"Jeg hadde en gang ei venninne som..."

[Selja]

Jeg hadde en gang ei venninne som plutselig forsynte seg av kjøleskapet vårt når hun var på besøk. Hver gang. Uten å spørre og uten å si ifra på forhånd.

 

Jeg hadde en gang ei venninne/bekjent på ungdomsskolen som konsekvent sang feil tekster på sanger.

Det var hysterisk morsomt!

F.eks ghostbustersangen: "Who you gonna' call? JOE BUSTER!"

[*Yuna*]

Jeg hadde ei vennine som var sykelig opptatt av at jeg var så tynn og hun så tykk. Det skilte vel tre (!) kilo mellom oss.

Til bursdager og jul fikk jeg alltid klær i strl xs. Det er for lite til meg, noe jeg sa gang på gang, men hun nektet og høre på "Small" er altfor stort for deg sa hun hver gang!

 

Hun ga meg også med jevne mellomrom klær som var for små til henne. (Noe de da også var til meg )

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som strengt tatt må være den søteste jeg vet om. Vi var på fest hos en felles bekjent av oss, og der møtte vi en fyr. Denne fyren kjente igjen venninna mi og sa "Husker du meg!? Jeg flytta inn i nabohuset ditt for seks år siden og da kom du på døra mi og ønsket meg velkommen til nabolaget. I tillegg inviterte du meg på kaffe og kake!". Dette hadde hun altså gjort som 17-18 åring. Haha, supersøt!

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Jeg hadde en gang ei venninne som prøvde å ødelegge bryllupet mitt ved å slenge dritt om meg og mannen min til de andre gjestene... Funket ikke og jeg er fremdeles lykkelig fru

 

Jeg hadde en gang ei venninne som satt og klagde sin nød over at isen var sååååå kald...

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig.

Ufattelig irriterende.

[Appelsindyret]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Haha! Så komisk egentlig og ja... veldig irriterende!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang en BESTE venninne som ble så sjalu da jeg ventet barn, at hun fortalte til hele "bygda" at jeg hadde hatt en affære og at det var han som var faren. Dette visste selvfølgelig ikke mannen min, så ingen måtte si noe til han..

 

Så, jeg snakker ikke med henne lenger for å si det sånn!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

[Magia]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

 

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

[Magia]

Haha, sykt at vi skriver samtidig. Akkurat som om vi fullfører hverandres setninger o.O

[Anonym bruker]

Haha, sykt at vi skriver samtidig. Akkurat som om vi fullfører hverandres setninger o.O

haha! DÆVVER!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

 

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det?

 

Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme?

 

For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut!

 

Og ja, jeg har også en sånn venninne

[Anonym bruker]

Jeg tar denne anonym. Jeg hadde en venninne som kritiserte absolutt alt jeg hadde. Min mann, fra første stund jeg traff ham og før han ble min mann. Det første huset vi kjøpte. Bilen min. Valget mitt om å studere og få meg en jobb, ikke det at jeg studerte men HVA jeg studerte.

 

Jeg husker en gang jeg hadde lært meg å sy, og hadde sydd noen enkle pynteputer til sofaen. Jeg syntes de var veldig fine. Hun snudde hver eneste en av dem med baksiden ut og sa: Jeg ville heller hatt dem denne veien, hvis de absolutt må stå i sofaen...

 

Det vennskapet endte da jeg tok til motmæle og brukte hennes taktikk mot henne. Ikke særlig snilt, men jeg kritiserte hennes nye kjæreste. Og da ble det brått stilt fra henne.

[*gurimallaika*]

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det?

Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme?

For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut!

 

Nå kan jeg bare svare for meg selv.

Men jeg gjør det ikke for å irritere, folkeskikk har jeg og sosiale antenner! Det bare blir sånn! Impulsiviteten tar overhånd når jeg blir ivrig og engasjert. Dette har alltid vært et problem for meg, men etter at jeg begynte på Ritalin så har jeg "skjerpet" meg veldig. Jeg har AD(H)D, og noen få av mange symptomer er akkurat å avbryte andre, fullføre andres setninger og ikke klare å vente på tur.

