Alenemor?

[Gjest ean]

Lenge siden jeg skrev her nå. Her i hjemmet har vi hatt noen roligere uker. Dvs at det ikke har vært festing de siste 3 helgene -...- det er jo bra, men så har det skjært seg igjen. Han mener nemlig nå at han skal ha betalt for å gjøre noe her hvis det dreier seg om å reparere noe, pusse opp noe eller snekre...er det noe han bidrar med som kan øke verdien på huset (somriktignok er er mitt), skal han ha penger for det-, han sier at han ikke skal bidra til verdiøkning for meg - men han betaler jo praktisk talt ingen ting for å bo her, ei heller noe til barna eller mat til seg selv.... I tillegg bruker han mitt bankort,uten å spørre, når han trenger noe på butikken til seg selv. Husarbeid gjør han praktisk talt ikke uten krangling. Spørsmålet mitt till dere da er hvordan fordeler dere husarbeid, vedlikehold og utgifter ???? Jeg er jo tilhenger av at man skal dele av det man har, og slik har det jo vært her, men finner det da helt urimelig å måtte betale en samboer timespris hvis vi feks skal legg nytt gulv i stua eller sette opp noen lister. Det handler jo om felles trivsel i et felles hjem, og er jo også til glede for hans, våre barn !!!

[løvebrøl]

Herregud hva er dette for en slabbedask??? Skal ha betalt for å hjelpe til i hjemmet?! Høres ut som et barn! Jobber ikke mannen? Lyser varseltegn gjennom hele tråden her om at du for komme deg vekk, du har det tydeligvis ikke noe bra sammen me han, festing eller ei.

 

Klemmer!!

[Jaffs]

Husker jeg omtrent satt og skalv av raseri første gang jeg leste igjennom tråden din. Jeg er helt sjokkert over hva du fakisk finner deg i av den forvokste babyen som du kaller for samboeren din.

 

Ikke skal han hjelpe deg med barna DERES, ikke skal han bidra økonomisk og ikke skal han bidra med husarbeid. Det jeg lurer på er hva i pokker er det egentlig denne mannen bidrar med, uten om og snylte på deg??

 

Du skal ikke gi han bankortet ditt lengre, du skal be han om og hjelpe til med husarbeid, stelle med ungene og bidra med økonomien som feks og være med og betale for maten han spiser og betale for strømen. Og om han ikke er interessert i det så hadde jeg minnet han på at huset faktisk er ditt og det samme gjelder husnøkkelen hans!

Det at han ikke er ute og fester så mye lengre skulle egentlig bare mangle han er en voksen mann med samboer og 5 BARN og han skal på lik linje med deg bidra med og oppdra de og ta ansvar for barna sine.

 

Kjenner at jeg er så sinna på denne mannen din og jeg lurer faktisk veldig på hvordan du holder ut...??

[Gjest peacock]

Hææææææææ? Har du kommet deg unna, hi? Dette høres jo helt sykt ut! Vil han ha penger for å fikse på huset setter du han til å betale husleie NÅ! Å leie er faktisk dyrt, det, og å eie et hus er også dyrt. Du kan også passende be han om å dekke halvdelen av utgifter til mat, strøm, klær, barnehage osv. Ikke gi ham bankkortet ditt, han er en voksen mann som må ta ansvar for egen økonomi.

 

Høres ut som om hersketeknikkene hans fungerer ganske godt dersom dere fortsatt bor sammen. Kom deg unna før du knekker helt!

 

Stort klem til deg, det der høres jammen ikke morsomt ut.

Endret 31. oktober 2012 av peacock

[Gjest Ingen skal få!]

Vær så snill ean, dra fra denne mannen. Jeg sier det aldri egentlig men værsåsnill. Han er en stor verdslig egoistist med kun øyne for seg selv. Han er slem med deg. Og du virker helt nedkjørt. Er det ingen i nord her inne som kan hjelpe ean!?

[Anonym bruker]

Wow.....Er faktisk litt i sjokk over å ha lest dette her!

 

Blir skikkelig fustrert på dine vegner og får lyst til å filleriste vett inn i skallen på mannen din.. Ja, hvis man i det hele tatt kan kalle han en "mann".

[marsgutt 2013]

Har lest igjenom hele denne tråden nå.

Er litt sjokkert over at du ikke har dratt, har lyst til og sende mannen oppover med lastebil og en kompis til helgen og hjelpe deg med og pakke ned og flytte.

