Bv skal komme på middagbesøk..

[Anonym bruker]

Alt det om foreldre som bruker mat til mishandling, dvs gir barna glovarm mat med vilje og lignende, hvordan kan Bv vite det? Foreldrene gjør vel ikke slikt mens Bv er der på observasjon.

 

Det kan være at barnehagens bekymring dreier seg om at denne gutten er strevsom for dem, og ikke er som de andre.

Det er visst av og til slik at barn som har en oppførsel som skiller seg ut, blir meldt til Bv. Dessverre.

 

Bv kan ikke nå fram med hva som helst i en sak om omsorgsovertagelse, men en slik sak er en stor belastning som mange er redde for. Det er lang ventetid, og lange forberedelser. Derfor skriver nok mange under på hjelpetiltak, kun i frykt for Fylkesnemnda.

[ღTyrkiskPepperღ]

Ehh.. Unnskyld meg, men ditt svar på at barnet ditt ikke vil ha middag er å nekte han kveldsmat?? Jeg tror faktisk jeg ser sammenheng her altså.. Det er så å si barnemishandling!!

 

 

Det med å nekte han kveldsmat var noe helsesøster rådet oss til. Hun tolket middagsnekten hans som trass, og helsesøster mente at vi måtte være klare på at man spiser middag og ferdig med det. På det tidspunktet var jeg ganske rådvill og jeg syntes vi hadde prøvd mye, så jeg tok hs råd og serverte ikke kveldsmat i et par uker. Jeg skrev bare dette for å illustrere at vi virkelig har prøvd ulike ting. Hvis du tolker dette som barnemishandling så er det leit å høre, og jeg var ikke egentlig komfortabel med det selv heller, men... vi straffer ikke gutten med matnekt altså! Det er ikke sånn det var

 

HI

Så hvis din sønn ikke spiste middag så fikk han ikke kvelds heller? Dvs at i ett par uker så fikk han kun frokost og lunsj i bhg? Hvis dette stemmer så er det jo barnemishandling.

Man skal aldri straffe ett barn ved å nekte de mat! Seriøst hva slags idiot av en hs er det du går til?

[NormaJean]

Hi, utifra det du forteller så er det helt opplagt at dere trenger hjelp og veiledning! Og jeg syns det er synd at du virker motvillig til å se at situasjonen dere er i er uheldig og at veiledning er på sin plass.

For utifra det du selv skriver å er ikke problemet her bare at du har en kresen gutt, men hvordan situasjonen har utviklet seg til noe som er traumatiserende for ungen din!

 

Hva er så forferdelig med å få hjelp fra profesjonelle til å løse situasjonen som har oppstått? Få veiledning til å gjøre de riktige grepene? Du sier jo selv at dere har prøvd alt uten hell! Og når barnehagen uttrykker bekymring over at gutten viser ett traumatisk forhold til varm mat, så er jo det noe dere som foreldre bør lytte til! Dere ser kanskje ikke det, fordi dere er for nære i situasjonen selv?

 

Barnevernet bryr seg ikke om kresne unger, det har vi alle! Men når adferden til ett barn signaliserer at her er det noe galt så bør jo dere være glad for at barnehagen bryr seg om sønnen deres og ønsker at han/dere skal få den hjelpen som tydeligvis trengs!

Jeg har igjennom barnevernet vært borti unger som har blitt sultet som straff, tvangsforet av foreldre, eller hvor matsituasjonen har kommet helt ut av kontroll! Foreldre som i desperasjon gjør grep som er helt riv ruskende gale. Som feks å nekte ungen kvelds hvis de ikke spiser middag!!!!!!! At en helsesøster rådet dere til å sulte ungen deres er helt hårreisende!

[Anonym bruker]

Alle dere som ikke kan skjønne hva HI har så imot BV; har dere noen gang hatt noe med BV å gjøre selv...?