 

Jeg vet at jeg har irritert mange i de 32 årene jeg har kunnet snakket. Det er ikke noe gøy å tenke på, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med det. Det er bare sånn jeg er!

[Magia]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

 

Huff, jo, jeg vet at det er utrolig irriterende og uhøflig. Jeg biter meg i leppa og prøver å slutte med det. Spesielt overfor folk som kan komme til å irritere seg over meg. Til mine gode venner, er jeg ikke redd for å gjøre det. De gjør det samme med meg, det blir en måte å vise at man forstår hva den andre mener.

 

Jeg har ingen god grunn som gurimallaika over her, men jeg blir veldig ivrig noen ganger, og hvis den jeg snakker med f eks snakker veldig sakte så klarer jeg ikke alltid å dy meg... Noen ganger tror jeg jeg gjør det for å på en måte bekrefte at jeg forstår hva den andre snakker om. Beklager, det er en av mine feil! Føler meg ikke helt sosialt retardert bare pga det. Tipper vi alle har noen uvaner som irriterer andre til tider.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang en venninne som blandet inn ting som smakte vondt i diverse mat/drikker som hun ikke ville at ungen skulle like. Hun var selv smått overvektig og sykelig opptatt av at dattera hennes ikke skulle få samme belastningene med avhengighet til usunne matvarer. Så hun blandet blant annet litt tran i brusen slik at jentungen da selvsagt ikke likte det, og hun selv kunne drikke det i tide og utide uten at barnet maste om å få. Noe lignende vet jeg at hun gjorde med sjokoladefrokostblanding og andre ting.

 

Er så nysgjerrig på hvordan det der gikk, for ungen var bare litt over to sist gang vi hadde kontakt, men nå er hun snart syv.

[Hiv o'hoi]

Vel.. vi var på båttur med min båt. jeg, venninnen min og 3 gutter. vi overnattet i båten fra fredag til lørdag.

 

Når søndagen kom så ringte venninnen min og spurte om jeg hadde sett sminken hennes, jeg sa nei.

 

to dager senere så skulle vi ut i båten igjen.. og der lå sminken til venninnen min. (Jeg hadde ikke brukt båten siden sist vi var ute sammen..)

 

Da lagde hun det oppstyret fordi hun mente jeg hadde stjålet det....

 

jaja.. vi er ikke venner lengre, for å si det sånn..

[Anonym bruker]

Her er det alt mulig rart men det er en som mangler og jeg vet at det er noen her inne som føler seg truffet av denne kommentaren jeg nå skal skrive, for det stemmer for noen, men ikke for meg da jeg har folkeskikk

 

- jeg hadde en gang en venninne som ble NAV klient!!!

passet ikke inn i gjengen jeg vanket i så vi er ikke på talefot lenger.

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Her er det alt mulig rart men det er en som mangler og jeg vet at det er noen her inne som føler seg truffet av denne kommentaren jeg nå skal skrive, for det stemmer for noen, men ikke for meg da jeg har folkeskikk - jeg hadde en gang en venninne som ble NAV klient!!! passet ikke inn i gjengen jeg vanket i så vi er ikke på talefot lenger.

 

å herregud, jeg hadde aldri innrømmet at jeg kjente denne personen en gang jeg!!! Helt forferdelig!!!

 

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Jeg har vel aldri vært noe supermodell. Men jeg vil så langt ifra si jeg var den største på skolen. Iallefall: på ungdomsskolen hadde jeg ei venninne, som snakket med ei annen (veldig god) venninne av meg om sex.

Temaet kommer opp, og utifra intet sier hun: å ha sex med Xxxxxx (meg der altså) må værra som å heva en banan inn i Drammenshallen!"

