Gå til innhold

Alenemor?


Anbefalte innlegg

Skrevet
Ja, har du stilt krav til han? Krevd at han gjør sitt for huset og familien? Føler på meg at han har en liten krise. Så enten må han våkne opp eller gå tilbake til fortida og kose seg uten den flotte familien han har skapt.

 

 

Har sagt at jeg flytter sørover med barna om han ikke skjerper seg.Men han sier selv at nå er det han selv som er viktigst for han, ..og han er ikke sikker på om det er rom for familien i hans liv....Ser nok for seg å være helge pappa - kanskje nok for han nå som egoet hans er så stort. Da får han ha barna når det passer han i tillegg til full frihet resten av tiden - føler ikke det var dette vi planla da vi bestemte oss for å få barn...kjenner jeg er bitter.... Vet mange har 50/50 ordning, men jeg føler jo ikke at han kan ta ordentlig ansvar for seg selv i sitt eget liv engang, han har ikke økonomi til å forsørge seg selv - her er det jeg som betaler regninger osv...

 

Nå skal jeg skrive noe som er veldig på kanten, sier ikke at du skal utføre der. Men hva om du hadde snudd om det? Hva om du også ikke ville ha familie liv? Vil finne deg selv og osv. Sånn plutselig. Kan tippe han hadde syns det var egoistisk av deg å tenke slik. For han vil vell ikke at barna skal bli splittet å komme i hver sitt fosterhjem i verstefall?!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)

Skrevet

Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)

 

Tusen takk :-)

 

...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit....

Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...

Skrevet

og når han svarer slik vet jeg han havner på fylla, det er jo alltid noen han kjenner som sitter å tar seg en dram på en lørdag....

Skrevet

Han dro på fest...var her med litt mat og hentet dressen sin...

Skrevet

..og så lovet han barna å finne på noe med dem i morgen... tipper de blir skuffet igjen...

Skrevet

Jeg har ikke sett denne tråden før nå, så jeg har sittet å lest hele, og jeg bare måper.

Fatter ikke at det er mulig at en mann på 43 år behandler sine kjære på denne måten. Jeg sier kjære, for ikke bare er han motbydelig mot deg, men han behandler jo virkelig ikke akkurat barna bra med denne oppførselen.

 

Jeg håper du finner deg selv og veien ut av dette, og jeg er virkelig virkelig lei meg på dine vegne!

Selv bor jeg på sørlandet, men hadde jeg vært i nærheten av deg hadde jeg stått på trappa di allerede!

 

Klem fra meg til deg

Skrevet

Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)

 

Tusen takk :-)

 

...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit....

Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...

 

Hei,meg over igjen....

Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer?

Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!!

Er han fra nord siden dere bor der?

Skrevet
Jeg har ikke sett denne tråden før nå, så jeg har sittet å lest hele, og jeg bare måper. Fatter ikke at det er mulig at en mann på 43 år behandler sine kjære på denne måten. Jeg sier kjære, for ikke bare er han motbydelig mot deg, men han behandler jo virkelig ikke akkurat barna bra med denne oppførselen. Jeg håper du finner deg selv og veien ut av dette, og jeg er virkelig virkelig lei meg på dine vegne! Selv bor jeg på sørlandet, men hadde jeg vært i nærheten av deg hadde jeg stått på trappa di allerede! Klem fra meg til deg

 

Tusen takk :-)

Skrevet
Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)
Tusen takk :-) ...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit.... Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...
Hei,meg over igjen.... Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer? Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!! Er han fra nord siden dere bor der?

