Hvor kunne dere aldri ha bodd?

[Anonym bruker]

Vel, å si at de som ikke har bodd i Oslo umulig kan vite hva de snakker om når de sier at de ikke vil bo der, men godta de som sier at de ikke vil bo noooen andre steder enn Oslo.... Har de bodd alle andre steder da?

 

Jeg har bodd i Oslo i tilsammen 9 år, men flyttet for 1 år siden. Det er mange steder i Oslo jeg ikke ville bodd, ikke innenfor ring 2, ikke holmenkollen, grorudalen osv osv. Ikke ville jeg bodd rett utenfor heller i Bærum o.l. Når det er sagt er det mye bra å si om Oslo og det jeg savner mest er de gode grønnsaksbutikkene!

[Kosedottene]

Dere som snakker om bibelbeltet, kan dere fortelle meg hvor det er?

 

Lurer jeg også på..

[Anonym bruker]

Dere som snakker om bibelbeltet, kan dere fortelle meg hvor det er?

Lurer jeg også på..

Fra Store norske leksikon:

 

"...Begrepet (Bibelbeltet) brukes også om områder i Norge (Sørvestlandet) og andre land."

 

http://snl.no/bibelbeltet

 

Fra Wikipedia:

 

"Bibelbeltet brukes også om et område med høy folkelig kristen religiøsitet. Det norske bilbelbeltet strekker seg langs kysten fra Aust-Agder til Møre og Romsdal, men ofte også bare Sørlandet^{[trenger referanse]} Man snakker også om "det lille bibelbeltet" som strekker seg i de skogkledde områdene langs svenskegrensen i Indre østfold og innbefatter kommunene Rømskog, Marker og Aremark."

 

http://no.wikipedia....iki/Bibelbeltet

 

Tror at for den "jevne nordmann" betyr Bibelbeltet områdene på sørlandet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke trivdes med å bo på Grønland i Oslo, i de "fisefineste" delene av Bærum, i Bergen, i Nord Norge eller på Fjell i Drammen.

 

Begrunnelsen handler om hva slags vær og hva slags mennesker jeg trives med. Jeg elsker BYEN Bergen, men regnet holdt på å ta knekken på meg da jeg bodde der. Jeg ble faktisk ordentlig deprimert. Nord Norge er vakkert og jeg liker å dra dit på besøk, men det blir for mørkt for meg om vinteren, jeg takler ikke det heller.

 

På Grønland føler jeg rett og slett at jeg ikke er i Norge lenger, jeg føler meg ikke trygg på gata om kvelden, og jeg liker ikke alle de innpåslitne mennene som følger etter meg og roper etter meg osv. I Bærum er det mange fine steder, men noen nabolag er rett og slett bare ekle. Mye penger gjør ikke nødvendigvis folk til gode mennesker. På Fjell føler jeg litt at jeg er i Tyrkia, og jeg synes blokkene blir veldig ruvende og triste. Det er fin utsikt der oppefra, men jeg liker best lavere og penere bebyggelse og at jeg ikke føler at jeg bor i en ghetto.

 

Jeg bor nå på Marienlyst i Drammen, og trives bedre enn jeg har gjort i hele mitt liv. Kjempesentral beliggenhet, men likevel skjermet og barnevennlig. Jeg har hage, fin utsikt og et fantastisk hyggelig nabomiljø. Størstedelen er etnisk norsk og det trives jeg personlig best med, men det er også flere forskjellige kulturer og nasjoner representert i nabolaget - og det er rett og slett kjempehyggelig, fordi det er så mikset at integrering faktisk funker.

 

Jeg er opprinnelig fra en annen, større by i Norge, men har bodd i Drammen i 10 år og synes det er et glimrende sted å bo. Jeg blir i grunnen oppriktig lei meg når folk kaller byen søplehull osv.

[Kosedottene]

Er født, oppvokst og bor i Arendal, og kan ikke si jeg føler Arendal passer inn i denne beskrivelsen av "Bibelbeltet". Jeg føler derimot at områdene vest for Arendal kan gjøre det, altså fom Grimstad og opp til Møre og Romsdal (hvor jeg har bodd i flere år).

