Bv skal komme på middagbesøk..

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er ikke så rart at du har blitt meldt til bv når du ikke tar tak i situasjonen. Barnehagen har prøvd å snakke med deg. Det er vanlig at man som foreldre må gjøre noe for at barna skal få det bedre.

 

Jeg har godt tak i situasjonen jeg. Enten har du ikke lest hele tråden, eller så forstår du ikke hva jeg skriver. Vi har prøvd mye forskjellig, med det resultat at ting ble verre og verre. Nå har vi roet "tiltakene" ned, og gutten er etter min mening i bedring.

 

HI

 

Ok, jeg ser at du skriver at du har gjort mye. Men det virker som du ikke hadde formidlet det godt nok til barnehagen. Hvis barnehagen hadde oppfattet at du tok tak i situasjonen er det rart at de skriver i bekymringsmeldingen at det virker som mor ikke tar det på alvor.

Jeg mener ikke du er en dårlig mor pga dette. Det er ikke uvanlig at barn nekter å spiser enkelte ting. Jeg tror du gjør helt riktig med å stresse ned.

Jeg så et program på tv, og det handlet om barn som nektet å spise. Da var samarbeidet foreldrene med terapeuter, de fikk hjelp til hvordan de kunne løse situasjonen. Bl.a at barnet ble kjent med maten, fikk kjenne på maten, osv.

Mulig bv kan hjelpe dere, eller at de vet om noen som kan hjelpe dere. Jeg ville ihvertfall ikke vært bekymret om barnet slår seg vrang. Da får jo bv sette at det ikke er enkelt for dere. Og jeg regner med de vet hva som kan gjøres videre.

Jeg ville ikke vært engstelig hvis jeg var dere.

Det beste er hvis dere hadde sett at dette er et problem. Snakket med bhg. Når vi har hatt et eller annet som har vært vanskelig med våre barn, tar vi kontakt med rette instans. Bv trenger ikke komme til oss, fordi vi tar tak i ting selv. Det handler ikke om at vi er dårlige foreldre. Vi har hatt privat terapeut hjemme hos oss. Vi har søkt via fastlege til bup. Osv. Noen ganger trenger barnet hjelp, og vi må tilrettelegge for at barnet skal få den hjelpen det trenger.

[gale damen]

Lykke til i dag:-)

Jeg håper bv kommer med et lurt råd eller to som løser situasjonen for dere, så at gutten din får det ettere med spisingen sin :-)

[Mamma_til_2]

Skal bare ønske deg lykke til og som en annen sa i tråden, dekk på ett par ekstra plasser slik at de fra bv kan sitte sammen med dere, så ikke hele familien får noia av at de står/ sitter en plass og stirrer på dere når dere skal spise.

 

Håper det dere finner en løsning.

[Førstemann]

Lykke til i dag! Jeg synes det høres ut som dere har en fornuftig holdning til det nå, så vis hva dere gjør og vær positiv til eventuelle tips og råd de måtte gi. Du velger jo selv om du vil prøve de eller ikke:)

[NormaJean]

http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/barn-med-spise-og-erneringsvansker/Sider/spisevansker-hos-barn.aspx

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Jeg har lest hele tråden og vil bare ønske deg lykke til i dag Om jeg var deg ville jeg ikke sagt direkte til barnevernet at jeg ikke ønsket å samarbeide - hør var de har og si og ta det til etterretning. De er jo ikke hjemme hos dere hver dag, så dersom du mener deres råd ikke er noe for dere så har du i hvert fall lyttet. Kanskje kommer de med noen gode råd også? De har jo garantert vært i lignende situasjoner før.

 

Jeg håper middagen går greit i dag og at du kan legge denne saken bak deg - og at gutten din også snart vil spise middag sammen med dere. Klem

[Anonym bruker]

Holder du oss oppdatert??Hilsen en som er i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Dytt. Jeg vil også gjerne høre hvordan det går.

[Anonym bruker]

Dytter denne jeg også. Spent på hvordan det gikk.. Og hvordan går det an at flere er i samme situasjon? Har bv inntatt et matnekt- raid?

[jeem]

Dytt...

