"Jeg hadde en gang ei venninne som..."

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

Ha ha. Vi er mange, for jeg er også slik . Og kjenner flere som er det. å avbryte på denne måten og fylle inn setninger er jo gjerne et tegn på sosiale antenner; at man viser den man snakker med at man forstår dem og at du blir engasjert av samtalen . Det er mye verre med dem som avbryter deg midt i en setning og sier ting som ikke er relatert til det du snakker om i det hele tatt, da snakker du om manglende evne til å lytte og manglende sosiale antenner...

 

Jøss, så det å avbryte fordi det du har å si er mer interessant (for du vet jo EGENTLIG ikke hva den som snakker skal si) er tegn på sosiale antenner? å ikke ha folkeskikk nok til å la andre fullføre setningene sine er å vise engasjement?

 

Nå er det jo sjelden at noen selv innser at de ikke har sosiale antenner - mulig det er et tankekors?

[Gjest Visten]

Så rart, jeg har ingen snåle venninner. Oi.. Kanksje jeg ER den snåle venninna?

[Gjest meg mamma?]

Så rart, jeg har ingen snåle venninner. Oi.. Kanksje jeg ER den snåle venninna?

 

Hehe, jeg og

[Magia]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

Ha ha. Vi er mange, for jeg er også slik . Og kjenner flere som er det. å avbryte på denne måten og fylle inn setninger er jo gjerne et tegn på sosiale antenner; at man viser den man snakker med at man forstår dem og at du blir engasjert av samtalen . Det er mye verre med dem som avbryter deg midt i en setning og sier ting som ikke er relatert til det du snakker om i det hele tatt, da snakker du om manglende evne til å lytte og manglende sosiale antenner...

Jøss, så det å avbryte fordi det du har å si er mer interessant (for du vet jo EGENTLIG ikke hva den som snakker skal si) er tegn på sosiale antenner? å ikke ha folkeskikk nok til å la andre fullføre setningene sine er å vise engasjement? Nå er det jo sjelden at noen selv innser at de ikke har sosiale antenner - mulig det er et tankekors?

 

Det er vel helt normalt at man trekker slutninger om hva som vil bli sagt underveis i en samtale? Man kan faktisk vite hva som skal bli sagt. De aller fleste henger sammen i et nogenlunde fast mønster, og man vet jo temaet for hva som snakkes om før man evt fullfører noens setning. Er alt du sier en stor overraskelse for folk rundt deg kanskje?

 

En samtale er ikke alltid bare at én person sier noe, en annen svarer med noe, så førstemann sin tur igjen osv osv. Det er ikke helt sånn goddag mann økseskaft, ei heller er det å avbryte fordi du syns du har noe mer interessant å fortelle. Det er ikke det samme..

 

Greit at du syns det er irriterende, men du har jo misforstått hva det dreier seg om.

[Virginia.]

Her er det alt mulig rart men det er en som mangler og jeg vet at det er noen her inne som føler seg truffet av denne kommentaren jeg nå skal skrive, for det stemmer for noen, men ikke for meg da jeg har folkeskikk - jeg hadde en gang en venninne som ble NAV klient!!! passet ikke inn i gjengen jeg vanket i så vi er ikke på talefot lenger.

å herregud, jeg hadde aldri innrømmet at jeg kjente denne personen en gang jeg!!! Helt forferdelig!!!

 

Ha ha, festlige dere er ;p

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

Ha ha. Vi er mange, for jeg er også slik . Og kjenner flere som er det. å avbryte på denne måten og fylle inn setninger er jo gjerne et tegn på sosiale antenner; at man viser den man snakker med at man forstår dem og at du blir engasjert av samtalen . Det er mye verre med dem som avbryter deg midt i en setning og sier ting som ikke er relatert til det du snakker om i det hele tatt, da snakker du om manglende evne til å lytte og manglende sosiale antenner...

Jøss, så det å avbryte fordi det du har å si er mer interessant (for du vet jo EGENTLIG ikke hva den som snakker skal si) er tegn på sosiale antenner? å ikke ha folkeskikk nok til å la andre fullføre setningene sine er å vise engasjement? Nå er det jo sjelden at noen selv innser at de ikke har sosiale antenner - mulig det er et tankekors?