Jeg har ikke vært i kontakt med dem på noe vis, men jeg kan likevel forstå den følelsen det må være når andre vurderer deg som "ikke god nok".

[gale damen]

Alle dere som ikke kan skjønne hva HI har så imot BV; har dere noen gang hatt noe med BV å gjøre selv...?

Jeg har ikke vært i kontakt med dem på noe vis, men jeg kan likevel forstå den følelsen det må være når andre vurderer deg som "ikke god nok".

 

Men det er ikke snakk om at HI ikke er god nok - det er snakk om at ungen henes har et veldig rart forhold til mat, og at situasjonen kanskje ikke er helt håndterbar. Noen har derfor brydd seg nok om gutten hennes til å tilkalle profesjonell hjelp, og det vi ikke HI at han skal få.

[Anonym bruker]

Så hvis din sønn ikke spiste middag så fikk han ikke kvelds heller? Dvs at i ett par uker så fikk han kun frokost og lunsj i bhg? Hvis dette stemmer så er det jo barnemishandling.

Man skal aldri straffe ett barn ved å nekte de mat! Seriøst hva slags idiot av en hs er det du går til?

 

 

poenget med nekte kveldsmat må jo være å nekte å lage noe nytt til kveldsmat før middagsmaten er spist/smakt på.

Da må valget være å spise middagen til kvelds eller ingen kveldsmat

[Mamma_til_2]

Ta imot hjelpen som kommer fra bv, det gjør det lettere og jobbe med de og bhg.

 

Men hvorfor stresser dere så fælt runt dette med middag, ikke rart gutten ikke vill ha middag han forbinder jo den med stress, mas og trusler, slapp av og si "om du ikke vill spise maten jeg har laget til deg så skal du sitte med bordet til vi andre er færdige" og så overse han, tilslutt kan han komme runt og smaker.det værste som finnes er mas og jag runt matbordet.

[Anonym bruker]

Flere ting som virker rart her. Først forteller HI at bhg. har meldt de til bv fordi guttungen ikke spiser varmt mat, noe han heller ikke gjør hjemme. Så kommer det frem etterhvert at det ikke er at han ikke spiser varm mat men at han har veldig unormal oppførsel i forhold til varm mat og at han viser noe som kan ligne på traumereaksjoner når det serveres varm mat. Dette er ikke normalt, og det er heller ikke rart at bhg. stusser på dette. Særlig når de snakker med en mor som synes de bryr seg, og som sier at dette egentlig ikke er noe problem. Selv om bhg selv ser en gutt som strever.

 

 

Så er det mors forklaring."Alle har noe, og dette har vi". DU har definert atferden til ungen som "normal" og noe som vil gå over. Har du forsøkt å se dette fra barnets perspektiv? Det er ikke normalt å være LIVREDD varm mat og vise traumereaksjoner når det serveres slikt. Det er ikke det samme som å være kresen. Har du tenkt på at barnet kan ha opplevd noe som gjør at han er så ubekvem, UTEN AT DU VET DET? Hadde det ikke vært ok å få litt hjelp til barnet, da det er han som sliter og har det vanskelig, ikke du?

 

Mor vil IKKE ha hjelp av bv, uansett. Du sier at du har prøvd alt mulig og ingenting funker. Hva tenker du egentlig å gjøre nå da? Mer av det samme? Som ikke funker. Utrolig spesielt. Bv kan komme med råd veiledning og forsøke å finne ut hvorfor han har de reaksjonene han har, men det er DU ikke interessert i for DU har bestemt at dette er en unge som er kresen. Selv om alle rundt deg sier at dette er en for voldsom reaksjon på en tilsynelatende normal situasjon, så går det ikke inn.

 

For meg viker det som om mor setter sin stolthet foran mulig hjelp til ungen, og da har du i allefall bruk for råd og veiledning fra bv.

