Bv skal komme på middagbesøk..

[Anonym bruker]

Enig med en over her at det å ikke gi kveldsmat ikke nødvendigvis er så ille som noen får det til å høres ut.

 

Her spiser vi middag i 6-tiden og senge tid er 7.30-8.00, så det er veldig ofte at vi ikke har kveldsmat i det hele tatt. Om barna er sultne får de noe, men hvis de nekter å spise middag får de ikke knekkebrød en time senere.

 

Jeg tror forresten aldri jeg hadde hørt om kvelsmat som et fast måltid før jeg flyttet til Norge som voksen, og jeg hadde en fin barndom allikevel

[hol(L)y COW]

Jeg vet ikke hva bv tenker men hva JEG tenker er har det blitt alt for mye fokus på middagssituasjonen. Ungen har gått i lås.

 

Jeg er ikke proff, men om jeg var deg hi hadde jeg sluttet å mase og stresse. Server middag på vanlig måte - dvs normalt og variert kosthold. Alle må sitte ved bordet og alle må ha mat på tallerken MEN ingen blir tvunget eller maset på til å spise eller smake noe de ikke vil. Spiser man ikke er det bare å overse.

 

Server varm og kald mat samtidig. feks salat eller råkostsalat eller rundstykke.

 

Det er to ting man ikke kan tvinge noen som ikke vil til - å sovne og å spise. Man kan bare legge til rette. Dersom man alltid legger på tallerken alt men aldri maser vil de tilslutt smake.

 

Når bv skal observere.....Jeg hadde servert lasagne med salat og rundstykker med smør. Så hadde jeg laget til en tallerken med bare pittelitt lasagne, salat (del feks opp i biter med det du vet han liker - agurk? annanas? mais? - og ett halvt rundstykke. Si at han kan spise det hsn vil men må sitte ved bordet. IKKE mas. Han spiser det han vil og ferdig med det!

[Magia]

Folk er veldig raske med å dømme HI her. Har dere virkelig så stor tiltro til barnehager, at dere mener de "kompetente" voksne som jobber der (i anførslestegn, fordi det er veldig mange forskjellige mennesker som jobber i barnehage!) alltid har rett? Jeg skjønner at man til en viss grad må ha tillit til at barnehageansatte kan mye og utfører jobben sin godt, hvis ikke kunne vi jo ikke dratt fra barna våre der. Men når barnehagen ser ting som HI ikke opplever hjemme, og i tillegg nekter for at det kan ha skjedd noe i barnehagen (hvordan kan de garantere det liksom?), så er det ikke dermed garantert at det er HI her som overser ting fordi hun mishandler barnet sitt.

 

Og hva skal HI gjøre for å blidgjøre dere ekspertene her inne da? Hun sier hun har prøvd forskjellige ting, og da stresser hun for mye og må slutte å gjøre et problem ut av det her. Men hun Må ta imot barnevernet med åpne armer og ta imot råd fra dem og følge anbefalingene deres, selv om det da vil bety at situasjonen gjøres kjempestor ved at fremmede voksne mennesker skal stirre på ungen mens han spiser, og i tillegg skal de prøve enda flere mulige løsninger å problemer. Det blir jo feil uansett hva hun gjør her.

 

Tror som HI skriver her at alle supermødrene her inne steller seg på bakbeina med en gang de hører ordet barnevern. Barnevernet har jo alltid rett og gjør alltid det beste for barna, så det Må jo være mor som er problemet her, sant?

[Anonym bruker]

Folk er veldig raske med å dømme HI her. Har dere virkelig så stor tiltro til barnehager, at dere mener de "kompetente" voksne som jobber der (i anførslestegn, fordi det er veldig mange forskjellige mennesker som jobber i barnehage!) alltid har rett? Jeg skjønner at man til en viss grad må ha tillit til at barnehageansatte kan mye og utfører jobben sin godt, hvis ikke kunne vi jo ikke dratt fra barna våre der. Men når barnehagen ser ting som HI ikke opplever hjemme, og i tillegg nekter for at det kan ha skjedd noe i barnehagen (hvordan kan de garantere det liksom?), så er det ikke dermed garantert at det er HI her som overser ting fordi hun mishandler barnet sitt.