[Anonym bruker]

Vist dette er den eneste grunnen de er beskymret over...Så får ta seg en kikk i de fleste hjem. Er i grunn en bagatell syns jeg. Fins jo.godt voksne mennesker som hverken liker fisk eller gullerøtter... Jeg selv liker bedre kald mat enn varm. Noen er slik også.

 

Men selvfølgelig skal en jo prøve å oppmuntre noen til å prøve å spise, men jeg syns ikke en skal tvinges på noe sånt. Jeg ville slippet f.eks å måtte spise ananas...for det hater jeg virkelig (unnskyld, sterkt utrykk men sant) !

 

Men det virker jo ikke som om det er det at gutten ikke liker middag som barnehagen reagerer på, men på hvordan han reagerer

[stearin]

For min del høres det ut som om Hi's barn er engstelig/redd varm mat. Kanskje trengs det ikke mer enn at han en gang har brent seg på maten (hvem gjør vel ikke det en gang i blant?) og derfor er redd? Ikke vet jeg.

 

Men det smarteste i henhold til barnet er jo å ta i mot hjelp fra noen som vet hvordan de skal håndtere traumer slik at barnet kanskje tør å spise ordentlig igjen. Veiledning er aldri dumt. Kunnskap er bra. Det er også vitaminene etc. fra sunne og varierte middagsmåltider.

 

Jeg ville invitert dem hjem til oss med åpent sinn og tatt til meg så mye kunnskap som mulig, sett på hele besøket som et viktig foreldrekurs. Det er jo tross alt ikke meningen at mødre skal være verdensmestere fra dag en innen alle områder en forelder må igjennom.

[Anonym bruker]

Barnehagen har sendt bekymringsmelding. Nå har det blitt undersøkelsessak, selv om jeg mener at vi håndterer utfordingene våre fint på egenhånd. To saksbehandlere kommer hjem til oss på torsdag i middagstid. De sa at de gjerne vil observere oss i middagssituasjon. Treåringen min er vanskelig i forbindelse med middag. Han sier han ikke liker, og vil ikke sitte ved bordet, vil ikke smake på maten og er generelt vanskelig... Bortsett fra når vi har pizza.. Da sitter han fint, prater og ler, og spiser! Så... hva ville dere gjort? Servert grandis og risikert at saksbehandlerne har noe å anmerke i forhold til ernæring, eller servert noe sunt og risikert at det blir et leven med gutten?...

 

Hvor nøye er bv med ernæring? Det hjelper vel ikke akkurat å si at jeg pleier å servere sunnere mat heller da, siden jeg jo vet de kommer, så de skjønner jo at det enten er med overlegg, eller er pga sløvhet, evt at vi alltid spiser grandis...

 

Man har lov å ha barn med utfordringer. Du kunne hatt en suicidal treåring ved bordet om du ville. Alt ligger i hvordan du håndterer det.

 

Dessuten er barnevernet inderlig klar over at de observerer en hendelse som er en del av en større kontekst. Hvis de syns det er behov for å kartlegge ernæringen til familien, vil de spørre dere om hva dere pleier å ha til middag.

[Todii]

dytt

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

Hei..

 

Takk for støtte!

 

Kan jo fortelle litt om hvordan det gikk, selv om jeg ikke vet så mye enda. Jeg skal på møte neste uke for å snakke om observasjonene deres.

 

Saksbehandlerne kom ti minutter før vi hadde avtalt. Klokken var 1620... Jeg hadde akkurat kommet inn døra med barna på slep og skitne dresser og støvler lå strødd.. Jeg syntes det var litt ekkelt at de kom når det akkurat så sånn ut, og det ga meg en ekkel følelse. Den ene saksbehandleren sa "sånn ser det ut hos oss også i halv fem tiden" Det syntes jeg var hyggelig sagt!, og jeg likte henne egentlig:-) Og, det er jo sant også... Først får man av ungene tøyet og så tar man det med på vaskerommet...

 

Vel.. jeg laget laks med sandefjordsmør, grønnsaker og poteter. Saksbehandlerne satt seg ved kjøkkenøya og snakket med barna mine. De fikk i oppgave å knipe av persillekvaster og putte i en skål. Saksbehandlerne hjalp dem med dette, mens jeg laget mat, så jeg fikk litt ro rundt hodet, og følte meg ikke fullt så observert. De snakket med barna om alt annet enn mat, og snakket like mye med jenta mi som med gutten.

