. Men jeg betaler ofte regninger og arkiverer dem om det teller. Jeg har nesten ikke satt meg inn i noe som har med gårdsdriften å gjøre. Hverken praktisk eller økonomisk. Det ønsker hverken jeg eller min mann. Det er han som bør holde seg oppdatert, det er han som skal være bonden. Men jeg kan lære meg det om det skulle bli nødvendig.

 

På sikt tenker vi at han skal slutte som lege og være bonde på heltid, det var slik han hadde sett ut livet sitt i utgangpunktet. Jeg kan da begynne å jobbe som sykepleier igjen. Men vi vet ikke hva tiden vil bringe. Han sier han føler på seg at han får et nytt kall som innebærer at vi skal til utlandet noen år, men ikke nå mens barna bor hjemme. Sansynligvis er det en jobb for meg også der vi evt. havner.

[Anonym bruker]

Det må du nesten uttdype. For hadde alle utdannede ( og de uten og) kvinneer med små barn ikke jobbet hadde absolutt ikke samfunnet vært økonomisk tjent med det.

 

Hadde jeg jobbet måtte mannen sluttet som lege. Vi har ikke kapasitet til at jeg skal jobbe turnus som sykepleier, han som lege på legekontor + mange kvelder/helger i legevaktstjenesten. I tillegg har vi en gård som krever en del og 4 barn der eldste er 7 år. I kommunen her er det for øyeblikket mer behov for hans jobb som lege enn for meg som er sykepleier. Det er veldig lite leger, og det faller mye arbeid på de. Sykepleierstillingene er lettere å dekke fordi det er flere av oss.

 

Jeg mener ikke at dette er noe alle må gjøre, men hver familie bør bidra på mest fornuftig måte som helhet, ikke på indivduelt plan.

 

Jeg har null problem med at dere har valgt å prioritere slik dere gjør, men må likevel spørre: Hvor mye tid får mannen din med sine barn iom at han jobber så mye, i tillegg til å drive gård?

 

Jeg ønsker heller at begge foreldre jobber og har like muligheter til å ha samvær med barna.

 

Anonym poster: 92968b0e2ce4d8685baced2562fe6626

[Anonym bruker]

Å herregud og dette har tatt av da.

Jaja, jeg har i hvertfall tatt mitt valg om å ikke jobbe og vi klarer oss bra uten at jeg jobber. Har råd til det vi vil. Hva dere mener om saken er jo uvesentlig.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

...... Uvesentlig hva vi mener om saken?? Er du både lat OG teit? Opprettet du ikke denne tråden nettopp for å få synspunkter? Klart du ikke vil få mye støtte, hadde du forventet det?

Du har ikke rett på stønad når du ikke gidder å jobbe, plutselig en dag oppdager nav det og da må du i verste fall tilbakebetale alt

 

Anonym poster: 9d44733e36bdfee5311bd3eeb1461607

[Anonym bruker]

Å herregud og dette har tatt av da.

Jaja, jeg har i hvertfall tatt mitt valg om å ikke jobbe og vi klarer oss bra uten at jeg jobber. Har råd til det vi vil. Hva dere mener om saken er jo uvesentlig.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

...... Uvesentlig hva vi mener om saken?? Er du både lat OG teit? Opprettet du ikke denne tråden nettopp for å få synspunkter? Klart du ikke vil få mye støtte, hadde du forventet det?

Du har ikke rett på stønad når du ikke gidder å jobbe, plutselig en dag oppdager nav det og da må du i verste fall tilbakebetale alt

 

Anonym poster: 9d44733e36bdfee5311bd3eeb1461607

 

Rart at nav selv sier at jeg har rett på det jeg får da.

Ja det er uvesentlig det dere mener. Ville ha en saklig diskusjon men det går jo ikke ann å få til her inne.

Nei jeg er langt i fra lat, driver på med noe hele tiden.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

[Beklager - Dysleksi]

De fleste som ikke er i jobb på mange år nå for tiden ender opp med psykiske problemer og har minimal mulighet til å forsørge seg selv senere. Uansett hvor du får penger fra mener jeg derfor det er et dumt valg av deg, for din del.

I tillegg mener jeg du gir et veldig uheldig signal til dine barn. Du lærer dem at arbeid er et onde det er greit å forsøke å ungå. Det er ikke en holdning som vil være heldig for dem på sikt.

 

Snylting på systemet er en helt annen side av saker. Det burde selvfølgelig ikke vært mulig for noen å få hverken trygd eller sossialstønad pga at de ikke vil jobbe. Da burde faktisk heller barna få vokse opp et annet sted. Likevell klarer jeg ikke å hisse meg så mye opp over den siden av saken. Det er ikke fett å leve på sossialhjelp i åresvis.

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9

 

Vis du leser litt lenger opp ser du at mannen til HI er Lege, for ikke HI har behov for sosialstønad...