Jeg blir provosert over..

[Anonym bruker]

Det jeg ikke skjønner helt er hvordan en slik operasjon EGENTLIG hjelper de sykelig overvektige. Hvis folk er overvektige pga psykiske vansker, som vanskelig forhold til mat, form for selvmedisinering eller selvskading osv., blir det ikke feil å behandle fedmen som om det var problemet? Det blir jo mer et slags synlig symptom på alt det som ligger bak? Og ja, jeg føler det samme med såkalt behandling av depresjon med antidepressiva, når det gis uten å gå i dybden på hva som førte til depresjonen i utgangspunktet. Man behandler symptomene, men gjør ingenting med roten til problemet, og kurerer dermed aldri sykdommen.

Det er derfor de går til psykolog i ca 4-6 mnd i forkant av å få en innvilget operasjon, samty møter med ernæringsekspert. Våde i grupper med andre som søkt operasjon og individuelt for å ta tak i roten.

 

Beklager at jeg legger meg borti akkurat ditt innlegg, men jeg vet også at noen må gå på ernæringskurs i opptil 3 år før operasjon. Det er jo kjempeflott!! Da får de veiledning av proffisjonelle, og har en god basis til å klare seg alene etter slankeoperasjonen. Sånt kurs skulle ha vært obligatorisk for alle. Da hadde jeg stilt meg 100% bak dette

 

Det er ikke meningen å være stygg(haha), men poenget er at det skjer en del som gjør at dette blir noe lettvint, og det koster samfunnet mye penger. Penger som kunne ha gått til å hjelpe mennesker som ikke får føflekkreftmedisin! (Brukt som eksempel i denne tråden.)

 

Og det verste de får gratis mener jeg er slamse-lår.

Silikonpupper? Jo de får det, du her oppe som nekter. Slutt å prøve å dekke over, du kan ikke vite hva du snakker om. Venninnen min ville ikke ha engang, hun var glad for å bli kvitt smertefulle skuldre, og ønsket minst mulig vekt på kroppen. Men man må sette det i sammenheng med soppdannelse under lange flate pupper vil jeg tro. Men joda, de får.

 

HI

[Magia]

Det er jeg enig i at blir feil. MEN det kan jo være at en bare har en tung periode der og da, og trenger en liten dytt for å komme seg opp igjen. Hos meg ligger alt så dypt at jeg trengte over 1,5 år med samtaler før det som virkelig plager meg kom opp og frem, så skjønner godt hva du mener med det å få nok tid.. :/

 

Jeg ga opp før jeg kom så langt, og la heller energien min i å komme meg opp på egenhånd. Men nå skal jeg ikke kuppe tråden mer Hehe

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig med begge sider her... Moren min ble slankeoperert for noen år siden, og da hun var ferdig å gå ned fikk hun mageplastikk pga soppdannelse og kløe. Så langt alt vel, disse tingene synes jeg det er kjempeflott at man har mulighet til å få. Dette er ikke kosmetiske problemer, men helseproblemer, og selve overvekten et veldig alvorlig sådan. MEN deretter har hun vært inn og ut av sykehus for å pynte på armer, lår, pupper og arr, dette har hun fått dekket inklusive reiser med fly på kryss og tvers av landet for å få utført dette. Hun har også fått fradrag på skatten for innkjøp av ny garderobe og for kosttilskudd. Jeg er selvfølgelig glad på hennes vegne for at hun har mulighet til å bli helt fornøyd når hun endelig er kvitt overvekten. Men jeg synes prinsipielt det er feil at staten skal dekke alt dette, og føler det går litt over stokk og stein. Mannen min er også slankeoperert og har nylig nådd normalvekt. Kjempefint for hele familien, selvfølgelig. Han har også fått disse skattefradragene som jeg ikke ser vitsen med. For helt ærlig, vi har IKKE høyere utgifter enn før selv om han må ha masse kosttilskudd. Vi sparer det inn på mat! Nå har han satt i gang prosessen med alle operasjonene han skal ta for å fjerne hud. Jeg synes det er unødvendig, han ser kjempeflott ut og har ingen helseplager av overskuddshuden. Men han skal ta operasjonene fordi han kan... En eller to av dem hadde han nok tatt likevel og betalt av egen lomme dersom ikke staten hadde dekket det, men jeg synes det hadde vært mer riktig, for det ER et kosmetisk problem, ikke et helseproblem. Og ja, han får operasjonene. Selv har jeg ca 50 kilo for mye, og vil helst slippe en slankeoperasjon etter å ha sett hva moren min og mannen min har gått gjennom. For det ER ingen lettvindt løsning. Problemet mitt er at jeg sliter med overspisingslidelse/tvangsspising, og jeg får ingen hjelp. Føler at slankeoperasjoner er blitt så populært at vi som vil gå den andre veien blir glemt. Igjen, kjempeflott for dem, men likevel feil. Ja, de TRENGER slankeoperasjonen og fjerning av hud som gir helseplager, men de trenger ikke alt det andre.