 

Og hva skal HI gjøre for å blidgjøre dere ekspertene her inne da? Hun sier hun har prøvd forskjellige ting, og da stresser hun for mye og må slutte å gjøre et problem ut av det her. Men hun Må ta imot barnevernet med åpne armer og ta imot råd fra dem og følge anbefalingene deres, selv om det da vil bety at situasjonen gjøres kjempestor ved at fremmede voksne mennesker skal stirre på ungen mens han spiser, og i tillegg skal de prøve enda flere mulige løsninger å problemer. Det blir jo feil uansett hva hun gjør her.

 

Tror som HI skriver her at alle supermødrene her inne steller seg på bakbeina med en gang de hører ordet barnevern. Barnevernet har jo alltid rett og gjør alltid det beste for barna, så det Må jo være mor som er problemet her, sant?

Enig med deg.

Det er også litt artig å se hvor mange antagelser folk kommer med med bakgrunn i ingenting.

 

Tips: Les det hi skriver og forhold dere til det, ikke de antakelsene som dukker opp fra ingensteds.

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her, men du sier han er redd varm mat.

Grandiosaen da...serveres den ustekt?

 

Og jeg må jo bare si at det er en ting at barn kan være vanskelig i matveien, men å gi så til de grader opp som dere har, ved å bare gi ham grandis for det spiser han, det er jo ikke bra i det hele tatt.

 

Mine -må- spise noe til middag, om det så bare er poteter med saus. Jeg sier ganske klart i fra at det er lenge til kveldsmat og de får ingenting i mellom. Så de spiser. Til og med ti åringen som kunne levd på Pølse og Potetmos om hun fikk lov.

 

Pizza serveres selvfølgelig ikke ustekt, men vi kjøler den ned litt før vi serverer den - akkurat som vi gjør med annen mat. Men, han spiser altså pizza. Derfor også tenker jeg at bhg overdriver litt dette med det veldig traumatiske forhold til varm mat. Jeg mener han bruker det litt for alt det er verdt, og at vi nettopp derfor bør roe oss rundt situasjonen.

 

Og, du sier at vi har gitt fullstendig opp? Da tror jeg ikke du har lest hele tråden. jeg har skrevet flere steder at vi serverer pizza en dag i uken, og at vi resten av uken serverer tradisjonsretter. Vi har på ingen som helst måte gitt opp!

 

HI

[Anonym bruker]

Folk er veldig raske med å dømme HI her. Har dere virkelig så stor tiltro til barnehager, at dere mener de "kompetente" voksne som jobber der (i anførslestegn, fordi det er veldig mange forskjellige mennesker som jobber i barnehage!) alltid har rett? Jeg skjønner at man til en viss grad må ha tillit til at barnehageansatte kan mye og utfører jobben sin godt, hvis ikke kunne vi jo ikke dratt fra barna våre der. Men når barnehagen ser ting som HI ikke opplever hjemme, og i tillegg nekter for at det kan ha skjedd noe i barnehagen (hvordan kan de garantere det liksom?), så er det ikke dermed garantert at det er HI her som overser ting fordi hun mishandler barnet sitt.

 

Og hva skal HI gjøre for å blidgjøre dere ekspertene her inne da? Hun sier hun har prøvd forskjellige ting, og da stresser hun for mye og må slutte å gjøre et problem ut av det her. Men hun Må ta imot barnevernet med åpne armer og ta imot råd fra dem og følge anbefalingene deres, selv om det da vil bety at situasjonen gjøres kjempestor ved at fremmede voksne mennesker skal stirre på ungen mens han spiser, og i tillegg skal de prøve enda flere mulige løsninger å problemer. Det blir jo feil uansett hva hun gjør her.

 

Tror som HI skriver her at alle supermødrene her inne steller seg på bakbeina med en gang de hører ordet barnevern. Barnevernet har jo alltid rett og gjør alltid det beste for barna, så det Må jo være mor som er problemet her, sant?

 

tusen takk for støtten! Det var faktisk veldig godt å lese!:-)) Dere må selvfølgelig tenke det dere finner mest naturlig, og jeg legger jo hodet på huggestabben ved å skrive her inne, men det er ganske hardt å lese endel av svarene. Endel av det føles urettferdig.

