Hvorfor

[Anonym bruker]

Jeg har vanskelig å se hvordan noen helt friske mennesker kan gå et helt liv uten å ønske å jobbe.

Jeg skjønner godt ønsket om å være hjemme med små barn, men etterhvert blir vel livet litt kjedelig uten noen utfordringer.

 

Jeg har selv vært hjemme nå i snart 6 år.

2 år var foreldrepermisjon og de resterende på grunn av sykdom.

I sommer skulle jeg ut arbeidsutprøving, men jeg ble sykere (ledd, rygg og muskelsmerter.) og det ble utsatt fordi jeg rett og slett ikke klarte å gjøre stort, og jeg gikk hjem fra møtet og følte at alt var helt svart fordi jeg har ikke lyst å bare sitte hjemme og oppdra barna og ikke være til nytte utenfor hjemmet.

Nå i desember ble det utsatt enda et halvt år...........

 

Når jeg leser hi sine innlegg her så tenker jeg enten er det bare noen som vil provosere, og lage enda mer negative holdninger til oss som må bruke nav for å overleve fordi vi ikke har noen valg.

Eller så sliter hi med noe psykisk, og har angst/sperrer i forhold til dette å skulle forholde seg til andre mennesker i jobbsammenheng og ha krav på seg i forhold til dette.

For Hvordan kan et menneske vite at det ikke liker å jobbe om det aldri har vært ute i jobb?

Jeg tror at om jeg hadde nådd 30 uten å ha jobbet en dag ville tanken på å skrive søknad, gå på jobbintervju, gå på jobb, forholde seg til kollegaer/kunder/pasienter (etter hva slags jobbe en ender i) forholde seg til krav man aldri har hatt på seg virket veldig skremmende.

Men det er vel ikke noe man vil innrømme ovenfor seg selv engang så da er det mye enklere å si jeg vil ikke jobbe.

 

Jeg syntes det er skremmende nå jeg etter å ha vært hjemme i 6 år selv om jeg virkelig ønsker å komme meg tilbake i jobb. Og jeg er så heldig at jeg hadde 10 år i jobb bak meg før jeg fikk barna og ble syk.

 

Så hi, greit du vil ikke jobbe men HVA er grunnen bak det faktum at du ikke vil jobbe?

 

Anonym poster: f14aa3305eae98c8c1291127a3576255

 

Grunnen er nok at jeg ikke føler meg trygg blandt andre mennesker enn min familie og ett vennepar. Har ikke sosialangst men blir nervøs å redd blandt andre mennesker.

Har hatt en oppvekst preget av omsorgssvikt og mobbing på skolen.

Nå har jeg ett lykkelig liv med mann og barn og jeg vet at det vil gå utover de hvis jeg skal presse meg ut i jobb. Så nei jeg vil ikke jobbe og jeg skal aldri presse meg til det.

Takk for ett konstruktivt svar.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Det finnes jobber hvor du ikke trenger å forholde deg til mange andre mennesker. Hvis Nav er behjelpelig med penger kan jeg tenke meg de er enda mer behjelpelige med å tilrettelegge for deg så du kan få en jobb som ikke trigger din engstelse. Og hvis det ikke er så sterkt som angst, så kanskje du bare har godt av å prøve og pushe grensene dine litt?

Det er klart, hvis du aldri har jobbet så blir terskelen bare større og større for å faktisk komme seg ut i jobb. Men det er nettopp sånne ting Nav skal være der for, å hjelpe deg til å komme deg ut i jobb, og til å finne en jobb du kan føle deg komfortabel i. Eller om du ikke vil ha en fast jobb, hva med et vikariat, så du kan i det minste prøve og se om du finner noe du liker? Det er mange vikarbyråer, du kan registrere deg på nett, og folk skriker etter arbeidskraft i yrker som renholdere, lagerarbeidere osv, hvor du ikke trenger å forholde deg til andre mennesker i stor grad, og kan legge opp arbeidet ditt selv i mange tilfeller. På den måten kan du være hjemme når mannen evt skal bort, så barna slipper å dra i bhg. Hvis han går på aap, så er han vel uansett hjemme en god del og kan bidra til barnepass? Du trenger ikke jobbe full stilling heller, start med 20%, altså en dag i uka, og se hvordan det går!

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å ta det steget, men det blir så dumt også å si at "vet du, jeg har et problem, så derfor setter jeg meg ned og ønsker ikke å prøve og gjøre noe med det".

 

Jeg kommer aldri til å presse meg ut i jobb uansett. Jeg vet at jeg ikke vil og ikke kommer til å takle det.

 

Men jeg har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor dette er så galt.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Jeg synes det er galt overfor de som må jobbe og betale skatt for at du skal kunne gå hjemme. Jeg synes det er galt fordi du ikke engang vil gjøre en innsats for å prøve og betale tilbake litt til samfunnet som gir deg muligheten til å gå hjemme som du gjør. Jeg synes det er galt overfor de det går utover direkte og indirekte, ettersom pengene du får hver måned kunne vært brukt til eldreomsorg, sykehus eller lignende.

Jeg synes det er galt overfor barna dine, fordi du lærer dem en holdning som er helt feil, nemlig at hvis det er noe du ikke vil gjøre, så ordner noen andre opp for deg. Og at hvis man ikke vil jobbe i framtiden, så finnes det noe som heter Nav, som ikke lar deg sulte, og dermed står man fritt til å sette seg med ræva i sofaen om man ikke vil.

