Gå til innhold

Alenemor?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sender deg en god klem! Fy, han driver med psykisk terror mot deg! Håper du klarer å komme deg ut av denne dritten! Ingen fortjener å leve slik du gjør nå. Lykke til!

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hvordan har han vært de andre 13 årene da? Skummelt at folk bare kan forandre seg slik :S

 

ja det er det. man tror jo aldri man skal havne slik selv. skummelt også hvordan man, eller nå jeg da, hele tiden er villig til å flytte grenser. Til slutt har man flyttet sine egne grenser så langt at man mister seg selv - føler jeg er der nå ...

Gjest Heartbroken
Skrevet

Du sier at du gruer for å være alene med fire små barn. Det er forståelig, men hva bidrar mannen med sånn som det er nå? Hvordan vil du merke i dagliglivet at du er alene med barna?

 

Om jeg skjønner deg rett er det nå du som sørger for at han når jobben, at barna når skole/bhg, at det blir vasket, handlet og lagd mat. Det er du som sørger for at regninger blir betalt fordi han ikke har kontroll på økonomien. Det er du som er sammen med barna i både ukedagene og helger.

 

Hva blir verre om du blir alene?

Skrevet

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver ean. Men flytter grensene og tilpasser seg den andre parten for man ønsker det beste for barna også er det frykten for å bli alene. Han har psykisk overtaket over deg nå. Dette må endres, hvis ikke ender du opp på psykiatrisk avd snart. Huff jeg gråter på dine vegne nå. Kom deg til en coach som kan hjelpe deg til å finne tilbake til ditt gamle jeg. Sammen kan dere lage en plan som gjør det tryggere for deg å enten stille et ultimatum eller evt å gå.

Skrevet
Du sier at du gruer for å være alene med fire små barn. Det er forståelig, men hva bidrar mannen med sånn som det er nå? Hvordan vil du merke i dagliglivet at du er alene med barna? Om jeg skjønner deg rett er det nå du som sørger for at han når jobben, at barna når skole/bhg, at det blir vasket, handlet og lagd mat. Det er du som sørger for at regninger blir betalt fordi han ikke har kontroll på økonomien. Det er du som er sammen med barna i både ukedagene og helger. Hva blir verre om du blir alene?

 

har tenkt mye på hva som blir verre sånn praktisk om han ikke er her - men det er jo helt avhengig av om han har en god eller dårlig dag - men det meste som må gjøres må jeg påpeke..., bortsett fra kjøring/henting i bhg. Det gjør han nå som jeg har permisjon. Særlig nå som jeg er så mye våken på natta, synes jeg kanskje leveringen er bra at han gjør....- men bruker mye energi på å få han opp om morningen, så kanskje hadde det ikke blitt mer litsomt om jeg byttet den med kjøringen....

Skrevet
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver ean. Men flytter grensene og tilpasser seg den andre parten for man ønsker det beste for barna også er det frykten for å bli alene. Han har psykisk overtaket over deg nå. Dette må endres, hvis ikke ender du opp på psykiatrisk avd snart. Huff jeg gråter på dine vegne nå. Kom deg til en coach som kan hjelpe deg til å finne tilbake til ditt gamle jeg. Sammen kan dere lage en plan som gjør det tryggere for deg å enten stille et ultimatum eller evt å gå.

 

Hvor finner man slik hjelp? Fikk inntrykk av at man på familievernkontoret kun hadde parterapi og meklingstimer. Det litt paradoksale i det hele var at de her hadde opptil 3 ukers ventetid på meklingstimene og 6 ukers ventetid på parterapi. Jeg bestilte begge deler, og fikk meklingstime først, men fikk dette gjort om til terapitime siden begge timene hadde samme saksbehandler -

Skrevet

Helsestasjonen kan nok hjelpe deg. De har psykolog der. Mitt råd er å fortelle det til familien din og få de til å komme å hente deg og barna og hjelpe med det praktiske. De stiller helt sikkert opp!!