 

 

Ja han er herfra. Helt sprøtt det som skjer, eller er det kanskje jeg som tviholder på noe som ikke er. Må jo innrømme at det er jeg som nå ber han bli, gjør det fordi jeg synes det blir tøft å bli alene med 4 barn, spesielt når den yngste bare er 2 mnd... Satt og tenkte gjennom hvor mye han har vært ute siden hun ble født. Har faktisk festet hele 7 ganger på disse 2 mnd vi, eller jeg da, har hatt henne, og da er en fest min. 24 timer, først festen og så fyllesjuken som han gjør unna et eller annet sted. ... for så vidt fornuftig da slik at barna slipper se faren sin ligge sånn på sofaen,...men hadde vært ok for meg å vite hvor han var og ikke fått vite det først etterpå når han da har kommet seg hjem frivillig eller med tvang"

 

Hadde det veldig tungt da han var innom her i kveld, var veldig nedfor og gråt og var fortvilet, er jo veldig sliten etter lite søvn og dårlig matlyst over tid også da, ba han om å bli her sammen med barna slik at de ikke skulle se meg slik, ba han ha litt medlidenhet med meg, og sa at jeg kunne dra bort eller gå å legge meg slik at han evt slapp å se meg og prate med meg bare han var her for barna. Da svarte han at han kun hadde medlidenhet med seg selv....

Skrevet
Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)
Tusen takk :-) ...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit.... Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...
Hei,meg over igjen.... Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer? Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!! Er han fra nord siden dere bor der?

 

 

Ja han er herfra. Helt sprøtt det som skjer, eller er det kanskje jeg som tviholder på noe som ikke er. Må jo innrømme at det er jeg som nå ber han bli, gjør det fordi jeg synes det blir tøft å bli alene med 4 barn, spesielt når den yngste bare er 2 mnd... Satt og tenkte gjennom hvor mye han har vært ute siden hun ble født. Har faktisk festet hele 7 ganger på disse 2 mnd vi, eller jeg da, har hatt henne, og da er en fest min. 24 timer, først festen og så fyllesjuken som han gjør unna et eller annet sted. ... for så vidt fornuftig da slik at barna slipper se faren sin ligge sånn på sofaen,...men hadde vært ok for meg å vite hvor han var og ikke fått vite det først etterpå når han da har kommet seg hjem frivillig eller med tvang"

 

Hadde det veldig tungt da han var innom her i kveld, var veldig nedfor og gråt og var fortvilet, er jo veldig sliten etter lite søvn og dårlig matlyst over tid også da, ba han om å bli her sammen med barna slik at de ikke skulle se meg slik, ba han ha litt medlidenhet med meg, og sa at jeg kunne dra bort eller gå å legge meg slik at han evt slapp å se meg og prate med meg bare han var her for barna. Da svarte han at han kun hadde medlidenhet med seg selv....

 

Han høres jo helt sykelig ut. Hadde ikke utsatt hverken meg selv eller barna for en slik person uten grundig psykisk evaluering først.

Sperr nummeret hans, bytt låser og flytt så fort du kan.

Jeg er ikke en av dem som oppfordrer alle til å "gi opp" og forlate sånn uten videre, men det han holder på med er psykisk mishandling. Det fortjener ingen av dere.

Skrevet
Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)
Tusen takk :-) ...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit.... Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...
Hei,meg over igjen.... Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer? Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!! Er han fra nord siden dere bor der?

 

 

Ja han er herfra. Helt sprøtt det som skjer, eller er det kanskje jeg som tviholder på noe som ikke er. Må jo innrømme at det er jeg som nå ber han bli, gjør det fordi jeg synes det blir tøft å bli alene med 4 barn, spesielt når den yngste bare er 2 mnd... Satt og tenkte gjennom hvor mye han har vært ute siden hun ble født. Har faktisk festet hele 7 ganger på disse 2 mnd vi, eller jeg da, har hatt henne, og da er en fest min. 24 timer, først festen og så fyllesjuken som han gjør unna et eller annet sted. ... for så vidt fornuftig da slik at barna slipper se faren sin ligge sånn på sofaen,...men hadde vært ok for meg å vite hvor han var og ikke fått vite det først etterpå når han da har kommet seg hjem frivillig eller med tvang"

 

Hadde det veldig tungt da han var innom her i kveld, var veldig nedfor og gråt og var fortvilet, er jo veldig sliten etter lite søvn og dårlig matlyst over tid også da, ba han om å bli her sammen med barna slik at de ikke skulle se meg slik, ba han ha litt medlidenhet med meg, og sa at jeg kunne dra bort eller gå å legge meg slik at han evt slapp å se meg og prate med meg bare han var her for barna. Da svarte han at han kun hadde medlidenhet med seg selv....