 

Jeg kan fint se at du har et problem og at det er vanskelig å ta tak i. Men at du ikke engang har et fnugg av vilje til å prøve, det synes jeg er bare trist.

 

Så, der har du mitt svar.

 

Å si at andre jobber for at jeg skal kunne gå hjemme blir for dumt. De aller fleste jobber fordi de selv vil, for å kunne ha god økonomi og masse materialistiske ting å brife med.

Jeg gir tilbake til samfunnet ved å ta vare på våre egne barn.

Helt riktig at jeg ikke vil, og da skal jeg heller ikke presse meg til det. Da går det utover barna og familien og det blir ikke aktuelt.

 

Om mine barn ikke vil jobbe så skal jeg støtte de i det. Kommer uansett alltid til å være stolt av mine barn.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Jaja, du får bare fortsette å leve i din lille bobleverden, for du har i hvert fall ikke forstått mye av hvordan samfunnet fungerer. Håper for din del at boblen din ikke brister, HI.

 

Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

[Anonym bruker]

Jeg har vanskelig å se hvordan noen helt friske mennesker kan gå et helt liv uten å ønske å jobbe.

Jeg skjønner godt ønsket om å være hjemme med små barn, men etterhvert blir vel livet litt kjedelig uten noen utfordringer.

 

Jeg har selv vært hjemme nå i snart 6 år.

2 år var foreldrepermisjon og de resterende på grunn av sykdom.

I sommer skulle jeg ut arbeidsutprøving, men jeg ble sykere (ledd, rygg og muskelsmerter.) og det ble utsatt fordi jeg rett og slett ikke klarte å gjøre stort, og jeg gikk hjem fra møtet og følte at alt var helt svart fordi jeg har ikke lyst å bare sitte hjemme og oppdra barna og ikke være til nytte utenfor hjemmet.

Nå i desember ble det utsatt enda et halvt år...........

 

Når jeg leser hi sine innlegg her så tenker jeg enten er det bare noen som vil provosere, og lage enda mer negative holdninger til oss som må bruke nav for å overleve fordi vi ikke har noen valg.

Eller så sliter hi med noe psykisk, og har angst/sperrer i forhold til dette å skulle forholde seg til andre mennesker i jobbsammenheng og ha krav på seg i forhold til dette.

For Hvordan kan et menneske vite at det ikke liker å jobbe om det aldri har vært ute i jobb?

Jeg tror at om jeg hadde nådd 30 uten å ha jobbet en dag ville tanken på å skrive søknad, gå på jobbintervju, gå på jobb, forholde seg til kollegaer/kunder/pasienter (etter hva slags jobbe en ender i) forholde seg til krav man aldri har hatt på seg virket veldig skremmende.

Men det er vel ikke noe man vil innrømme ovenfor seg selv engang så da er det mye enklere å si jeg vil ikke jobbe.

 

Jeg syntes det er skremmende nå jeg etter å ha vært hjemme i 6 år selv om jeg virkelig ønsker å komme meg tilbake i jobb. Og jeg er så heldig at jeg hadde 10 år i jobb bak meg før jeg fikk barna og ble syk.

 

Så hi, greit du vil ikke jobbe men HVA er grunnen bak det faktum at du ikke vil jobbe?

 

Anonym poster: f14aa3305eae98c8c1291127a3576255

 

Grunnen er nok at jeg ikke føler meg trygg blandt andre mennesker enn min familie og ett vennepar. Har ikke sosialangst men blir nervøs å redd blandt andre mennesker.

Har hatt en oppvekst preget av omsorgssvikt og mobbing på skolen.

Nå har jeg ett lykkelig liv med mann og barn og jeg vet at det vil gå utover de hvis jeg skal presse meg ut i jobb. Så nei jeg vil ikke jobbe og jeg skal aldri presse meg til det.

Takk for ett konstruktivt svar.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Det finnes jobber hvor du ikke trenger å forholde deg til mange andre mennesker. Hvis Nav er behjelpelig med penger kan jeg tenke meg de er enda mer behjelpelige med å tilrettelegge for deg så du kan få en jobb som ikke trigger din engstelse. Og hvis det ikke er så sterkt som angst, så kanskje du bare har godt av å prøve og pushe grensene dine litt?

Det er klart, hvis du aldri har jobbet så blir terskelen bare større og større for å faktisk komme seg ut i jobb. Men det er nettopp sånne ting Nav skal være der for, å hjelpe deg til å komme deg ut i jobb, og til å finne en jobb du kan føle deg komfortabel i. Eller om du ikke vil ha en fast jobb, hva med et vikariat, så du kan i det minste prøve og se om du finner noe du liker? Det er mange vikarbyråer, du kan registrere deg på nett, og folk skriker etter arbeidskraft i yrker som renholdere, lagerarbeidere osv, hvor du ikke trenger å forholde deg til andre mennesker i stor grad, og kan legge opp arbeidet ditt selv i mange tilfeller. På den måten kan du være hjemme når mannen evt skal bort, så barna slipper å dra i bhg. Hvis han går på aap, så er han vel uansett hjemme en god del og kan bidra til barnepass? Du trenger ikke jobbe full stilling heller, start med 20%, altså en dag i uka, og se hvordan det går!

