"Jeg hadde en gang ei venninne som..."

[Appelsindyret]

"Jeg hadde en gang ei venninne som..."

Dette kan jo bli en morsom tråd? Vi har vel alle hatt en eller annen venninne en gang som enten har vært litt smårar, fjern, hysterisk vittig osv. Har dere noen morsomme historier?

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang ei venninne som hadde kranglet med sommerflørten sin, det endte opp med at de gjorde det slutt. Som "hevn" fortalte hun ham aldri om at hun antageligvis hadde smittet ham med klamydia!

 

For å si det sånn, vi er ikke venner en dag i dag!

[Nirgal]

Jeg hadde en gang ei venninne som konstant stjal ting fra meg, det var spesielt smykker og klær. Det særeste var jo at siden vi var mye sammen så brukte hu jo smykkene og klærne foran meg, og når jeg konfronterte henne med dette og spurte om jeg kunne få det tilbake blånektet hun hver gang og sa hun hadde nettop kjøpt det, i tillegg var hun et par str større enn meg, så disse klærne satt jo som pølseskinn sånn at puppene datt ut av toppene omtrent og mage og ryggfettet tøyt over buksa. Det vennskapet tok fort slutt for å si det sånn..

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde en gang ei venninne som konstant stjal ting fra meg, det var spesielt smykker og klær. Det særeste var jo at siden vi var mye sammen så brukte hu jo smykkene og klærne foran meg, og når jeg konfronterte henne med dette og spurte om jeg kunne få det tilbake blånektet hun hver gang og sa hun hadde nettop kjøpt det, i tillegg var hun et par str større enn meg, så disse klærne satt jo som pølseskinn sånn at puppene datt ut av toppene omtrent og mage og ryggfettet tøyt over buksa. Det vennskapet tok fort slutt for å si det sånn..

 

Hahaha, virkelig? Heh, folk er jammen rare.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang ei venninne som stadig brukte ordet 'booke' når hun ville gjøre noe med meg. Viss jeg ikke viste feks hvilken vakt jeg hadde den dagen hun spurte om, så ba hun meg gi beskjed snarest, slik at hun evt. kunne booke noen andre. Det hun som regel ville finne på var at jeg hjalp henne å lage middag, passe ungene hennes, hjelpe med kveldsstell osv. I tillegg klagde hun over alt, spesielt typen. Jeg slo opp med henne, det samme gjorde typen

[Anonym bruker]

jeg hadde ei venninne som aldri bestilte seg noe å spise når vi var på kafè eller restaurant. Hun spiste bare fra sine venninners tallerkener for "hun var ikke egentlig så sulten".

[CaptainHindsight]

Jeg hadde en gang ei venninne som konstant tok det jeg sa negativt. Uansett hva jeg sa så fikk hun vridd det til at jeg snakket dritt om henne, selv om jeg gjennom de fem årene vi kjente hverandre ALDRI sa noe stygt verken til eller om henne.

Skulle tro hun var 14 slik hun holdt på, men hun var faktisk en tobarnsmor på 26...

Hun hadde vel noen komplekser, men det ble for slitsomt. Hun kom en dag og "slo opp" fordi hun ikke kunne være venn med en som "dømte henne hele tiden".

Javel, ja.

[Nirgal]

Jeg hadde en gang ei venninne som konstant stjal ting fra meg, det var spesielt smykker og klær. Det særeste var jo at siden vi var mye sammen så brukte hu jo smykkene og klærne foran meg, og når jeg konfronterte henne med dette og spurte om jeg kunne få det tilbake blånektet hun hver gang og sa hun hadde nettop kjøpt det, i tillegg var hun et par str større enn meg, så disse klærne satt jo som pølseskinn sånn at puppene datt ut av toppene omtrent og mage og ryggfettet tøyt over buksa. Det vennskapet tok fort slutt for å si det sånn..

Hahaha, virkelig? Heh, folk er jammen rare.

Må jo neste også si det at denne samme jenta var veldig selvopptatt og usikker, sånn at hver gang vi var ute sammen, og jeg snakket med noen, kom ho å "overtok" de jeg pratet med med å snakke dritt om meg for at hu skulle bli stilt i et bedre lys, helst og da foran meg..

Samme når det gjaldt gutter, hvis jeg var forelska i en gutt, prøvde hu å "ta han ifra meg" på alle mulige måter.. Hu var å veldig "løs", var alltid med en ny kar hjem fra byen både fredag og lørdag. Må si at dette var fra vi var 17-19 år.

Måtte gudene vite om ho har forandret seg.. haha..

[Anonym bruker]

Jeg hadde ei venninne som alltid ringte når hun og kjæresten kranglet, sånn at jeg kunne komme med råd, eller velge side.. De kranglet hele tiden, og hun ringte nesten hver dag pga det, de kranglet om de tåpeligste ting. Feks at han tok den siste slurken av brusen, og det var feil.

Hun løy om alt.. I begynnelsen så merket jeg ikke så mye til løgnene, men etterhvert ble de villere og villere. Kuttet kontakten med henne

[3 er nok!]