 

Takk, du sier det så fint! Det er akkurat sånn jeg mener Selvfølgelig trenger de å ta vekk dette som gir helseplager, men det er alt det andre..!

 

HI

[Anonym bruker]

Hi. Du er en idiot! Sykmeldingen er på 2-4 uker. Man får ikke automatisk fjernet løshud og man får heller ikke fradrag med tanke på klær i ettertid. Les deg opp før du slenger med den støgge leppa di!!

 

Hjelpes, kritikk

 

Har man fått slankeoperasjon er sjansen stor for at man får løshud tenk, helt naturlig. Og løshud kan ikke strammes opp ved trening, det er helt greit. Jeg forstår det kan bli sopp noen plasser der huden legges dobbelt. Selvfølgelig må problemet vekk.

Men de andre tingene??

Fradrag på klær - eh.. jo.

 

HI

[Anonym bruker]

Hi. Du er en idiot! Sykmeldingen er på 2-4 uker. Man får ikke automatisk fjernet løshud og man får heller ikke fradrag med tanke på klær i ettertid. Les deg opp før du slenger med den støgge leppa di!!

Hjelpes, kritikk Har man fått slankeoperasjon er sjansen stor for at man får løshud tenk, helt naturlig. Og løshud kan ikke strammes opp ved trening, det er helt greit. Jeg forstår det kan bli sopp noen plasser der huden legges dobbelt. Selvfølgelig må problemet vekk. Men de andre tingene?? Fradrag på klær - eh.. jo. HI

 

Og - man tar ikke alle operasjonene på en gang, så det blir flere sykemeldinger over ca et år. Bare mageplastikken ble 6 uker hos min venninne.

 

HI

[Roselilly]

Etter min mening er de slankeopererte med i et stort eksperimentelt forsøksprosjekt man ikke kjenner konsekvensene på sikt av.

Man VET at det er enorme risikoer involvert ift selv operasjonen. Man vet IKKE langtidsvirkningene av å ha blitt slankeoperert!

(ref. dokumentar på nrk nylig om slike operasjoner i Danmark, hvor også leger som foretok operasjonen innrømmet dette).

 

De som evt får slankeoperasjoner følges i lang tid, utredes i alle bauger og kanter. Det brukes store ressurser på dette... store ressurser!! Selve operasjonene er dyre å gjennomføre, og evt små og store komplikasjoner i etterkant fører til at det kommer ytterligere kostnader i dette regnskapet. Som regel har de som slankeopereres allerede brukt store ressurser i helsevesenet, fått undersøkt f.eks. knær, blitt behandlet for betennelsestilstander, dårlige nakker og rygger. De har i mange tilfeller også falt ut av jobb og/eller hatt svært mye sykemeldinger. Totalt sett er dette enorme summer vi snakker om!

 

Det kunne vært interessant om sykepleieren som sier hun jobber med dette kunne vist til fakta-tall hva dette faktisk koster! Om ikke annet så i hvert fall kostnadene for selve oppfølgingen/utredningen før og etter, samt selve slankeoperasjonen og sykehusinnleggelse i denne forbindelsen.

 

Poenget mitt er ikke at noen ikke skal få dyr behandling. Poenget mitt er at jeg mener helsevesenet på flere områder har spilt falitt når de ikke ser annet valg enn å begynne med såpass ekstreme virkemidler som det slankeoperasjoner er. Hvor var helsesøster, skole, fastlegen da alle disse begynte å utvikle overvekt? Det tar år å utvikle så enorm overvekt at man får innvilget slankeoperasjon! Hvor i all verden er helsevesenet i alle disse årene på forhånd??? Jeg tør påstå at det er en stor grad av feighet blant leger og andre helsepersonell siden de ikke tar tak i dette på en ordentlig måte leeeenge før sykelig overvekt har nådd slike dimensjoner som vi her snakker om!

Alle vet at det koster en brøkdel å forebygge og/eller ta tak i ting når det foreløpig er små problemer. I forhold til mange andre typiske helseproblemer var det gjort en undersøkelse for noen år siden som viste at for hver krone man bruker på forebyggende tiltak så sparer man ti kroner i behandlende tiltak. Dvs, det koster kun 10 % å forebygge en plage enn det koster å behandle den.