 

Han høres jo helt sykelig ut. Hadde ikke utsatt hverken meg selv eller barna for en slik person uten grundig psykisk evaluering først.

Sperr nummeret hans, bytt låser og flytt så fort du kan.

Jeg er ikke en av dem som oppfordrer alle til å "gi opp" og forlate sånn uten videre, men det han holder på med er psykisk mishandling. Det fortjener ingen av dere.

 

Nei, jeg vet jo det. Men så lurer jeg jo på om alt dette er pga mine feil opp gjennom årene, han snakker jo om at jeg er så kontrollerende. Kanskje er denne oppførselen egentlig min skyld tenker jeg innimellom - vet jo at også jeg kan forbedre meg på mange områder. Jeg har mast mye på han om diverse, og jeg har aldri likt at han har festet med disse kompisene pga at han da aldri kommer hjem som avtalt. Han vil jo ikke ha avtale om når han skal komme hjem fra fest. Så kanskje dette at han er så slem er min skyld som vel ikke er enig i å gi slipp, men ønsker jobbe med problemene. Han sier jo selv at årsaken til at han nå er så selvopptatt er at han har blitt holdt igjen så lenge... så nå skal han ta igjen....

Skrevet
Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)
Tusen takk :-) ...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit.... Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...
Hei,meg over igjen.... Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer? Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!! Er han fra nord siden dere bor der?

 

 

Ja han er herfra. Helt sprøtt det som skjer, eller er det kanskje jeg som tviholder på noe som ikke er. Må jo innrømme at det er jeg som nå ber han bli, gjør det fordi jeg synes det blir tøft å bli alene med 4 barn, spesielt når den yngste bare er 2 mnd... Satt og tenkte gjennom hvor mye han har vært ute siden hun ble født. Har faktisk festet hele 7 ganger på disse 2 mnd vi, eller jeg da, har hatt henne, og da er en fest min. 24 timer, først festen og så fyllesjuken som han gjør unna et eller annet sted. ... for så vidt fornuftig da slik at barna slipper se faren sin ligge sånn på sofaen,...men hadde vært ok for meg å vite hvor han var og ikke fått vite det først etterpå når han da har kommet seg hjem frivillig eller med tvang"

 

Hadde det veldig tungt da han var innom her i kveld, var veldig nedfor og gråt og var fortvilet, er jo veldig sliten etter lite søvn og dårlig matlyst over tid også da, ba han om å bli her sammen med barna slik at de ikke skulle se meg slik, ba han ha litt medlidenhet med meg, og sa at jeg kunne dra bort eller gå å legge meg slik at han evt slapp å se meg og prate med meg bare han var her for barna. Da svarte han at han kun hadde medlidenhet med seg selv....

 

Han høres jo helt sykelig ut. Hadde ikke utsatt hverken meg selv eller barna for en slik person uten grundig psykisk evaluering først.

Sperr nummeret hans, bytt låser og flytt så fort du kan.

Jeg er ikke en av dem som oppfordrer alle til å "gi opp" og forlate sånn uten videre, men det han holder på med er psykisk mishandling. Det fortjener ingen av dere.