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å ta det steget, men det blir så dumt også å si at "vet du, jeg har et problem, så derfor setter jeg meg ned og ønsker ikke å prøve og gjøre noe med det".

 

Jeg kommer aldri til å presse meg ut i jobb uansett. Jeg vet at jeg ikke vil og ikke kommer til å takle det.

 

Men jeg har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor dette er så galt.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Jeg synes det er galt overfor de som må jobbe og betale skatt for at du skal kunne gå hjemme. Jeg synes det er galt fordi du ikke engang vil gjøre en innsats for å prøve og betale tilbake litt til samfunnet som gir deg muligheten til å gå hjemme som du gjør. Jeg synes det er galt overfor de det går utover direkte og indirekte, ettersom pengene du får hver måned kunne vært brukt til eldreomsorg, sykehus eller lignende.

Jeg synes det er galt overfor barna dine, fordi du lærer dem en holdning som er helt feil, nemlig at hvis det er noe du ikke vil gjøre, så ordner noen andre opp for deg. Og at hvis man ikke vil jobbe i framtiden, så finnes det noe som heter Nav, som ikke lar deg sulte, og dermed står man fritt til å sette seg med ræva i sofaen om man ikke vil.

 

Jeg kan fint se at du har et problem og at det er vanskelig å ta tak i. Men at du ikke engang har et fnugg av vilje til å prøve, det synes jeg er bare trist.

 

Så, der har du mitt svar.

 

Å si at andre jobber for at jeg skal kunne gå hjemme blir for dumt. De aller fleste jobber fordi de selv vil, for å kunne ha god økonomi og masse materialistiske ting å brife med.

Jeg gir tilbake til samfunnet ved å ta vare på våre egne barn.

Helt riktig at jeg ikke vil, og da skal jeg heller ikke presse meg til det. Da går det utover barna og familien og det blir ikke aktuelt.

 

Om mine barn ikke vil jobbe så skal jeg støtte de i det. Kommer uansett alltid til å være stolt av mine barn.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Jaja, du får bare fortsette å leve i din lille bobleverden, for du har i hvert fall ikke forstått mye av hvordan samfunnet fungerer. Håper for din del at boblen din ikke brister, HI.

 

Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

 

Jeg forstår veldig godt hvordan samfunnet fungerer. Og jeg lever ikke i en boble.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

[Anonym bruker]

Jeg har vanskelig å se hvordan noen helt friske mennesker kan gå et helt liv uten å ønske å jobbe.

Jeg skjønner godt ønsket om å være hjemme med små barn, men etterhvert blir vel livet litt kjedelig uten noen utfordringer.

 

Jeg har selv vært hjemme nå i snart 6 år.

2 år var foreldrepermisjon og de resterende på grunn av sykdom.

I sommer skulle jeg ut arbeidsutprøving, men jeg ble sykere (ledd, rygg og muskelsmerter.) og det ble utsatt fordi jeg rett og slett ikke klarte å gjøre stort, og jeg gikk hjem fra møtet og følte at alt var helt svart fordi jeg har ikke lyst å bare sitte hjemme og oppdra barna og ikke være til nytte utenfor hjemmet.

Nå i desember ble det utsatt enda et halvt år...........

 

Når jeg leser hi sine innlegg her så tenker jeg enten er det bare noen som vil provosere, og lage enda mer negative holdninger til oss som må bruke nav for å overleve fordi vi ikke har noen valg.

Eller så sliter hi med noe psykisk, og har angst/sperrer i forhold til dette å skulle forholde seg til andre mennesker i jobbsammenheng og ha krav på seg i forhold til dette.

For Hvordan kan et menneske vite at det ikke liker å jobbe om det aldri har vært ute i jobb?

Jeg tror at om jeg hadde nådd 30 uten å ha jobbet en dag ville tanken på å skrive søknad, gå på jobbintervju, gå på jobb, forholde seg til kollegaer/kunder/pasienter (etter hva slags jobbe en ender i) forholde seg til krav man aldri har hatt på seg virket veldig skremmende.

Men det er vel ikke noe man vil innrømme ovenfor seg selv engang så da er det mye enklere å si jeg vil ikke jobbe.

 

Jeg syntes det er skremmende nå jeg etter å ha vært hjemme i 6 år selv om jeg virkelig ønsker å komme meg tilbake i jobb. Og jeg er så heldig at jeg hadde 10 år i jobb bak meg før jeg fikk barna og ble syk.

 

Så hi, greit du vil ikke jobbe men HVA er grunnen bak det faktum at du ikke vil jobbe?

 

Anonym poster: f14aa3305eae98c8c1291127a3576255

 

Grunnen er nok at jeg ikke føler meg trygg blandt andre mennesker enn min familie og ett vennepar. Har ikke sosialangst men blir nervøs å redd blandt andre mennesker.

Har hatt en oppvekst preget av omsorgssvikt og mobbing på skolen.

Nå har jeg ett lykkelig liv med mann og barn og jeg vet at det vil gå utover de hvis jeg skal presse meg ut i jobb. Så nei jeg vil ikke jobbe og jeg skal aldri presse meg til det.