 

Lurte derfor på hva de som har nevnt "Bibelbeltet" i denne tråden legger i betegnelsen, geografisk, siden det tydeligvis er grunn nok til å ikke ønske å bo der..?

 

Jeg blir kanskje oppfattet som litt hårsår nå, men når jeg som ikke er kristen, utmeldt av statskirken og har ei høygravid kone, ikke merker noe til dette kristen-grepet kan det da ikke være spesielt gjennomgripende på denne delen av Sørlandet?

[L-8]

Kunne igrunn kun tenke meg å bo forholdsvis sentralt øst i Oslo (Rodeløkka, lilletøyen, kampen), grefsen, Ekeberg/bekkelaget/Holtet, eller ved kysten i østfold ned mot fredrikstad eller Vestfold ned til Tønsberg. Men kunne jo tenkt meg kortere opphold a la et halvt år i for eksempel nyksund eller skrova eller noe sånt, bare for å ha prøvd det liksom...

[L-8]

Bibelbeltet strekker seg i mine øyne fra Arendal langs kysten mot Stavanger...

 

Jeg har forøvrig vært i Arendal hver sommer hele mitt liv, og det er vel ikke en sommer jeg ikke har opplevd å treffe noen i pollen som vil gi meg vakttårnet eller spurt meg om jeg kjenner Jesus....

Endret 7. juli 2012 av L-8

[Anonym bruker]

Tror jeg kunne bodd overalt, jeg.. Bare jeg har familien min med. Jeg har bodd i Bergen, Finnmark, Troms, Nordland, Telemark, Asker, Skien og Kristiansand. Han funnet meg til rette overalt!

[Kosedottene]

Jeg har forøvrig vært i Arendal hver sommer hele mitt liv, og det er vel ikke en sommer jeg ikke har opplevd å treffe noen i pollen som vil gi meg vakttårnet eller spurt meg om jeg kjenner Jesus....

 

Da velger jeg å tro at du har vært utrolig uheldig, for dette har aldri skjedd meg - enda jeg har bodd her hele livet. Har heller ikke hørt andre herfra som har opplevd lignende, heldigvis.

[Mummi mamma]

Man trenger ikke å IKKE ha bodd i Oslo for å ikke trives der, for et tåpelig påstand! Noen trives i byer, noen trives på landet, noen trives i nord og noen trives i sør. Jeg studerte 5 år i Oslo, og trives best på bygda i Nord-Norge. Ikke fordi jeg er uvitende og kun har vært i Oslo som turist, men fordi jeg ikke fikser å bo i en maurtue.

Jeg fastholder at om du ikke har sett annet enn maurtua har du vært turist.

 

Men hvorfor gidder noen skrive inn her da? Da man tydeligvis ikke har noen stemmerett, om man ikke har prøvd å bo på plassen, før man skriver at der ville man aldri bodd?

 

Kan ikke de bare mene at de ikke kunne tenkt seg å bo i Oslo uten at noen må kverulere?

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg ville nok ikke bodd i oslo, eller noen annen by med litt størrelse, men det er rett og slett fordi jeg til tider sliter med litt sosial angst, og jeg liker ikke å ha mye lyder, liv og røre rundt meg til enhver tid. Noe det er mer av i byene, og store tettsteder enn her på bygda som jeg bor. Men man skal aldri si aldri... Kanskje endrer jeg mening etterhvert..... Liker forsåvidt å besøke oslo en gang i blent, og det er mange fine steder i oslo, men alltid godt å komme hjem igjen....

[Den perfekte mor, påan igjen]

selvfølgelig er det masse fordommer her, vi har jo bare det å basere oss på. Jeg bor i dette bibelbeltet, men det plager meg ikke nevneverdig. Hverken jeg eller noen andre i min omgangskrets er særlig kristne som jeg har merka. Bygdedyr er her også, men de som blir plaga av det er stort sett bare de som er ivrige på å fore det også.