Det er nettopp det at du ikke setter grenser og ikke tør og dra som gjør at mannen tråkker på seg slik. Han vet det. Og han kommer ikke til å endre seg. Hvorfor skal han det?? Han får jo i pose og sekk! Lov til å gjøre akkurat som han vil og har ei som holder hus, hjem og barn mens han lever livet....

Kom deg vekk før du mister deg selv helt!! Barna trenger en sterk mor mer enn noen sinne nå som de har en så ustabil far. Du skylder barna og deg selv å komme deg unna!!!

Skrevet

Tusen takk for alle tilbakemeldingene her :-)

Den forsvunnene samboer.. kom hjem kl.10 i dag (38 timer etter han dro) .... Jeg lot han forklare seg, men var skikkelig forbanna, dråpen kom da han også hadde havnet på byn på lørdag.... men ikke kommet seg hjem fordi han var blakk, det er han jo, kompisen hans spanderte på han på byn og taxi hjem til han hvor han sov .... Han følte ikke han kunne be han om penger til taxi hjem....tull !!! dårlig kompis!!! Jeg ble skuffet og lei meg, her sitter jeg hjemme og gråter mens han lever livets glade dager på byn ..... Jeg sa at dette finner jeg meg ikke i, han holder meg jo for narr - han sa han var enig, og at han skulle skjerpe seg. Jeg sa at dette er ikke snakk om å skjerpe seg her er det nå nulltoleranse for sånn festing...Jeg sa også at jeg ønsket å flytte herfra, at jeg vil hjem til østlandet, vil unna det miljøet han er en del av her for her tror jeg alltid det vil bli et så stort press derfra at dette kommer til å skje igjen - Han svarte at det var greit, at han kunne bli med .... Tror jeg lar han gjøre det, nå er det min tur til å "bruke" denne situasjonen. Han kan jo være med på flyttingen, så får jeg hjelp til det, blir det noe tull senere sørpå er det jo mye lettere for meg å hive han ut...der er jeg jo hjemme. Jeg sa dessuten til han at jeg var sliten i dag, og gikk og la meg, han ryddet da i huset, tok med seg barna ut og lagde middag. Jeg skjønner jo at dette var et desperat forsøk fra han på å bligjøre meg, og at "lyset" ikke kan ha gått helt opp for han over natta. Jeg merker jeg er bitter og har en vond klump i magen, men skal gi det en sjanse. Skal i terapitime i morgen, så får vi se hva han og de sier der, jeg har sagt til min samboer at jeg ønsker at han går til psykolog med sine problemer....

Skrevet
Helsestasjonen kan nok hjelpe deg. De har psykolog der. Mitt råd er å fortelle det til familien din og få de til å komme å hente deg og barna og hjelpe med det praktiske. De stiller helt sikkert opp!! Det er nettopp det at du ikke setter grenser og ikke tør og dra som gjør at mannen tråkker på seg slik. Han vet det. Og han kommer ikke til å endre seg. Hvorfor skal han det?? Han får jo i pose og sekk! Lov til å gjøre akkurat som han vil og har ei som holder hus, hjem og barn mens han lever livet.... Kom deg vekk før du mister deg selv helt!! Barna trenger en sterk mor mer enn noen sinne nå som de har en så ustabil far. Du skylder barna og deg selv å komme deg unna!!!

 

 

..har dessverre veldig gamle foreldre, men har spurt min mamma om hun kunne komme og passe barna mens jeg pakket og avsluttet her. Hun svarte nei, mente vi måtte ordne opp selv og at vi ikke kunne gå fra hverandre på grunn av barna. Tror ikke hun skjønner alvoret i situasjonen min. Hun er jo av den gamle skolen hvor man holder sammen uansett, hun steller jo pappa og kan ikke reise fra han. Er skuffet over henne også, jeg kommer aldri til å anbefale mine døtre noe slikt, jeg skal alltid være der for dem :-) Tror nok at jeg hadde kastet han ut før hvis jeg hadde fått hjelp av mamma, da hadde jeg jo ikke vært så alene om dette...