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Mine -må- spise noe til middag, om det så bare er poteter med saus. Jeg sier ganske klart i fra at det er lenge til kveldsmat og de får ingenting i mellom. Så de spiser. Til og med ti åringen som kunne levd på Pølse og Potetmos om hun fikk lov.

 

 

 

en ting til... Tror du virkelig ikke jeg har prøvd det? du sier dine spiser... javel, bra for dere. Men nå er det sånn at min ikke gjør det, så da hjelper det lite hva dine barn gjør! Gutten min går heller ikke og småspiser etter middag hvis du tenker at det er problemet. Sorry, men svaret ditt er ganske nedlatende.

 

HI

[Honningmelon]

Det er jo noe som skurrer her. Enten er det som HI sier, og barnevernet har da definitivt lite å gjøre, og burde ta seg en tur innom annethvert hjem med barn, da kresenhet og evt middagsnekt er veldig vanlig. Vi har to kresne barn, spesielt minste som har slitt med refluks, og må avledes og ofte spiser i stua for at hun skal spise noe. Men, det har da aldri falt meg inn at barnevernet skulle blande seg inn i det?!

ELLER så MÅ det være noe mer bak det HI sier.

Merkelig hele denne greia her syns jeg.

[Anonym bruker]

Det er jo noe som skurrer her. Enten er det som HI sier, og barnevernet har da definitivt lite å gjøre, og burde ta seg en tur innom annethvert hjem med barn, da kresenhet og evt middagsnekt er veldig vanlig. Vi har to kresne barn, spesielt minste som har slitt med refluks, og må avledes og ofte spiser i stua for at hun skal spise noe. Men, det har da aldri falt meg inn at barnevernet skulle blande seg inn i det?!

ELLER så Må det være noe mer bak det HI sier.

Merkelig hele denne greia her syns jeg.

 

Når man leser at bv-ansatte opplever at barn bl.a. blir tvunget til å spise for varm mat og blir utsatt for andre overgrep i forb med mat, så skjønner man jo at det bør tas tak i hvis et barn viser traumatisk oppførsel rundt varmmåltidene.

 

Jeg syns det høres ut som at barnehagen har gjort jobben sin og overlater til bv å etterforske denne saken.

 

Om hi ikke har noe å skjule, skjønner jeg ikke at hun ikke takker og bukker for om mulig få hjelp i en fastlåst og vond situasjon for både små og store...

[Anonym bruker]

Ut av det jeg har lest tenker jeg at her er det et barn som trenger hjelp og forståelse. Og da er det narurlig at det er de nærmeste (foreldre)

som er med å bidra støttende til å hjelpe barnet med det det trenger. Barnet har kommet i en ond sikel når det hjelder varm mat, middagsmåltidet som skal være et næringsrikt måltid.

Hadde det vært meg i HI situasjon ville jeg prøvd å tenkt hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt. Jeg har prøvd alt. Bv kommer i mitt hjem, de er "eksperter" på barn. Kanskje de kan bidra med råd. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor HI ikke vil ta tak i situasjonen.

Det er ikke noe å stresse med. Vil ikke kan barnet spise middag, så vil det ikke. Vondt værre å tvinge i det mat.

Har det noen allergier?

MItt barn begynte å nekte å spise brød, pannekaker o.l.

Likte nesten ingenting. Det viste seg å være cøliaki. Glutenallergi. Barnet mitt fikk vondt i magen, og sa derfor at hun ikke likte det. Maten hun spiste ga ubehag. Hun ble etterhvert så syk, at jeg fikk mistanke, og fikk det sjekket.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er ikke så rart at du har blitt meldt til bv når du ikke tar tak i situasjonen. Barnehagen har prøvd å snakke med deg. Det er vanlig at man som foreldre må gjøre noe for at barna skal få det bedre.

[Anonym bruker]

Ut av det jeg har lest tenker jeg at her er det et barn som trenger hjelp og forståelse. Og da er det narurlig at det er de nærmeste (foreldre)

som er med å bidra støttende til å hjelpe barnet med det det trenger. Barnet har kommet i en ond sikel når det hjelder varm mat, middagsmåltidet som skal være et næringsrikt måltid.