[Anonym bruker]

Flere ting som virker rart her. Først forteller HI at bhg. har meldt de til bv fordi guttungen ikke spiser varmt mat, noe han heller ikke gjør hjemme. Så kommer det frem etterhvert at det ikke er at han ikke spiser varm mat men at han har veldig unormal oppførsel i forhold til varm mat og at han viser noe som kan ligne på traumereaksjoner når det serveres varm mat. Dette er ikke normalt, og det er heller ikke rart at bhg. stusser på dette. Særlig når de snakker med en mor som synes de bryr seg, og som sier at dette egentlig ikke er noe problem. Selv om bhg selv ser en gutt som strever.

 

 

Så er det mors forklaring."Alle har noe, og dette har vi". DU har definert atferden til ungen som "normal" og noe som vil gå over. Har du forsøkt å se dette fra barnets perspektiv? Det er ikke normalt å være LIVREDD varm mat og vise traumereaksjoner når det serveres slikt. Det er ikke det samme som å være kresen. Har du tenkt på at barnet kan ha opplevd noe som gjør at han er så ubekvem, UTEN AT DU VET DET? Hadde det ikke vært ok å få litt hjelp til barnet, da det er han som sliter og har det vanskelig, ikke du?

 

Mor vil IKKE ha hjelp av bv, uansett. Du sier at du har prøvd alt mulig og ingenting funker. Hva tenker du egentlig å gjøre nå da? Mer av det samme? Som ikke funker. Utrolig spesielt. Bv kan komme med råd veiledning og forsøke å finne ut hvorfor han har de reaksjonene han har, men det er DU ikke interessert i for DU har bestemt at dette er en unge som er kresen. Selv om alle rundt deg sier at dette er en for voldsom reaksjon på en tilsynelatende normal situasjon, så går det ikke inn.

 

For meg viker det som om mor setter sin stolthet foran mulig hjelp til ungen, og da har du i allefall bruk for råd og veiledning fra bv.

[Anonym bruker]

Så hvis din sønn ikke spiste middag så fikk han ikke kvelds heller? Dvs at i ett par uker så fikk han kun frokost og lunsj i bhg? Hvis dette stemmer så er det jo barnemishandling.

Man skal aldri straffe ett barn ved å nekte de mat! Seriøst hva slags idiot av en hs er det du går til?

 

 

poenget med nekte kveldsmat må jo være å nekte å lage noe nytt til kveldsmat før middagsmaten er spist/smakt på.

Da må valget være å spise middagen til kvelds eller ingen kveldsmat

 

Han fikk hele tiden beskjed om at dersom han smakte på middagsmaten fikk han kveldsmat. Jeg sa også at han kunne putte en bit i munnen og smake med tungen sin, og at han kunne spytte det ut igjen hvis han ikke ville svelge.. Det skal også sies at han nesten ikke nevnte kveldsmat. Han maste overhodet ikke og det ble ingen konflikter ut av det. Hadde han vært kjempesulten, vil jeg tro han hadde uttrykket dette. Jeg er enig i at det nok ikke var en optimal måte å håndtere problemet på, men jeg mener likevel ikke at det var barnemishandling.

 

Jeg tror dere er veldig negative når dere leser beskrivelsene mine, fordi tråden handler om barnevernet. Jeg er en oppegående mor, og jeg ønsker det beste for gutten min. Og, som sagt så mener jeg det beste for han er at dette ikke blir en stor greie. Jeg ønsker altså ikke hjelp fra barnevernet, fordi jeg mener vi nå er inne i en god periode der vi håndterer dette ved å ikke lage noen stor sak ut av det. Dersom bv blander seg inn er jeg redd dette blir ødelagt.

 

Måten vi håndterer middag på nå er at jeg lager vanlige tradisjonelle middager og dekker på i fat og boller på bordet. I tillegg har jeg en kurv med brødskiver, smør og enkelt pålegg. Da kan han be om det han ønsker. Han ber alltid om brødskiver, og han får det. Vi ber han ikke smake på middagsmaten, men far og jeg snakker endel positivt om maten, forteller historier om barn som liker middag godt osv. Vi prøver å gjøre dette på en naturlig måte. Videre snakker vi mye om andre ting rundt middagsbordet og forsøker å skape en trivelig stemning. Ved hjelp av denne metoden har vi nå i det minste oppnådd at gutten sitter med oss mens vi spiser, selv om han ikke vil smake...