Skrevet
Helsestasjonen kan nok hjelpe deg. De har psykolog der. Mitt råd er å fortelle det til familien din og få de til å komme å hente deg og barna og hjelpe med det praktiske. De stiller helt sikkert opp!! Det er nettopp det at du ikke setter grenser og ikke tør og dra som gjør at mannen tråkker på seg slik. Han vet det. Og han kommer ikke til å endre seg. Hvorfor skal han det?? Han får jo i pose og sekk! Lov til å gjøre akkurat som han vil og har ei som holder hus, hjem og barn mens han lever livet.... Kom deg vekk før du mister deg selv helt!! Barna trenger en sterk mor mer enn noen sinne nå som de har en så ustabil far. Du skylder barna og deg selv å komme deg unna!!!
..har dessverre veldig gamle foreldre, men har spurt min mamma om hun kunne komme og passe barna mens jeg pakket og avsluttet her. Hun svarte nei, mente vi måtte ordne opp selv og at vi ikke kunne gå fra hverandre på grunn av barna. Tror ikke hun skjønner alvoret i situasjonen min. Hun er jo av den gamle skolen hvor man holder sammen uansett, hun steller jo pappa og kan ikke reise fra han. Er skuffet over henne også, jeg kommer aldri til å anbefale mine døtre noe slikt, jeg skal alltid være der for dem :-) Tror nok at jeg hadde kastet han ut før hvis jeg hadde fått hjelp av mamma, da hadde jeg jo ikke vært så alene om dette...

 

Jeg vet hvordan det er at familie ikke stiller opp... :(

 

Synes du skal holde på det at dere skal flytte til østlandet hvor du har flere av dine rundt deg. Sett det som et krav for å fortsette. Mener han alvor så blir han med.

 

Masse lykke til med timen i morgen!

Skrevet (endret)

Skal du la barna vokse opp i et hus der mor er dørmatte og far får gjøre som han vil- og tydelig vise at han driter i både kone og barn?

Hva tror du det gjør med dem, med deres selvfølelse, og hvordan de ser på parforhold og familieliv?

 

Nei, her må du stå på ditt!

Endret av Lilleva ❤ lillejenta si ❤
Skrevet
Tusen takk for svar! Er desverre ikke et tulleinnlegg, men mitt liv for tiden. Vet jeg er dum som ber han bli, for det gjør jeg jo..., men er jo redd for å bli alene med 4 barn under 7 år... blir utrolig tøft å komme seg gjennom hverdagen, spesielt med den minste som krever så mye med amming, bæring og våkennetter. Vi har vært på familierådgivning denne uken,og der snakket vi mye om denne festingen. Vi ble da på en måte enige om noen rammer vi kunne forholde oss til begge to, feks at det kunne være ok å feste en gang i mnd, men da komme hjem med siste buss. Men så kom helgen igjen, og han havnet på fylla igjen ved første anledning. Gruer meg alltid til helgene nå for jeg vet jo hva som skjer. Jeg ringte han på jobben på fredagen og spurte han om han kom til å bli borte denne helge, slik at jeg evt, kunne forberedt meg mentalt til nok en vond festehelg. Da svarte han at han ikke hadde planer om det, Så kom kvelden, og vi snakket om fremtidn og å bygge hus, og så reiste han seg og sa han ville dra til en kompis for å synge litt, og lovet å komme hjem i 2tiden. Så ble han borte, og igjen satt jeg alene hjemme med alt ansvar alene - det er nå over et døgn siden og han har fortsatt ikke kommet hjem. Har snakket med han i kveld, og han sa han skulle komme etter at barna hadde lagt seg, Han er vist så fyllesjuk ennå. -han hadde heller ikke festet hos kompisen slik han sa, men de hadde dratt til kompisens niese og festet sammen med henne og to andre av hennes venninner. Helt upassende synes nå jeg da, hvordan kan han holde på sånn, Kompisen er singel uten barn, så at han kan gjøre sånt skjønner jeg jo. I morgen har han korøving, og blir altså ikke hjemme da heller. Her sitter jeg alene og steller med barn, hus og hunder mens han lever livets glade dager... fy så sint jeg er! Merker også på barna at de både er redde for at han er borte samtidig som de venner seg til og på en måte godtar at pappa ikke alltid er her når han burde og lover han skal være her.... Har vondt av dem, men er ennå ikke sikker på om det er best for dem med eller uten han i hverdagen. Vi bor nord i landet nå, mens jeg er fra østlandet og ønsker å flytte sørover igjen. Kommer da til å ta med meg barna. konsekvensene ved å gi opp blir dermed så store, og derfor jeg nok er villig til, i all fall, foreløpig til å godta oppførsel som bryter med min moral...håper jo at han skal våkne fra 40års krisa snart..(han er 43...)