Takk for ett konstruktivt svar.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Det finnes jobber hvor du ikke trenger å forholde deg til mange andre mennesker. Hvis Nav er behjelpelig med penger kan jeg tenke meg de er enda mer behjelpelige med å tilrettelegge for deg så du kan få en jobb som ikke trigger din engstelse. Og hvis det ikke er så sterkt som angst, så kanskje du bare har godt av å prøve og pushe grensene dine litt?

Det er klart, hvis du aldri har jobbet så blir terskelen bare større og større for å faktisk komme seg ut i jobb. Men det er nettopp sånne ting Nav skal være der for, å hjelpe deg til å komme deg ut i jobb, og til å finne en jobb du kan føle deg komfortabel i. Eller om du ikke vil ha en fast jobb, hva med et vikariat, så du kan i det minste prøve og se om du finner noe du liker? Det er mange vikarbyråer, du kan registrere deg på nett, og folk skriker etter arbeidskraft i yrker som renholdere, lagerarbeidere osv, hvor du ikke trenger å forholde deg til andre mennesker i stor grad, og kan legge opp arbeidet ditt selv i mange tilfeller. På den måten kan du være hjemme når mannen evt skal bort, så barna slipper å dra i bhg. Hvis han går på aap, så er han vel uansett hjemme en god del og kan bidra til barnepass? Du trenger ikke jobbe full stilling heller, start med 20%, altså en dag i uka, og se hvordan det går!

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å ta det steget, men det blir så dumt også å si at "vet du, jeg har et problem, så derfor setter jeg meg ned og ønsker ikke å prøve og gjøre noe med det".

 

Jeg kommer aldri til å presse meg ut i jobb uansett. Jeg vet at jeg ikke vil og ikke kommer til å takle det.

 

Men jeg har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor dette er så galt.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Jeg synes det er galt overfor de som må jobbe og betale skatt for at du skal kunne gå hjemme. Jeg synes det er galt fordi du ikke engang vil gjøre en innsats for å prøve og betale tilbake litt til samfunnet som gir deg muligheten til å gå hjemme som du gjør. Jeg synes det er galt overfor de det går utover direkte og indirekte, ettersom pengene du får hver måned kunne vært brukt til eldreomsorg, sykehus eller lignende.

Jeg synes det er galt overfor barna dine, fordi du lærer dem en holdning som er helt feil, nemlig at hvis det er noe du ikke vil gjøre, så ordner noen andre opp for deg. Og at hvis man ikke vil jobbe i framtiden, så finnes det noe som heter Nav, som ikke lar deg sulte, og dermed står man fritt til å sette seg med ræva i sofaen om man ikke vil.

 

Jeg kan fint se at du har et problem og at det er vanskelig å ta tak i. Men at du ikke engang har et fnugg av vilje til å prøve, det synes jeg er bare trist.

 

Så, der har du mitt svar.

 

Å si at andre jobber for at jeg skal kunne gå hjemme blir for dumt. De aller fleste jobber fordi de selv vil, for å kunne ha god økonomi og masse materialistiske ting å brife med.

Jeg gir tilbake til samfunnet ved å ta vare på våre egne barn.

Helt riktig at jeg ikke vil, og da skal jeg heller ikke presse meg til det. Da går det utover barna og familien og det blir ikke aktuelt.

 

Om mine barn ikke vil jobbe så skal jeg støtte de i det. Kommer uansett alltid til å være stolt av mine barn.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Jaja, du får bare fortsette å leve i din lille bobleverden, for du har i hvert fall ikke forstått mye av hvordan samfunnet fungerer. Håper for din del at boblen din ikke brister, HI.

 

Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

 

Jeg forstår veldig godt hvordan samfunnet fungerer. Og jeg lever ikke i en boble.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Du har selv sagt at du ikke takler å jobbe fordi du er engstelig blant andre folk enn dine nærmeste. Dvs du har psykiske problemer som hindrer deg fra å jobbe.

 

Du vil ikke innrømme at dine psykiske problem er det som hindrer deg i å jobbe - dvs du innrømmer det, men du er ikke en gang villig til å prøve å finne ut av om det er noe du kan gjøre for å greie å jobbe i fremtiden når barna er større.

 

Du har misforstått totalt - de fleste jobber ikke bare fordi de ønsker å jobbe, men også fordi de MÅ.

Hvis alle som bare ikke "giddet" å jobbe lot være så hadde ikke velferdsordningene som gjør deg i stand til å ikke jobbe eksistert.

Hvis det blir for mange som deg så vil velferdssamfunnet goder kollapse.

 

Du ser ikke, eller vil ikke se, større perspektiver på din egen rolle i samfunnet, derfor påstår jeg at du ikke forstår hvordan samfunnet fungerer og at du lever i en boble!

 

Men jeg tror du bruker alt dette kun som en unnskyldning fordi du ikke orker å ta tak i det som er dine egentlige problemer, og som du faktisk har innrømmet å ha.

 

Anonym poster: d9870e1fadaf6846d0e530b6664765f1

[Anonym bruker]

Jeg har vanskelig å se hvordan noen helt friske mennesker kan gå et helt liv uten å ønske å jobbe.

Jeg skjønner godt ønsket om å være hjemme med små barn, men etterhvert blir vel livet litt kjedelig uten noen utfordringer.

 

Jeg har selv vært hjemme nå i snart 6 år.