 

HI

[Anonym bruker]

Flere ting som virker rart her. Først forteller HI at bhg. har meldt de til bv fordi guttungen ikke spiser varmt mat, noe han heller ikke gjør hjemme. Så kommer det frem etterhvert at det ikke er at han ikke spiser varm mat men at han har veldig unormal oppførsel i forhold til varm mat og at han viser noe som kan ligne på traumereaksjoner når det serveres varm mat. Dette er ikke normalt, og det er heller ikke rart at bhg. stusser på dette. Særlig når de snakker med en mor som synes de bryr seg, og som sier at dette egentlig ikke er noe problem. Selv om bhg selv ser en gutt som strever.

 

 

Så er det mors forklaring."Alle har noe, og dette har vi". DU har definert atferden til ungen som "normal" og noe som vil gå over. Har du forsøkt å se dette fra barnets perspektiv? Det er ikke normalt å være LIVREDD varm mat og vise traumereaksjoner når det serveres slikt. Det er ikke det samme som å være kresen. Har du tenkt på at barnet kan ha opplevd noe som gjør at han er så ubekvem, UTEN AT DU VET DET? Hadde det ikke vært ok å få litt hjelp til barnet, da det er han som sliter og har det vanskelig, ikke du?

 

Mor vil IKKE ha hjelp av bv, uansett. Du sier at du har prøvd alt mulig og ingenting funker. Hva tenker du egentlig å gjøre nå da? Mer av det samme? Som ikke funker. Utrolig spesielt. Bv kan komme med råd veiledning og forsøke å finne ut hvorfor han har de reaksjonene han har, men det er DU ikke interessert i for DU har bestemt at dette er en unge som er kresen. Selv om alle rundt deg sier at dette er en for voldsom reaksjon på en tilsynelatende normal situasjon, så går det ikke inn.

 

For meg viker det som om mor setter sin stolthet foran mulig hjelp til ungen, og da har du i allefall bruk for råd og veiledning fra bv.

 

Jeg tror jeg har nevnt det lenger opp i tråden, men nevner det gjerne igjen. Jeg har ikke sett disse traumereaksjonene som bhg snakker om. Jeg opplever ikke gutten min som virkelig redd for varm mat, men mer skeptisk. Han gråter f.eks aldri, men kan sutre litt hvis han blir presset. Jeg har spurt bhg om det er noe som har skjedd der som kan gjøre at han reagerer annerledes der enn hjemme, men de mener det kommer hjemmefra. Poenget er at jeg mener bhg blåser opp dette noe voldsomt!

 

HI

[Anonym bruker]

Noen barn går i baklås av at maten er blandet sammen,

taco der alt er i separate skåler og man kan ta det som frister faller ofte i god jord hos barn.

men samme tilnærmelse kan også brukes for andre middager

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

Hvordan i alle dager vet bhg at gutten din er vanskelig i forbindelse med middag?

 

Beklager, det kom ikke klart frem i hovedinnlegget. Bekymringen gjelder guttens atferd i forbindelse med middagsspising. De har varmmat (middag) i bhg to dager i uken, og han spiser ikke der heller..