Hadde det vært meg i HI situasjon ville jeg prøvd å tenkt hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt. Jeg har prøvd alt. Bv kommer i mitt hjem, de er "eksperter" på barn. Kanskje de kan bidra med råd. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor HI ikke vil ta tak i situasjonen.

Det er ikke noe å stresse med. Vil ikke kan barnet spise middag, så vil det ikke. Vondt værre å tvinge i det mat.

Har det noen allergier?

MItt barn begynte å nekte å spise brød, pannekaker o.l.

Likte nesten ingenting. Det viste seg å være cøliaki. Glutenallergi. Barnet mitt fikk vondt i magen, og sa derfor at hun ikke likte det. Maten hun spiste ga ubehag. Hun ble etterhvert så syk, at jeg fikk mistanke, og fikk det sjekket.

 

jeg har jo forklart hvorfor jeg ikke ønsker bistand fra bv. Vi er inne i en god sirkel nå, der gutten i det minste sitter ved bordet mens vi spiser middag. Han ser forskjellig mat hver dag, og han opplever at vi spiser og snakker positivt om maten. dette er et skritt i riktig retning. Vi oppfordrer han pr. i dag ikke til å smake, men håper at han skal bli mer nysgjerrig etterhvert. Jeg er redd for at dersom bv begynner å foreslå ulike tiltak, evt snakke med gutten om middagsspising, så vil problemene igjen blusse opp...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er ikke så rart at du har blitt meldt til bv når du ikke tar tak i situasjonen. Barnehagen har prøvd å snakke med deg. Det er vanlig at man som foreldre må gjøre noe for at barna skal få det bedre.

 

Jeg har godt tak i situasjonen jeg. Enten har du ikke lest hele tråden, eller så forstår du ikke hva jeg skriver. Vi har prøvd mye forskjellig, med det resultat at ting ble verre og verre. Nå har vi roet "tiltakene" ned, og gutten er etter min mening i bedring.

 

HI

[ellen-propellen]

Kjære HI

Barnevernet har ikke så mye ressurser at de ville kommet om de ikke så ett alvor i situasjonen. Vær så snill å ta imot hjelp om de tilbyr for ditt barn sin skyld.

[Anonym bruker]

Har selv en sønn som alltid har vært vanskelig i matveien så det vet jeg alt om.

Ift middag så prøv å knytte det opp i mot noe han er svak for. Dersom spill eller TV er tingen så nevn kun at de som smaker på maten får spille/se. Nevn det kun 1 gang og snakk om noe annet. Gjennta bekjeden like kort derosm han henvender seg. Krev smak første gangen, deretter øker du kravet til 2 smaker osv. Men veldig viktig som sagt å finne hva som er hans største motivasjon for å gjennomføre. Belag deg på at ting blir verre før bedring. Her hadde vi en gråteøkt på 45 min første gang, men jeg overså oppførsel og kort opprettholdt "smake først, tv etterpå"

Begynn med noe de fleste barn liker. Feks fiskeboller, eller fiskegrateng med smeltet smør? Ha med gulerøtter fra første stund. Ikke bland maten da får han mer kontroll og oversikt. Spør innimellom om han vil du skal dele opp gulerøtter eller ha smeltet smør på poteter, slik får han en form for kontroll over situasjonen.

 

 

Jeg ville ikke ha forkusert på å få han til å sitte ved bordet til å begynne med, men hatt krav på 1 smak deretter øke som jeg sa.

Begrunn valgene dine ovenfor BV så ser de at du har et reflektert forhold til det.

Gi han klar info før tiltaket. Si at nå har vi bestemt at fiskegratengen skal smakes på, du er stor gutt, dette er noe alle barn gjør. Så snakk om noe helt annet , ikke gå inn i videre forklaringer, men nå er han forberedt. Stå i det, finn ut hva han er svak for og ikke gi det før han har smakt. Forbered deg på at dette kan ta lang tid første gangene, men det vil bli bedre på sikt. Overse oppførsel, men ikke person. Dvs at dersom han gråter så bekreft at du forstår at han er sint, men gjennta kort kravet og snakk om noe helt annet.

Ble mye og usammenhengende dette, men vil ønske deg lykke til og si at du er ikke en dårlig mor selv om du har et barn med sterk vilje.