Min bedre venninne ble helt sjokkert, og forlot samtalen. Fortalte alt til meg etterpå.

"Drammenshall" venninnen liker jeg ikke den dag i dag. Den stakk dypt. Selv nå 10 år etter har jeg ingen ting til overs for henne..

[anonymemammaen]

Hadde engang en venninne som var veldig sjalu på at jeg hadde både mann og barn mens hun ennå bodde hjemme hos mor og far (!) uten noe som helst å ta seg til. Hun var en periode ofte innom etter at min førstefødte kom til verden og presterte å kalle h*n for en hund fordi h*n så ut som en bulldog. En lite pen en liksom. I tillegg passet hun i ny og ne andres barn og prøvde alltid å sammenligne mitt barn med "hennes". Hun ble f.eks snurt om mitt barn kunne sitte først og slikt. Herlighet. Jeg sa aldri noe om hun begynte sånn og kuttet heller kontakten.

[Appelsindyret]

Hadde engang en venninne som var veldig sjalu på at jeg hadde både mann og barn mens hun ennå bodde hjemme hos mor og far (!) uten noe som helst å ta seg til. Hun var en periode ofte innom etter at min førstefødte kom til verden og presterte å kalle h*n for en hund fordi h*n så ut som en bulldog. En lite pen en liksom. I tillegg passet hun i ny og ne andres barn og prøvde alltid å sammenligne mitt barn med "hennes". Hun ble f.eks snurt om mitt barn kunne sitte først og slikt. Herlighet. Jeg sa aldri noe om hun begynte sånn og kuttet heller kontakten.

det er noe av det frekkeste og fæleste jeg noengang har hørt! At det er mulig å oppføre seg slik! Er helt sjokkert!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

 

Ha ha. Vi er mange, for jeg er også slik . Og kjenner flere som er det. å avbryte på denne måten og fylle inn setninger er jo gjerne et tegn på sosiale antenner; at man viser den man snakker med at man forstår dem og at du blir engasjert av samtalen .

 

Det er mye verre med dem som avbryter deg midt i en setning og sier ting som ikke er relatert til det du snakker om i det hele tatt, da snakker du om manglende evne til å lytte og manglende sosiale antenner...

[Anonym bruker]

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

ja sånn gjør jeg også hele tiden! Klaaaarer bare ikke slutte liksom!

Jeg hadde en vennine som alltid fullførte setningene mine. Når hun trodde hun skjønte hva jeg skulle si fortsatte hun setningen sammen med meg. Og hang etter meg støtt og stadig. Ufattelig irriterende.

Huff det er sikkert meg!! Jeg gjør det hele tiden, prøver å ta meg i det, men jeg er kronisk til det der... *Hmm slutte nå*

Haha, eller meg! Jeg er også fæl til å fullføre andres setninger...

Ikke for å kuppe tråden, men jeg bare Må spør om hvorfor dere gjør det? Vet dere ikke at det er utrolig irriterende og uhøflig? Det dere egentlig sier, er at det er kjedelig å høre på den dere snakker med, og at det er mye mer interessant å høre deres stemme? For meg er det et veldig tydelig tegn på mangel på sosiale antenner - om man snakker med andre, bør man ha folkeskikk nok til å la de snakke ut! Og ja, jeg har også en sånn venninne

Ha ha. Vi er mange, for jeg er også slik . Og kjenner flere som er det. å avbryte på denne måten og fylle inn setninger er jo gjerne et tegn på sosiale antenner; at man viser den man snakker med at man forstår dem og at du blir engasjert av samtalen . Det er mye verre med dem som avbryter deg midt i en setning og sier ting som ikke er relatert til det du snakker om i det hele tatt, da snakker du om manglende evne til å lytte og manglende sosiale antenner...

 

Men nå liker jeg egentlig godt selv å bli avbrutt av at noen har oppfattet det jeg har tenkt å si, og det stemmer. Da føler jeg at vi har funnet en bølgelengde akkurat der og da .