 

Nei, jeg vet jo det. Men så lurer jeg jo på om alt dette er pga mine feil opp gjennom årene, han snakker jo om at jeg er så kontrollerende. Kanskje er denne oppførselen egentlig min skyld tenker jeg innimellom - vet jo at også jeg kan forbedre meg på mange områder. Jeg har mast mye på han om diverse, og jeg har aldri likt at han har festet med disse kompisene pga at han da aldri kommer hjem som avtalt. Han vil jo ikke ha avtale om når han skal komme hjem fra fest. Så kanskje dette at han er så slem er min skyld som vel ikke er enig i å gi slipp, men ønsker jobbe med problemene. Han sier jo selv at årsaken til at han nå er så selvopptatt er at han har blitt holdt igjen så lenge... så nå skal han ta igjen....

 

Hadde en eks som hele tiden ville snakke om at det var meg det var noe galt med, selv om han var både ondskapsfull og egoistisk.

Det er slik disse menneskene holder på, dytte all skyld over på den andre så de kan fortsette sin syke livsstil. Det er faktisk sykelig, og IKKE noe du har gjort feil.

 

Risk de tankene ut av hodet! Du vet nok selv hva du hadde sagt om en venn sa det samme. Vær en venn for deg selv og kom deg vekk før han ødelegger deg fullstendig.

Skrevet

Jeg er overrasket over at du klarer deg så bra som du gjør, med et sånt menneske i nærheten. Han virker jo gal, i hvert fall har han en eller annen rar form for sammenbrudd. Har du ikke søsken som Jan komme opp og hjelpe deg å flytte sørover? Det virker som eneste løsning for deg. Du har all min medfølelse!

Skrevet

Stakkar! Håper du finner mot til å finne fram livet ditt igjen, og sette deg og barna først. Det virker som at du allerede er alenemor til barna dine, så sånn sett trenger du ham ikke. Skjønner at det er vanskelig å kutte ut mannen din etter 13 år, men strengt tatt så er han vel ikke den du ble glad i og bestemte deg for å få barn med. Han har jo blitt til en umoden 23åring igjen. Håper du finner deg en plass å bo på østlandet, at du får solgt huset ditt og flytta hjem igjen. Om du ikke har noen til å hjelpe deg med å flytte finnes det selskaper som kan hjelpe deg. Det kan være verdt å bruke penger på det så du kommer deg bort i fra situasjonen.

I mellomtiden kanskje du skal finne deg en hushjelp/barnepike eller lignende for å avlaste deg selv litt.

Uansett hva du velger å gjøre: Jeg heier på at du setter deg selv og barna først.

Skrevet
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver ean. Men flytter grensene og tilpasser seg den andre parten for man ønsker det beste for barna også er det frykten for å bli alene. Han har psykisk overtaket over deg nå. Dette må endres, hvis ikke ender du opp på psykiatrisk avd snart. Huff jeg gråter på dine vegne nå. Kom deg til en coach som kan hjelpe deg til å finne tilbake til ditt gamle jeg. Sammen kan dere lage en plan som gjør det tryggere for deg å enten stille et ultimatum eller evt å gå.

 

Hvor finner man slik hjelp? Fikk inntrykk av at man på familievernkontoret kun hadde parterapi og meklingstimer. Det litt paradoksale i det hele var at de her hadde opptil 3 ukers ventetid på meklingstimene og 6 ukers ventetid på parterapi. Jeg bestilte begge deler, og fikk meklingstime først, men fikk dette gjort om til terapitime siden begge timene hadde samme saksbehandler -

 

Du kan få det du ønsker på familievernkontoret, så hvis du vil ha singeltimer til kun deg selv, så bestill det også. Da kan du i fred, få legge frem ditt problem og behov, uten avbrytelser fra mannen.

 

Jeg har vært gjennom dette selv

Skrevet

Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)

 

Tusen takk :-)

 

...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit....

Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...

 

Hei,meg over igjen....

Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer?

Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!!

Er han fra nord siden dere bor der?

 

Sånn før jeg glemmer det, husk å ta vare på alle tekstmeldinger/skriftlig kommunikasjon dere i mellom, det er gull verdt senere hvis du skal ha noe å ta han på.