 

En av saksbehandlerne spurte om de kunne dekke på, og det var jo fint, så hun tok med begge barna ut i spisestuen og dekket på. Barna viste hvor vi har servise, servietter osv, og det hørtes ut som de der ute også snakket om alt annet enn mat.

 

Da vi skulle sette oss nektet sønnen min. Det har han ikke gjort på lenge, siden vi begynte med kurv med brødskiver og enkelt pålegg på bordet. Jeg forsikret han om at samme reglene gjelder selv om vi har besøk, og jeg viste han brødkurven. Da satt han seg.

 

Så... saksbehandlerene, jenta mi, og jeg spiste laksemiddag og gutten spiste brødskiver med skinkeost. Ingenting ble kommentert, verken av meg eller saksbehandlerne.

 

Vi snakket om barnehagen, været og ellers ting som barn er opptatt av. Gutten min ble veldig opptatt av håret til den ene saksbehandleren, som var langt og veldig krøllete. Han spurte "hvorfor har du sånn hår? synes du det er moro?"

 

Ikke så mye å fortelle merker jeg... Etter en kort kaffekopp skulle de gå, og jeg fulgte dem ut i gangen mens ungene så på barnetv. Da sa hun ene saksbehandleren at de ønsket meg inn på et møte neste uke for å snakke om hva de har observert, hvordan jeg ser på det og hvordan de ser på det osv. Jeg spurte om hun kunne gi meg et kort overblikk over hva hun opplevde sånn førsteinntrykksmessig. Hun sa da at hun syntes jeg hadde en god samhandling med gutten min på generelt grunnlag, men hun følte ikke at hun hadde fått ordentlig god innsikt i bekymringen i seg selv, så det kan tenkes vi vil be om å få komme en gang til...

 

Det syntes jeg var vondt. Jeg trodde liksom jeg var ferdig nå! Er det sånn det skal være? Hvis barnevernet ikke finner grunn til bekymring så fortsetter de å undersøke? Jeg er redd de mener jeg må presse han mer i deres nærvær for at de skal få se reaksjonene hans.. og det ønsker jeg jo ikke å gjøre!!

 

Men,men... jeg får vente pent og se hvordan det blir på møtet neste uke.

 

HI

[Trojan Horse]

Hei. Har lest hele tråden, og vi ble undersøkt av bv i hue og ræva, for å si det sånn. Tror vi hadde fire eller fem hjemmebesøk og to møter før de ga seg. Vårt barn har store stferdsvansker som følge av ADHD- diagnose. Ble meldt bekymring pga det. Fikk forklart at denne arferden likner mye på atferd som vises pga traumer etter vold og overgrep, og at det dermed var viktig å undersøke. Føler nå at vi er " renvasket", og har tatt imot tilbud om foreldreveiledning. Dette er bra, hjelper oss helt konkret i forhold til håndtering av barnet. Har virkelig hatt over et halvt år som har vært helt jævlig. Har følt meg mistrodd, og ikke minst vært livredd. Om du tenker at du ikke har noe å frykte, så ikke vær redd. Det kan være små, små ting du kan gjøre for å bedre situasjonen! Klart man blir i forsvar når man får bv på nakken fordi dine foreldreegenskaper stilles spørsmål ved! Lykke til!!!!!!!

[Petetatismos]

Jeg har 2 barn som ikke er så vanskelige i matveien, bare litt jeg vet ikke hva det vil si å ha ett barn som livredd varm mat. Men jeg vet selv hvordan det var å ikke ville spise. Mine foreldre hadde kjempe problemer med meg og når jeg var rundt 6 år holdt jeg på å bli innlagt pga underernæring, legen kom tom på hjemmebesøk?!

 

Jeg vet hvordan det er å ikke like mat.... Så med da våre sønner er og var små lagde jeg ulike retter; spiste de ikke det ene, lavet jeg det andre eller tredje, helt til de kunne uttrykke det de ønsket. (nå snakker jeg mest om kald mat; pålegg) jeg tenkte alltid hvor ille set måtte være å ville ha makrell i tomat og så fikk ma leverpostei (jeg vet; hvilket i-lands problem)

 

Uansett vår fyr på 3.5 spiser omtrent bestandig alt, og noen ganger ingenting, men har aldri nektet han mat/ frukt selvom han ikke har spist sin hele posjon.