2 år var foreldrepermisjon og de resterende på grunn av sykdom.

I sommer skulle jeg ut arbeidsutprøving, men jeg ble sykere (ledd, rygg og muskelsmerter.) og det ble utsatt fordi jeg rett og slett ikke klarte å gjøre stort, og jeg gikk hjem fra møtet og følte at alt var helt svart fordi jeg har ikke lyst å bare sitte hjemme og oppdra barna og ikke være til nytte utenfor hjemmet.

Nå i desember ble det utsatt enda et halvt år...........

 

Når jeg leser hi sine innlegg her så tenker jeg enten er det bare noen som vil provosere, og lage enda mer negative holdninger til oss som må bruke nav for å overleve fordi vi ikke har noen valg.

Eller så sliter hi med noe psykisk, og har angst/sperrer i forhold til dette å skulle forholde seg til andre mennesker i jobbsammenheng og ha krav på seg i forhold til dette.

For Hvordan kan et menneske vite at det ikke liker å jobbe om det aldri har vært ute i jobb?

Jeg tror at om jeg hadde nådd 30 uten å ha jobbet en dag ville tanken på å skrive søknad, gå på jobbintervju, gå på jobb, forholde seg til kollegaer/kunder/pasienter (etter hva slags jobbe en ender i) forholde seg til krav man aldri har hatt på seg virket veldig skremmende.

Men det er vel ikke noe man vil innrømme ovenfor seg selv engang så da er det mye enklere å si jeg vil ikke jobbe.

 

Jeg syntes det er skremmende nå jeg etter å ha vært hjemme i 6 år selv om jeg virkelig ønsker å komme meg tilbake i jobb. Og jeg er så heldig at jeg hadde 10 år i jobb bak meg før jeg fikk barna og ble syk.

 

Så hi, greit du vil ikke jobbe men HVA er grunnen bak det faktum at du ikke vil jobbe?

 

Anonym poster: f14aa3305eae98c8c1291127a3576255

 

Grunnen er nok at jeg ikke føler meg trygg blandt andre mennesker enn min familie og ett vennepar. Har ikke sosialangst men blir nervøs å redd blandt andre mennesker.

Har hatt en oppvekst preget av omsorgssvikt og mobbing på skolen.

Nå har jeg ett lykkelig liv med mann og barn og jeg vet at det vil gå utover de hvis jeg skal presse meg ut i jobb. Så nei jeg vil ikke jobbe og jeg skal aldri presse meg til det.

Takk for ett konstruktivt svar.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Det finnes jobber hvor du ikke trenger å forholde deg til mange andre mennesker. Hvis Nav er behjelpelig med penger kan jeg tenke meg de er enda mer behjelpelige med å tilrettelegge for deg så du kan få en jobb som ikke trigger din engstelse. Og hvis det ikke er så sterkt som angst, så kanskje du bare har godt av å prøve og pushe grensene dine litt?

Det er klart, hvis du aldri har jobbet så blir terskelen bare større og større for å faktisk komme seg ut i jobb. Men det er nettopp sånne ting Nav skal være der for, å hjelpe deg til å komme deg ut i jobb, og til å finne en jobb du kan føle deg komfortabel i. Eller om du ikke vil ha en fast jobb, hva med et vikariat, så du kan i det minste prøve og se om du finner noe du liker? Det er mange vikarbyråer, du kan registrere deg på nett, og folk skriker etter arbeidskraft i yrker som renholdere, lagerarbeidere osv, hvor du ikke trenger å forholde deg til andre mennesker i stor grad, og kan legge opp arbeidet ditt selv i mange tilfeller. På den måten kan du være hjemme når mannen evt skal bort, så barna slipper å dra i bhg. Hvis han går på aap, så er han vel uansett hjemme en god del og kan bidra til barnepass? Du trenger ikke jobbe full stilling heller, start med 20%, altså en dag i uka, og se hvordan det går!

 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for deg å ta det steget, men det blir så dumt også å si at "vet du, jeg har et problem, så derfor setter jeg meg ned og ønsker ikke å prøve og gjøre noe med det".

 

Jeg kommer aldri til å presse meg ut i jobb uansett. Jeg vet at jeg ikke vil og ikke kommer til å takle det.

 

Men jeg har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor dette er så galt.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Jeg synes det er galt overfor de som må jobbe og betale skatt for at du skal kunne gå hjemme. Jeg synes det er galt fordi du ikke engang vil gjøre en innsats for å prøve og betale tilbake litt til samfunnet som gir deg muligheten til å gå hjemme som du gjør. Jeg synes det er galt overfor de det går utover direkte og indirekte, ettersom pengene du får hver måned kunne vært brukt til eldreomsorg, sykehus eller lignende.

Jeg synes det er galt overfor barna dine, fordi du lærer dem en holdning som er helt feil, nemlig at hvis det er noe du ikke vil gjøre, så ordner noen andre opp for deg. Og at hvis man ikke vil jobbe i framtiden, så finnes det noe som heter Nav, som ikke lar deg sulte, og dermed står man fritt til å sette seg med ræva i sofaen om man ikke vil.

 

Jeg kan fint se at du har et problem og at det er vanskelig å ta tak i. Men at du ikke engang har et fnugg av vilje til å prøve, det synes jeg er bare trist.