Har samfunnet råd til å la være å forebygge? Forebyggende tiltak burde vært nr én! Problemet i dag er at helsevesenet får sine tilmålte ressurser, de kan ikke la være å behandle, og dermed får forebyggende tiltak bagatellmessige ressurser.

 

Diskusjonen HI starter handler ikke bare om hva de ekstremt overvektige "får". Det handler om en helhet som angår oss alle! Det handler om at vi alle har ansvar for å ta vare på egen helse (!!!!!). Det handler om at når helsevesenet ser tegn på at noen ikke greier å ta vare på sin egen helse, så må helsevesenet ta tak i dette. Da er det naturlig at fastlegene tar tak i dette først, siden de er primærkontakt med folk. Men det er kanskje ikke så rart de ikke tar tak i dette godt nok siden de nesten ikke har noe om kost og ernæring på studiet sitt. Legene (hvis de ikke har spesiell interesser for det selv) kan ikke nok om dette. Det vil si at de må henvise videre til f.eks. ernæringsfysiolog, trening med fysioterapeuter eller idrettspedagoger osv. Og ikke minst, de må følge opp underveis!!

Dette handler også om at man må sørge for nok fysisk aktivitet i skolen, og det handler om at kunnskap om kost og ernæring og trening må få en mye større plass i skolevesenet.

 

Det er faktisk ekstremt få som ikke kan nå en noenlunde normalvekt om de får riktig hjelp på et tidligere stadium og om de er motiverte. Da mener jeg det er komplett idioti at dette ikke skjer i praksis - i hvert fall er det altfor, altfor, altfor mange som ikke tas tak i når de begynner å bli overvektige. Jeg har forståelse for at noen ikke greier å gå ned i vekt på egen hånd, at noen ikke kan nok om kost og ernæring, og at andre har psykiske problemer som gjør at de ikke greier å gjøre jobben selv. Men det er da helsevesenet må ta tak i det!

Og vi - du og jeg og hvermansen - må ikke være så inderlig redde for å støte og bli støtt om overvekten tas opp. Det er faktisk ikke greit at noen bare blir større og større uten at det tas tak i det, bare fordi man ikke skal risikere å "såre" noen. Hvor mye ødelegger det ikke av folks liv å bli så ekstremt overvektig som det flere og flere blir? Det koster dem selvtillit og livskvalitet, de faller ofte utenfor sosialt og utdannelses-/jobbmessig, de lever ofte med store smerter. Dette er mye verre enn å "såre" noen eller gjøre noen flau pga overvekt! Men, ting må selvfølgelig tas opp på en konstruktiv og målrettet måte, og selvfølgelig med respekt.

 

Slik det er i dag går mange gjennom årevis med store fysiske og psykiske påkjenninger/smerter som faktisk kunne vært unngått. De utsettes så for et "behandlingstilbud" som faktisk innebærer livsfare siden operasjonene er svært risikofylte. Og på toppen av det hele så finnes det ingen forskning av langtidsvirkningene av disse operasjonene! Da snakker jeg om hva som skjer om 20-30-40 år. Barn helt nede i 13-årsalderen behandles på denne måten. I en alder hvor de ikke er ferdig utvokste, hvor de er svært sårbare ift ernæring. Hva skjer med disse barna om 30 år? Dette vet vi ikke noe om!

 

For noen som pr i dag er så enorme at de får slankeoperasjon så er det kanskje verdt risikoen for små og/eller alvorlige bivirkninger. Men å bruke så enormt mye penger på dette arbeidet (spesielt om tilbudet blir utvidet enda mer) når det brukes så lite på forebyggende arbeid..... det mener jeg er sløsing av ressurser. Dagens system behandler et symptom, men gjør ingenting med årsaken til problemene! Fedmen er et symptom og en følgetilstand, det er ikke årsaken!

 

Men, man kan altså ikke skylde dette bare på helsevesenet. Alle av oss har et ansvar å ta tak i egen helse! Vi har selv et ansvar for å ta tak i eget kosthold og begynne med fysisk aktivitet. Vi har også et ansvar for å be om hjelp når vi forstår vi ikke greier det på egen hånd. Og der noen ikke greier å gjøre selv eller be om hjelp selv - da burde fastlegen på banen for å henvise til ernæringsfysiolog og trening, samt følge dette opp.

 

Det er så lett å skrike opp om at HI har feil, at hun og de som er enige med henne ikke forstår er usympatiske osv. Men det er også altfor lett å si at selvfølgelig skal enkelte få slike operasjoner.