Jeg hadde en venninne som pulte rundt på byen for å bli gravid. Etter ett års tid satt selvfølgelig skuddet, men hun har brutt fire utdannelser, holder ikke på noen jobb (har ingen jobb nå heller), har selvfølgelig ikke kjæreste og bor på en 23 km hybel som foreldrene hennes har kjøpt til henne. Nå synes hun forferdelig synd på seg selv fordi hun blir alenemor og beklager seg kun på å arve klær og babyutstyr, spise middag hos andre og la babyen ligg masse uten bleier for å spare penger. Dessuten kan hun fullamme til babyen er ca 8 mnd, da slipper hun å bruke penger på mme eller annen babymat. Men røyken vil hun selvfølgelig ikke gi helt opp... "alt ordner seg for snille piker", er innstillingen hennes.

 

Nå må jeg innrømme at vi fremdeles er litt venner, for jeg synes litt synd på dette kvinnemennesket, og spesielt på den lille babyen som snart kommer, og vet at de begge kommer til å trenge oss i den tøffe tiden som venter. Jeg kommer til å stille opp det jeg makter og klarer selvom jeg er fryktelig oppgitt og litt irritert over hele situasjonen.

[Netti***]

Jeg hadde en gang ei venninne som bare pratet om mannen min. Helt sykt opptatt av han. Ekstremt kjedelig å bare prate om han når man møtes. I tillegg terroriserte hun han på Facebook så han ba meg kutte henne ut.

 

Når hun kom på besøk puttet hun alltid barna sine på fanget hans for å ta bilde av han med barnet sitt. Det værste var at jeg holdt ut i 2-3 år.

 

Skulle kanskje tatt det som kompliment men det ble altfor mye rett og slett.

[SmellyCat]

Jeg hadde en venninne som pulte rundt på byen for å bli gravid. Etter ett års tid satt selvfølgelig skuddet, men hun har brutt fire utdannelser, holder ikke på noen jobb (har ingen jobb nå heller), har selvfølgelig ikke kjæreste og bor på en 23 km hybel som foreldrene hennes har kjøpt til henne. Nå synes hun forferdelig synd på seg selv fordi hun blir alenemor og beklager seg kun på å arve klær og babyutstyr, spise middag hos andre og la babyen ligg masse uten bleier for å spare penger. Dessuten kan hun fullamme til babyen er ca 8 mnd, da slipper hun å bruke penger på mme eller annen babymat. Men røyken vil hun selvfølgelig ikke gi helt opp... "alt ordner seg for snille piker", er innstillingen hennes. Nå må jeg innrømme at vi fremdeles er litt venner, for jeg synes litt synd på dette kvinnemennesket, og spesielt på den lille babyen som snart kommer, og vet at de begge kommer til å trenge oss i den tøffe tiden som venter. Jeg kommer til å stille opp det jeg makter og klarer selvom jeg er fryktelig oppgitt og litt irritert over hele situasjonen.

Jeg har egetlig ikke ord...

[Anonym bruker]

Jeg hadde en venninne som pulte rundt på byen for å bli gravid. Etter ett års tid satt selvfølgelig skuddet, men hun har brutt fire utdannelser, holder ikke på noen jobb (har ingen jobb nå heller), har selvfølgelig ikke kjæreste og bor på en 23 km hybel som foreldrene hennes har kjøpt til henne. Nå synes hun forferdelig synd på seg selv fordi hun blir alenemor og beklager seg kun på å arve klær og babyutstyr, spise middag hos andre og la babyen ligg masse uten bleier for å spare penger. Dessuten kan hun fullamme til babyen er ca 8 mnd, da slipper hun å bruke penger på mme eller annen babymat. Men røyken vil hun selvfølgelig ikke gi helt opp... "alt ordner seg for snille piker", er innstillingen hennes. Nå må jeg innrømme at vi fremdeles er litt venner, for jeg synes litt synd på dette kvinnemennesket, og spesielt på den lille babyen som snart kommer, og vet at de begge kommer til å trenge oss i den tøffe tiden som venter. Jeg kommer til å stille opp det jeg makter og klarer selvom jeg er fryktelig oppgitt og litt irritert over hele situasjonen.

Håper du følger med på henne for her var det endel som ikke høres helt bra ut for en liten baby.

[skinnfilla]

En venninne skulle sove over og jeg ferske henne i undertøyskuffen min! Fikk aldri noen forklaring men merker jeg blir litt hissig når jeg tenker på det. Hun var da 35 en del år eldre enn meg.....

 

Hva faen liksom?

[Appelsindyret]

En venninne skulle sove over og jeg ferske henne i undertøyskuffen min! Fikk aldri noen forklaring men merker jeg blir litt hissig når jeg tenker på det. Hun var da 35 en del år eldre enn meg..... Hva faen liksom?

Hø? Haha, hva i alle dager skulle hun nå deeeer å gjøre da? Litt spesielt ja!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang ei venninne som kopierte alt jeg har i mitt hus, til sitt eget hus. Rimelig spesielt vil jeg si! Samme farger på veggene, samme tapet, samme kjøkkeninnredning, samme baderomsinnredning, samme blandebatterier, samme fliser på bad, samme designmøbler, samme pynteting, samme gardiner osv. Det er jo hyggelig at hun tydeligvis liker stilen min, men jeg kunne hjulpet henne å finne noe stilig som lignet, ikke _akkurat_ det samme...