 

Ps han elsker pizza og pølser, men han får ikke det hver uke.

[Gjest Vicky Pollard]

'Få barnevernet på nakken....." En ting må dere være klar over: Det er ikke for DERE bv er til.Bv er til for BARNA! Og når det foreligger bekymring så er det vel viktig at bv undersøker saken skikkelig for å være heeelt sikker? Selv om HI vet at det ikke er bekymringsfullt, må jo bv på sin side undersøke skikkelig, de har jo bare et papir og en samtale å vurdere ut ifra. Alle klager på bv. Enten er arbeidet for slett, eller så er det for nøye. Uansett så er det galt.

 

Jeg sier: Heller undersøke nøye for å finne ut at det ikke er noen bekymring, enn å avfeie det med at "det sikkert ikke er noe" og ta feil...

[Anonym bruker]

Hei..

 

Takk for støtte!

 

Kan jo fortelle litt om hvordan det gikk, selv om jeg ikke vet så mye enda. Jeg skal på møte neste uke for å snakke om observasjonene deres.

 

Saksbehandlerne kom ti minutter før vi hadde avtalt. Klokken var 1620... Jeg hadde akkurat kommet inn døra med barna på slep og skitne dresser og støvler lå strødd.. Jeg syntes det var litt ekkelt at de kom når det akkurat så sånn ut, og det ga meg en ekkel følelse. Den ene saksbehandleren sa "sånn ser det ut hos oss også i halv fem tiden" Det syntes jeg var hyggelig sagt!, og jeg likte henne egentlig:-) Og, det er jo sant også... Først får man av ungene tøyet og så tar man det med på vaskerommet...

 

Vel.. jeg laget laks med sandefjordsmør, grønnsaker og poteter. Saksbehandlerne satt seg ved kjøkkenøya og snakket med barna mine. De fikk i oppgave å knipe av persillekvaster og putte i en skål. Saksbehandlerne hjalp dem med dette, mens jeg laget mat, så jeg fikk litt ro rundt hodet, og følte meg ikke fullt så observert. De snakket med barna om alt annet enn mat, og snakket like mye med jenta mi som med gutten.

 

En av saksbehandlerne spurte om de kunne dekke på, og det var jo fint, så hun tok med begge barna ut i spisestuen og dekket på. Barna viste hvor vi har servise, servietter osv, og det hørtes ut som de der ute også snakket om alt annet enn mat.

 

Da vi skulle sette oss nektet sønnen min. Det har han ikke gjort på lenge, siden vi begynte med kurv med brødskiver og enkelt pålegg på bordet. Jeg forsikret han om at samme reglene gjelder selv om vi har besøk, og jeg viste han brødkurven. Da satt han seg.

 

Så... saksbehandlerene, jenta mi, og jeg spiste laksemiddag og gutten spiste brødskiver med skinkeost. Ingenting ble kommentert, verken av meg eller saksbehandlerne.

 

Vi snakket om barnehagen, været og ellers ting som barn er opptatt av. Gutten min ble veldig opptatt av håret til den ene saksbehandleren, som var langt og veldig krøllete. Han spurte "hvorfor har du sånn hår? synes du det er moro?"

 

Ikke så mye å fortelle merker jeg... Etter en kort kaffekopp skulle de gå, og jeg fulgte dem ut i gangen mens ungene så på barnetv. Da sa hun ene saksbehandleren at de ønsket meg inn på et møte neste uke for å snakke om hva de har observert, hvordan jeg ser på det og hvordan de ser på det osv. Jeg spurte om hun kunne gi meg et kort overblikk over hva hun opplevde sånn førsteinntrykksmessig. Hun sa da at hun syntes jeg hadde en god samhandling med gutten min på generelt grunnlag, men hun følte ikke at hun hadde fått ordentlig god innsikt i bekymringen i seg selv, så det kan tenkes vi vil be om å få komme en gang til...

 

Det syntes jeg var vondt. Jeg trodde liksom jeg var ferdig nå! Er det sånn det skal være? Hvis barnevernet ikke finner grunn til bekymring så fortsetter de å undersøke? Jeg er redd de mener jeg må presse han mer i deres nærvær for at de skal få se reaksjonene hans.. og det ønsker jeg jo ikke å gjøre!!