 

HI

Fantastisk! Barnevernet må ha altfor mye ressurser! Her har alle barna i perioder vært mindre glad i middag! Nå spiser 5 åringen alt, inkludert salat. Men 4 åringen er meget selektiv når det gjelder middag. Barnevernet kan da ikke blande seg i det? Så lenge gutten er normalvektig, så er dette noe tull! Alle vet da vel at barn har forskjellige preferanser i perioder? 4 åringen ble tvunget til å spise potet i barnehagen, selv om han virkelig ikke liker dette. Endte opp med at han kastet opp igjen hele måltidet, og har fått panikk for potet. Nå vil han ikke en gang ha det på tallerkenen. Men, han spiser pasta, ris og brød, så er virkelig ikke bekymret! Det ble imidlertid barnehagen... Nei, de får bruke tid og penger på de stakkarene som virkelig trenger det. Stå på! Du er ingen dårlig mamma fordi om sønnen din ikke spiser middag! Det kommer

[Anonym bruker]

Barnehagen har sendt bekymringsmelding. Nå har det blitt undersøkelsessak, selv om jeg mener at vi håndterer utfordingene våre fint på egenhånd. To saksbehandlere kommer hjem til oss på torsdag i middagstid. De sa at de gjerne vil observere oss i middagssituasjon. Treåringen min er vanskelig i forbindelse med middag. Han sier han ikke liker, og vil ikke sitte ved bordet, vil ikke smake på maten og er generelt vanskelig... Bortsett fra når vi har pizza.. Da sitter han fint, prater og ler, og spiser! Så... hva ville dere gjort? Servert grandis og risikert at saksbehandlerne har noe å anmerke i forhold til ernæring, eller servert noe sunt og risikert at det blir et leven med gutten?...

 

Hvor nøye er bv med ernæring? Det hjelper vel ikke akkurat å si at jeg pleier å servere sunnere mat heller da, siden jeg jo vet de kommer, så de skjønner jo at det enten er med overlegg, eller er pga sløvhet, evt at vi alltid spiser grandis...

 

Du må jo se dette som en glimrende mulighet til å få hjelp til selvhjelp. Server vanlig mat, og spør om råd. Det er jo derfor de er der, for å observere barnet og samhandlingen deres. Du sier at dere ikke trenger hjelp, men det er jo akkurat det dere trenger.

[Anonym bruker]

Du som skrev om barnehageansatte som kan med barn. Hmm... I bhg. her er hun med utdannelse på kontoret, de som er med barna assistenter. Synes ikke de er flinkere med barn enn oss foreldre. Vil tro at dette, i første omgang i allefall, er en sak for helsestasjonen. Har fått mange gode råd av helsesøstrene her. Er det forresten bare dib-damene som hver dag lager sunn mat fra grunnen av, eller gjelder det hele norges befolkning? I så fall, hvordan klarer butikkene å selge så mye ferdigmat, brus og snop?

Til HI, spiser dere pizzaen foran tv'n i stua? Tenker at han liker det best, og derfor nekter å spise ved kjøkkenbordet... Hva med litt varmet lapskaus, fiskekake eller karbonade på brødskiva, eller grøt med sukker, smør og kanel?

Underlig bhg., som melder en slik bagatell rett til bv. Her er det først helsestasjonen, så pp-tjenesten, og til slutt bv.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor han er redd for varmmat... Vi har snakket masse om at det ikke er farlig. Jeg lar maten kjøle seg godt ned før jeg serverer, og vi snakker positivt om maten. MMM, så deilig gulrot.. osv osv.. Vi har prøvd klistremerkebelønning for å smake på maten, men det funker ikke.. vi har også prøvd yoghurt som dessert hvis han smaker.. men nei, han vil ikke.. Jeg har også prøvd å ikke servere kveldsmat dersom han ikke spiser middag, og etter flere uker med dette, ville han fremdeles ikke spise middag.. Han hadde da hele tiden tilbud om kveldsmat dersom han bare smakte på middagen.. men det er altså ikke snakk om..

 

Vi har pizza på fredager, av og til grandis, av og til hjemmelaget og av og til bestillings-pizza. Jeg tenker det er viktig at han ihvertfall en dag i uken får opplevelsen av å spise middag. Resten av uken spiser i tradisjonell kost. Endel fisk, fiskepinner, laks, torsk o.l, og en del kylling, svin, og wokede eller kokte grønnsaker. Det handler ikke om at vi slenger grandis på bordet hver dag.. virkelig ikke..