Enkelte barn kan også være overfølsomme for konsistens og lukt, men hold det for seg selv i første omgang. Begynn i morgen : )

[Magia]

Det er jo noe som skurrer her. Enten er det som HI sier, og barnevernet har da definitivt lite å gjøre, og burde ta seg en tur innom annethvert hjem med barn, da kresenhet og evt middagsnekt er veldig vanlig. Vi har to kresne barn, spesielt minste som har slitt med refluks, og må avledes og ofte spiser i stua for at hun skal spise noe. Men, det har da aldri falt meg inn at barnevernet skulle blande seg inn i det?!

ELLER så Må det være noe mer bak det HI sier.

Merkelig hele denne greia her syns jeg.

 

Det er vel slik at barnevernet er pliktig i å sjekke ut slike henvendelser. Hvis de ut fra den meldingen de har mottatt fra barnehagen lurer på om det kan ligge noe forferdelig bak bekymringen (som at foreldrene tvinger mat ned i halsen på han, eller noe annet), så er det jo ikke så rart at de bruker ressurser på det. De vet jo ikke på forhånd hva de vil finne ut ved besøket. Ikke dermed sagt at det er det som skjer.

 

Lykke til uansett, HI. Håper det løser seg

[stearin]

men, jeg ønsker ikke veiledning fra bv... Dersom vi føler vi trenger det vil jeg heller be fastlegen henvise oss til BUP. Enn så lenge ønsker jeg å roe situasjonen og ikke lage noe stort nummer ut av det.. Han er en glad gutt, som får i seg mye forskjellig brødmat, men spiser altså ikke middag... Han ligger fint innenfor normalen i vekt og høyde osv, og er aldri slapp o.l.,så jeg vil ikke lage en stor greie ut av at han ikke spiser middag. Han er bare 3 år tross alt, og jeg tenker at hvis vi maser for mye rundt dette, vil han kunne utvikle en spiseforstyrrelse. Jeg ønsker ikke at bv skal blande seg i dette.

 

HI

 

Dersom du nekter samarbeid kan bv konkludere med at du ikke er mottakelig for veiledning. Det vil bli sett på som negativt, særlig siden barnet har noe dere kanskje kan trenge veiledning til. Da er barnevernet den rette instansen.

 

De er ikke hos dere for å hente deres barn! De vil komme på middagsbesøk fordi det er middagen som er problemet. Det problemet kan ikke løses på et kontor.

 

Det beste vil nok være å ta imot hjelpen dem tilbyr med åpne armer. Noe annet ville vært egoistisk med tanke på barnet deres...

[PintSizedDictator]

Det var ikke meningen å være nedlatende, bare så det er sagt. Det beklager jeg.

 

Som jeg så, jeg hadde ikke lest alle svarene og gikk hovedsaklig ut ifra hovedinnlegget. Ingen barn vil sulte seg ihjel. Hvis de gjør så er det noe alvorlig bak og da bør det taes tak i.

Jeg brukte mine barn som eksempel fordi de er noen sinnsykt viljesterke små skapninger. Tenkte vel at om det bare var stahet det gikk på her så var det viktig å ikke gi opp.

 

Misforsto ang. Pizza. Jeg frodde det var det eneste som ble servert, ergo tanken om at dere har gitt helt opp. Ser jeg kunne formulert meg litt mildere.

 

Hvis dere har prøvd alt så er det ikke en dum idé å la bv hjelpe. Jeg har selv fått hjelp fra de på eget initiativ, og angrer ikke et sekund. Trodde selv at jeg gjorde alt rett, men se nå at det var små detaljer, som hvordan thibg blir sagt etc. Som forårsaket motvilje til å høre etter hos mitt barn.

 

Uansett hva du velger så ønsker jeg lykke til. Jeg tenker ikke at du er en dårlig mor, men kanskje en rådvill en?

[Anonym bruker]

Ville kontaktet helsesøster før besøket. Da ser bv at du vil samarbeide, samtidig som helsesøster kan veldig mye om ernæring. Tenker at akkurat den biten er vel ikke bv eksperter på...?

Hva med å spise et lite måltid ute? Da mener jeg ikke på restaurant, men i naturen. Mine spiser i allefall ting de ikke liker så godt, om vi er på tur.