[skinnfilla]

En venninne skulle sove over og jeg ferske henne i undertøyskuffen min! Fikk aldri noen forklaring men merker jeg blir litt hissig når jeg tenker på det. Hun var da 35 en del år eldre enn meg..... Hva faen liksom?

Hø? Haha, hva i alle dager skulle hun nå deeeer å gjøre da? Litt spesielt ja!

Aner virkelig ikke! Veldig spesielt. Vi har lite kontakt i dag kan du si:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang ei venninne som tisset i potteplantene mine for så å lyve om det etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang ei venninne som tisset i potteplantene mine for så å lyve om det etterpå.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg hadde en venninne som sjekket opp daværende typen min ved å sende sms til hans mens jeg var til stedet hans også var der, ikke åpenlyst igrunn... De hadde sex på do, hun ga han herpes jeg kan begge en ørefik.

[Himmel og hav]

Jeg hadde en gang en venninne som var søt og snill, men hun kunne si de underligste ting, og hun skjønte ikke alltid hvorfor folk rundt henne lo. Hun sa bl.a.:

- Hvorfor sier alle "land" om Australia? Det er jo bare en øy!

- The united states of USA. (På spørsmål om hva USA betydde hadde hun ikke noe svar.)

- Jeg liker ikke kampsporter som boksing og ishockey.

- Hæ? Bor ikke vi i Telemark? ( Nei, det gjorde vi ikke...)

- Heter du Gudmund? Det ville jeg ikke ha hett hvis jeg var deg. Du er altfor kjekk til å hete noe så stygt.

 

[Appelsindyret]

haha! kom på ei venninne av meg som påstod at hun hadde fått hodet ut av ledd da hun hadde falt av hesten sin...

 

Hun hadde kanskje rett for det var jo rimelig hjernedødt å si egentlig

[Musemorbr /]

Jeg hadde en gang ei venninne som blandt annet hadde diktet opp et barn hun hadde som liksom skulle bo hos sin far. Hun snakket om barnet med enorm innlevelse hele tiden. Det var utrolig mye som skurret i alt hun fortalte om, og alt med henne var dramatisk og spesielt. Likevel ble man i tvil, og ga henne tvilen til gode alt for lenge. Og om alle hun kjente hadde hun en eller annen helt vill historie hun kunne dele i detalj. Alle hadde hemmeligheter hun hadde styr på, og delte videre. Kuttet henne heldigvis fort ut, og ble da offer for hennes fantasihistorier selv i en periode. Fikk i ettertid tilfeldigvis bevis på at hun hadde stjålet historier fra andre, som hun utga for hennes egne, for så å dikte opp de sykeste historier om disse menneskene i et forsøk på at hennes nye bekjentskaper skulle forbli på hennes side og aldri bli kjent med dem. Utrolig skremmende, nå når jeg i ettertid tenker over det. Gal, gal dame. Det er mange, mange år siden nå, men ser jeg henne på gaten, blir jeg fremdeles litt uvel av å tenke på det hele. Går alltid fort vekk og håper hun ikke så meg, eller ikke drar mitt navn og rykte inn i nye eventyr.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang ei venninne som blandt annet hadde diktet opp et barn hun hadde som liksom skulle bo hos sin far. Hun snakket om barnet med enorm innlevelse hele tiden. Det var utrolig mye som skurret i alt hun fortalte om, og alt med henne var dramatisk og spesielt. Likevel ble man i tvil, og ga henne tvilen til gode alt for lenge. Og om alle hun kjente hadde hun en eller annen helt vill historie hun kunne dele i detalj. Alle hadde hemmeligheter hun hadde styr på, og delte videre. Kuttet henne heldigvis fort ut, og ble da offer for hennes fantasihistorier selv i en periode. Fikk i ettertid tilfeldigvis bevis på at hun hadde stjålet historier fra andre, som hun utga for hennes egne, for så å dikte opp de sykeste historier om disse menneskene i et forsøk på at hennes nye bekjentskaper skulle forbli på hennes side og aldri bli kjent med dem. Utrolig skremmende, nå når jeg i ettertid tenker over det. Gal, gal dame. Det er mange, mange år siden nå, men ser jeg henne på gaten, blir jeg fremdeles litt uvel av å tenke på det hele. Går alltid fort vekk og håper hun ikke så meg, eller ikke drar mitt navn og rykte inn i nye eventyr.

Diktet opp et barn faktisk? At det går ann!!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang ei venninne som prøvde seg på faren min da hun var 20 og han 50. Han var fortsatt gift med min mor.

 

Jeg hadde en gang ei venninne som påsto at hun tente på å få kokende varmt vann helt nedover leggene sine før sex...

 

Jeg hadde en gang ei venninne som alltid spiser mat med skje, aldri kniv og gaffel som resten av den voksne befolkningen. Hun er forsåvidt en venninne fortsatt...