Det er vel helt normalt at man trekker slutninger om hva som vil bli sagt underveis i en samtale? Man kan faktisk vite hva som skal bli sagt. De aller fleste henger sammen i et nogenlunde fast mønster, og man vet jo temaet for hva som snakkes om før man evt fullfører noens setning. Er alt du sier en stor overraskelse for folk rundt deg kanskje? En samtale er ikke alltid bare at én person sier noe, en annen svarer med noe, så førstemann sin tur igjen osv osv. Det er ikke helt sånn goddag mann økseskaft, ei heller er det å avbryte fordi du syns du har noe mer interessant å fortelle. Det er ikke det samme.. Greit at du syns det er irriterende, men du har jo misforstått hva det dreier seg om.

 

åååkay.....så lenge du skjønner hva du snakker om så...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ei venninne som snakket hele tiden om sin "fattige" oppvekst, og hvor ille det var og vokse opp med lite penger...

Familien hennes er kakser hele gjengen, og de dro ba på helgetur til Spania hvis de fikk løst, de eide hus der. Det kom fram litt etter litt at hele familien nesten fløt i penger, men foreldrene har fått barna til å ta små jobber for å ære dem arbeid...

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

Ha ha. Vi er mange, for jeg er også slik . Og kjenner flere som er det. å avbryte på denne måten og fylle inn setninger er jo gjerne et tegn på sosiale antenner; at man viser den man snakker med at man forstår dem og at du blir engasjert av samtalen . Det er mye verre med dem som avbryter deg midt i en setning og sier ting som ikke er relatert til det du snakker om i det hele tatt, da snakker du om manglende evne til å lytte og manglende sosiale antenner...

Jøss, så det å avbryte fordi det du har å si er mer interessant (for du vet jo EGENTLIG ikke hva den som snakker skal si) er tegn på sosiale antenner? å ikke ha folkeskikk nok til å la andre fullføre setningene sine er å vise engasjement? Nå er det jo sjelden at noen selv innser at de ikke har sosiale antenner - mulig det er et tankekors?

Det er vel helt normalt at man trekker slutninger om hva som vil bli sagt underveis i en samtale? Man kan faktisk vite hva som skal bli sagt. De aller fleste henger sammen i et nogenlunde fast mønster, og man vet jo temaet for hva som snakkes om før man evt fullfører noens setning. Er alt du sier en stor overraskelse for folk rundt deg kanskje? En samtale er ikke alltid bare at én person sier noe, en annen svarer med noe, så førstemann sin tur igjen osv osv. Det er ikke helt sånn goddag mann økseskaft, ei heller er det å avbryte fordi du syns du har noe mer interessant å fortelle. Det er ikke det samme.. Greit at du syns det er irriterende, men du har jo misforstått hva det dreier seg om.

åååkay.....så lenge du skjønner hva du snakker om så...

 

Ja, hun forsto akkurat hva jeg mente her, spot on.

 

Men hvem er det som ikke klarte å forstå poenget i det jeg skulle frem til her, og ikke leste det jeg skrev ordentlig før du svarte? Og hvem leser en hel masse negative intensjoner hos dem gjør dette inn i situasjonen? Hva sier det om deg?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

Ha ha. Vi er mange, for jeg er også slik . Og kjenner flere som er det. å avbryte på denne måten og fylle inn setninger er jo gjerne et tegn på sosiale antenner; at man viser den man snakker med at man forstår dem og at du blir engasjert av samtalen . Det er mye verre med dem som avbryter deg midt i en setning og sier ting som ikke er relatert til det du snakker om i det hele tatt, da snakker du om manglende evne til å lytte og manglende sosiale antenner...

Jøss, så det å avbryte fordi det du har å si er mer interessant (for du vet jo EGENTLIG ikke hva den som snakker skal si) er tegn på sosiale antenner? å ikke ha folkeskikk nok til å la andre fullføre setningene sine er å vise engasjement? Nå er det jo sjelden at noen selv innser at de ikke har sosiale antenner - mulig det er et tankekors?

Det er vel helt normalt at man trekker slutninger om hva som vil bli sagt underveis i en samtale? Man kan faktisk vite hva som skal bli sagt. De aller fleste henger sammen i et nogenlunde fast mønster, og man vet jo temaet for hva som snakkes om før man evt fullfører noens setning. Er alt du sier en stor overraskelse for folk rundt deg kanskje? En samtale er ikke alltid bare at én person sier noe, en annen svarer med noe, så førstemann sin tur igjen osv osv. Det er ikke helt sånn goddag mann økseskaft, ei heller er det å avbryte fordi du syns du har noe mer interessant å fortelle. Det er ikke det samme.. Greit at du syns det er irriterende, men du har jo misforstått hva det dreier seg om.