Personlig ville jeg fått helt sperre om noen sto å stirret mens jeg laget mat, og mens vi spiste middag.

[soleia]

Hei HI

Eg vil berre ynskje dykk lykke til med besøket i dag. Eg hadde fått noia om BV skulle kome på besøk for å sjå korleis me handterar den kresne 3 åringen her i huset, så eg forstår deg godt.

Vår strategi for 3 åringen er å gjere minst mogleg vesen ut av at han er kresen, og at middagen skal vere eit hyggeleg måltid.

Ofte et han berre potet, ris eller pasta. Då seier me at han må smake på kjøtet/fisken før han får meir påfyll av det andre. Av og til åpnar han munnen når eg kjem med litt på ei skei (han tek sjeldan ein bit heilt sjølv), andre konger knip han att og erklærer seg mett. Ut over det er det ingen tvang.

 

Eg trur nok de har prøvd litt for hardt, og fått dårlege råd (difor eg ikkje diskuterar barneoppdragelse med hs) Det er ikkje bra når matsituasjonen vert ein konfliktsituasjon og maktkamp mellom foreldre og barn, så eg synes den nye måten de handterar situasjonen høyres bra ut.

Eg ville nok forklart på førehand til Bv om kva de har prøvd tidlegare, råd de har fått som ikkje har fungert, og om den nye strategien om å få ro og trivsel rundt måltidet. Du veit med deg sjølv at de ikkje driv med mishandling av barnet slik den BV-tilsette tidlegare beskreiv, så du har ingen ting å frykte.

Kan hende kan du og få nyttige innspel, sjølv om kresne barn nok ikkje ligg under hovudkompetansen til barnevernet.

 

Lukke til i dag, iallefall!

[Anonym bruker]

Alle studier viser jo at barnehagene er alt for dårlige til å melde bekymringsverdige ting til barnevernet så det er jo kjempebra at barnheagen faktisk har meldt fra når det er noe de er bekymret over! Det synes jeg man skal ta på alvor, det ligger langt inne å sende en slik melding og dette går nok både på selve problemet med barnet men sannsynligvis også på at de ikke fikk "gehør" for problemet når det ble tatt opp med mor.. Skjønner absolutt at du som mor synes dette er ubehagelig, men har vanskelig for å skjønne at du ikke vil ha hjelp! Om barnet har angst for middagsmat og er utagerende i barnehagen i matsituasjoner er jo absolutt det noe dere trenger hjelp med - det dere gjør hjemme har jo åpenbart ikke fikset problemet.. Høres ut som problemet er langt større enn et kresent barn som ikke vil spise og da må jo andre ressurser inn for å se om det er noe med hjemmesituasjonen som er galt eller det er selve barnet som har et problem.. Ta i mot bv med åpne armer, ta i mot råd og tips og vis at du ønsker det aller beste for gutten din så går nok dette helt flott!! Tror også det er lurt som ei anna nevner å ha litt ekstra mat sånn at bv folkene kan sitte til bords med dere, vil nok oppleves som unaturlig både for dere og barnet og dess mere avslappet dere er dess mere avslappet blir barnet... Lykke til!

[Anonym bruker]

Lykke til idag. Tror jeg hadde ringt legen og bedt om time til å få allergitestet gutten i tillegg. Da kan du gi beskjed til bv at du har time da og da og viser at du tar dette alvorlig.

Har lest rapporter som har vist at barn og voksne ofte unngår å spise ting en er allergisk mot, selv om en ikke vet det. Han er jo selvfølgelig ikke allergisk mot kun varm mat men kan jo være vedt sjekke.

 

Drikker han f.eks kakao?

[Anonym bruker]

Vil også ønske deg lykke til! Forstår det er vanskelig å bli vurdert på den måten, men husk at de fleste bekymringsmeldinger blir henlagt. Og det kan jo faktisk hende at barnevernet kan ha noen gode råd å komme med. Husk på det før du avfeier dem helt. Det må jo være en ganske uholdbar situasjon for alle.