Dette går bare ikke. Eldste barnet ditt merker nok at noe er galt og vil ettervært om ikke allerede forandre oppførsel han og.

 

gi han 1 måned på og finne seg annet husrom fra i morgen, snakk med megler og få huset solgt.

Om du kan flytte adr på barnet til et nytt fylke uten hans tilatelse er jeg ikke 100% sikker på at du får.

Men når du klarer og holde ut så lenge klarer du deg nok alene der til sommerferien slik at barnet slipper og flytte mitt i et skole år mitt oppe i alt.

Han sier jo selv at han bare tenker på seg selv.

Nå må du begynne og tenke på deg selv. Du eier huset så få ham ut. skift lås om du må.

 

Får virkelig lyst til og fille riste mannen din.

[håperpåvinterbarn]

Har sagt det før, og sier det igjen, mannen din er ikke helt i

[håperpåvinterbarn]

Skulle si at mannen din ikke er helt i orden i topplokket. En vanlig mann er klar over ansvaret ved å ha fem barn og oppfører seg ikke som en tre år gammel unge selv. Du fortjener bedre, og ungene likeså. Ring låsesmeden og sperr bankkortet ditt! Det er på tide at ungen du kaller samboer står på egne ben.

[Anonym bruker]

Jeg har på en måte vært i en lignende situasjon, men jeg var et av barna. Så vidt jeg vet så var det ikke i nærheten av så ille som du beskriver, men pappa begynte plutselig å prioritere festing og kompiser foran familie og skulle finne tilbake til seg selv osv. Mamma var også alenemor i praksis, og vi bodde på pappas hjemsted et stykke unna mammas.

 

Det endte med at mamma gav han et ultimatum. Hun sa at hun var nødt til å flytte til sitt hjemsted for å få hjelp av familien med barna, siden han aldri stilte opp. I tillegg var det uaktuelt å fortsette å bo med han på hans hjemsted, for hvis de skulle fortsette å leve sammen måtte han bort fra kompisene. Så hun flyttet med barna, og han fikk bli med eller la være.

 

I 2 år bodde han på hybel og var hos oss en helg per mnd. Jeg vet ikke hvor mye av disse to årene som var tid han brukte på å bestemme seg, men offisielt het det at han ventet på å finne ny jobb. Men tipper han fant ut at det ikke var så lukrativt å være helt alene i verden likevel... I allefall kom han etter. Selv om han ikke hadde gjort det, så vet jeg det hadde vært bedre for oss alle enn om det hadde fortsatt sånn det var. Når han var hos oss en helg i mnd så visste vi i allefall hva vi hadde å forholde oss til, og slapp å bli skuffet.

 

Det ble ikke perfekt etter flyttingen, men det ble bedre. De har fortsatt diskusjoner om tidsbruk, men jeg har inntrykk av at de har det godt sammen nå. Og det virker som han respekterer mamma og hennes meninger mer nå enn før vi flyttet. Hun kan sette foten ned, og han skjønner at hun mener alvor, for han har erfart at hun ikke finner seg i hva som helst.

 

Jeg tror nok også vi barna hadde mistet mye av respekten for mamma til slutt hvis hun ikke hadde gjort noe, men bare fortsatt å finne seg i det.

[n74]

Jeg tror mannen din har et alkoholproblem og at eneste grunnen til at han er hjemme akkurat nå er fordi han ikke har penger til å feste, og mest sannsynlig har brukt opp goodwillen til kompiser, derfor er det heller ingen som for øyeblikket spanderer.

 

Grunnen til at han ønsker å få betalt for jobb han gjør i huset er et desperat behov for penger. Alkoholikeren i han er så desperat at han faktisk blir dum.

 

Takk og lov at du eier hus etc. Det gjør det faktisk i bedre stand til å selge å flytte der i fra. Men du må finne noen som kan gi deg støtte, som kan gi deg oppbakking når det gjelder. For dette er en lang tung prosess, til tross for at det er så opplagt at du bør gå.

 

Husk, du er allerede alene med fire barn. Og det blir faktisk lettere når du slipper ansvaret for det "femte" barnet. Du kan ikke redde han fra alkoholismen. Det er en sykdom som krever selvinnsikt for å kunne jobbes med. For meg høres det ikke ut som at han er et sted i livet hvor selvinnsikten er tilstede.