åååkay.....så lenge du skjønner hva du snakker om så...

Ja, hun forsto akkurat hva jeg mente her, spot on. Men hvem er det som ikke klarte å forstå poenget i det jeg skulle frem til her, og ikke leste det jeg skrev ordentlig før du svarte? Og hvem leser en hel masse negative intensjoner hos dem gjør dette inn i situasjonen? Hva sier det om deg?

Hva om dere lager deres egen tråd????

[mamma_bergen]

Jeg gikk i klasse med en merkelig skrue på på videregående

 

Hun hadde en kjæreste,og hun må ha vært sykelig opptatt av å bli/være gravid.Jeg har ikke tall på alle de graviditetene og abortene hun hadde på det året..Men det "beste" var når hun var ca 3 mnd på vei,så hadde hun klart å bli gravid igjen,slik at hun da faktisk var gravid med to stk på en gang

 

Hun mistet selfølgelig atter en gang.

[Anonym bruker]

Jeg gikk i klasse med en merkelig skrue på på videregående Hun hadde en kjæreste,og hun må ha vært sykelig opptatt av å bli/være gravid.Jeg har ikke tall på alle de graviditetene og abortene hun hadde på det året..Men det "beste" var når hun var ca 3 mnd på vei,så hadde hun klart å bli gravid igjen,slik at hun da faktisk var gravid med to stk på en gang Hun mistet selfølgelig atter en gang.

den skjønte jeg ikke helt... var det oppspinn alt sammen eller var hun gravid og mistet på ordentlig?

[mamma_bergen]

Jeg gikk i klasse med en merkelig skrue på på videregående Hun hadde en kjæreste,og hun må ha vært sykelig opptatt av å bli/være gravid.Jeg har ikke tall på alle de graviditetene og abortene hun hadde på det året..Men det "beste" var når hun var ca 3 mnd på vei,så hadde hun klart å bli gravid igjen,slik at hun da faktisk var gravid med to stk på en gang Hun mistet selfølgelig atter en gang.

den skjønte jeg ikke helt... var det oppspinn alt sammen eller var hun gravid og mistet på ordentlig?

 

Alt var bare oppdiktet.Men hun prøvde virkelig hardt å overbevise alle om at hun faktisk var gravid med to babyer,med to forkjellige terminer

[Anonym bruker]

Jeg gikk i klasse med en merkelig skrue på på videregående Hun hadde en kjæreste,og hun må ha vært sykelig opptatt av å bli/være gravid.Jeg har ikke tall på alle de graviditetene og abortene hun hadde på det året..Men det "beste" var når hun var ca 3 mnd på vei,så hadde hun klart å bli gravid igjen,slik at hun da faktisk var gravid med to stk på en gang Hun mistet selfølgelig atter en gang.

den skjønte jeg ikke helt... var det oppspinn alt sammen eller var hun gravid og mistet på ordentlig?

 

Alt var bare oppdiktet.Men hun prøvde virkelig hardt å overbevise alle om at hun faktisk var gravid med to babyer,med to forkjellige terminer

 

Hahaha, hater når dét skjer!

[anonymemammaen]

Hadde engang en venninne som var veldig sjalu på at jeg hadde både mann og barn mens hun ennå bodde hjemme hos mor og far (!) uten noe som helst å ta seg til. Hun var en periode ofte innom etter at min førstefødte kom til verden og presterte å kalle h*n for en hund fordi h*n så ut som en bulldog. En lite pen en liksom. I tillegg passet hun i ny og ne andres barn og prøvde alltid å sammenligne mitt barn med "hennes". Hun ble f.eks snurt om mitt barn kunne sitte først og slikt. Herlighet. Jeg sa aldri noe om hun begynte sånn og kuttet heller kontakten.

det er noe av det frekkeste og fæleste jeg noengang har hørt! At det er mulig å oppføre seg slik! Er helt sjokkert!

 

å jada, har maange andre historier på den jenta der. Blir skremt når jeg tenker på det!