Skrevet
Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)
Tusen takk :-) ...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit.... Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...
Hei,meg over igjen.... Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer? Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!! Er han fra nord siden dere bor der?

 

 

Ja han er herfra. Helt sprøtt det som skjer, eller er det kanskje jeg som tviholder på noe som ikke er. Må jo innrømme at det er jeg som nå ber han bli, gjør det fordi jeg synes det blir tøft å bli alene med 4 barn, spesielt når den yngste bare er 2 mnd... Satt og tenkte gjennom hvor mye han har vært ute siden hun ble født. Har faktisk festet hele 7 ganger på disse 2 mnd vi, eller jeg da, har hatt henne, og da er en fest min. 24 timer, først festen og så fyllesjuken som han gjør unna et eller annet sted. ... for så vidt fornuftig da slik at barna slipper se faren sin ligge sånn på sofaen,...men hadde vært ok for meg å vite hvor han var og ikke fått vite det først etterpå når han da har kommet seg hjem frivillig eller med tvang"

 

Hadde det veldig tungt da han var innom her i kveld, var veldig nedfor og gråt og var fortvilet, er jo veldig sliten etter lite søvn og dårlig matlyst over tid også da, ba han om å bli her sammen med barna slik at de ikke skulle se meg slik, ba han ha litt medlidenhet med meg, og sa at jeg kunne dra bort eller gå å legge meg slik at han evt slapp å se meg og prate med meg bare han var her for barna. Da svarte han at han kun hadde medlidenhet med seg selv....

 

Seriøst, er dette innelgget virkelig seriøst eller er det et tulleinnlegg.

 

 

Mannen behandler deg verre enn søppel, og du ber han bli?? Det sier jo litt om deg også.

Ta med deg ungene og flytt, denne mannen har ingenting i et famileforhold å gjøre.

Høres ut som om han er mentalt tilbakestående hele fyren.

Skrevet

Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)

 

Tusen takk :-)

 

...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit....

Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...

 

Hei,meg over igjen....

Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer?

Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!!

Er han fra nord siden dere bor der?

 

Sånn før jeg glemmer det, husk å ta vare på alle tekstmeldinger/skriftlig kommunikasjon dere i mellom, det er gull verdt senere hvis du skal ha noe å ta han på.

 

jeg gjør det, er klar over at alt jeg gjør også kan bli viktig i en evt. barnefordelingssak - selvom jeg egentlig ikke tror vi havner der. Han er jo mest opptatt av seg selv i sitt egetliv, og har nok ikke verken ønske om eller økonomi til å ha hovedomsorgen for barna. Det som evt kan skje er at han stikker kjepper i hjulene for at jeg flytter langt unna.... har også begynt å skrive opp hvor mye tid han bruker her med barna....det er jo svært lite... han er her faktisk nå. Kom hit i natt etter byturen, sa han skulle være sammen med barna, og at det vat derfor han tok det med ro i går og kom hjem i 4.30-tiden ...han ligger på sofaen nå, er så sliten han stakkar... uff så sin jeg er nå...!!!

Skrevet

Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)

 

Tusen takk :-)

 

...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit....

Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...

 

Hei,meg over igjen....

Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer?

Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!!

Er han fra nord siden dere bor der?

 

Sånn før jeg glemmer det, husk å ta vare på alle tekstmeldinger/skriftlig kommunikasjon dere i mellom, det er gull verdt senere hvis du skal ha noe å ta han på.

 

jeg gjør det, er klar over at alt jeg gjør også kan bli viktig i en evt. barnefordelingssak - selvom jeg egentlig ikke tror vi havner der. Han er jo mest opptatt av seg selv i sitt egetliv, og har nok ikke verken ønske om eller økonomi til å ha hovedomsorgen for barna. Det som evt kan skje er at han stikker kjepper i hjulene for at jeg flytter langt unna.... har også begynt å skrive opp hvor mye tid han bruker her med barna....det er jo svært lite... han er her faktisk nå. Kom hit i natt etter byturen, sa han skulle være sammen med barna, og at det vat derfor han tok det med ro i går og kom hjem i 4.30-tiden ...han ligger på sofaen nå, er så sliten han stakkar... uff så sin jeg er nå...!!!