 

Men,men... jeg får vente pent og se hvordan det blir på møtet neste uke.

 

HI

 

Synes jo at dette høres lovende ut, jeg da. At hun ikke fikk god innsikt i bekymringen, mener jeg. Kanskje hun ikke så problemet som barnehagen snakket om. Dette er ren synsing fra min side, så ta det med en klype salt. Jeg tror uansett ikke at barnevernet er ute etter å presse barn til å opptre på en måte å ta dere på. Er blitt undersøkt opp og i mente selv av barnevernet, og det var de lengste månedene i mitt liv, men saken ble henlagt, og jeg endte opp med å bli glad for at det hadde skjedd. Jeg hadde tross alt fått papirer på at jeg var en god nok mamma på tross av hva enkelte andre syntes.

 

Synes forresten at dette kan vitne om at det kun er i barnehagen gutten har problemer med mat. Kanskje han er blitt tvunget til å spise/smake på så mye at det er det som er blitt traumatisk for ham. Kan jo rett og slett hende at barnehagen har håndtert spisingen hans feil.

 

Lykke til på neste møte!

[Anonym bruker]

Jeg ville bedt bhg om en redegjørelse(skriftig) for hvordan de har håndtert spisenekten hans.

[NormaJean]

Hvordan har det gått med saken HI?

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Nå har jeg lest hele innlegget og føler jeg må nesten si noe som fagperson som jobber med førskolebarn.

 

For det første, er det SVÆRT sjelden at barnehageansatte har nok kunnskap om barnets utvikling og atferd for å definere atferden som "traumatisk". Og ja, jeg mener førskolelærere, ikke å snakke om assistenter og fagarbeidere. Jeg undrer også at BV tok imot et slikt bekymringsmelding fra barnehagen alvorlig nok til å foreta en undersøkelse hjemme.

 

Forhåpentligvis er det erfarne og reflekterte veilederne som vil kartlegge problemet nøye og finne riktige hjelpetiltak. Du som mor som har søkt hjelp hos helsesøster bør absolutt invitere henne på et møte med BV-

 

Dette er primært BUP og/eller helsesøster sin oppgave, evt. andre helsetjenester, muligens pedagogisk-psykologisk utredning fra PPT.

Det er også ingenting i veien for å melde barnet til BUP samtidig som BV undersøker saken- der vil man få riktig hjelp utfra hva du beskrev.

BV bør absolutt ta seg av saker av litt annen karakter enn dette.

 

Få helsesøster, BUP, fastlegen på banen så du ikke står alene i møte med BV.

 

Be barnehagen om å redegjøre hvordan de opplevde atferden ved måltiden og hvilke DIREKTE tiltak de satte i gang, og hvorfor de har søkt hjelp hos barnevernet (og ikke PP-tjeneste for eksempel ?), kan også be dem ekplisitt hvilkte trekk ved barnets atferd ga dem grunnlag til å tolke det som "traumatisk". Du kan be om en slik redegjørelse fra barnehagen uavhengig av hvor i saken du er med BV per i dag. En "fattig" og uprofesjonell redegjørelse fra barnehagen kan styrke dine synspunkter som mor.

[Gjest meg mamma?]

Hei

 

Nå har jeg lest hele innlegget og føler jeg må nesten si noe som fagperson som jobber med førskolebarn.

 

For det første, er det SVÆRT sjelden at barnehageansatte har nok kunnskap om barnets utvikling og atferd for å definere atferden som "traumatisk". Og ja, jeg mener førskolelærere, ikke å snakke om assistenter og fagarbeidere. Jeg undrer også at BV tok imot et slikt bekymringsmelding fra barnehagen alvorlig nok til å foreta en undersøkelse hjemme.

 

 

Men det er vel derfor barnehagen ber om hjelp, nettopp fordi de ikke har nok kunnskap og kompetanse. Mener du at barnehagen skulle latt vær å melde? Eller at barneværnet ikke skulle tatt bekymringsmeldingen alvorlig?? Jeg håper da at alle bekymringsmeldinger blir tatt alvorlig og undersøkt.

 

Hva slags fagperson er du og jobber med?