 

Jeg har aldri bodd i Oslo, og inntrykket kommer av de få gangene jeg har vært der som turist. Det er alt jeg har, men jeg har likevel en mening om at jeg ikke ønsker å bo der. Jeg kunne ikke tenke meg å bo i en by i det hele tatt, men Oslo er for meg den verste plassen.

 

Jeg mener ikke å si noe negativt om dere som har valgt å bo der, vi er bare ulike, akkurat som jeg ikke føler meg støtt av dere som ikke vil bo her. Vi har forskjellige prioriteringer.

[Von Hertelhofen]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å bo i innlandet på lang sikt. Jeg hadde følt meg innesperret, i og med at det ikke er tilgang til sjø. Hvis noe fælt skjer (naturkatastrofer, brann o.l) så må jeg ha mulighet til å rømme til sjøs.

[L-8]

Jeg har forøvrig vært i Arendal hver sommer hele mitt liv, og det er vel ikke en sommer jeg ikke har opplevd å treffe noen i pollen som vil gi meg vakttårnet eller spurt meg om jeg kjenner Jesus....

 

Da velger jeg å tro at du har vært utrolig uheldig, for dette har aldri skjedd meg - enda jeg har bodd her hele livet. Har heller ikke hørt andre herfra som har opplevd lignende, heldigvis.

 

Hehe, har aldri plaget meg da! Men kanskje de bare er flinke til å se seg ut sommerturistene ;-)

[Anonym bruker]

Det er noe forunderlig angstbitersk og nesten rørende bondsk over å si at man ikke kunne bodd i Oslo - da har man bevislig ikke vært andre steder enn Egon på Karl Johan, i de fleste tilfellene.

 

Ja, om man ikke kunne tenke seg å bo i Oslo må man være bondsk. Kan umulig være andre grunner?

 

Er storby menneske selv, men i Oslo kunne jeg virkelig aldri tenke meg å bo. Har mye familie der, og tilbrakt mye tid der, har hatt venner og miljø der, og er svært lite imponert.

 

Har selv to hus, et i London og et på et lite sted "der ingen kunne tru, at nokon kunne bu" og føler jeg får det beste av to verdener. Har forresten studert i København, en perle av en by.

 

Bondsk er jeg ikke, jeg har bodd mange steder i inn og utland fra barnsben av. Du høres ut som en skikkelig Oslo dame, selvgod og trangsynt som få.

 

 

[Den perfekte mor, påan igjen]

Er født, oppvokst og bor i Arendal, og kan ikke si jeg føler Arendal passer inn i denne beskrivelsen av "Bibelbeltet". Jeg føler derimot at områdene vest for Arendal kan gjøre det, altså fom Grimstad og opp til Møre og Romsdal (hvor jeg har bodd i flere år). Lurte derfor på hva de som har nevnt "Bibelbeltet" i denne tråden legger i betegnelsen, geografisk, siden det tydeligvis er grunn nok til å ikke ønske å bo der..? Jeg blir kanskje oppfattet som litt hårsår nå, men når jeg som ikke er kristen, utmeldt av statskirken og har ei høygravid kone, ikke merker noe til dette kristen-grepet kan det da ikke være spesielt gjennomgripende på denne delen av Sørlandet?

 

Det er nok bare de som ikke har bodd her som har tanker om hva det betyr. Jeg bor ikke i Arendal, men et lite stykke innover i landet, og merker ikke noe til det jeg heller.

[Anonym bruker]

Det er noe forunderlig angstbitersk og nesten rørende bondsk over å si at man ikke kunne bodd i Oslo - da har man bevislig ikke vært andre steder enn Egon på Karl Johan, i de fleste tilfellene.

 

Født og oppvokst, fra Røa i Vest via Kampen til Bjørndalen i øst. Ikke interessert, pakket sakene og kunne ikke tenkt meg tilbake.

Smaken er som baken og bla bla. Var en tid da jeg også mente Oslo var fantastisk og alle som ikke likte Oslo måtte være trangsynte bønder eller aldri sett mer enn plata. Akk..