 

Hvis du innimellom klarer å filme eller ta bilder av han mens han "passer" barna fra sofaen, så er ikke det å forrakte som bevis heller

Skrevet
Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)
Tusen takk :-) ...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit.... Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...
Hei,meg over igjen.... Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer? Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!! Er han fra nord siden dere bor der?

 

 

Ja han er herfra. Helt sprøtt det som skjer, eller er det kanskje jeg som tviholder på noe som ikke er. Må jo innrømme at det er jeg som nå ber han bli, gjør det fordi jeg synes det blir tøft å bli alene med 4 barn, spesielt når den yngste bare er 2 mnd... Satt og tenkte gjennom hvor mye han har vært ute siden hun ble født. Har faktisk festet hele 7 ganger på disse 2 mnd vi, eller jeg da, har hatt henne, og da er en fest min. 24 timer, først festen og så fyllesjuken som han gjør unna et eller annet sted. ... for så vidt fornuftig da slik at barna slipper se faren sin ligge sånn på sofaen,...men hadde vært ok for meg å vite hvor han var og ikke fått vite det først etterpå når han da har kommet seg hjem frivillig eller med tvang"

 

Hadde det veldig tungt da han var innom her i kveld, var veldig nedfor og gråt og var fortvilet, er jo veldig sliten etter lite søvn og dårlig matlyst over tid også da, ba han om å bli her sammen med barna slik at de ikke skulle se meg slik, ba han ha litt medlidenhet med meg, og sa at jeg kunne dra bort eller gå å legge meg slik at han evt slapp å se meg og prate med meg bare han var her for barna. Da svarte han at han kun hadde medlidenhet med seg selv....

 

Seriøst, er dette innelgget virkelig seriøst eller er det et tulleinnlegg.

 

 

Mannen behandler deg verre enn søppel, og du ber han bli?? Det sier jo litt om deg også.

Ta med deg ungene og flytt, denne mannen har ingenting i et famileforhold å gjøre.

Høres ut som om han er mentalt tilbakestående hele fyren.

 

 

Vet det sier mye om meg også, hadde aldri trodd jeg skulle ende sånn med meg selv heller - men med 4 barn under 7 år, hvor den yngste bare er 2 mnd er det ikke bare å ha tid og ork til å pakke, selge og dra....Det er jo jeg som eier hus og hytte, og som må selge og pakke alt alene - han tar jo bare med seg gitare og pc og så har han dratt - veldig enkelt når man ikke har ansvar for noe.... jeg for min del får ikke timene til å strekke til i døgnet med en vanlig hverdag en gang... bare dra er nok lettere sagt enn gjort ... og så er det jo noe med at jeg håper han skal våkne opp snart...

Skrevet

Er han ute denne helgen også? Eller? Høres ut som du er veldig ensom der oppe i nord, synd jeg bor på vestlandet, hvis ikke skulle jeg kommet på besøk til deg, håper du har noen du kan prate med, ellers har du jo siden her inne i kveld hvis du får det ekstra tøft! :)

 

Tusen takk :-)

 