 

Så, der har du mitt svar.

 

Å si at andre jobber for at jeg skal kunne gå hjemme blir for dumt. De aller fleste jobber fordi de selv vil, for å kunne ha god økonomi og masse materialistiske ting å brife med.

Jeg gir tilbake til samfunnet ved å ta vare på våre egne barn.

Helt riktig at jeg ikke vil, og da skal jeg heller ikke presse meg til det. Da går det utover barna og familien og det blir ikke aktuelt.

 

Om mine barn ikke vil jobbe så skal jeg støtte de i det. Kommer uansett alltid til å være stolt av mine barn.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

Hvorfor jobber mannen din da hi? Fordi han vil ha god økonomi og materielle ting å briefe med? Hvis dere bare omprioriterer litt så klarer dere dere sikkert uten hans lønnsinntekt og vet du.

 

De fleste av oss klarer fint å bidra til fellesskapet OG ta vare på barna våre. Det er ingen motsetning der. At du ikke har ressurser nok til å klare det er jo synd, først og fremst for deg selv og barna dine, men det er noe som heter "ikke bit hånden som gir deg mat". Om det blir borgerlig flertall ved neste valg, er nok det mye på grunn av at mange blir provoserte av holdninger som du og dine like har. Det minste du kan samle energi til, er å utvise LITT ydmykhet ovenfor oss som bidrar til at du kan vaske hus og lese bøker mens andre gjør nytte for seg.

 

Anonym poster: 4f78a3373762c1a8ee58ae3d0590be72

[Anonym bruker]

Jaja, hvis HI hadde gått den samme runden som andre, hadde hun sannsynligvis gått på AAP eller vært ufør i dag. Og da hadde hun faktisk hatt en inntekt utover det hun og mannen får i sosialstønad.

 

Så i og med at hun IKKE har tatt tak i de psykiske problemene sine, så sparer hun jo samfunnet for den merutgiften.

 

 

Anonym poster: f1d643b19d519d0dd4c79527edaaf2be

[solstråle- g09 og ?12]

Det jeg synes er trist med dette er at du sier dere lever under normale økonomiske forhold, men allikevel ikke gidder å jobbe. Jeg selv kunne også godt tenke meg å gå hjemme med mine søte små, men velger heller å lære dem god arbeidsmoral og i tillegg gi dem økonomisk sikkerhet jeg selv synes det er ett pluss og kunne kose oss som familie og gjøre kjekke ting sammen, i motsetning til å lun skulle høre på hva andre forteller om fordi vi ikke har råd selv

[Anonym bruker]

HI i denne tråden er samme HI som ikke forsto hvorfor røyking i svangerskapet var galt. Hun troller mye nå om dagen.

 

Anonym poster: 054c98cdedd6785b2eb21c10a6dcc277

[Elsker livet]

Nå som mannen min kun går på aap så får vi også hjelp i fra NAV som sosial hjelp. De har prøvd å få meg ut i jobb med praksisplass men jeg møtte ikke opp. Jeg vil ikke jobbe og da gjør jeg ikke det! Jeg bidrar til staten ved å spare de for barnehage utgifter for våre barn. Å mannen min har i alle år betalt mye skatt så jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Så lenge vi har barn så kan de heller ikke nekte oss hjelp da vi ligger under normen for livsopphold. Så lenge dette er noe vi har krav på så snylter vi heller ikke.

 

Dagene går med til aktiviteter med barna og hus og hjem. Jeg kan ikke forstå at så mange synes dette er galt, men men.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Unnskyld at jeg sier det, men siden mannen din nå går på aap og dere mottar støtte fra NAV, så er det pr. dato innmari begrenset hvor mye dere betaler i skatt. Det vil si at det pr. nå er vi som gidder å jobbe som betaler stønadene deres. Ikke tror jeg noe på at mannen din tidligere har betalt så mye skatt at du kan slå deg på brystet og si at dere nå "bruker opp" av det mannen din tidligere har betalt. Det ER vi skattebetalerne som betaler for dere nå. Dra deg ut i jobb og bidra, menneske! Slitne er vi alle, både titt og ofte, men vi ser fremdeles verdien av å bidra til fellesskapet.

 

Anonym poster: 30db4861c4c24db0cc55d172830fbc62

 

Jeg ser ikke verdien av å bli utslitt for å bidra til samfunnet. Kommer aldri til å jobbe uansett hva andre sier. Elsker livet mitt slik det er nå.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Neivel, men da er du og familien din pr. definisjon snyltere og denslags har jeg 0 respekt for.

 

Anonym poster: 30db4861c4c24db0cc55d172830fbc62

 

En snylter er en som får penger fra staten som de ikke har krav på. Vi har krav på de pengene vi får i fra NAV. Derfor er vi IKKE noen snyltere. Vit hva du prater om før du sier noe takk! Jeg vil ha ulike meninger og en debatt rundt dette som jeg ikke er enig i. Men ufine svar og svar som ikke stemmer vil jeg ha meg frabedt. Takk.

 

Anonym poster: d3927673a7b58c3400b59b144d380edb

 

Du har IKKE krav på sosial stønad, når du ikke følger vilkårene for det, da er du automatisk en snylter.. Føles det godt å vite at DU snylter på staten, ot bruker penger som VI har tjent opp?