 

Det skal sies at jeg ikke har opplevd han så redd som barnehagen hevder at han er. Jeg mener vel heller at han nok er skeptisk og litt redd, men at han også bruker det for alt det er verdt.

 

Men, men... får se hva jeg gjør da.. Kanskje hjemmelaget pizza er løsningen.

 

HI

 

 

Hi, du stresser for mye med denne maten. Gutten er 3 år. å nekte han kveldsmat i flere uker dersom han ikke smaker på middagen er ganske hårreisende. Tvang og press funker aldri på barn som har problemer i forhold til mat. Du bør roe situasjonen helt ned. Server han mat som dere andre spiser, oppmunt til å smake, men absolutt ikke press. Gutten må selv få bestemme. Dere bør heller fokusere på at han skal sitte fint med bordet en stund før han får gå. Snakk om morsomme og koselige ting, ikke fokuser på maten.

[Anonym bruker]

Ehh.. Unnskyld meg, men ditt svar på at barnet ditt ikke vil ha middag er å nekte han kveldsmat?? Jeg tror faktisk jeg ser sammenheng her altså.. Det er så å si barnemishandling!!

 

Det med å nekte han kveldsmat var noe helsesøster rådet oss til. Hun tolket middagsnekten hans som trass, og helsesøster mente at vi måtte være klare på at man spiser middag og ferdig med det. På det tidspunktet var jeg ganske rådvill og jeg syntes vi hadde prøvd mye, så jeg tok hs råd og serverte ikke kveldsmat i et par uker. Jeg skrev bare dette for å illustrere at vi virkelig har prøvd ulike ting. Hvis du tolker dette som barnemishandling så er det leit å høre, og jeg var ikke egentlig komfortabel med det selv heller, men... vi straffer ikke gutten med matnekt altså! Det er ikke sånn det var

 

HI

 

Den kjøper jeg ikke. At helsesøster har anbefalt dere å nekte han kveldsmat om han ikke spiser middag. Ingen som jobber med barn med problemer i forhold til mat ville anbefalt dette og helsesøser burde være oppdatert.

 

Dersom du virkelig mener at helsesøster har anbefalt dere dette så sender du en klage på denne helsesøsteren.

[Anonym bruker]

reflekterer du aldri over hva du vil oppnå med de metodene du velger. Det med å presse på med å smake på middag helt til legge tid uten å tilby annen mat før han skal sove. Har du i det hele tatt tenkt over hvorfor du valgte å gjøre det? Tror du gutten din pga dette plutselig vil få en aha opplevelse om at middag er nydelig?

 

Det som utspiller seg mellom deg og gutten din er en makt kamp hvor du har hele maktposisjonen. Du kan nekte han ting, presse, ta bort goder. Gutten din kan kun nekte å spise middagen og ellers godta det som kommer fra deg. Er han sulten og du nekter å gi han kveldsmat så må han legge seg sulten. neste dag er det samme prosedyre igjen.

 

Du prøver å knekke gutten din for så å få i han en bit av middagen din. Dersom gutten din hadde spist den biten og så fått kvedsmat, tror du problemet ville vært løst da? Så absolutt ikke det ville vært mye større. Du gjør middag til noe fryktelig negativt for gutten din, du knekker selvbildet hans og du trenger hjelp for å finne en mer positiv måte å håndtere dette på.

[Hannepålandet]

Tenker bv kan komme med gode råd. Man må jo føle seg fortvila i en sånn situasjon.

[Anonym bruker]

Hjelpe meg, er dette god nok grunn for barnehagen til å kontakte barnevernet?! Herregud så sykt. Mi m toåring er heller ikke noe middagsmenneske, så det betyr da altså at vi kan risikere å få barnevernet på besøk? Sykt...