...han er ikke her...han sier han ikke vet hva han vil, mem tror ikke han kommer tilbake. Han har vært å hjulpet broren sin i dag, og sov hos han fra i går. Fra onsdag har han sovet i campingvogna vår som står på naboeiendommen. Når han har vært i den nekter han komme ut og snakke med meg, så jeg har kun sett han i 30 sek. når han leverte hunden sin her i går morges,da nektet han prate med meg. Snakket med han på tlf i går da, uten at det kom noe annet ut av det enn at han ikke vet, men ikke tror han kommer tilbake. tre av barna har han ikke sett siden onsdag... den eldste kjørte han på skolen på fredag fordi jeg løp ned å vekket han i campingvogna - banket på vinduet da, for å låse opp gjør han ikke.... dette er helt sprøtt - høres ut som en dårlig film... -har det tøft nå, panikken og savn etter noen kommer over meg som bølger, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å være en god mor for alle barna i tillegg til å ta meg av hundene og gjøre husarbeid,,,, er sliten og trist, men har begynt å se etter bolig i Oslo - i de gode stundene kan jeg tenke at jeg endelig skal få kommet meg hjem - er bare veldig redd for vegen dit....

Spurte han om han skulle ut i dag - det viste han ikke. Han skjønner ikke, eller føler tydeligvis ikke han har noe ansvar her.... han er jo fri...

 

Hei,meg over igjen....

Huff, dette du forteller her høres bare helt surrealistisk ut! Hva slags mann er dette? Har han alltid vært slik?? Eller hva skjer?

Tar du vare på hundene hans også? Virker ut som om denne mannen ikke er i stand til å ta vare på seg selv en gang, og iallfall ikke dyr eller barna!!

Er han fra nord siden dere bor der?

 

Sånn før jeg glemmer det, husk å ta vare på alle tekstmeldinger/skriftlig kommunikasjon dere i mellom, det er gull verdt senere hvis du skal ha noe å ta han på.

 

jeg gjør det, er klar over at alt jeg gjør også kan bli viktig i en evt. barnefordelingssak - selvom jeg egentlig ikke tror vi havner der. Han er jo mest opptatt av seg selv i sitt egetliv, og har nok ikke verken ønske om eller økonomi til å ha hovedomsorgen for barna. Det som evt kan skje er at han stikker kjepper i hjulene for at jeg flytter langt unna.... har også begynt å skrive opp hvor mye tid han bruker her med barna....det er jo svært lite... han er her faktisk nå. Kom hit i natt etter byturen, sa han skulle være sammen med barna, og at det vat derfor han tok det med ro i går og kom hjem i 4.30-tiden ...han ligger på sofaen nå, er så sliten han stakkar... uff så sin jeg er nå...!!!

 

Hvis du innimellom klarer å filme eller ta bilder av han mens han "passer" barna fra sofaen, så er ikke det å forrakte som bevis heller

 

... :-)

Skrevet

Huff, blir så lei meg på dine vegne. :( Det høres ut som om han kanskje har et rusproblem. Man mister da evnen til ha empati for andre. (har han alltid festet så mye?)

 

Uansett så er dette IKKE din feil. Han virker som om han har psykopatiske trekk iom at han prøver å bryte deg ned og gi deg skylda for alt. Når man lever med et slik menneske så er det ikke alltid lett å se sin egen situasjon "utenfra".

 

Ta kontakt med familievernkontoret og be om hjelp.

 

Klem fra meg.

Skrevet

Jeg er overrasket over at du klarer deg så bra som du gjør, med et sånt menneske i nærheten. Han virker jo gal, i hvert fall har han en eller annen rar form for sammenbrudd. Har du ikke søsken som Jan komme opp og hjelpe deg å flytte sørover? Det virker som eneste løsning for deg. Du har all min medfølelse!

 

Tusen takk for støtten :-)

Skrevet

..Han har nå holdt seg hjemme siden natt til søndag..., og kjørte barna til skole og barnehage i dag. Har likevel en tøff dag, er så trist... vet jo egentlig at det at han kom hjem nå nok en gang bare er en utsettelse ... men tenker litt sånn at jeg nå er helt utslitt og trenger noen dager med litt hjelp for å samle krefter og "sette meg selv sammen" igjen .. føler med både psykisk og fysisk utslitt og er redd for å møte "veggen" totalt, er nok helt på grensen av hva jeg tåler her nå...

- takker for all støtten jeg har fått her "inne - det har vært til god mental hjelp :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...