 

Anonym poster: 91d96d8bda5eebcf314e493bd7f8d7a3

 

Vi? Det er oljepengene som holder det meste i sving. Tviler på at du har betalt så mye skatt at du har bidratt med det du og din familie koster samfunnet.

[Beklager - Dysleksi]

hehehehe... kan ikke annet en å le etter diskusjonen vi hadde her om dagen.

 

Du er virkelig plukka ut av en svunnen tid du.

[Elsker livet]

hehehehe... kan ikke annet en å le etter diskusjonen vi hadde her om dagen.

 

Du er virkelig plukka ut av en svunnen tid du.

Jeg?

[Gjest Hercule Poirot]

Vel vel.

Jeg har lest i denne tråden og jeg har blitt utrolig provosert på påstander og manglende innsikt i samfunnsordning osv. fra HIs side.

 

Dette er rett og slett bare helt galt! Jeg er overbevist - HI er et troll, det går ikke an å ha slike holdninger i dagens samfunn.

[Beklager - Dysleksi]

hehehehe... kan ikke annet en å le etter diskusjonen vi hadde her om dagen.

 

Du er virkelig plukka ut av en svunnen tid du.

Jeg?

 

Du ja...

 

Ikke noe galt i det. Men her om dagen diskuterte vi det å bo sammen før man gifter seg. Og i dag er det det å gå hjemme med barna å være husmor.

Flott for deg - det er bare at sånne som deg ikke eksisterer lenger.

[Elsker livet]

hehehehe... kan ikke annet en å le etter diskusjonen vi hadde her om dagen. Du er virkelig plukka ut av en svunnen tid du.

Jeg?

Du ja... Ikke noe galt i det. Men her om dagen diskuterte vi det å bo sammen før man gifter seg. Og i dag er det det å gå hjemme med barna å være husmor. Flott for deg - det er bare at sånne som deg ikke eksisterer lenger.

 

Jeg har bare kommentert dette med at folk mener de betaler for navsnyltere av fordi de har betalt skatt. Dette stemmer ikke. Få har betalt skatt nok til å dekke sine egne kostnader.

 

Men du har rett Jeg er gammeldags på mange områder, jeg er hjemmeværende og trives veldig godt. Jeg føler meg ikke som noen snylter. For at mannen min skal kunne jobbe (og betale skatt for begge to minst) som han gjøre er det nødvendig at jeg er hjemme denne perioden av livet.

[Miamimom]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også?

Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

 

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

[Beklager - Dysleksi]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

 

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

 

Hva... de kan vi klare oss uten.

 

De som har fysike og sykiske problem trenger hjelp.

Du bare velger bort å være med å bidra.

 

Kanskje du ikke er så kristen som jeg inbilte meg.

 

Jeg har selv en far som har slitt medstore psykiske problemer, og en søster som er psykiskutviklingshemed.

Min svigermor har vært hardt angrepet av kreft og kroppen hennes er ødelagt av all behandling hun har fått. Men alle disse bidrar til samfunnet som best de kan ved å jobbe noe.

[Miamimom]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

 

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig.

Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

Hva... de kan vi klare oss uten. De som har fysike og sykiske problem trenger hjelp. Du bare velger bort å være med å bidra. Kanskje du ikke er så kristen som jeg inbilte meg. Jeg har selv en far som har slitt medstore psykiske problemer, og en søster som er psykiskutviklingshemed. Min svigermor har vært hardt angrepet av kreft og kroppen hennes er ødelagt av all behandling hun har fått. Men alle disse bidrar til samfunnet som best de kan ved å jobbe noe.

 

Jeg snakker om de med fysiske og psykiske problemer som gjerne ikke er synlige. Jeg syns ikke det er opp til oss å vurdere hvor mye de kan bidra. Det syns jeg de skal få avgjøre selv. Vi kan selvsagt tilrettelegge for at det skal være en jobb for alle, men i mange tilfeller er det ikke så enkelte. Det mange faktorer som spiller inn for om det er best for den enkelte og samfunnet å være i jobb.

[Elsker livet]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

 

Latskap provoserer meg også.

Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

[Miamimom]

Det må du nesten uttdype. For hadde alle utdannede ( og de uten og) kvinneer med små barn ikke jobbet hadde absolutt ikke samfunnet vært økonomisk tjent med det.

[Anonym bruker]

hehehehe... kan ikke annet en å le etter diskusjonen vi hadde her om dagen. Du er virkelig plukka ut av en svunnen tid du.

Jeg?

Du ja... Ikke noe galt i det. Men her om dagen diskuterte vi det å bo sammen før man gifter seg. Og i dag er det det å gå hjemme med barna å være husmor. Flott for deg - det er bare at sånne som deg ikke eksisterer lenger.

 

Jeg har bare kommentert dette med at folk mener de betaler for navsnyltere av fordi de har betalt skatt. Dette stemmer ikke. Få har betalt skatt nok til å dekke sine egne kostnader.

 

Men du har rett Jeg er gammeldags på mange områder, jeg er hjemmeværende og trives veldig godt. Jeg føler meg ikke som noen snylter. For at mannen min skal kunne jobbe (og betale skatt for begge to minst) som han gjøre er det nødvendig at jeg er hjemme denne perioden av livet.