 

Jobber selv i barnehage, og ser i mange tilfeller at foreldre som klager på at ungene ikke spiser, faktisk spiser alt de får servert i barnehagen, så det kan jo som du sier være at han reagerer sterkere på mat i barnehagen enn hjemme. Kresne barn finnes overalt, og hvis barnevernet skulle tatt hånd om alle, hadde de ikke hatt tid til alle de som trenger hjelp.

 

Er selv vokst opp med en søster som var ekstremt kresen, og hun nektet å spise annet enn to-tre forskjellige ting, og sultet seg heller enn å spise noe annet. Det gjør hun fremdeles, og nå er hun i 20-årene. Foreldrene våre stresset veldig med dette og tvang henne til å spise og nektet henne å gå fra bordet før hun hadde smakt på alt. Nå har hun helt angst for mat.

 

Syns derfor du gjør det riktige ved å tilby brødskive ved siden av middagsmaten. Jeg har ingen tro på at det nytter å tvinge noen til å spise, heller ikke til å smake på alt. Da er det bedre at han spiser noe, og slipper oppstyret rundt. Kanskje han begynner å ønske selv å smake dersom dere ikke maser? Verdt et forsøk iallefall...

 

Men lykke til uansett. Håper du forteller hvordan det går.

[Anonym bruker]

Hjelpe meg, er dette god nok grunn for barnehagen til å kontakte barnevernet?! Herregud så sykt. Mi m toåring er heller ikke noe middagsmenneske, så det betyr da altså at vi kan risikere å få barnevernet på besøk? Sykt...

 

Det er vel akkurat derfor at det er så utenkelig, at man skjønner at det må ligge mer bak det hele en det HI forteller, eller klarer/evner å se selv.

[Cat.68]

Ut av det jeg har lest tenker jeg at her er det et barn som trenger hjelp og forståelse. Og da er det narurlig at det er de nærmeste (foreldre)

som er med å bidra støttende til å hjelpe barnet med det det trenger. Barnet har kommet i en ond sikel når det hjelder varm mat, middagsmåltidet som skal være et næringsrikt måltid.

Hadde det vært meg i HI situasjon ville jeg prøvd å tenkt hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt. Jeg har prøvd alt. Bv kommer i mitt hjem, de er "eksperter" på barn. Kanskje de kan bidra med råd. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor HI ikke vil ta tak i situasjonen.

Det er ikke noe å stresse med. Vil ikke kan barnet spise middag, så vil det ikke. Vondt værre å tvinge i det mat.

Har det noen allergier?

MItt barn begynte å nekte å spise brød, pannekaker o.l.

Likte nesten ingenting. Det viste seg å være cøliaki. Glutenallergi. Barnet mitt fikk vondt i magen, og sa derfor at hun ikke likte det. Maten hun spiste ga ubehag. Hun ble etterhvert så syk, at jeg fikk mistanke, og fikk det sjekket.

 

jeg har jo forklart hvorfor jeg ikke ønsker bistand fra bv. Vi er inne i en god sirkel nå, der gutten i det minste sitter ved bordet mens vi spiser middag. Han ser forskjellig mat hver dag, og han opplever at vi spiser og snakker positivt om maten. dette er et skritt i riktig retning. Vi oppfordrer han pr. i dag ikke til å smake, men håper at han skal bli mer nysgjerrig etterhvert. Jeg er redd for at dersom bv begynner å foreslå ulike tiltak, evt snakke med gutten om middagsspising, så vil problemene igjen blusse opp...

 

HI

 

 

Men hvorfor tar du for gitt at det skal bli verre fordi BV kommer inn og ser hva dem evntuelt kan bidra med? Enten ser dem jo det samme som dere, at barnehagen overdriver og at dere har kontroll på situasjonen. Eller dem kan komme med gode råd ( ev ernæringsfysiolog/psykolog) som kan gi dere verktøy til å løse situasjonen.

 

Disse her vet at masse fokus rundt mat kan virke motsatt på barn. Verktøyene vil dem jo gi til dere og ikke til barnet. Motsetter dere dere slik hjelp vil det jo egentlig bare signalisere at dere ikke tar situasjonen alvorlig.

 

Anbefaler dere å være positivt innstilt til dette å høre på hva BV har å bidra med før dere dømmer dem ut. Samarbeide for barnets beste vil altid være lurt trur jeg. Lykke til.