 

Hvor mange av oss tør å ta opp overvekt med legen? Hvor mange har fått hjelp hvis de har bedt om hjelp til å gå ned i vekt? Hvor mange tar tak i seg selv og snur om på prioriteringer og endrer kosthold og aktivitetsnivå? Hvor mange av oss tør å ta samtalen med den overvektige venninnen og spør om hun trenger hjelp?

 

La oss heller gå i oss selv og deretter jobbe konstruktivt for å endre det systemet som pr i dag overhodet ikke fungerer slik det burde gjøre! Samfunnsmessig har vi ikke råd til at forebyggende arbeid ikke prioriteres bedre - både av den enkelte, leger/helsevesenet og samfunnet forøvrig!

[Anonym bruker]

Mange kloke ord Roselilly! Jeg er helt enig i det du sier her

 

HI

[Anonym bruker]

 

Enig i mye av det du sier, selv om det også finnes de som har grunner for overvekten som de ikke kan styre, som prøver og prøver men ikke kommer noen vei, der operasjon gjerne er siste og eneste utvei.

 

Men for alle oss andre, så bør forebygging og hjelp før det går for langt absolutt prioriteres høyere enn det blir i dag!

 

Jeg var selv hos fastlegen og ba om hjelp med min overvekt, men der var det ikke mye å hente. Han var mest opptatt av å latterliggjøre meg og understreke at jeg hadde satt meg i denne situasjonen selv...

[Anonym bruker]

Enig i mye av det du sier, selv om det også finnes de som har grunner for overvekten som de ikke kan styre, som prøver og prøver men ikke kommer noen vei, der operasjon gjerne er siste og eneste utvei. Men for alle oss andre, så bør forebygging og hjelp før det går for langt absolutt prioriteres høyere enn det blir i dag! Jeg var selv hos fastlegen og ba om hjelp med min overvekt, men der var det ikke mye å hente. Han var mest opptatt av å latterliggjøre meg og understreke at jeg hadde satt meg i denne situasjonen selv...

 

Jeg opplevde selv å ikke få noe fornuftig ut av legen min første gang jeg tok opp overvekt, da var det ca 15 kg det var snakk om. Fikk bare svada. Gikk opp mer enn 10 kg til før jeg omsider greide å gjøre noe med det selv. Min egen erfaring, det du forteller, samt flere av de jeg jobber med (jeg jobber i helsevesenet) har opplevd det samme av leger. Det er forferdelig synd, og det er bare med på vanskeliggjøre situasjonen ytterligere, og gir ingen konkret hjelp. Og de som ikke greier å gjøre noe selv må selvfølgelig få tett oppfølging av fagpersoner! Har absolutt alt annet mislyktes, da først skal man evt vurdere slankeoperasjon etter min mening.

 

Jeg mener leger som ikke tar tak i overvekt før det er gått for langt ikke gjør jobben sin! De er primærkontakter, og dermed har de større ansvar for å henvise videre til relevant hjelp, om det så er psykolog, ernæringsterapeuter eller folk med god erfaring med trening/aktivitet/rehabilitering.

[Anonym bruker]

Hi. Du er en idiot! Sykmeldingen er på 2-4 uker. Man får ikke automatisk fjernet løshud og man får heller ikke fradrag med tanke på klær i ettertid. Les deg opp før du slenger med den støgge leppa di!!

 

Hjelpes, kritikk

 

Har man fått slankeoperasjon er sjansen stor for at man får løshud tenk, helt naturlig. Og løshud kan ikke strammes opp ved trening, det er helt greit. Jeg forstår det kan bli sopp noen plasser der huden legges dobbelt. Selvfølgelig må problemet vekk.

Men de andre tingene??

Fradrag på klær - eh.. jo.

 

HI

 

Hi. Du er en idiot! Sykmeldingen er på 2-4 uker. Man får ikke automatisk fjernet løshud og man får heller ikke fradrag med tanke på klær i ettertid. Les deg opp før du slenger med den støgge leppa di!!

Hjelpes, kritikk Har man fått slankeoperasjon er sjansen stor for at man får løshud tenk, helt naturlig. Og løshud kan ikke strammes opp ved trening, det er helt greit. Jeg forstår det kan bli sopp noen plasser der huden legges dobbelt. Selvfølgelig må problemet vekk. Men de andre tingene?? Fradrag på klær - eh.. jo. HI

 

 

Ehh- nei. Det kom nye regler for ikke så lenge siden.