 

 

 

hei!

Syns du virker som ei sterk, oppegående dame! jeg er sikker på du kommer til å lande på beina! deet er bra at du tar tak, kan hende det er lurt å flytte og skifte miljø nå.

 

jeg tenker litt på mannen din, sånn du forteller så virker det som om det er noe som har skjedd med ham den siste tiden.

Om han har fungert som familiefar i 13 år så tviler jeg på at han plustelig har tryna nedover intelligensstigen, liksom.

Det må jo være noe som plager ham?

Er han over hodet åpen for å si noe som helst eller gjøre noe som helst for å få det bedre med seg selv?

Jeg vet jo at det kan sitte innmari langt inne for menn å snakke om slikt.

men det høres jo ut som om han kan trenge litt hjelp for å komme igjennom (som du også sier) 40 års krisa.

Skrevet

..er nok ikke så sterk. Her sitter jeg alene med barna, og kjenner at savn og fortvilelse bølger rundt inni meg. Han dro i går, tok med seg tingene sine og hunden sin og forsvant....jeg har vært svak og ringt han ørten ganger, men han har sperret telefonen for mitt nummer. Er så utrolig trist nå, sikkert både av savn og ikke minst tristhet for at familiedrømmen min er misslykket. Aner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg gjennom de neste dagene, må jo fungere her også....

Skrevet
..er nok ikke så sterk. Her sitter jeg alene med barna, og kjenner at savn og fortvilelse bølger rundt inni meg. Han dro i går, tok med seg tingene sine og hunden sin og forsvant....jeg har vært svak og ringt han ørten ganger, men han har sperret telefonen for mitt nummer. Er så utrolig trist nå, sikkert både av savn og ikke minst tristhet for at familiedrømmen min er misslykket. Aner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg gjennom de neste dagene, må jo fungere her også....

 

Så faren til barna dine nekter å ta telefonen? Hva om det var noe galt med et av barna?

Han høres virkelig sympatisk ut du... Han er ikke verdt tårene dine, og jeg gleder meg til den dagen du innser det, og lager deg et bedre liv både for deg og dine barn. Gode klemmer fra meg!

Skrevet

Han gjorde deg en fantastisk tjeneste!! Sikkert vanskelig nå, ja, men jeg tror du er veldig glad det skjedde om 1 år!!

Flytt hjem igjen, du!! Det kommer til å gjøre deg veldig godt! :)

Masse lykke til!

Skrevet
..er nok ikke så sterk. Her sitter jeg alene med barna, og kjenner at savn og fortvilelse bølger rundt inni meg. Han dro i går, tok med seg tingene sine og hunden sin og forsvant....jeg har vært svak og ringt han ørten ganger, men han har sperret telefonen for mitt nummer. Er så utrolig trist nå, sikkert både av savn og ikke minst tristhet for at familiedrømmen min er misslykket. Aner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg gjennom de neste dagene, må jo fungere her også....
Så faren til barna dine nekter å ta telefonen? Hva om det var noe galt med et av barna? Han høres virkelig sympatisk ut du... Han er ikke verdt tårene dine, og jeg gleder meg til den dagen du innser det, og lager deg et bedre liv både for deg og dine barn. Gode klemmer fra meg!

 

 

Tusen takk :-)

Føler meg så alene nå...

Skrevet
Han gjorde deg en fantastisk tjeneste!! Sikkert vanskelig nå, ja, men jeg tror du er veldig glad det skjedde om 1 år!! Flytt hjem igjen, du!! Det kommer til å gjøre deg veldig godt! :) Masse lykke til!