[Anonym bruker]

reflekterer du aldri over hva du vil oppnå med de metodene du velger. Det med å presse på med å smake på middag helt til legge tid uten å tilby annen mat før han skal sove. Har du i det hele tatt tenkt over hvorfor du valgte å gjøre det? Tror du gutten din pga dette plutselig vil få en aha opplevelse om at middag er nydelig?

 

Det som utspiller seg mellom deg og gutten din er en makt kamp hvor du har hele maktposisjonen. Du kan nekte han ting, presse, ta bort goder. Gutten din kan kun nekte å spise middagen og ellers godta det som kommer fra deg. Er han sulten og du nekter å gi han kveldsmat så må han legge seg sulten. neste dag er det samme prosedyre igjen.

 

Du prøver å knekke gutten din for så å få i han en bit av middagen din. Dersom gutten din hadde spist den biten og så fått kvedsmat, tror du problemet ville vært løst da? Så absolutt ikke det ville vært mye større. Du gjør middag til noe fryktelig negativt for gutten din, du knekker selvbildet hans og du trenger hjelp for å finne en mer positiv måte å håndtere dette på.

Det var da voldsomt til svartmaling... "du prøver å knekke gutten din". Oh the drama.

 

Hi sier jo at hun har prøvd alt, og lyttet til rådene til helsesøster fordi hun var desperat etter å hjelpe sønnen sin. Får ikke akkurat følelsen av at dette er noe hun har trivdes med, at hun nyter maktfølelsen det gir henne liksom. Du får det til å høres ut som om hi har onde motiver!

 

Som mødre flest har hun sikkert bare gjort sitt beste. Unødvendig å kjefte på henne som hun var en ulydig liten unge. Hun sier nå at hun prøver å få ro over middagssituasjonen, hun bruker ingen tvang, men oppmuntrer gutten til å smake. Det høres da helt fornuftig ut. At hun er redd for at uteforstående skal komme å røske alt opp igjen nå som hun føler hun har fått kontroll på situasjonen er helt fair, selv om det ikke nødvendigvis er riktig objektivt sett.

[Anonym bruker]

Lurer også på hvordan bh kan mene så konstant at årsaken til traumen ikke skjedde i bh men hjemme.....

[Anonym bruker]

Ehh.. Unnskyld meg, men ditt svar på at barnet ditt ikke vil ha middag er å nekte han kveldsmat?? Jeg tror faktisk jeg ser sammenheng her altså.. Det er så å si barnemishandling!!

 

Spørs vel når de spiser middag det da.

Her spiser vi middag bare 1 time før de skal i seng vi spiser derfor normalt sett ikke kveldsmat.

Om de har spist greit middag og allikevel spør etter mat rett før de skal legge seg får de. Men de dager de spiser to biter og så ikke vil ha middag fordi det ikke er en av favorittene, eller påstår de er så mette og derfor ikke spiser så får de lov å gå fra bordet men med beskjed om at det blir ikke mer mat den kvelden.

Om jeg hadde gitt de kveldsmat etterpå hadde jeg like godt kunne stoppet å lage middag annet en når vi skal ha noe de er kjempeglad i.

[PintSizedDictator]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her, men du sier han er redd varm mat.

Grandiosaen da...serveres den ustekt?

 

Og jeg må jo bare si at det er en ting at barn kan være vanskelig i matveien, men å gi så til de grader opp som dere har, ved å bare gi ham grandis for det spiser han, det er jo ikke bra i det hele tatt.

 

Mine -må- spise noe til middag, om det så bare er poteter med saus. Jeg sier ganske klart i fra at det er lenge til kveldsmat og de får ingenting i mellom. Så de spiser. Til og med ti åringen som kunne levd på Pølse og Potetmos om hun fikk lov.

Endret 17. oktober 2012 av Miip

[PintSizedDictator]

Glemte jo ogsåå si at dere burde samarbeide med bv. Det vil gjøre alt mye lettere for dere og dem.