 

Så rart at vi andre som jobber begge to, klarer fint å ta vare på barna OG jobbe. Det er vel ikke "nødvendig" at du er hjemme, det er vel noe han har bestemt?

 

Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan du ser det. Hvis du ser staten som et fellesskap der vi sammen drar lasset med å betale inn vår skatt til fellesskapet, er det vel våre penger også? Men det er vanlig at de som ikke bidrar til felleskapet har et annet syn..

De fleste er med å dra lasset, men ikke alle gjør det i form av å betale skatt fra jobben de gjør. I tillegg betaler alle skatt på nesten alle varer og tjenester vi kjøper. De som ikke bidrar i fellesskapet har gjerne et fysisk eller psykisk problem, de kan vi klare oss uten.

I Hi sitt tilfelle ser jeg ikke bidraget, all den tid staten må forsørge henne og barna. Det hun betaler av skatt for varer og tjenester er med penger som kommer fra staten. Jeg er enig i at vi kan klare oss uten de, men det burde vært gjensidig. Jeg respekterer at du vil være hjemmeværende å leve på din mann til tross for at du har en utdanning og er i full stand til å bidra siden du ikke er til direkte byrde. Det er Hi derimot, og jeg provoseres voldsomt av hennes holdninger.

 

Latskap provoserer meg også.

Jeg vil det er litt feil å si at jeg ikke er en direkte byrde. Jeg er en ressurs selv om jeg ikke direkte betaler skatt for jobben jeg gjør for øyeblikket. Samfunnet er økonomisk tjent med den måten vi som familie har valgt å organisere oss.

 

På hvilken måte gjør samfunnet det? Når du ikke betaler skatt, ikke produserer noe osv?

 

Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

[Elsker livet]

Det må du nesten uttdype. For hadde alle utdannede ( og de uten og) kvinneer med små barn ikke jobbet hadde absolutt ikke samfunnet vært økonomisk tjent med det.

 

Hadde jeg jobbet måtte mannen sluttet som lege. Vi har ikke kapasitet til at jeg skal jobbe turnus som sykepleier, han som lege på legekontor + mange kvelder/helger i legevaktstjenesten. I tillegg har vi en gård som krever en del og 4 barn der eldste er 7 år. I kommunen her er det for øyeblikket mer behov for hans jobb som lege enn for meg som er sykepleier. Det er veldig lite leger, og det faller mye arbeid på de. Sykepleierstillingene er lettere å dekke fordi det er flere av oss.

 

Jeg mener ikke at dette er noe alle må gjøre, men hver familie bør bidra på mest fornuftig måte som helhet, ikke på indivduelt plan.

[Elsker livet]

hehehehe... kan ikke annet en å le etter diskusjonen vi hadde her om dagen. Du er virkelig plukka ut av en svunnen tid du.

Jeg?

Du ja... Ikke noe galt i det. Men her om dagen diskuterte vi det å bo sammen før man gifter seg. Og i dag er det det å gå hjemme med barna å være husmor. Flott for deg - det er bare at sånne som deg ikke eksisterer lenger.

Jeg har bare kommentert dette med at folk mener de betaler for navsnyltere av fordi de har betalt skatt. Dette stemmer ikke. Få har betalt skatt nok til å dekke sine egne kostnader. Men du har rett Jeg er gammeldags på mange områder, jeg er hjemmeværende og trives veldig godt. Jeg føler meg ikke som noen snylter. For at mannen min skal kunne jobbe (og betale skatt for begge to minst) som han gjøre er det nødvendig at jeg er hjemme denne perioden av livet.

Så rart at vi andre som jobber begge to, klarer fint å ta vare på barna OG jobbe. Det er vel ikke "nødvendig" at du er hjemme, det er vel noe han har bestemt? Anonym poster: 2f1d488437d066dd571976552a53a2d5

 

Det er noe vi øsnker begge to, og har bestemt sammen. Ingen er tjent med to foreldre som jobber turnus. Mannen har i grunnen 3 jobber, lege, legevakt og bonde. Dette går an å kombinere, men arbeidstidene er veldig ustabile, og det er ikke forenlig med en kone som jobber turnus. Jeg kunne ha jobbet noen dager på legekontoret som legesekretær, men vi ønsker ikke å jobbe sammen. I tillegg hadde det gått utover familielivet vårt i for stor grad. Vi er ikke tilhenger av havn i tidsklemma når det er mulig å velge bort.

[Anonym bruker]

De fleste som ikke er i jobb på mange år nå for tiden ender opp med psykiske problemer og har minimal mulighet til å forsørge seg selv senere. Uansett hvor du får penger fra mener jeg derfor det er et dumt valg av deg, for din del.

I tillegg mener jeg du gir et veldig uheldig signal til dine barn. Du lærer dem at arbeid er et onde det er greit å forsøke å ungå. Det er ikke en holdning som vil være heldig for dem på sikt.

 

Snylting på systemet er en helt annen side av saker. Det burde selvfølgelig ikke vært mulig for noen å få hverken trygd eller sossialstønad pga at de ikke vil jobbe. Da burde faktisk heller barna få vokse opp et annet sted. Likevell klarer jeg ikke å hisse meg så mye opp over den siden av saken. Det er ikke fett å leve på sossialhjelp i åresvis.

 

Anonym poster: d4cf70e006b86d9a7ede5086fa19a1f9