 

Tusen takk :-)

Når jeg har de"god" stundene tenker jo jeg også at det er bra det skjer nå, blir neppe noen stor sak å få hovedomsorgen for barna nå som han bare selv har "dumpet" dem. Hjelper jo ikke at han sier han kommer til å gjøre hva han kan for at ikke jeg skal kunne ta de med meg sørover når han ikke tar seg tid til å være sammen med dem nå. Det er vel handling som teller. Han forlater dem jo som det passer han...

Skrevet

Sender deg en stor klem, HI!

 

Dette klarer du :)

Skrevet

Du har en hel gjeng kaklehøner her inne som heier på deg :D

Skrevet
..er nok ikke så sterk. Her sitter jeg alene med barna, og kjenner at savn og fortvilelse bølger rundt inni meg. Han dro i går, tok med seg tingene sine og hunden sin og forsvant....jeg har vært svak og ringt han ørten ganger, men han har sperret telefonen for mitt nummer. Er så utrolig trist nå, sikkert både av savn og ikke minst tristhet for at familiedrømmen min er misslykket. Aner ikke hvordan jeg skal kunne komme meg gjennom de neste dagene, må jo fungere her også....
Så faren til barna dine nekter å ta telefonen? Hva om det var noe galt med et av barna? Han høres virkelig sympatisk ut du... Han er ikke verdt tårene dine, og jeg gleder meg til den dagen du innser det, og lager deg et bedre liv både for deg og dine barn. Gode klemmer fra meg!

 

Sier det samme- han kan umulig bry seg særlig om ungene sine når han gjør seg selv utilgjengelig! Sånt GJøR man bare ikke når man er foreldre!

Skrevet

Du har en hel gjeng kaklehøner her inne som heier på deg :D

 

Tusen takk - det hjelper mye :-)

 

...men skulle hatt noen her som kunne tatt fra meg mobilen også....klarer jo ikke la han i fred, men får jo bare svarer.... Blir en tøff helg nå...

Skrevet

Du har en hel gjeng kaklehøner her inne som heier på deg biggrin.png

 

Tusen takk - det hjelper mye :-)

 

...men skulle hatt noen her som kunne tatt fra meg mobilen også....klarer jo ikke la han i fred, men får jo bare svarer.... Blir en tøff helg nå...

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men bor selv på østlandet. Hadde jeg bodd nær deg hadde jeg tilbudt deg min hjelp. Føler virkelig med deg. Stor klem til deg!
Skrevet

Du har en hel gjeng kaklehøner her inne som heier på deg :D

 

Tusen takk - det hjelper mye :-)

 

...men skulle hatt noen her som kunne tatt fra meg mobilen også....klarer jo ikke la han i fred, men får jo bare svarer.... Blir en tøff helg nå...

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men bor selv på østlandet. Hadde jeg bodd nær deg hadde jeg tilbudt deg min hjelp. Føler virkelig med deg. Stor klem til deg!

 

Tusen takk :-)

Det varmer veldig med omtanken !!!

Skrevet

Du har en hel gjeng kaklehøner her inne som heier på deg :D

 

Tusen takk - det hjelper mye :-)

 

...men skulle hatt noen her som kunne tatt fra meg mobilen også....klarer jo ikke la han i fred, men får jo bare svarer.... Blir en tøff helg nå...

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men bor selv på østlandet. Hadde jeg bodd nær deg hadde jeg tilbudt deg min hjelp. Føler virkelig med deg. Stor klem til deg!

 

Tusen takk :-)

Det varmer veldig med omtanken !!!

Skrevet

Du har en hel gjeng kaklehøner her inne som heier på deg :D

 

Tusen takk - det hjelper mye :-)

 

...men skulle hatt noen her som kunne tatt fra meg mobilen også....klarer jo ikke la han i fred, men får jo bare svarer.... Blir en tøff helg nå...

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men bor selv på østlandet. Hadde jeg bodd nær deg hadde jeg tilbudt deg min hjelp. Føler virkelig med deg. Stor klem til deg!

 

Tusen takk :-)

Det varmer veldig med omtanken !!!

kom gjerne med en oppdatering når du føler for det, heier på deg :)))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...