[Gjest Visten]

Jeg har ikke vært nok i Oslo til å si at jeg ikke vil bo der, ikke så mange andre steder i Norge heller egentlig. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg må ha LUFT. Jeg må ha plass rundt meg, kommer til å bli gal dersom jeg en dag våkner og ser ut av vinduet og det eneste jeg er andre hus, gater og biler. Jeg vil gjerne bo nær vann. Ikke nødvendigvis sjøen, innsjøer går også greit. Jeg må kunne kjøre bil uten å måtte stå i kø og jeg vil ikke ha andre mennesker rundt meg til enhver tid, jeg er ikke et borettslagsmenneske. Nå kan dere jo selv utelukke de stedene dere vet ikke ville passet meg

 

Ellers elsker jeg den lange lyse sommeren vi har her i nord, den fargerike og fyrige høsten med kalde netter og varme dager som innbyr til matauk. Jeg elsker følelsen man får når man har gått langt og endelig finner den myra man leter etter og så er den helt oransj av multer så langt du kan se, bærmyr og solsvidd lyng lukter himmelsk. Jeg vil gjerne bo her jeg bor, selv om mange andre steder i Norge sikkert er like flotte.

[Anonym bruker]

Det er noe forunderlig angstbitersk og nesten rørende bondsk over å si at man ikke kunne bodd i Oslo - da har man bevislig ikke vært andre steder enn Egon på Karl Johan, i de fleste tilfellene.

Født og oppvokst, fra Røa i Vest via Kampen til Bjørndalen i øst. Ikke interessert, pakket sakene og kunne ikke tenkt meg tilbake. Smaken er som baken og bla bla. Var en tid da jeg også mente Oslo var fantastisk og alle som ikke likte Oslo måtte være trangsynte bønder eller aldri sett mer enn plata. Akk..

 

Ja, det er sikkert bondsk. Men å si at man ikke kunne ha bodd i Nord-Norge (som strekker seg fra Nordland til Finnmark), uten å ha prøvd å bo der, DET er helt greit og akseptert. Jeg forstår at dere osloensere elsker byen deres og er stolte av den, men når dere generaliserer til de grader når det gjelder deler av Norge UTENFOR Oslo, så må dere da også akseptere at folk ikke vil bo i Oslo? Flere grunner: SKYhøye boligpriser, stress, mye kriminalitet sammenlignet med landsbygda i andre deler av landet, motepress og lignende. Og ja, jeg HAR bodd i Oslo i 5 år. Nei takk, flytta på landsbygda i "Nord-Norge" og stortrives.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Store byer/byer generelt, trives på landet. Men innenfor mine "vilkår"- Brekkom i Gudbrandsdalen :-O Bodd en gang når jeg var lita jente, og takler fortsatt ikke plassen. Vel, ok som besøks plass, hytte der hadde vært greit, men ikke fast bopell.

[ærlig talt]

Jeg kunne aldri tenkt meg å bo i Haugesund. Jeg har aldri bodd der, men har vært der ofte på ferie hos slektninger. Dop, fyll og vold finnes overalt, men synes det virker ekstremt i denne byen!

[Anonym bruker]

Jeg kunne nok ikke bodd langt nord, kaldt og mørkt, og det liker jeg ikke. Kunne heller ikke tenke meg storby, men utenfor storby kunne nok vært bra:-) Jeg er født og oppvokst på sørlandet, litt utenfor Kristiansand. Her har vi alt, skjærgården, dyreparken, strender, koselig by med masse gøye butikker, aktiviteter, nydelige turområder, jobb og bhg nærme, bor i koselig nabolag med unger over alt:-) Her har vi det som plummen i egget!

 

Kunne nok trives de fleste plasser, også langt på landet, men ikke i Oslo gryta! Alt er jo svart der, er jo livredd om jeg går i sentrum kl 20 på kvelden. Sikkert masse bra med oslo, og kunne sikkert trives utenfor Oslo, men byen tiltaler meg ikke i det hele tatt.